Gå til innhold

Hvordan slutte å være sint på menneskene som var stygg med min søster før hun tok livet sitt?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Jeg er så sint. Er mye lei meg også men føler meg skikkelig rasende på enkelte av menneskene min søster hadde i livet sitt. Jeg vet at noen av dem kom med sårene kommentarer på ting hun var usikker på utseendemessig. På jobb ble hun behandlet dårlig av noen av personene, dårlig arbeidsmiljø som førte til at hun sluttet. Har lyst å slå disse menneskene, blir så sint og får så vondt inni meg av å tenke på hvordan hun følte seg. Som at hun ikke passet inn, ikke så normal ut etc. hvordan slutter man å være sint på disse menneskene? Lurer på hva de har tenkt når de hørte hun tok livet sitt. Håper dem har dårlig samtidighet resten av livet

Anonymkode: 9f0e3...fde

  • Hjerte 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Å påta seg andres problemer og smerte hjelper ingen verdens ting. Du må distansere deg fra det. Hva med sorggrupper? Kan det være noe for deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
Rotemor skrev (37 minutter siden):

Å påta seg andres problemer og smerte hjelper ingen verdens ting. Du må distansere deg fra det. Hva med sorggrupper? Kan det være noe for deg?

Det hjelper ikke å sørge heller men man gjør det likevel, det er jo vanskelig å styre følelser. Sorggruppe er ikke noe jeg ønsker å gå i, er ikke en person som klarer å snakke om slikt med fremmede 

Anonymkode: 9f0e3...fde

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forståelig at du føler det du føler, og jeg tror det er en del av sorgprosessen. Kjenn på følelsene, og se de for hva de er, slik som du nå gjør. Tillat deg selv å være sinna og ikke kjemp mot følelsene. La de brenne ut. Og ha samtidig i hodet at på et tidspunkt må du gi slipp, og gå videre. 
 

Ønsker deg alt det beste. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Det hjelper ikke å sørge heller men man gjør det likevel, det er jo vanskelig å styre følelser. Sorggruppe er ikke noe jeg ønsker å gå i, er ikke en person som klarer å snakke om slikt med fremmede 

Anonymkode: 9f0e3...fde

Jo, sørge er helt nødvendig og det hjelper. Det kan ikke sammenlignes.

Men jeg er enig med over at det nok er en del av sorgprosessen din som du kanskje skal akseptere en stund. Godt sagt det med å l det brenne ut.

Endret av Rotemor
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok en ganske liten prosentandel som har samvittighet i nevneverdig grad, så disse tar nok lett på dette. De ville jo ikke gjort dette i utgangspunktet heller om de ikke hadde hjerter av stein.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Jeg vil foreslå t at du konfronterer den/ de verste mobberne, for å få en reduksjon eller avslutning på de vonde tankene du har om mobberne.

Jeg gjorde det med damen min eksmann var utro med, fordi hun visste at han var i et forhold men likevel lå hun etter han i flere år, før han gav etter en fuktig kveld på byen da jeg var bortreist.

Det var han som sviktet meg, men jeg hadde et stort behov og sinne for å fortelle damen hvilket usselt menneske hun var.

Jeg var veldig glad for at jeg snakket med henne, og det endte med at jeg syntes synd i henne da jeg gikk fra henne, og det var en følelse jeg aldri hadde trodd jeg kom til å få.

Anonymkode: 16f0c...ff6

  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste er å gi slipp og akseptere at verden er som den er. De fleste sliter med sine egne ting og har selv problemer som tynger enn eller driver enn til å gjøre de valgene og handlingene som blir gjort, de fleste av oss prøver å gjøre så godt vi kan med det vi har fått i livet. Det å forstå at mye av det slemme eller vonde som skjer i verden er ikke nødvendigvis ondsinnet men tegn eller konsekvens av de enkeltes egne problemer, usikkerheter eller situasjon. Hvis man forstår det og ser livet mer fra et slikt perspektiv så er det lettere å akseptere det som skjer når man da forstår veldig mye ikke har med verken din søster eller hennes problemer, men er mer en refleksjon av de "slemme" sine egne kamper, usikkerhet eller skjeve livssyn. For meg så har det blitt mer at jeg synes mer synd på de som gjør eller handler slikt enn anger eller frustrasjon, stakkars de som ikke kommer seg ut av eller er på en slik plass der de selv har det så vondt at de tar det ut på andre eller selv ikke forstår hva de selv gjør. Er veldig få der uten som er genuint ondsinnet eller ute etter å påføre andre smerte, men dessverre mange som gjør slikt ubevist eller ut av egen smerte og forsøk på å klare hanskes med seg selv og eget liv.

