Veldig sosiale utfordringer

[AnonymBruker]

Jeg er 40 år, og har alltid slitt sosialt. Hatt sosial angst hele livet. Har hatt behandlinger, bruker medisiner. Hjernen min er helt tom på en måte, har dårlig hukommelse og konsentrasjon. Sliter sosialt, både på jobb og med de få vennene jeg har. Klarer ikke å komme inn i miljøet på jobb. De andre snakker og tuller, men jeg klarer bare ikke å si noe særlig. Samme med venner. Jeg har litt å si, men så stopper det opp. De forteller mye om det ene og det andre, og jeg klarer nesten ikke å følge med engang. Hjernen min føles helt tilbakestående. Jeg har nesten ikke familie heller, så føler meg alene og ensom. Har snakket med legen om dette tidligere, men jeg tror ikke hun skjønner hvor vanskelig dett er, men hva kan hun egentlig gjøre? Jeg sliter meg gjennom jobb, har aldri noe sted følt jeg hører til, eler som en del av gjengen. Jeg er introvert, så har behov for litt egentid, men liker å være litt sosial og. Men samtidig er det så vanskelig, jeg får bare ikke til å ha noe å si eller fortelle, føler meg som en som bare sitter og lytter og blir holdt utenfor. Sliter og mye med fysiske vondter sikkert pga angst og stress, og klarer ikke å jobbe fullt. Men jeg tør ikke å få 100% jobb, og så sykemelde meg litt, derfor har jeg alltid jobbet ca 75-80%. Hva kan jeg egentlig gjøre? Føler ikke jeg takler dette livet.

Anonymkode: 6d686...d87

[AnonymBruker]

Psykolog. Utredning.

Anonymkode: fa8a8...d16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Psykolog. Utredning.

Anonymkode: fa8a8...d16

Jeg har gått til psykolog. Har sldri vært snakk om utredning hverken fra de eller legen. Jeg har angst og depresjon, så de mener vel bare det er vanlige følger av det. Men jeg klarer ikke å leve sånn

Anonymkode: 6d686...d87

[AnonymBruker]

Hei. Dette høres veldig vondt ut. Har du noen venner du tilbringer tid med bare dere to? Og hva slags interesser har du utenfor jobb? 

Anonymkode: 2ac22...c59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hei. Dette høres veldig vondt ut. Har du noen venner du tilbringer tid med bare dere to? Og hva slags interesser har du utenfor jobb? 

Anonymkode: 2ac22...c59

Jeg har ett par venninner ja. Men det er ofte de som forteller det ene og det andre om ting i livet, mens jeg ofte lytter. Har litt å si, men det er ikke mye. Og det er mye negativt som skjer i livet, ikke klart å lage familie, kommer ikke inn i miljøet på jobb, og strever med det ene og det andre. Er nesten ikke noe positivt, og hjernen min er tom så har ikke noe å dele eller å si. Jeg er en veldig «kort og enkel» person med et begrenset ordforråd. Skal jeg lese noe må jeg ofte lese det flere ganger, det kommer bare ikke inn. Jeg kjenner bare mer og mer jo eldre jeg blir at jeg klarer ikke det samme som andre her i livet, men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.

Anonymkode: 6d686...d87

[AnonymBruker]

Hvor bor du?

Anonymkode: 9ee5d...650

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hvor bor du?

Anonymkode: 9ee5d...650

Hva har det å si?

Anonymkode: 6d686...d87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg har ett par venninner ja. Men det er ofte de som forteller det ene og det andre om ting i livet, mens jeg ofte lytter. Har litt å si, men det er ikke mye. Og det er mye negativt som skjer i livet, ikke klart å lage familie, kommer ikke inn i miljøet på jobb, og strever med det ene og det andre. Er nesten ikke noe positivt, og hjernen min er tom så har ikke noe å dele eller å si. Jeg er en veldig «kort og enkel» person med et begrenset ordforråd. Skal jeg lese noe må jeg ofte lese det flere ganger, det kommer bare ikke inn. Jeg kjenner bare mer og mer jo eldre jeg blir at jeg klarer ikke det samme som andre her i livet, men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.

Anonymkode: 6d686...d87

Ja det er derfor jeg spør om interesser. Kanskje det er lettere å snakke om ting, enten det er politikk eller strikking, enn «livet»? Om du føler du ikke kan det med venninnene du har, kan du bruke interessene dine til å nå ut til andre, på nett eller der du bor? Det er gjerne en god måte å sosialisere på - og så kommer gjerne nærheten der man snakker om livet etter hvert likevel! Hva tror du om det, TS? 

