Irritert på eldre foreldre

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke blitt irritert for dette med brødet i seg selv. Men det kan ligge ting til grunn i relasjonen mellom foreldre og barn som gjør at en reagerer sånn. 

For egen del så kunne min mor godt mast på meg med sære ønsker om brød. Det skal en del til før jeg blir irritert på henne, og jeg har forståelse for at hun kan både surre og bli mer sta, fastlåst og ha vansker med å henge med på enkelte ting med alderen. Hun har vært en kjærlig mor som har gjort mye for meg. Hadde det vært min far som ringte ang. brødet, kunne jeg derimot reagert omtrent som din venninne. For han har vært mye nedlatende med meg gjennom oppveksten, behandler og har behandlet min mor dårlig. Han hadde gjerne fremsatt ønsket om det spesifikke brødet som et krav, og kjeftet på meg om jeg ikke fikk tak i det. 

Anonymkode: 5b35d...7c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men det er da helt naturlig. De skjønner at de har gått gjennom livet og pleaset andre og når de blir eldre så skjønner de at de må tenke mer på seg selv. Det er helt forståelig og jeg er sånn selv jeg, tar mer og mer vare på meg selv og kutter ut andre sitt vrøvl. 

Anonymkode: cc9d5...fd6

Det var et rart svar til meg. Så du hva jeg kommenterte/svarte på, egentlig?

Anonymkode: 6c840...323

[AnonymBruker]

Min mor forlot oss da jeg var ung, men da tenkte jeg ikke så mye over det. Det har kommet mer og mer nå når både hun og jeg har blitt eldre, og nå er jeg mye irritert, ja. Hun har null initiativ, sitter stort sett inne og klager på været mens hun røyker og ser på sport. Frustrerende å følge med på.

Faren min er en god del eldre, men er en helt annen type. Aktiv, full av guts og ønsker ikke hjelp til noe (annet enn datating). Kan bli litt irritert på han noen ganger også, men mye sjeldnere. 

Jeg tenker også at noe av årsaken kan være en reaksjon på at omsorgsrollene plutselig er snudd, og at det er vanskelig å finne sin plass i relasjonen. 

Anonymkode: 59f4d...910

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.12.2024 den 16.43):

Jeg hadde ikke blitt irritert for dette med brødet i seg selv. Men det kan ligge ting til grunn i relasjonen mellom foreldre og barn som gjør at en reagerer sånn. 

For egen del så kunne min mor godt mast på meg med sære ønsker om brød. Det skal en del til før jeg blir irritert på henne, og jeg har forståelse for at hun kan både surre og bli mer sta, fastlåst og ha vansker med å henge med på enkelte ting med alderen. Hun har vært en kjærlig mor som har gjort mye for meg. Hadde det vært min far som ringte ang. brødet, kunne jeg derimot reagert omtrent som din venninne. For han har vært mye nedlatende med meg gjennom oppveksten, behandler og har behandlet min mor dårlig. Han hadde gjerne fremsatt ønsket om det spesifikke brødet som et krav, og kjeftet på meg om jeg ikke fikk tak i det. 

Anonymkode: 5b35d...7c8

Det trenger ikke ligge noe slikt bak. Hadde relasjonen vært slik ville mange av oss ikke stilt opp i utgangspunktet. 

Det du ikke ser om du ikke har opplevd dette, er at den type atferd dekker mye mer enn bare det brødet. Det er alt som må være "akkurat slik", og med en gang. 

Det er ikke begrenset til innkjøp heller. Plenklipping og snømåking av store eiendommer, stabling av ved, vask av hus, forefallende arbeid. Flytte i leilighet? Nei, uaktuelt. Kjøpe tjenester? Nei, slik holder vi ikke på. Da må man faktisk bli streng, og si rett ut "jeg vet du synes Oda er dyrt, men jeg kan ikke løpe byen rundt på fem butikker".  "du velger selv å bo slik, og ikke kjøpe hjelp, jeg kan ta en runde i hagen, men det blir neste helg" 

Og så er det faktisk litt som med barn. Selv om du har stor omsorg, og er veldig glad i dem, og strekker deg langt. Så er det dager der man ikke klarer å være like rolig å rasjonell, der man er sliten, og alt blir for mye. Og da kan det glippe litt. 

