Beholde barnet mot fars vilje?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du beholder ❤️ 

Du kan også kaste ut mannen. 
 

Blir litt sjokkert over hvor lett folk tar på abort her. Det er traumatiserende til tross for hvordan det fremstilles. Mannen har tatt null ansvar og går nå og sutrer over livet som vokser i magen. Du sa ifra i fjor da du måtte ta abort da, at det var uaktuelt å gjøre det igjen, så ja det er uaktuelt. 

Anonymkode: 8d976...250

Jeg tar ikke lett på abort, men det er 4 barn i bildet her fra før. For meg hadde hensynet til dem veid tyngst, i tillegg til hva et nytt barn blir født inn i med en far som overhodet ikke ønsker flere barn. Så for meg hadde egne følelser rundt en abort kommet til sist, men det er meg. 

Anonymkode: 92912...833

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Blir litt sjokkert over hvor lett folk tar på abort her. Det er traumatiserende til tross for hvordan det fremstilles. 

Anonymkode: 8d976...250

Jeg forstår at det er traumatiserende.

Legg merke til at i debatter om selvbestemt abort så argumenterer de fleste kvinner her inne for at det er en verdiløs celleklump.

Man kan ikke ha det begge veier. Enten er et foster en verdiløs celleklump både når mor ikke vil ha det og når far ikke vil ha det, eller så er det et lite kommende liv med en viss verdi både når mor vil ha det og når far vil ha det.

Anonymkode: 2fc47...80d

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Jeg er blitt gravid etter oppstart på p-piller, og vi har vurdert og diskutert abort frem og tilbake. Endte opp med å bestille time på sykehuset, men fikk ikke til å gjennomføre det. I etterkant har samboeren min knapt pratet til meg da han mener det eneste riktige er å ikke beholde. Før timen sa han at han ikke kunne presse meg til noe, men nå føler jeg han driver utpressing ved å  være misfornøyd og kort i svarene. Han prater omtrent ikke til meg og det virker som om han går og venter på at jeg skal gi etter for hans ønske.

Vi var dessverre i samme situasjon for et knapt år siden, og da endte det med at vi tok abort. Da gjorde jeg det helt klart at jeg aldri kommer til å gjøre noe slikt igjen. 

Vi har fire barn fra før. De tre eldste er fra 10-14 år og yngstemann 3. 

Jeg føler et stort press fra samboer og vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til han. Føler han ikke støtter meg i denne krevende situasjonen og blir helt rådvill. Han mener også det er feil å beholde denne gangen da vi tok abort i samme situasjon sist gang. 
Han argumenterer med økonomi og at vi har nok med de barna vi har. Vi har ok økonomi, stort hus og masse boltreplass. Hovedansvaret for og oppfølging av barna er det jeg som har hatt hele vegen, i mens han har vært selvstendig næringsdrivende og jobber alt for mange timer i døgnet.
 Jeg jobber samtidig som jeg følger opp barn og hus så godt jeg kan, og jeg føler jeg har kapasitet til et barn til. Samboer mener han ikke klarer på en til, selv om hovedansvaret vil havne på meg også for dette barnet.
 Vi har alt vi trenger av utstyr etter fjerdemann. Større bil har vi snakket om å skaffe oss uansett, uavhengig av situasjonen.

Nå er jeg ca 12 uker på vei og tiden begynner å renne ut.

Jeg føler at det er egoistisk av meg å beholde dette barnet, men vet at jeg kommer til å angre dersom jeg velger abort. 
Hva er riktig å gjøre i en slik situasjon? 
 

 

 

Anonymkode: a3765...c7b

Om det var så viktig for han skulle han ha sterilisert seg

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg forstår at det er traumatiserende.

Legg merke til at i debatter om selvbestemt abort så argumenterer de fleste kvinner her inne for at det er en verdiløs celleklump.

Man kan ikke ha det begge veier. Enten er et foster en verdiløs celleklump både når mor ikke vil ha det og når far ikke vil ha det, eller så er det et lite kommende liv med en viss verdi både når mor vil ha det og når far vil ha det.