Anonymkode: 2ac22...c59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja det er derfor jeg spør om interesser. Kanskje det er lettere å snakke om ting, enten det er politikk eller strikking, enn «livet»? Om du føler du ikke kan det med venninnene du har, kan du bruke interessene dine til å nå ut til andre, på nett eller der du bor? Det er gjerne en god måte å sosialisere på - og så kommer gjerne nærheten der man snakker om livet etter hvert likevel! Hva tror du om det, TS? 

Anonymkode: 2ac22...c59

Det er bare det at hodet mitt er så fult av alle problemene og utfordringene nå, at jeg klarer nesten ikke å tenke eller prøve å konsentrere meg om noe annet.

Anonymkode: 6d686...d87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Det er bare det at hodet mitt er så fult av alle problemene og utfordringene nå, at jeg klarer nesten ikke å tenke eller prøve å konsentrere meg om noe annet.

Anonymkode: 6d686...d87

Ja jeg vet det er lettere sagt enn gjort. Men her må man nok ta musesteg men likevel ansvar selv. Hva slags interesser har, eller hadde du?

Anonymkode: 2ac22...c59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ja jeg vet det er lettere sagt enn gjort. Men her må man nok ta musesteg men likevel ansvar selv. Hva slags interesser har, eller hadde du?

Anonymkode: 2ac22...c59

Jeg vet du sier det i beste mening, men det har bare toppet seg så i det siste på alle plan i livet, at jeg makter ikke mer.

Anonymkode: 6d686...d87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg vet du sier det i beste mening, men det har bare toppet seg så i det siste på alle plan i livet, at jeg makter ikke mer.

Anonymkode: 6d686...d87

Da må du umiddelbart søke legehjelp. Prøv legevakt om fastlegen ikke tar deg alvorlig. Men i mellomtiden: kanskje du kan svare meg på hva du liker/likte? Det er en ganske liten ting jeg tror du makter 

Anonymkode: 2ac22...c59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Da må du umiddelbart søke legehjelp. Prøv legevakt om fastlegen ikke tar deg alvorlig. Men i mellomtiden: kanskje du kan svare meg på hva du liker/likte? Det er en ganske liten ting jeg tror du makter 

Anonymkode: 2ac22...c59

Jeg liker å trene og gå turer. Men har fått skader pga overbelastninger som hemmer meg.

Anonymkode: 6d686...d87

[AnonymBruker]

Du er ikke alene, ts.

Anonymkode: 2d9ff...74b

[AnonymBruker]

Du er veldig god til å formulere deg i denne tråden. Du er nok mye flinkere enn du tror. Du kommuniserer tydelig og det er ingen vanskeligheter med å forstå deg.

Synes du det er lettere med skriftlig kommunikasjon enn muntlig? Har du vurdert å finne en brevvenn/chattevenn på nettet? 

Anonymkode: 6096d...1f0

[AnonymBruker]

Jeg har det også sånn. Jeg kaller det hjernetåke. Det kommer fra kroniske smerter og sorg hos meg, og blir enda verre i sosiale sammenhenger der selvfølelsen er på bunn og den sosiale angsten dukker opp.. disse tingene forsterker hverandre og jeg blir sittende og smile og nikke og lytte sånn som du beskriver. I mange tilfeller blir jeg også tatt for gitt og utnyttet, er vel blitt en litt desperat people pleaser fordi selvtilliten er så lav og jeg ønsker folk i livet mitt, men klarer ikke være en som de verdsetter...  og så blir det triggende, alt som er sårende som folk sier og gjør, og jeg blir enda mer innesluttet og lite morsom. For å ta et eksempel som skjedde nylig, en venninne spør om å gå tur, jeg blir glad og blir med, kjører langt for å møtes, hun babler i vei om seg og sitt, og sier, å, så bra du kunne, jeg spurte alle jeg kjente men ingen andre kunne, jeg var helt desperat og så kom jeg på deg...  sånne eksempler er livet mitt fullt av og det gjør at hjernen stopper opp litt, alt går i stå og jeg føler meg utenfor og dum... og så babler hun videre om mann og barn og jobb og alt jeg ikke har og jeg blir jo ikke akkurat høyere i hatten av det. Tåler vel lite fordi jeg er langt nede i utgangspunktet... 