Anonymkode: 88328...169

[AnonymBruker]

Jeg blir irritert når ting skal gjøres akkurat på den måten eller at uviktige ting må løses med en gang.

Anonymkode: cd2cf...13c

[Gjest Frk frøken]

AnonymBruker skrev (På 28.12.2024 den 13.16):

Jeg har ingen foreldre i livet, så jeg vet ikke hvordan det er å ha eldre og krevende foreldre. Blir derre irritert på de? 

I stad skulle jeg og en venninne gå tur. Hun har en gammel far som ringte og spurte om hun  kunne kjøpe brød. Det var ett spesielt brød han skulle ha. Vi dro innom butikken og så etter det brødet. Hun sendte han bilder av noen brød og ringte å spurte om det var riktig. Det var det ikke. Dro innom annen butikk og gjorde det samme. 

Når hun snakket med han var hun tydelig irritert. Hun sa blant annet: Dette har jeg egentlig ikke tid til. Det her har( navnet på broren) heller ikke orket å bruke tid på. 

En gang la hun på røret også imens hun sa at han var vanskelig. 

Er dette vanlig? Jeg skjønte at hun ble irritert. Men tror ikke at jeg hadde svart mine foreldre sånn 

Anonymkode: 9e376...c3c

Får bare vondt av å lese det du skriver! Altså det må jo være noe rivende ruskende galt med den venninna di!

[AnonymBruker]

Jeg forstår venninna. Jeg kan bli irritert både på mann som begynner å bli gubbete og satt og foreldre som er blitt enda mer satt når det koker i hodet og krav og forventninger blir urimelige. Jeg er også klagemur (frivillig) for venninne som har enda eldre mor, som er blitt svært urimelig og selvopptatt. Man er bare et menneske, og når fleksibilitet og omtanke for andre forsvinner blir det ofte krevende å forholde seg til. Da bør det være like lov å sette grenser som det er generelt. Man kan rett og slett ikke kjøre seg selv i grøfta på urimelige krav. 

Mine foreldre er "kun" 75 år nå, men skjønner allerede at det kommer til å bli stadig mer kav med at de liksom mister gangsyn angående hva som er rikelig og urimelige. Mor til min venninne er 86 år, og jeg frykter at jeg ikke kommer til å ha tilsvarende tålmodighet som hum har. At det renner over for henne innimellom skjønner jeg inderlig godt. Hun bøyer seg nærmest baklengs for å følge opp og strekke til, og det hun får er bare syt og klaging. Hun er der ikke nok, kommer ikke fort nok, tenker ikke på sin stakkars mor, lar henne sitte alene, ser ikke til at hun ser ungene ofte nok, fikser ikke..., og så videre og hun gjør virkelig ALT hun makter mellom jobb og å ta seg av sine barn og annet ansvar. 

Hennes mor var en veldig klok og selvstendig kvinne som var fornøyd med livet tidligere, så det er jo et sjokk også. Alt står på hodet. Min venninne MÅ være streng med sin mor og svært direkte jevnlig, for ellers vil hun bli fullstendig spist opp. Hun er ufattelig sliten på grunn av dette, mens hennes mor oppriktig mener at hun burde stille opp mye mer. Det er ingen forståelse angående andre plikter. 

Jeg gleder meg absolutt ikke til dette, og forstår at man kan bli irritert når det blir for drøyt. Å måtte lete i flere butikker etter et spesielt brød er for drøyt. 

