Fødselsangst - planlagt keisersnitt?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

En fødselslege sa til meg at hvis folk visste hvor lite komplikasjoner det fulgte med et planlagt keisersnitt, så hadde færre villet føde vaginalt... 

Anonymkode: 67d53...43d

Og fortsatt er det mindre komplikasjoner ved en vanlig vaginal fødsel.

Anonymkode: 7dbcf...7e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg har nå blitt uplanlagt gravid til tross for dobbel prevensjon og er livredd. Pga sterk redsel for alt innenfor graviditet, fødsel, sykehus, gyn etc. ble jeg og samboer enige om ikke å få barn til tross for at vi begge egentlig har et sterkt ønske om det. Vi er godt etablerte og alt ligger til rette for barn, så det føles helt forferdelig å skulle ta en abort.

Derfor lurer jeg på om det er noen som har hatt den samme frykten og som har fått innvilget keisersnitt eller vet om noe som kan hjelpe? Jordmor prøver alltid å snakke opp naturlig fødsel, men realiteten er at det er en traumatisk opplevelse for de fleste, spesielt for en som meg. Problemet mitt er jo ikke bare redsel for fødselen, smerten og potensielle komplikasjoner, men angsten for nåler, mangel på kontroll, sykehus, ja, egentlig alt. Jeg har hørt at man heller ikke får beroligende før keisersnitt pga barnet. Klarer ikke tenke meg til å få veneflon i hånden uten allerede å være sterkt neddopet, samme med blodprøve.

Håper noen snille sjeler her med liknende erfaringer kan komme med noen gode løsninger og forslag som gjør at jeg kanskje kommer meg gjennom dette så barnet kan komme til verden. 

Anonymkode: a87fd...5c1

Nei, fødsel er ikke "en traumatisk opplevelse for de fleste", heldigvis. Men det virker jo som du trenger hjelp mot denne angsten din. Tenk om du skulle bli skvorlig syk en gang?  Jeg vet at det er mulig å få ks på grunn av sterk fødselsangst, men jeg vet også at å ha en så sterk generell angst for sykehus ikke bare er noe du bør velge å leve med. Dette tror jeg du trenger hjelp med. 

Anonymkode: c60c0...5ce

[AnonymBruker]

Med tanke på at du har generell helse angst for nåler og alt som kommer med, kan det nesten være mindre traumatisk med naturlig fødsel. Bare noe å tenke på. For keisersnitt er ikke bare en enkel løsning, det er en operasjon, der de skal skjære seg gjennom mange lag før de kommer til livmoren og baby. Det er noe som absolutt kan være traumatiserende for noen som har angst, for man er jo våken når de gjør dette.

Det er smertefullt å føde naturlig, men det er mulig å jobbe med de smertene, finnes kurs man kan ta for dette.

Bare noe å tenke på tenker jeg. 

Anonymkode: 66012...a69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

En fødselslege sa til meg at hvis folk visste hvor lite komplikasjoner det fulgte med et planlagt keisersnitt, så hadde færre villet føde vaginalt... 

Anonymkode: 67d53...43d

Gitt alle de problemene med arrvev og konstante kroniske smerter jeg får hver eneste gang de skjærer i meg, aldri i livet om jeg hadde valgt operasjon fremfor naturlig fødsel.

Anonymkode: 66012...a69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Gitt alle de problemene med arrvev og konstante kroniske smerter jeg får hver eneste gang de skjærer i meg, aldri i livet om jeg hadde valgt operasjon fremfor naturlig fødsel.

Anonymkode: 66012...a69

Jeg kjenner en som i tillegg til det du nevner fikk kronisk urinlekkasje. 

Så nei, keisersnitt er ikke risikofritt. 

Anonymkode: 7dbcf...7e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg har nå blitt uplanlagt gravid til tross for dobbel prevensjon og er livredd. Pga sterk redsel for alt innenfor graviditet, fødsel, sykehus, gyn etc. ble jeg og samboer enige om ikke å få barn til tross for at vi begge egentlig har et sterkt ønske om det. Vi er godt etablerte og alt ligger til rette for barn, så det føles helt forferdelig å skulle ta en abort.

Derfor lurer jeg på om det er noen som har hatt den samme frykten og som har fått innvilget keisersnitt eller vet om noe som kan hjelpe? Jordmor prøver alltid å snakke opp naturlig fødsel, men realiteten er at det er en traumatisk opplevelse for de fleste, spesielt for en som meg. Problemet mitt er jo ikke bare redsel for fødselen, smerten og potensielle komplikasjoner, men angsten for nåler, mangel på kontroll, sykehus, ja, egentlig alt. Jeg har hørt at man heller ikke får beroligende før keisersnitt pga barnet. Klarer ikke tenke meg til å få veneflon i hånden uten allerede å være sterkt neddopet, samme med blodprøve.