Anonymkode: 2fc47...80d

Det du setter fingeren på her, er helt rett. Det skal fjernes når det ikke er velkomment, og gratuleres når det ikke skal aborteres... 

Anonymkode: 4d026...178

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg forstår at det er traumatiserende.

Legg merke til at i debatter om selvbestemt abort så argumenterer de fleste kvinner her inne for at det er en verdiløs celleklump.

Man kan ikke ha det begge veier. Enten er et foster en verdiløs celleklump både når mor ikke vil ha det og når far ikke vil ha det, eller så er det et lite kommende liv med en viss verdi både når mor vil ha det og når far vil ha det.

Anonymkode: 2fc47...80d

Så du tenker alle kvinner må være helt like? At enten må alle ønske seg barnet alltid, eller så skal ingen det?

Det som er riktig for en kan være helt feil for en annen. Og det er personen som har barnet/celleklumpen inni magen som vet hvordan det er for akkurat seg selv. Og har rett til å bestemme selv.

Anonymkode: 01229...b7a

[AnonymBruker]

Har du økonomi til å beholde et så stort hus som 5 barn krever, stor nok bil og til å følge opp fritidsaktiviteter, SFO, bursdager og lignende alene om han velger å dra TS? I følge en annen tråd her inne koster et barn minimum 9000kr i måneden dvs at dine barn koster deg 45.000kr minst. Så skal du ta vare på deg selv over det. 5 barn krever også veldig mye tid og logistikk, du jobber vel fult også. Det må du jo pga økonomi i oppi dette.

Hensynet til de fire barna som allerede er her bør komme over dine egne følelser. Hva om mannen din ikke orker og reiser? Klarer du dette selv?

Anonymkode: 137ec...5e6

[Diskulis]

Du har sagt fra at du ikke tar mer abort. Ingen av dere har gjort noe for å sterilisere seg, men du har begynt på hormonpreparat. Da har du gjort mer enn han. INGEN kan presses til abort når det føles feil. Da må begge tåle konsekvensen av den sex’en, som blir et barn til.

Så bør dere diskutere sterilisering da, når dere ikke tåler fler uhell. All prevensjon innebærer risiko for baby, så enten bør han eller du sterilisere seg. Det må dere finne ut av, mannlig sterilisering er både billigere og enklere. Men det betyr ikke at det alltid er mannen som må gjøre det. Men begge må ta ansvar for at det skjer med en av dere.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Har du økonomi til å beholde et så stort hus som 5 barn krever, stor nok bil og til å følge opp fritidsaktiviteter, SFO, bursdager og lignende alene om han velger å dra TS? I følge en annen tråd her inne koster et barn minimum 9000kr i måneden dvs at dine barn koster deg 45.000kr minst. Så skal du ta vare på deg selv over det. 5 barn krever også veldig mye tid og logistikk, du jobber vel fult også. Det må du jo pga økonomi i oppi dette.

Hensynet til de fire barna som allerede er her bør komme over dine egne følelser. Hva om mannen din ikke orker og reiser? Klarer du dette selv?

Anonymkode: 137ec...5e6

Dette… Den sjansen hadde ikke jeg tatt uansett om jeg hadde økonomi og overskudd til det, man må tenke på de barna man allerede har. 

Anonymkode: af402...14d

[Makavelli]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Har du økonomi til å beholde et så stort hus som 5 barn krever, stor nok bil og til å følge opp fritidsaktiviteter, SFO, bursdager og lignende alene om han velger å dra TS? I følge en annen tråd her inne koster et barn minimum 9000kr i måneden dvs at dine barn koster deg 45.000kr minst. Så skal du ta vare på deg selv over det. 5 barn krever også veldig mye tid og logistikk, du jobber vel fult også. Det må du jo pga økonomi i oppi dette.

Hensynet til de fire barna som allerede er her bør komme over dine egne følelser. Hva om mannen din ikke orker og reiser? Klarer du dette selv?

Anonymkode: 137ec...5e6

Jepp, det er rimelig egoistisk overfor de fire barna man allerede har, å risikere at forholdet ryker...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dette… Den sjansen hadde ikke jeg tatt uansett om jeg hadde økonomi og overskudd til det, man må tenke på de barna man allerede har. 