Anonymkode: 8de65...cfb

[AuroraB]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg blir irritert når ting skal gjøres akkurat på den måten eller at uviktige ting må løses med en gang.

Anonymkode: cd2cf...13c

Det er en annen greie. Svigermor har ingen forståelse for at vi som er travlere, yngre og sprekere enn henne gjør ting på en annen måte. Hun har vært pensjonist i 20 år og har hatt all verdens med tid til å pusle med hus, hage og handling. Hun forlanger at når vi hjelper henne så skal ting gjøres på hennes måte. Vinduene skal vaskes med såpe og nal og gnis med avispapir, så da jeg kom med mikrofiber og vann så gikk hun neste i fistel. Blomstene skal vannes med den lille kanna som tar 1,5 liter og man må hente vann 10 ganger og ikke med femliterskanna osv. Brød skal kjøpes hos bakeren, toalettpapir på Obs og kaffe på Rema. Dette kunne hun bruke en dag på og kjøre fra butikk til butikk. Nå som hun ikke lenger kan kjøre bil så skjønner hun ikke at ikke vi kan sette av en hel lørdag for å kjøre henne fra sted til sted og hun synes vi er helt urimelige som ikke hjelper henne med dette. Jeg tror mange eldre mister helt gangsynet på hva som er greit av tidsbruk og hva man kan forvente av hjelp. Hun klagde selv voldsomt over sine foreldre da de ble hjelpetrengende, og sverget på at sånn skulle hun aldri bli. Hun går dem en høy gang...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg blir irritert når ting skal gjøres akkurat på den måten eller at uviktige ting må løses med en gang.

Anonymkode: cd2cf...13c

Og du har fasiten?

Anonymkode: cc9d5...fd6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Og du har fasiten?

Anonymkode: cc9d5...fd6

Ikke meg du siterer. 

Nei, absolutt ikke. Men jeg har min metode jeg kan. Så når jeg skal vaske vinduer tar jeg med meg fullt oppladet karcher vindusvasker med tilleggsutstyr. Om man da insisterer på at vinduer skal vaskes med såpe og nal, og så gnis med avispapir, samtidig som man står inne og peker på enhver dråpe som blir glemt. Så får man leie inn noen, eller gjøre jobben selv. 

Anonymkode: 88328...169

[Irja]

AnonymBruker skrev (På 28.12.2024 den 13.16):

Jeg har ingen foreldre i livet, så jeg vet ikke hvordan det er å ha eldre og krevende foreldre. Blir derre irritert på de? 

I stad skulle jeg og en venninne gå tur. Hun har en gammel far som ringte og spurte om hun  kunne kjøpe brød. Det var ett spesielt brød han skulle ha. Vi dro innom butikken og så etter det brødet. Hun sendte han bilder av noen brød og ringte å spurte om det var riktig. Det var det ikke. Dro innom annen butikk og gjorde det samme. 

Når hun snakket med han var hun tydelig irritert. Hun sa blant annet: Dette har jeg egentlig ikke tid til. Det her har( navnet på broren) heller ikke orket å bruke tid på. 

En gang la hun på røret også imens hun sa at han var vanskelig. 

Er dette vanlig? Jeg skjønte at hun ble irritert. Men tror ikke at jeg hadde svart mine foreldre sånn 

Anonymkode: 9e376...c3c

Dette er vanlig ja. Skal man stå på pinne for foreldrene sine? Løpe fra butikk til butikk for å finne riktig brød? Blir for dumt. Er ikke sikkert denne faren har stilt opp så mye for henne tidligere heller, for alt vi vet.

Hvis dette brødet er så viktig, så vet han vel hvilken butikk som selger det?!

