Irritert på eldre foreldre

[AnonymBruker]

Jeg har ingen foreldre i livet, så jeg vet ikke hvordan det er å ha eldre og krevende foreldre. Blir derre irritert på de? 

I stad skulle jeg og en venninne gå tur. Hun har en gammel far som ringte og spurte om hun  kunne kjøpe brød. Det var ett spesielt brød han skulle ha. Vi dro innom butikken og så etter det brødet. Hun sendte han bilder av noen brød og ringte å spurte om det var riktig. Det var det ikke. Dro innom annen butikk og gjorde det samme. 

Når hun snakket med han var hun tydelig irritert. Hun sa blant annet: Dette har jeg egentlig ikke tid til. Det her har( navnet på broren) heller ikke orket å bruke tid på. 

En gang la hun på røret også imens hun sa at han var vanskelig. 

Er dette vanlig? Jeg skjønte at hun ble irritert. Men tror ikke at jeg hadde svart mine foreldre sånn 

Anonymkode: 9e376...c3c

[AnonymBruker]

Du ville nok det. En god og nær relasjon tåler at man er irritert på hverandre. Ingen er kun glad og fornøyd med sine nærmeste 

Anonymkode: c6676...bec

[AnonymBruker]

Ja, det er naturlig å vise irritasjon i den situasjonen. Faren burde jo vite hvilken butikk som har det spesielle brødet, så barna slipper å fly rundt i forskjellige butikker.

Anonymkode: 5796d...cdc

[AnonymBruker]

Det gjelder å være raus og forstå at det er forskjeller mellom generasjonene, at man snakker forskjellige " språk" av og til. Og ta med i beregningene at det er krevende å bli eldre og føle at verden spinner vekk fra det man er vandt med, man blir mindre tilpasningsdyktig og hjernen jobber ikke like fort. Og ofte føler man ikke behov for å henge med alt heller. 

Jeg har mista begge mine men hadde aldri noen stor irritasjon på de, jeg prøvde heller å forstå de og være raus og overbærende. Og det har jeg aldri angra på. 

Anonymkode: cc9d5...fd6

[Kranken]

En del eldre blir veldig selvopptatte og slik at ting helst skal skje der og da og helt på deres premisser med liten forståelse for at familiemedlemmer har egne travle liv. Og hvis det er sånn hele tiden så kan jeg skjønner man blir irritert og at man ikke alltid skjuler det. Har sett det skje i egen familie men har ikke så gamle foreldre selv ennå. 

[AnonymBruker]

I fare for at det virker som hersketeknikk ; dere vil forstå når dere selv kommer opp i høy alder. Man ( og det gjelder meg og) skjønner ikke hvordan ting forandres før man er der selv. Da jeg var 30 hadde jeg ingen anelse om hvor kjipt det er når ting forandres, slites og forfaller når man blir eldre. 

Anonymkode: cc9d5...fd6

[AnonymBruker]

Ja.. Jeg har måttet sette ned foten noen ganger, nærmest ta en voksen-rolle og gitt betingelser. 

Må være ganske bestemt, typisk;  "Jeg vet den butikken er rimeligere, men om du vil ha mat i dag så blir det fra den butikken"   

Andre ganger bruker jeg bare mannen eller søsken for en frustrasjonsprat. For er ikke alt som vil bli forstått om jeg tar det direkte. 

Hadde du spurt meg om dette da de var yrkesaktive ville det føltes helt fjernt å være slik. Men det er helt nødvendig for å handtere situasjonen. 

Anonymkode: 88328...169

[AuroraB]

Jeg kan bli irritert og sette grenser verbalt overfor svigermor. Mine foreldre er litt yngre og trenger lite hjelp, så der er det ingen grunn til irritasjon. Svigermor er helt klar i toppen, men glemmer f. eks. hvordan det var å være i jobb. Hun kan ringe kl. 12. på en tirsdag og bli overrasket over at jeg er på jobb og ikke har tid til å småprate. Hun kan ringe og be meg eller mannen om å komme med en gang for å kjøre henne til apoteket eller noe annet og skjønner ikke at vi ikke bare kan dra fra jobb eller "ta oss litt fri", som hun sier. Når hun da ringer igjen en time seinere fordi det var noe hun glemte å si så kan det hende at jeg blir tydelig og sier som din venninne at "dette har jeg ikke tid til". Tydelig er nødvendig. Om jeg pakker det inn i floskler så går det ikke inn. 

[AnonymBruker]

Ja, jeg blir irritert. Det skyldes stress fordi foreldrene mine forventer at jeg skal hjelpe dem med ting pga. dårlig helse. Hadde de prøvd selv, for noe får de til, og vist takknemlighet hadde det vært enklere. Jeg blir også irritert fordi de ikke prioriterer, eller tar vare på egen helse. Mye kunne vært annerledes. 

Jeg har også mye på jobb, en hund og ta meg av og den totale belastningen blir for stor 

Anonymkode: d25ac...832

[AnonymBruker]

Det er fullstendig vanlig - en må prøve å finne en slags balanse her. Min egen mor hadde sju søsken, men hun bodde nærmest mormor, og fikk nesten alt det praktiske arbeidet rundt hjem, hus og dels hage.... Da hun selv holt på med mormor, sa hun til oss barna at hun IKKE forvnentet av vi silte opp.... og så har det gått 30 år - og hva skjer - joda, selvsagt forventer hun det - til en viss grad da....

Har kolleger og andre slektninge som opplever det som står over her - at de ringer på dagtid på jobben og forstår ikke noe av at folk er i jobb. Min fetter laget seg etter hvert en avtale med sin mor og sa at hun kunne ringe mellom 10 og 11 på jobben, aldri utenom. Det holdt.

Det er altids et dilemma hvor mye man skal stille opp. Jeg har en uføretrygdet bror som bor nærmest og som gjør mest, men jeg passer på å si til min mor at hun ikke må mase for mye.

Anonymkode: 82b36...3ac

[Adrenalina1]

Kranken skrev (1 time siden):

En del eldre blir veldig selvopptatte og slik at ting helst skal skje der og da og helt på deres premisser med liten forståelse for at familiemedlemmer har egne travle liv. Og hvis det er sånn hele tiden så kan jeg skjønner man blir irritert og at man ikke alltid skjuler det. Har sett det skje i egen familie men har ikke så gamle foreldre selv ennå. 

Ikke så rent lite selvopptatte de yngre heller.

[Kranken]

Adrenalina1 skrev (4 timer siden):

Ikke så rent lite selvopptatte de yngre heller.

Nei, det kan man jo si. Men forsøkte bare forklare hvordan det kan bli sånn. Og jeg så dette hos mine oldeforeldre som nå er snart 90 år med sine foreldre for 40 år siden. Det var sånn da og. Det er kanskje en generasjonsgreie. 

Endret 9 timer siden av Kranken