Formen er dårlig, trenger råd.

[AnonymBruker]

Har tidligere vært utbrent og utmattet grunnet jeg over en lang periode presset meg med mye stress og press. Opplevde sykdom med dødsfall i nær relasjon i tillegg til tre små barn.
Hadde også 100% jobb. Dette ble på sikt for mye, gikk så langt at jeg ble sykmeldt og gikk over på AAP, var snakk om varig ufør en viss prosent.

Men jeg kjempet meg tilbake til hverdagen og jobben.
for meg er det viktig å bidra i samfunnet, jobbe og fungere. 
Har derfor valgt bort andre ting som jeg ikke har energi til, for å klare jobbe.
Sluttet helt på AAP og jobbet nå i 3 år.

Kjent i det siste at jeg får de samme tegnene på kroppen, som da jeg møtte veggen. 
har til tider inflammasjon i kroppen, halsbrann, tåke i hodet og til tider helt utslitt. Jeg bruker lang til på å hente meg inn etter f.eks en fotball cup/kamp med sønnen. Ønsker bare å sove eller ligge i sofaen og se på enkle programmer på tv.

Jeg er så redd for å ende opp som sist, det var så grusomt å være så dårlig som jeg var. 
Er det innafor å jobbe redusert en periode, så jeg får hentet meg inn litt? 
Jeg føler jeg ikke alltid orker være mamma på ettermiddagen og skulle ønske jeg hadde enda mer energi og overskudd.
må også nevne at vinteren er tøff for meg pga Fibromyalgien. 
har også en forelder som er alvorlig kreftsyk hvor jeg er nærmeste pårørende, noe som også henger over meg og krever enormt mye av meg.

Hender kollegaer ser jeg ikke er helt i form. Er dager jeg hovner opp i ansikt, rød i huden og har hjerne tåke.

Alt jeg vil er å være frisk, med masse energi og kunne mestre alt. 😢

 

 

Anonymkode: 72503...e75

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Har tidligere vært utbrent og utmattet grunnet jeg over en lang periode presset meg med mye stress og press. Opplevde sykdom med dødsfall i nær relasjon i tillegg til tre små barn.
Hadde også 100% jobb. Dette ble på sikt for mye, gikk så langt at jeg ble sykmeldt og gikk over på AAP, var snakk om varig ufør en viss prosent.

Men jeg kjempet meg tilbake til hverdagen og jobben.
for meg er det viktig å bidra i samfunnet, jobbe og fungere. 
Har derfor valgt bort andre ting som jeg ikke har energi til, for å klare jobbe.
Sluttet helt på AAP og jobbet nå i 3 år.

Kjent i det siste at jeg får de samme tegnene på kroppen, som da jeg møtte veggen. 
har til tider inflammasjon i kroppen, halsbrann, tåke i hodet og til tider helt utslitt. Jeg bruker lang til på å hente meg inn etter f.eks en fotball cup/kamp med sønnen. Ønsker bare å sove eller ligge i sofaen og se på enkle programmer på tv.

Jeg er så redd for å ende opp som sist, det var så grusomt å være så dårlig som jeg var. 
Er det innafor å jobbe redusert en periode, så jeg får hentet meg inn litt? 
Jeg føler jeg ikke alltid orker være mamma på ettermiddagen og skulle ønske jeg hadde enda mer energi og overskudd.
må også nevne at vinteren er tøff for meg pga Fibromyalgien. 
har også en forelder som er alvorlig kreftsyk hvor jeg er nærmeste pårørende, noe som også henger over meg og krever enormt mye av meg.

Hender kollegaer ser jeg ikke er helt i form. Er dager jeg hovner opp i ansikt, rød i huden og har hjerne tåke.

Alt jeg vil er å være frisk, med masse energi og kunne mestre alt. 😢

 

 

Anonymkode: 72503...e75

Selvfølgelig -egentlig burde du vel være fult sykemeldt en periode også. Man kan bli svært syk av stress, det kan også bli kronisk om du ikke setter stopp nå. Tro meg, har blitt ufør. Klem til deg❤️

Anonymkode: 8593e...8f6

[AnonymBruker]

Enig med siste talar. 

Og så burde du gjere noko skikkelig godt for deg sjølv og kroppen din. Massasje? Akunpunktur (hjelper mot min fibromyalgi)? Fotsoneterapi?

❤️ 

Anonymkode: 3f900...6fd

[AnonymBruker]

Ikke bare er det innafor, det er helt nødvendig. Altså, folk flest ønsker å være til nytte i samfunnet å jobbe, og derfor legger all sin energi i jobb. Til det sier stopp. Du har barn å ta deg av, så du har ikke råd til å kjøre deg i grøfta. Du må lære deg å balansere. 

Ta deg en tur til legen og ta nye blodprøver, sjekk at du har gode verdier av d vitamin, b12, jern, m.m. Ikke bare "innafor", men godt over snittet. Ekstra viktig når man allerede er gåen/har FM. 