 

Å skulle straffe eller konfrontere vil aldri fikse eller gjøre opp for det som er gjort og heller ikke lette byrden av tap eller urett, for den uretten er fortsatt urett. Hvis man absolutt må gjøre noe for eget utløp så ville jeg heller foreslått å tilnærmet det eller de med et ønske om å forstå og en dialog som er mer myntet på hva som drev de til å handle slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Kan det være at søsteren din var deprimert i utgangspunktet og skapte seg en forestilling om at folk var mer negative enn de egentlig var? Jeg spør fordi jeg ser ikke spesielt bra ut selv og har vært på noen ganske bedritne arbeidsplasser, men har aldri opplevd at noen av kollegaene mine har sagt at jeg ser stygg ut eller ikke passer inn. At det kan finnes én person som har så dårlige sosiale antenner kan jeg til nød tro, men hvis hun sa at flere personer drev på sånn så er det jo helt eksepsjonelt.

Anonymkode: 5c583...613

  • Liker 3
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tviler på at det er mulig og slutte og bli sint på disse personene deres oppførsel kostet ett menneskeliv ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Prøv å dempe det. Men slutte det hadde jeg ikke klart ❤️

Anonymkode: 0d7d0...58c

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...
AnonymBruker skrev (På 22.1.2025 den 0.42):

Jeg er så sint. Er mye lei meg også men føler meg skikkelig rasende på enkelte av menneskene min søster hadde i livet sitt. Jeg vet at noen av dem kom med sårene kommentarer på ting hun var usikker på utseendemessig. På jobb ble hun behandlet dårlig av noen av personene, dårlig arbeidsmiljø som førte til at hun sluttet. Har lyst å slå disse menneskene, blir så sint og får så vondt inni meg av å tenke på hvordan hun følte seg. Som at hun ikke passet inn, ikke så normal ut etc. hvordan slutter man å være sint på disse menneskene? Lurer på hva de har tenkt når de hørte hun tok livet sitt. Håper dem har dårlig samtidighet resten av livet

Anonymkode: 9f0e3...fde

De lavmålsmennesker. Ingen mennesker som har det bra med seg selv har behov for å trøkke på andre. Man må bare prøve å heve seg over det, selv om det er urettferdig at noen kan behandle andre slik. Ta avstand og vis avsky til slike mennesker gjennom dine egne holdninger. 

Man kan ikke endre andre, bare seg selv. 

Så kan du hedre henne på denne måten. De er ikke verdt din tid eller tankekapasitet. 

Mange varme tanker til deg i sorgen. Du har min dypeste medfølelse 💕

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Noen ganger bør vi mennesker faktisk kunne akseptere at det er fullt berettiget å være sint. Hvorfor i all verden skal vi måtte tilgi alt og alle og stadig vende det annet kinn? Er så lei av alle som mener vi bare skal svelge unna og legge alt bak oss. Noen ganger er det alvorlige ting som ligger til grunn og mennesker som står bak alvorlige svik fortjener på ingen måte at hele verden aksepterer og tilgir handlingene deres så de enkelt kan fortsette i samme mønster uten konsekvenser på noe vis.

Med dette sagt råder jeg TS til å akseptere at hun er sint og også anerkjenne sinnet sitt som fullt forståelig ut fra hva som har skjedd. Likevel bør TS få hjelp til å få utløp for sinnet sitt på en god måte og her kan det være fornuftig å snakke med en psykolog. Ville sagt at jeg trengte hjelp til å håndtere sinnet, men ikke tilgi og legge alt bak meg. At din søster tok livet sitt vil følge deg resten av livet og du har rett til å være sint dersom noen er skyldige eller medskyldige i dette. Likevel gagner det TS lite å la sinnet ta over livet hennes. Som andre over har rådet til tenker jeg det kan være lurt å konfrontere enkeltpersoner med tankene dine om hva deres utsagn eller handlinger gjorde med din søsters psyke. Ville gjort det for å fremme refleksjon og hindre gjentakelse. Noen vil bli rasende og gå i forsvarsmodus, men du bør da være klar for å la det prelle av og kun stå i det du ønsker å formidle og gå videre med både sinnet og sorgen din. Håper da det også kan gi litt lettelse og mulig også glede over at du klarer å plassere ansvaret der det hører hjemme. På denne måten kan det bli enklere å leve med sinnet etterhvert og det trenger ikke overskygge alle andre følelser. Men for guds skyld: Sinne er en helt naturlig følelse som ikke bør skyves under teppet. Ikke la noen fortelle deg at du ikke får være sint i situasjoner som dette!!

Anonymkode: b5500...afc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...