Utbrent hvordan komme seg tilbake?

[AnonymBruker]

Har vært borte lenge og følte  meg helt bra igjen hjemme. Men det virker som jeg har utviklet en angst for å bli utbrent igjen. Hver gang det blir litt tidspress eller det «går i ett». så blir jeg helt utrolig stressa, får hjertebank og ja alle symptomene slår over meg. Jeg er også så redd når dette skjer med meg at jeg kan grue meg til en dag jeg vet blir travel på jobb. Såpass at jeg plages med hjertebank, kvalme hodepine og våkenetter. Det er ikke bare en overgangsperiode som er vanskelig, jeg har hatt det sånn i lang tid nå. Føles som jeg er tilbake til tiden før det smalt. 

Anonymkode: d9305...e8a

[AnonymBruker]

Har du spurt deg selv (og diskutert med lege) om du bør stå i den jobben du har?

Mange blir utbrent ikke av jobben, men av hverdagen. Av tidsklemma, en partner som ikke er så støttende som hen burde være, det kan være oppfølgning av kronisk syke barn eller aldrende, krevende foreldre. Det kan være egen sykdom eller partners sykdom, eller rett og slett et valg av livsstil som ikke er bærekraftig. Man kan ikke sykemeldes fra hverdag (selv om man kan skille seg). Da diskuterer man med legen hvordan man best klarer seg gjennom det hele, med helsa sånn noenlunde i behold. 

For deg gir du inntrykk av at du og legen i denne samtalen konkluderte med at det nok er breide som er primærårsaken? Og i så fall er en samtale om hvorvidt du bør søke deg bort, med eller uten bistand fra nav e.l. normalen. Hva kom utav den samtalen? Hvor lenge tenker dere du bør fortsette å prøve før du endrer retning på jobb?

Dersom dere tenker du bør forsøke litt lengre enn du har forsøkt? Da er løsningen å øve. Du snakker med nærmeste leder om en plan for opptrapping av intensitet, da i kombo med positiv forsterkning. Altså den helt standard løypa der du velger å tenke positive, bekreftende tanker heller enn negative, roser egen mestring heller enn å fokusere på alt du ikke kan etc - helt standard øvelser for å ivareta god psykisk helse.

Kanskje må du trappe opp over 1-2 år. Kanskje skal du aldri tilbake. Kanskje bør du arbeide bare 2-3 timer de dagene du har et tøft møte, feks, og så legge inn 2-3 timer med avspenning, trening, en tur på fjellet etc etterpå? Uansett er svaret å legge en konkret og realistisk plan for å fase deg selv tilbake. Tenker du at du selv ikke er riktig person til å lage planen? Be legen om bistand.

Anonymkode: 413fd...b64

[AnonymBruker]

Hvor lenge er lenge? Mulig at du er tilbake litt for tidlig likevel. Har du hatt myk overgang eller startet rett på 100%?

Fikk du noe psykisk helsehjelp i forbindelse med at du ble utbrent? Jeg synes du bør snakke med fastlegen om dette. Hvis du ikke har fått noen psykisk helsehjelp ennå så kunne du kanskje vurdere å ta kontakt med psykisk helse i kommunen din. Du behøver ikke henvisning, kan ta kontakt selv og det er gratis.

Anonymkode: 5b5e5...776

[AnonymBruker]

Jeg jobber mye med å ikke ta «alt» innover meg men en og en ting. 
 

Du er inne på et poeng i siste avsnitt. Jeg skulle egentlig gått saktere frem og hatt bedre tilrettelegging. Jeg hadde brukt opp sykmeldingsåret og hadde ikke økonomi til å gå ned i lønn så jeg har trappet opp for raskt. Jeg fikk heller ikke den tilretteleggingen jeg trengte som ligner den du beskriver. Noe sånt er ikke forenelig med lønn i min jobb, da måtte jeg hatt arbeidspraksis og gått ulønnet/AAP. Da velter økonomien siden jeg er aleneforsørger. 

Anonymkode: d9305...e8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Har du spurt deg selv (og diskutert med lege) om du bør stå i den jobben du har?

Mange blir utbrent ikke av jobben, men av hverdagen. Av tidsklemma, en partner som ikke er så støttende som hen burde være, det kan være oppfølgning av kronisk syke barn eller aldrende, krevende foreldre. Det kan være egen sykdom eller partners sykdom, eller rett og slett et valg av livsstil som ikke er bærekraftig. Man kan ikke sykemeldes fra hverdag (selv om man kan skille seg). Da diskuterer man med legen hvordan man best klarer seg gjennom det hele, med helsa sånn noenlunde i behold. 

For deg gir du inntrykk av at du og legen i denne samtalen konkluderte med at det nok er breide som er primærårsaken? Og i så fall er en samtale om hvorvidt du bør søke deg bort, med eller uten bistand fra nav e.l. normalen. Hva kom utav den samtalen? Hvor lenge tenker dere du bør fortsette å prøve før du endrer retning på jobb?

Dersom dere tenker du bør forsøke litt lengre enn du har forsøkt? Da er løsningen å øve. Du snakker med nærmeste leder om en plan for opptrapping av intensitet, da i kombo med positiv forsterkning. Altså den helt standard løypa der du velger å tenke positive, bekreftende tanker heller enn negative, roser egen mestring heller enn å fokusere på alt du ikke kan etc - helt standard øvelser for å ivareta god psykisk helse.

Kanskje må du trappe opp over 1-2 år. Kanskje skal du aldri tilbake. Kanskje bør du arbeide bare 2-3 timer de dagene du har et tøft møte, feks, og så legge inn 2-3 timer med avspenning, trening, en tur på fjellet etc etterpå? Uansett er svaret å legge en konkret og realistisk plan for å fase deg selv tilbake. Tenker du at du selv ikke er riktig person til å lage planen? Be legen om bistand.

Anonymkode: 413fd...b64

 Det med å lage positive tanker rundt jobb skal jeg ta med meg, og rose meg for det jeg mestrer.

 Jeg opplever mye stress rundt organisering av dagen, følge tidsrammer, og sortere informasjon. Det er liksom en del av livet, og følger med enhver jobb. 

Anonymkode: d9305...e8a