Håper noen snille sjeler her med liknende erfaringer kan komme med noen gode løsninger og forslag som gjør at jeg kanskje kommer meg gjennom dette så barnet kan komme til verden. 

Anonymkode: a87fd...5c1

Jeg er ikke helt enig i at jordmødre alltid snakker opp naturlig fødsel. Jeg hadde planlagt ks med første barn, pga.en medisinsk tilstand. Da jeg ble gravid med nr.2  mente legen på sykehuset at denne medisinske tilstanden ikke lenger utgjorde en risiko, og at jeg dermed kunne prøve å føde vaginalt. I starten slo jeg meg til ro med dette, men etterhvert som tiden gikk ble jeg mer og mer bekymret.

Da jeg var 8 mnd på vei klarte jeg ikke å ta meg sammen lenger og fortalte alt til jordmor på helsestasjonen. Hun sendte med en gang henvisning til sykehuset om at jeg ønsket planlagt ks og det fikk jeg. Skal sies at også min fastlege og min private gynekolog som har jobbet mange år på fødeavdelingen støttet mitt ønske om ks. Så mitt beste råd er: Allier deg med privat gynekolog, fastlege eller andre som står på din side. Be de skrive ut legeerklæring og ta disse med til jordmor på helsestasjonen. Få med at angsten er så overveldende at du har vurdert abort. Be om henvisning på sykehuset med overlege og legg frem ditt ønske der, ta med samboer som støtte. Jeg fikk innvilget ks noen minutter ut i møtet. De tvinger ingen til å føde vaginalt i dag.

Anonymkode: 8c7a8...54d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jo, det har jeg. To stykker. Jeg hadde urinkateter, men ikke noe annet. 

Anonymkode: 9c903...833

Hvordan tenker du at de administrerte medisiner? Kanskje det ble satt inn uten at du la merke til det, eller fjernet rett etterpå? Det er vanskelig å se for seg at de ville gjennomført operasjonen uten, men hvis det stemmer, er det veldig uvanlig.

Anonymkode: 14626...b04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Hvordan tenker du at de administrerte medisiner? Kanskje det ble satt inn uten at du la merke til det, eller fjernet rett etterpå? Det er vanskelig å se for seg at de ville gjennomført operasjonen uten, men hvis det stemmer, er det veldig uvanlig.

Anonymkode: 14626...b04

Jeg har inntrykk av at mange fødende ikke husker/misforstår hva dom egentlig har skjedd under fødsel. F.eks. leser jeg ofte at kvinner mener man ikke kjenner klipp under fødselen og at det derfor ikke gis bedøvelse. Det er feil, man får alltid bedøvelse med mindre situasjonen tilsier at man må handle veldig akutt. Grunnen til at disse kvinnene ikke kjenner klipp, er jo at de har fått bedøvelse uten å ha merket 

Anonymkode: c60c0...5ce

[AnonymBruker]

Jeg tenker du trenger gode samtaler og god informasjon fra helsepersonell, ikke synsing og meninger fra folk på et forum. Jeg har fødelsangst selv, og har tatt tre keisersnitt - ett akutt og to planlagte. For deg virker angsten sammensatt, og hvis du er redd for sprøyter og sykehus, er det vanskelig å komme unna at et keisersnitt vil gi deg mer av begge deler. 

Anonymkode: 9574c...0fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

En fødselslege sa til meg at hvis folk visste hvor lite komplikasjoner det fulgte med et planlagt keisersnitt, så hadde færre villet føde vaginalt... 

Anonymkode: 67d53...43d

Ingen oppegående leger sier noe slik. Ingen av mine kollegaer hadde ønsket at de selv eller familiemedlemmer hadde gått gjennom en stor operasjon om det ikke var ytters nødvendig. 
 

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Også i Norge er det mange flere KS blant helsepersonell enn øvrig befolkning. 

Jeg hadde ikke veneflon noen av gangene, har fått to barn. Spinalbedøvelse gikk helt fint, jeg kjente ikke stikkene og satt sånn at mannen min holdt rundt meg. Det at jeg hadde fått velge selv og sett operasjonsstua før det skjedde, og vært på flere samtaler på sykehuset, gjorde at jeg klarte å roe ned og alt gikk helt fint. Jeg synes det var vanskelig å være på sykehus etterpå, men mannen min og jeg fikk eget rom som vi ikke trengte å gå ut fra. Og vi dro etter litt over et døgn begge gangene. Folk gjør faktisk større operasjoner på dagkirurgi. 
 

Jeg klarer helt fint å følge opp barna mine, både på helsestasjon, med vaksiner og også da den ene av dem måtte operere. Da sov jeg på sykehuset uten noen problem. Min angst dreier seg om meg selv. Fødsel er det mest sårbare en kvinne kan oppleve, og etter seksuelle overgrep var det umulig for meg. Jeg er en god mor likevel, og har hatt to veldig fine fødsler fordi jeg ble møtt og forstått av helsepersonell med omsorg. 

