Vår erfaring med vulvodyni

[AnonymBruker]

Hei, jeg skriver dette innlegget fordi kjæresten min har nettopp blitt kvitt vulvodyni og vet at mange der ute kanskje trenger å høre tilfeller hvor det ender godt. 
 

Vår erfaring med det er at det er veldig lite informasjon tilgjengelig om tilstanden, og vi personlig har funnet ut av mye ved å lese andres historier ifm vulvodyni. Derfor ønsker jeg å dele litt, for å fortelle hva som «tok knekken på det» i kjæresten min sitt tilfelle og for å betrygge enkelte som kanskje trenger å høre at det vil gå over.

Februar 2024 var vi på sex og samfunn for første gang ifm dette grunnet rifter og smerter ved samleie. Vi sluttet å ha sex med penetrering kort tid etter dette. I starten fikk vi bare beskjed om å vente, men grunnet tykk utflod, smerter som ikke gikk vekk, rifter som kom om og om igjen uten å ha noe form for penetrasjon ble det tydelig at det var en soppinfeksjon. I lang tid brukte hun forskjellige kremer mot sopp, noe vi mistenker har gjort problemene verre. I mai 2024 ble hun påvist aerob vaginitt og hadde flere dalacin kurer mot dette, men det gikk aldri helt vekk og det ble aldri slik at vi kunne ha sex med penetrering. I august var vi på ss igjen og hun ble påvist vulvodyni og vi begynte å få oppfølgingstimer her etter mange månder med å gå til forskjellige folk. 
 

Etter vulvodyni ble påvist:

1. Begynte med bekkenbunssøvelser (fysiotimer ca 1 gang i måneden)

2. Xylocain salve hver kveld i 6 uker

3. Etter salve, bruk av dilator

På en oppfølgingtime i desemebr 2024 kunne det se ut som at det fortsatt var mye betennelsesceller og en 6 dagerskur etterfulgt av kortison krem i 30 dager ble påvist og gjennomført. Bare etter dalacin kuren, gikk hun kjapt ifra størrelse 1 dilator (som hadde vært kjempevondt opptil nå) til størrelse 4 på bare et par uker. I tillegg begynte vi gradvis med fingring når vi var «intime» med hverandre, noe som ble mer og mer godt for henne. I slutten av januar 2025 hadde vi sex for første gang på et år, og hun opplevde ingen smerter eller problemer, og oppnådde til og med orgasme av vaginal penetrasjon. Dagen etterpå var vi hos ss og kort fortalt ble det ikke noe oppfølgningstime denne gang

Hva tror vi har forårsaket vulvodynien?

-Vulvodyni er bare en samlebetegnelse for smerter i vulva slik jeg har fått det forklart av profesjonelle. I vårt tilfelle var det en medisinsk årsak som forårsaker vulvodynien (aerob vaginitt), men en kan også ha vulvodyni uten at det er medisinsk årsak. Når vi reflekterer over det, så er det nok sånn at feilbehandling og overbehandling med kremer osv, sammen med det at en har opplevd mye smerter ved samleie og for henne en veldig vond opplevelse hos gynekolog midt i alt har, også spilt mye inn. Altså alle kremene og behandlingene har køddet til PH balansen i skjeden, også det at man har opplevd mye smerter gjør at man forventer smerte, og man strammer muskulaturen ubevisst og blir veldig redd osv. 

 

Smertene er 100% tilstede i nervene i vulva og det er ikke bare «i hodet», men vi tror at en stor del av å bli kvitt vulvodyni handler først og fremst om for henne å behandle aerob vaginitt, men også å få selvtillit på at det ikke kommer til å gjøre vondt osv. Så i hennes tilfelle var det like viktig å gradvis få mer og mer tillit på at det 1. vil gå over og 2. det kommer ikke til å gjøre vondt. Dette har hun lykkes med gjennom bruk av dilator og ja, faktisk av at jeg begynte å fingre henne når hun ønsket det/ble nysgjerrig på det. 
 

Hun har gjort veldig mange tiltak, og vi tror ikke at alle egentlig har hjulpet nå i etterkant, men så er det noe med at når man gjør så mye forskjellig, så fikk hun mer og mer selvtillit på at det skulle gå over og at det ikke ville gjøre vondt osv. Men jeg kan uansett skrive hva vi tror har vært med på å knekke vulvodynien.

1. Snakke om det, enten med partner, eller familie/venner. For oss så ble det sånn at vi snakker så lett om sex og snakker om alt. Selv om vi ikke kunne ha sex med penetrering, så har vi etter min mening hatt «sexytime» eller hva enn man kaller det mye oftere enn de fleste ved å stimulere hverandre på andre måter og ved bruk av sexleketøy osv. Det at vi har snakket så åpent om det har gjort det at vi har hatt et utrolig bra sexliv uten å ha penetrasjon, og det har også gitt oss et godt grunnlag videre nå som vi kan ha sex mer som vi vil

2. oppfølingstimer ca 1 gang i måneden hos ss eller vulvaklinikk eller noe lignende 

3. bekkenbunnsøvelser 15 minutt hver dag

4. xylocain salve hver kveld i 6 uker

5. sluttet på p-piller (ikke sikkert det har gjort noe, men ville prøve alt)

6. dilator hver dag sammen med bekkenbunnsøvelser og tøying av muskulaturen i skjeden og vulva

7. dalacin 6 kvelder etterfulgt sv 30 dager med kortisomkrem. Dette tok knekken på aerob vaginitt, og vi har i etterkant fått beskjed om at aerob vaginitt var sannsynligvis årsaken til Vulvodyni i kjæresten min sitt tilfelle

8. D-vitamin tilskudd hver dag

9. Biola hver dag 

10. Tålmodighet, og en tro på at det skal gå over og bli bra

 

Dette er bare der vi har gjort, og det er ikke sikkert det fungerer for alle, men ville bare dele dersom noen kunne ha nytte av det. Og viktisgt av alt, det kommer til å bli bedre og for de fleste så går det helt vekk, bare ikke vent med å få hjelp. Og jeg tror det er ufattelig viktig at man snakker om det, for visst ikke blir det en så utrolig vanskelig mental ting og det er vanskelig nok fra før. Vår opplevelse er at det handler ikke bare om å behandle eventuelle medisinske årsaker, men også at man behandler det mentalt, snakker om det og holder seg positive til det osv. Som sagt har vi hatt et kjempebra sexliv til tross for vulvodyni, og kjæresten min har sagt at selv om hun snakket helt åpent om d med meg, så skulle hun ønske flere rundt henne visste det. Masse lykke til, vi heier på alle der ute som skulle slite med vulvodyni eller lignende, og om du er medisinstudent, så er det stooort behov og derfor store muligheter innen kvinnehelse!

Mann, 22 

Anonymkode: e54b5...2a5