Anonymkode: 028e6...9d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 

Men jeg kjempet meg tilbake til hverdagen og jobben.
for meg er det viktig å bidra i samfunnet, jobbe og fungere. 
Har derfor valgt bort andre ting som jeg ikke har energi til, for å klare jobbe.

…

Alt jeg vil er å være frisk, med masse energi og kunne mestre alt. 😢

Anonymkode: 72503...e75

Første sitatet der gav meg instinktivt litt dårlig følelse..så da undrer jeg meg litt. Betyr det at du tror at mennesker som ikke klarer å «kjempe seg tilbake» ikke synes det er viktig å «bidra i samfunnet, jobbe og fungere»? 🤔 Fikk sikkert den følelsen fordi jeg selv ikke er der enda (vært på AAP i 3,5 år, strever selv med utmattelse), og mitt verste mareritt er at noen skal tro at det er et valg jeg har tatt. Altså at jeg kunne ha valgt å «kjempe» enda mer og dermed vært frisk nå? Samtidig, nettopp på grunn av denne frykten, kunne jeg kanskje ha formulert noe lignende.. Bare for å virkelig understreke at jeg ikke er en «latsabb» eller snylter på velferdsstaten etc. Sånn i tilfelle noen skulle tro det. Uten å tenke over at det kunne gjelde andre mennesker også.

Hva tenker du TS?

Hovedgrunnen til at jeg spør er ikke at jeg personlig fikk en klump i magen, men fordi jeg tror det kan være nyttig for deg å reflektere over. Det er vanskeligere å ta på alvor at man trenger hjelp/pause/sykmelding/avlastning++ om man har en oppfatning av at «bare jeg pusher nok, så går det».

Anonymkode: 1ecb2...8b6

[Gaia]

Få deg sykmelding før du treffer veggen like hardt som sist. Kanskje kan du jobbe 50% for å vise at du vil bidra på arbeidsplassen din, men likevel ha energi til det andre du også ønsker å gjøre?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Første sitatet der gav meg instinktivt litt dårlig følelse..så da undrer jeg meg litt. Betyr det at du tror at mennesker som ikke klarer å «kjempe seg tilbake» ikke synes det er viktig å «bidra i samfunnet, jobbe og fungere»? 🤔 Fikk sikkert den følelsen fordi jeg selv ikke er der enda (vært på AAP i 3,5 år, strever selv med utmattelse), og mitt verste mareritt er at noen skal tro at det er et valg jeg har tatt. Altså at jeg kunne ha valgt å «kjempe» enda mer og dermed vært frisk nå? Samtidig, nettopp på grunn av denne frykten, kunne jeg kanskje ha formulert noe lignende.. Bare for å virkelig understreke at jeg ikke er en «latsabb» eller snylter på velferdsstaten etc. Sånn i tilfelle noen skulle tro det. Uten å tenke over at det kunne gjelde andre mennesker også.

Hva tenker du TS?

Hovedgrunnen til at jeg spør er ikke at jeg personlig fikk en klump i magen, men fordi jeg tror det kan være nyttig for deg å reflektere over. Det er vanskeligere å ta på alvor at man trenger hjelp/pause/sykmelding/avlastning++ om man har en oppfatning av at «bare jeg pusher nok, så går det».

Anonymkode: 1ecb2...8b6

Takk for tilbakemelding. Jeg skjønner godt hva du mener, men jeg mener ikke at noen ikke er sterke eller ikke klarer kjempe.

Jeg har nok strukket meg for langt og skulle vel helst ikke jobbet 100.

jeg presser meg for mye, med å «få det til» så jeg lytter nok ikke godt nok til kroppen min. Men jeg ville så gjerne få det til og gjorde ulike grep for å komme tilbake, for meg ble det å kjempe, på den måten at jeg velger bort ting i livet for å klare jobbe.

måtte velge bort mitt sosiale liv, det er kun gjennom barn og jobben jeg er sosial f.eks. har gode venner på jobben, så da fikk jeg dekket det sosiale livet også.

men kjenner jeg på sikt ikke makter å løpe rundt i dette hamsterhjulet, kroppen blir syk og jeg kjenner det tapper meg hver dag.

De som har vært eller er i min situasjon og lyttet til kroppen sin, vært ærlig med seg selv er de jeg ser opp til. At jeg har kjempet meg tilbake på bekostning av meg selv er ikke noe å se opp til. 
så litt feil formulert eller ikke forklart så godt. Jeg er litt fjern eller «brukt opp» så sent på kvelden  ❤️

Anonymkode: 72503...e75

[AnonymBruker]

Gjør som du får råd om, det er nok det beste for deg. 

Bare lyst til å bidra med en motrøst her, for vi HAR et stort problem med uføre og langtidssykemeldte i dette landet. Og det er ikke ditt problem, du skal ta vare på din egen helse, men sjargongen din er typisk for de på mitt arbeidssted som er langtidssykemeldte. I tillegg har jeg kollegaer med alvorlig sykdom som jobber 100%. De snakker ikke sånn, og forholder seg ikke til sin sykdomssituasjon på den måten. De er ofte eldre.