Anonymkode: 9c903...833

Hvor har du funnet tall på dette? Altså at det er en høyere andel helsepersonell som tar sectio?

 

Sectio er en veldig stor bukoperasjon. Hvilke dagkirurgiske inngrep er større enn det? 

Anonymkode: 38cb7...4c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har inntrykk av at mange fødende ikke husker/misforstår hva dom egentlig har skjedd under fødsel. F.eks. leser jeg ofte at kvinner mener man ikke kjenner klipp under fødselen og at det derfor ikke gis bedøvelse. Det er feil, man får alltid bedøvelse med mindre situasjonen tilsier at man må handle veldig akutt. Grunnen til at disse kvinnene ikke kjenner klipp, er jo at de har fått bedøvelse uten å ha merket 

Anonymkode: c60c0...5ce

Jeg kjente et lite stikk som jeg trodde var bedøvelsessprøyten, men det var selve klippet viste det seg. Så kan si meg enig i den. Jeg fikk beskjed om at det ville settes bedøvelse først altså, merket bare ikke noe til det.

Anonymkode: 3dcda...cdc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jo, det har jeg. To stykker. Jeg hadde urinkateter, men ikke noe annet. 

Anonymkode: 9c903...833

Det stemmer ikke. Det skjer aldri at man har ks uten veneflon. Gjerne to faktisk, men minst en. 

Anonymkode: deb5a...1e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har inntrykk av at mange fødende ikke husker/misforstår hva dom egentlig har skjedd under fødsel. F.eks. leser jeg ofte at kvinner mener man ikke kjenner klipp under fødselen og at det derfor ikke gis bedøvelse. Det er feil, man får alltid bedøvelse med mindre situasjonen tilsier at man må handle veldig akutt. Grunnen til at disse kvinnene ikke kjenner klipp, er jo at de har fått bedøvelse uten å ha merket 

Anonymkode: c60c0...5ce

Tja, jeg revnet uten å merke det. 

Anonymkode: b9080...e09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jordmor prøver alltid å snakke opp naturlig fødsel, men realiteten er at det er en traumatisk opplevelse for de fleste

Dette stemmer jo virkelig ikke, fødsel er ikke en traumatisk opplevelse for de fleste, altså for mer enn halvparten. Noen har vanskelige og traumatiske fødsler, men det er ikke hovedregelen. 
 

rent bortsett fra det - ja, du kan få keisersnitt pga fødselsangst. Hvis du har mulighet til å betale for privat svangerskapsomsorg (og det er tilgjengelig der du bor) så kan jeg varmt anbefale det, det gir forutsigbarhet både i svangerskapet og tiden etterpå. 

Anonymkode: ae48e...7c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Tja, jeg revnet uten å merke det. 

Anonymkode: b9080...e09

Det er også normalt. Jeg fikk også rifter, og merket jo bare det omtrent alle merker, at det sprenger i åpningen. Mange tror også de blir sydd uten bedøvelse, noe som ikke stemmer. Selvfølgelig settes bedøvelse. 

Anonymkode: c60c0...5ce

[kaleidoskop]

AnonymBruker skrev (På 27.1.2025 den 19.03):

Fjollete. Han bør jobbe med angsten og ta seg sammen. Hva gjør han den dagen ungen plutselig vil ha han som støtte under vaksine eller blodprøve for han er redd? Nei, pappa er selv redd så det går ikke...

Anonymkode: 14626...b04

Jeg ser virkelig ikke noe problem med det. Han liker ikke sprøyter. Er det snakk om liv og død, så klart han hadde tatt seg sammen. Han hadde gjort alt for barna sine. Men jeg har ikke sprøyteskrekk, så jeg tar de vaksinene. Det er noen få ganger i livet, hvorfor må han ta seg sammen?! 

Eldste vet at pappa ikke liker sprøyter. Voksne kan også synes at ting er skummelt /ekkelt og det forteller vi barna. Men han har vært med da pappa skulle ta egen vaksine til en reise. Så er ikke sånn at han ikke gjør det. 

Jeg har mine fobier som han tar seg av om situasjonen oppstår. 

[AnonymBruker]

Tenker bare rett og slett at du må snakke med en psykolog, gynekolog/lege eller jordmor.

Jeg har hele livet tenkt at det å føde er supernaturlig (noe jeg fortsatt vet at det er selvfølgelig) og sett frem til å føde selv om jeg har gruet meg til smerten.
 