Anonymkode: af402...14d

Ja og ting kan skje som gjør at forhold tar slutt selv om mannen i utgangspunktet velger å bli. En av dere kan bli alvorlig skadet eller i værste fall dø. Klarer den andre å sitte igjen med alle ungene? 4 unger er mye, 5 barn er veldig mye.

Dette er jo fullstendig krisemaksimering, men man bør faktisk ta det med i beregningen - dessverre.

Anonymkode: 137ec...5e6

[AnonymBruker]

Abort er ikke "traumatiserende", det er et livreddende medisinsk inngrep. Spesielt i ditt tilfelle. 

Anonymkode: c074a...b9b

[Kaneel]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er blitt gravid etter oppstart på p-piller, og vi har vurdert og diskutert abort frem og tilbake. Endte opp med å bestille time på sykehuset, men fikk ikke til å gjennomføre det. I etterkant har samboeren min knapt pratet til meg da han mener det eneste riktige er å ikke beholde. Før timen sa han at han ikke kunne presse meg til noe, men nå føler jeg han driver utpressing ved å  være misfornøyd og kort i svarene. Han prater omtrent ikke til meg og det virker som om han går og venter på at jeg skal gi etter for hans ønske.

Vi var dessverre i samme situasjon for et knapt år siden, og da endte det med at vi tok abort. Da gjorde jeg det helt klart at jeg aldri kommer til å gjøre noe slikt igjen. 

Vi har fire barn fra før. De tre eldste er fra 10-14 år og yngstemann 3. 

Jeg føler et stort press fra samboer og vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til han. Føler han ikke støtter meg i denne krevende situasjonen og blir helt rådvill. Han mener også det er feil å beholde denne gangen da vi tok abort i samme situasjon sist gang. 
Han argumenterer med økonomi og at vi har nok med de barna vi har. Vi har ok økonomi, stort hus og masse boltreplass. Hovedansvaret for og oppfølging av barna er det jeg som har hatt hele vegen, i mens han har vært selvstendig næringsdrivende og jobber alt for mange timer i døgnet.
 Jeg jobber samtidig som jeg følger opp barn og hus så godt jeg kan, og jeg føler jeg har kapasitet til et barn til. Samboer mener han ikke klarer på en til, selv om hovedansvaret vil havne på meg også for dette barnet.
 Vi har alt vi trenger av utstyr etter fjerdemann. Større bil har vi snakket om å skaffe oss uansett, uavhengig av situasjonen.

Nå er jeg ca 12 uker på vei og tiden begynner å renne ut.

Jeg føler at det er egoistisk av meg å beholde dette barnet, men vet at jeg kommer til å angre dersom jeg velger abort. 
Hva er riktig å gjøre i en slik situasjon? 
 

 

 

Anonymkode: a3765...c7b

Behold ungen dropp dusten av en jævel mann ta ungene og kom deg unna! 

[Kaneel]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Abort er ikke "traumatiserende", det er et livreddende medisinsk inngrep. Spesielt i ditt tilfelle. 

Anonymkode: c074a...b9b

Abort er et kjempe traume! Særlig når man gjennomfører det mot sin vilje og moral! Særlig når det i tillegg er andre gangen! 

[AnonymBruker]

Abort må ikke nødvendigvis være traumatiserende. Deg kan også være en lettelse i en vanskelig situasjon. I ditt tilfelle synes jeg abort er beste løsningen. Dere har 4 barn som er mange, samt en mann som jobber mye og du tar hoveddelen av jobben med barn og hus. Det er ingen god ide å få det 5 barnet med en mann som ikke ønsker det. 

Anonymkode: 2a94e...0be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men her så har mannen overhodet ikke gjort noe, for å forhindre graviditet. Han har og vært klar over, at hun ikke kommer til å ta abort igjen. Så mannen skal få ta null ansvar, men allikevel kreve abort?