[Irja]

AuroraB skrev (42 minutter siden):

Det er en annen greie. Svigermor har ingen forståelse for at vi som er travlere, yngre og sprekere enn henne gjør ting på en annen måte. Hun har vært pensjonist i 20 år og har hatt all verdens med tid til å pusle med hus, hage og handling. Hun forlanger at når vi hjelper henne så skal ting gjøres på hennes måte. Vinduene skal vaskes med såpe og nal og gnis med avispapir, så da jeg kom med mikrofiber og vann så gikk hun neste i fistel. Blomstene skal vannes med den lille kanna som tar 1,5 liter og man må hente vann 10 ganger og ikke med femliterskanna osv. Brød skal kjøpes hos bakeren, toalettpapir på Obs og kaffe på Rema. Dette kunne hun bruke en dag på og kjøre fra butikk til butikk. Nå som hun ikke lenger kan kjøre bil så skjønner hun ikke at ikke vi kan sette av en hel lørdag for å kjøre henne fra sted til sted og hun synes vi er helt urimelige som ikke hjelper henne med dette. Jeg tror mange eldre mister helt gangsynet på hva som er greit av tidsbruk og hva man kan forvente av hjelp. Hun klagde selv voldsomt over sine foreldre da de ble hjelpetrengende, og sverget på at sånn skulle hun aldri bli. Hun går dem en høy gang...

Dette er midt i blinken. Hvis du ikke kan gjøre noe selv, så må du godta at de du er så heldig å få hjelp av gjør det på sin måte. Hvis ikke må du åpne lommeboka. 

[AnonymBruker]

Jeg blir til tider irritert på svigers, men prøver å skjule det så godt jeg kan. Svigerfar er 80, har noen helseproblemer men kan fint komme seg rundt med bil alene. De reiser på turer til Spania sammen og er ofte med andre vennepar. Før jeg ba mannen sette grenser kunne han ringe kl 09 en lørdagsmorgen og be mannen kjøre hjem til dem (ca. 15 min en vei) , hente en pakke med batteri, kjøre til en butikk og bytte den før han kjørte tilbake til dem. Det skulle helst gjøres asap. Det kunne også være at de ville at mannen skulle finne ut rammestørrelse til ett bilde de hadde, kjøre til Ikea og kjøpe rammen før han dro hjem til dem, satte inn bildet og hang det opp. Det virket som at de ikke tenkte over at vi har 2 små barn, og jeg var ikke interessert å utsette helgeplaner fordi svigers fikk ett innfall om noe som måtte gjøres nå. Vi hjelper dem gjerne, men ikke med trivielle ting kl 09 i helgene😅 

Anonymkode: 60a93...817

[AnonymBruker]

Jeg ser litt av det samme hos min far (85). Ikke at han forventer veldig mye hjelp, for det meste klarer han seg selv. Men det er noe med deg å forvente hjelp akkurat når det passer han uten tanke for om det passer meg. Da ungene var mindre og jeg var alene med de, måtte jeg si at ja jeg skal hjelpe/fixe/ordne, men jeg kan ikke i dag, men i morgen kl 18 går det helt fint. Selvsagt når det gjaldt ting som fint kunne vente. En periode hvor han gikk på krykker og ikke kunne kjøre selv, måtte jeg sette foten ned for å kjøre fra butikk til butikk for å kjøpe enkeltprodukter. Brød her, kjøtt der og juice et annet sted. Det tok for mye tid, ga beskjed om at jeg godt kunne kjøre og handle for han/sammen med han, men det ble på én butikk. Han ble blitt småsnurt, men ga seg ganske fort. Nå kjører han selv igjen og har tid å kjøre fra butikk til butikk. 

Merker også at forståelsen for at jeg feks et på jobb og ikke har tid å sludre i telefonen på dagtid blir mindre og mindre. Nesten som er overrasket om han ringer en tirsdag kl 12 og jeg sier jeg er på jobb. 

Men som sagt, det meste fixer han selv. 

Jeg er i slutten av 50 årene og trenger noen ganger praktisk hjelp av ungene mine. Og jeg er veldig bevisst på at det skjer på deres premisset. 

Anonymkode: 69cb9...07a