Ved første fødsel ble det akutt keisersnitt. Det var utrolig tøft og jeg sa til meg selv at det gjør jeg aldri igjen mtp. hvor lang tid det tok å føle seg i form igjen. Mye smerter både på sykehuset og hjemme i tiden etterpå. Selv med god smertestillende. I tillegg følte jeg meg litt snytt for fødselsopplevelsen. Selve keisersnittet var en god, rolig opplevelse. 
 

Ved andre barn var jeg 100% innstilt på å føde naturlig og gjorde absolutt alt mellom himmel og jord som man kan gjøre for å forberede seg. Jeg fødte vaginalt, men med komplikasjoner og det hele var utrolig traumatisk. Tenkte lenge at jeg ikke skulle ha flere barn pga. den opplevelsen, men nå blir det nummer tre og planlagt keisersnitt. 
 

For meg personlig var både vaginal fødsel og keisersnitt tungt og vanskelig. Verdens beste premier har gjort at jeg likevel velger å gjøre det igjen. Det finnes ingen enkle svar, men du bør ikke ta lett på et keisersnitt heller. Det var absolutt nåler og at noen har fått keisersnitt uten veneflon høres for meg veldig rart ut mtp. at de ønsker å kunne administrer medisiner raskt dersom noe skjer. Du må nok forberede deg på at det blir stikk og sprøyter i tillegg til selve spinalbedøvelsen. 

Anonymkode: 222b8...821

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.1.2025 den 17.48):

Kan ikke fatte og begripe at noen vil bli skjært opp fremfor noe så naturlig som å føde! Sett deg inn i fødsel, lær mest mulig, ta kurs (positiv fødsel), gå i terapi, ha samtaler med jordmor og lege. 
fødselsangst er en dårlig grunn til å ta keisersnitt! 

Anonymkode: 9b407...742

Du vet tydeligvis veldig lite om hva det innebærer å ha fødselsangst! Du er vel av typen som syns at psykiske lidelser generelt ikke er ordentlige sykdommer, eller?

Anonymkode: 08967...f3f

[AnonymBruker]

Jeg har også angst for sykehus, nåler, har opplevd overgrep etc. Det ble til at jeg gikk for vaginal fødsel, siden jeg egentlig ikke haddr angst for selve fødselen. Det endte i et keisersnitt. Jeg ble lovet at jeg skulle bli godt ivaretatt ila fødselen pga de ekstra greiene, men jeg lå egentlig bare aleine i flere timer og var redd og hadde vondt før jeg plutselig i all hast ble sendt inn til akutt keisersnitt. Ingen smertelindring. Ingen omsorg. Dette var Riksen. Ikke fød der om du har fødselsangst. De har altfor mange heftige fødsler til at de klarer å ta godt vare på oss som «bare» har psykiske greier, tror jeg. 
 

Nå er jeg gravid igjen. Er ikke sikker på hva jeg frykter mest. Jeg synes begynnelsen på vaginal fødsel var helt jævelig. Men å få kroppen stappet full av nåler og vite at noen skar opp hele magen min, var ikke særlig chill det heller. Dessuten hadde jeg vondt i månedsvis etterpå og var livredd for at keisersnittet plutselig skulle revne. 
 

Mitt tips er:

Krev å få snakke med helsesøster, sykehus osv. Sørg for at kjæresten din er innstilt på å stille krav under fødsel. Jeg tror det er vanskelig å sette seg inn i hvordan man takler en fødsel på forhånd. Dette er uansett en situasjon du ikke kommer deg ut av om du går videre med graviditeten. Kanskje det blir jævelig, men det blir én dag også får du resten av livet med barnet ditt. 
 

Fordi selv om jeg synes alt som skjedde under fødsel var helt grusomt fra ende til annen og selv om jeg virkelig gruer meg til neste fødsel, så er det opplevelsen av å møte barnet mitt for første gang som står igjen som det sterkeste minnet. Det var så stort at alle de andre tingene blekner i forhold. Det er virkelig verdt alt sammen. 

Anonymkode: 7fae9...432

[AnonymBruker]

Jeg leste en gang at kvinnelig gynekologer mye oftere tar keisersnitt enn vaginal fødsel. Dette tror jeg på.

ts: du kommer til å få Innvilget keisersnitt. Relativt lett vil jeg tro. Du forteller din historie og står på ditt. Smal sak. 

Jeg har fått innvilget to keisersnitt på samme grunnlag. Å ta keisersnitt er forutsigbart, smertefritt og kontrollert. 
Ja det er selvfølgelig vondt etterpå. Det er vel ingen som tror noe annet? Heldigvis finnes smertestillende. 
 

Jeg har også vært igjennom en fødsel og jeg er ikke i tvil om hva jeg vil valgt ved neste barn. Makan til kaos en fødsel kan være.. og du kan jo bare banne på at det ikke er nok folk på jobb denne gangen heller gitt. For sånn er det jo nesten for alle. 

Anonymkode: 50c83...950