Greia er at å pushe seg litt gjennom krevende helseutfordringer ikke nødvendigvis fører til at helsesituasjonen blir verre. Den mestringen man får ved å stå i det kan faktisk gi motivasjon. Å sykemelde seg for å "hente seg inn" gir i de fleste tilfeller ikke ønsket resultat. Tvert imot. Mange visner i den perioden, og å komme tilbake på jobb uten å ha hengt med i utviklingen på arbeidsstedet blir nesten alltid så tøft at disse med langtidssykemelding ender opp med å gi seg og gå over til uføre. 

Dette ser jeg igjen og igjen og mer og mer i norsk arbeidsliv. Som aldri har vært så opptatt av tilpasning som det er i dag. 

Jeg har vært leder i flere tiår, og ser tendensene ganske klart. Men her blir jeg nok nedstemt, så forkast etter ønske. 

Anonymkode: 2f9b0...241

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Gjør som du får råd om, det er nok det beste for deg. 

Bare lyst til å bidra med en motrøst her, for vi HAR et stort problem med uføre og langtidssykemeldte i dette landet. Og det er ikke ditt problem, du skal ta vare på din egen helse, men sjargongen din er typisk for de på mitt arbeidssted som er langtidssykemeldte. I tillegg har jeg kollegaer med alvorlig sykdom som jobber 100%. De snakker ikke sånn, og forholder seg ikke til sin sykdomssituasjon på den måten. De er ofte eldre.

Greia er at å pushe seg litt gjennom krevende helseutfordringer ikke nødvendigvis fører til at helsesituasjonen blir verre. Den mestringen man får ved å stå i det kan faktisk gi motivasjon. Å sykemelde seg for å "hente seg inn" gir i de fleste tilfeller ikke ønsket resultat. Tvert imot. Mange visner i den perioden, og å komme tilbake på jobb uten å ha hengt med i utviklingen på arbeidsstedet blir nesten alltid så tøft at disse med langtidssykemelding ender opp med å gi seg og gå over til uføre. 

Dette ser jeg igjen og igjen og mer og mer i norsk arbeidsliv. Som aldri har vært så opptatt av tilpasning som det er i dag. 

Jeg har vært leder i flere tiår, og ser tendensene ganske klart. Men her blir jeg nok nedstemt, så forkast etter ønske. 

Anonymkode: 2f9b0...241

Men herregud. Hold kjeft ja. 

Anonymkode: cd5ff...aa4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Gjør som du får råd om, det er nok det beste for deg. 

Bare lyst til å bidra med en motrøst her, for vi HAR et stort problem med uføre og langtidssykemeldte i dette landet. Og det er ikke ditt problem, du skal ta vare på din egen helse, men sjargongen din er typisk for de på mitt arbeidssted som er langtidssykemeldte. I tillegg har jeg kollegaer med alvorlig sykdom som jobber 100%. De snakker ikke sånn, og forholder seg ikke til sin sykdomssituasjon på den måten. De er ofte eldre.

Greia er at å pushe seg litt gjennom krevende helseutfordringer ikke nødvendigvis fører til at helsesituasjonen blir verre. Den mestringen man får ved å stå i det kan faktisk gi motivasjon. Å sykemelde seg for å "hente seg inn" gir i de fleste tilfeller ikke ønsket resultat. Tvert imot. Mange visner i den perioden, og å komme tilbake på jobb uten å ha hengt med i utviklingen på arbeidsstedet blir nesten alltid så tøft at disse med langtidssykemelding ender opp med å gi seg og gå over til uføre. 

Dette ser jeg igjen og igjen og mer og mer i norsk arbeidsliv. Som aldri har vært så opptatt av tilpasning som det er i dag. 

Jeg har vært leder i flere tiår, og ser tendensene ganske klart. Men her blir jeg nok nedstemt, så forkast etter ønske. 

Anonymkode: 2f9b0...241

Greia er at det er grader av sykdom. En kompis av meg har hatt kreft i flere år, av og på med cellegift osv. Sett døden i hvitøyet flere ganger, så man kan vel påstå at han er alvorlig syk. Men, han tåler behandlingene bedre enn mange, og han har ikke fått alvorlige mèn av det. Han holder smerter i sjakk med medisiner, så han klarer å jobbe. 

Å være f.eks utbrent er ikke farlig, men det er svært krevende. Noen klarer å hente seg inn raskt med behandling/tilrettelegging, mens andre ikke. Å pushe seg når man er utbrent, er verken lurt eller anbefalt. Senkonsekvensen av det kan faktisk ende med ufør.  Det finnes ingen pille man kan ta her. 

De som er eldre, som du drar frem her, har ikke barn de har ansvar for. Det er èn veldig viktig faktor. Man kan ikke sammenligne diagnoser eller situasjoner, for du kan ikke vite hva som er totalsummen av overbelastning for hver person. Jeg er dog enig i at for noen så er terskelen for sykemelding lavere enn hos andre. Men jeg syns likevel at kommentaren din blir usmakelig og lite hjelpsom i denne settingen, fordi TS er åpenbart fortvilet over sin situasjon. 


 

Anonymkode: 028e6...9d0