 

 

Anonymkode: 8498c...45f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.2.2025 den 21.42):

Jeg er 40 år, og har alltid slitt sosialt. Hatt sosial angst hele livet. Har hatt behandlinger, bruker medisiner. Hjernen min er helt tom på en måte, har dårlig hukommelse og konsentrasjon. Sliter sosialt, både på jobb og med de få vennene jeg har. Klarer ikke å komme inn i miljøet på jobb. De andre snakker og tuller, men jeg klarer bare ikke å si noe særlig. Samme med venner. Jeg har litt å si, men så stopper det opp. De forteller mye om det ene og det andre, og jeg klarer nesten ikke å følge med engang. Hjernen min føles helt tilbakestående. Jeg har nesten ikke familie heller, så føler meg alene og ensom. Har snakket med legen om dette tidligere, men jeg tror ikke hun skjønner hvor vanskelig dett er, men hva kan hun egentlig gjøre? Jeg sliter meg gjennom jobb, har aldri noe sted følt jeg hører til, eler som en del av gjengen. Jeg er introvert, så har behov for litt egentid, men liker å være litt sosial og. Men samtidig er det så vanskelig, jeg får bare ikke til å ha noe å si eller fortelle, føler meg som en som bare sitter og lytter og blir holdt utenfor. Sliter og mye med fysiske vondter sikkert pga angst og stress, og klarer ikke å jobbe fullt. Men jeg tør ikke å få 100% jobb, og så sykemelde meg litt, derfor har jeg alltid jobbet ca 75-80%. Hva kan jeg egentlig gjøre? Føler ikke jeg takler dette livet.

Anonymkode: 6d686...d87

Her kjente jeg meg veldig igjen i mye! Aldri passet helt inn noen steder, og syns alt dette sosiale er vanskelig. Jeg bruker enormt mye energi bare på å være sammen med andre og være på en «normal» måte.. har aldri slappet skikkelig med noe annet menneske. Har egentlig ingen venner heller og er enebarn med eldre foreldre. Ingen barn.. Føler jeg har mislyktes i livet, er ikke flink til noe, har ingen spesielle interesser eller noe jeg brenner for. Føler meg dum, har alltid slitt med å lære nye ting, og klarte ikke høyskole da det ble for vanskelig.

Anonymkode: 7fb9f...e97

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.2.2025 den 11.41):

Hva har det å si?

Anonymkode: 6d686...d87

Tror det var jeg som spurte om hvor du bodde. Jeg er 40 år og kjenner meg igjen i alt du skriver. Du skriver også at du er ensom, og jeg tenker at det kan være nyttig å møte likesinnede, og få venner man kan være helt seg selv med. Det har jeg opplevd selv at hjelper på bomullshodet. Har alltid mye mer å si, og klarer å holde fokus, med folk jeg er trygg på.

Jeg er fra en stor by, så det kunne jo ha vært at du bodde i nærheten.

Det var altså godt ment, MEN med den avvisende holdingen din forstår jeg godt at du ikke kommer inn i noe sosialt miljø.

I og med at jeg er veldig sensitiv, så ble jeg faktisk lei meg av det avvisende svaret, selv om det bare er et anonymt svar på et forum. 

Så kanskje du bør smile litt mer og snakke pent til folk? 

Anonymkode: 9ee5d...650

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.3.2025 den 11.04):

...For å ta et eksempel som skjedde nylig, en venninne spør om å gå tur, jeg blir glad og blir med, kjører langt for å møtes, hun babler i vei om seg og sitt, og sier, å, så bra du kunne, jeg spurte alle jeg kjente men ingen andre kunne, jeg var helt desperat og så kom jeg på deg...

Anonymkode: 8498c...45f

Det var ikke akkurat så vakkert formulert. Men det kan jo være ment bokstavelig; altså ikke at du er en siste sortering venn men at mange ikke kan ta ting på sparket slik hun ville, men at du kan det og at hun er glad for at du hadde anledning siden det var så viktig for henne. 

Anonymkode: ed7a8...2c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tror det var jeg som spurte om hvor du bodde. Jeg er 40 år og kjenner meg igjen i alt du skriver. Du skriver også at du er ensom, og jeg tenker at det kan være nyttig å møte likesinnede, og få venner man kan være helt seg selv med. Det har jeg opplevd selv at hjelper på bomullshodet. Har alltid mye mer å si, og klarer å holde fokus, med folk jeg er trygg på.

Jeg er fra en stor by, så det kunne jo ha vært at du bodde i nærheten.

Det var altså godt ment, MEN med den avvisende holdingen din forstår jeg godt at du ikke kommer inn i noe sosialt miljø.

I og med at jeg er veldig sensitiv, så ble jeg faktisk lei meg av det avvisende svaret, selv om det bare er et anonymt svar på et forum. 

Så kanskje du bør smile litt mer og snakke pent til folk? 

Anonymkode: 9ee5d...650

Det var faktisk du som begynte. Du kunne ordlagt deg på en helt annen måte om målet ditt var det du beskriver i din andre kommentar. 

Anonymkode: 6096d...1f0