Anonymkode: e2176...9fa

mannen har STOLT på at hans partner tok prevansjon, det er ikke en ONS vi snakker om her hvor han tviges etter å ha vært sløv.. Det er en etablert forhold der de har vært der før og valgt abort hvor TS visste hvor han sto og de valgte prevansjon.. Joda, han burde klippet strengen - og i allefall bør han bestille den timen nå, men det rettferdiggjør ikke at han nå altså ikke får lov å reagere på å bli satt i denne situasjonen.. 

Anonymkode: 36014...e5d

[AnonymBruker]

Makavelli skrev (12 minutter siden):

Jepp, det er rimelig egoistisk overfor de fire barna man allerede har, å risikere at forholdet ryker...

Det er jo en stor risk begge veier sånn jeg ser det. Hun kan bli bitter og resentfull som uansett gjør at familielivet er over. Han skulle tatt mer ansvar, enten kondom eller sterilisering. 

Anonymkode: 23043...e8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er blitt gravid etter oppstart på p-piller, og vi har vurdert og diskutert abort frem og tilbake. Endte opp med å bestille time på sykehuset, men fikk ikke til å gjennomføre det. I etterkant har samboeren min knapt pratet til meg da han mener det eneste riktige er å ikke beholde. Før timen sa han at han ikke kunne presse meg til noe, men nå føler jeg han driver utpressing ved å  være misfornøyd og kort i svarene. Han prater omtrent ikke til meg og det virker som om han går og venter på at jeg skal gi etter for hans ønske.

Vi var dessverre i samme situasjon for et knapt år siden, og da endte det med at vi tok abort. Da gjorde jeg det helt klart at jeg aldri kommer til å gjøre noe slikt igjen. 

Vi har fire barn fra før. De tre eldste er fra 10-14 år og yngstemann 3. 

Jeg føler et stort press fra samboer og vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til han. Føler han ikke støtter meg i denne krevende situasjonen og blir helt rådvill. Han mener også det er feil å beholde denne gangen da vi tok abort i samme situasjon sist gang. 
Han argumenterer med økonomi og at vi har nok med de barna vi har. Vi har ok økonomi, stort hus og masse boltreplass. Hovedansvaret for og oppfølging av barna er det jeg som har hatt hele vegen, i mens han har vært selvstendig næringsdrivende og jobber alt for mange timer i døgnet.
 Jeg jobber samtidig som jeg følger opp barn og hus så godt jeg kan, og jeg føler jeg har kapasitet til et barn til. Samboer mener han ikke klarer på en til, selv om hovedansvaret vil havne på meg også for dette barnet.
 Vi har alt vi trenger av utstyr etter fjerdemann. Større bil har vi snakket om å skaffe oss uansett, uavhengig av situasjonen.

Nå er jeg ca 12 uker på vei og tiden begynner å renne ut.

Jeg føler at det er egoistisk av meg å beholde dette barnet, men vet at jeg kommer til å angre dersom jeg velger abort. 
Hva er riktig å gjøre i en slik situasjon? 
 

 

 

Anonymkode: a3765...c7b

Hvorfor steriliserer han seg ikke da?

Siden han ikke vil ha flere barn??

Anonymkode: 181eb...66e

[AnonymBruker]

Først og fremst så bør denne mannen bestille time til sterilisering med en eneste gang, helst i går!! Han vet han ikke vil ha flere barn, da må han faktisk ta sitt ansvar for at det ikke skal skje!! 
 

Ang graviditeten som er nå, så blir det fort feil uansett hva du gjør.
Hva skal man vektlegge mest?
Vil en abort kreve så mye av deg at forholdet blir vanskelig å fortsette?

Vil det å beholde betyr at forholdet avsluttes fra hans side? 

Hva med de barna som allerede er her? Det er fire av de. De blir jo påvirket i stor grad om forholdet tar slutt, men også om det blir et søsken til. Også hvis du tar en abort du vil finne traumatiserende. 

Og en avgjørelse må jo tas raskt her. Du er langt på vei. Det er langt flere spørsmål enn svar fra min side. 

Anonymkode: ef462...6d8

[AnonymBruker]

Dette lukter skilsmisse innen året er over.

Anonymkode: 5b909...fcb

[AnonymBruker]

Aldri ta en abort du ikke er sikker på selv! 

Anonymkode: da773...2dc