Utestengt av familien

[AnonymBruker]

Er eneste av mine søsken som har barn. Har siden de komt til verden følt meg ekskludert og utestengt av familien min. Min mor sa rett ut første julen etter min førstefødte at nå var det «jeg og min familie» og «de og deres familie», altså mine søsken og henne. Har aldri hatt et så særlig godt forhold til min mor da hun er svært selvopptatt, dominerende og kontrollerende. Vi har svært forskjellig syn på ting og jeg har alltid vært den som har satt foten ned for ting jeg har vært uenig i. Uansett hva så ser jeg at dette ikke har vært til hjelp, da det virker som hun har brukt dette mot meg i forhold til mine søsken. Disse har jeg heller ikke noe kontakt med i det daglige. Møtes vi er det svært overfladisk. Jeg har vært igjennom flere livskriser siste årene hvor jeg aldri har opplevd støtte eller omsorg, ikke så mye som en sms eller et spørsmål om hvordan det går. 

Aldri et spørsmål om julaften og om jeg blir alene eller hva… 

Har ved flere anledninger vurdert å bryte kontakten, men dette er den eneste familien jeg har så de få gangene vi møtes biter jeg tenna sammen. Er vondt og se at mine barn også føler på at vi ikke er inkludert.

Kan vel ikke forvente at mine søsken skal forstå hvordan det er og ha barn, være alene med barn etc… men den jeg er mest skuffet over er min mor, jeg får en slags hatfølelse ovenfor henne pga alt dette her. At det er mulig å behandle meg som dette!! Hadde ALDRI gjort noe lignende med mine barn. 
 

Det er aldri min mor eller de som inviterer til noe, og inviterer jeg sitter jeg bare igjen og føler meg skuffet og utslitt for at jeg gjør dette med samme gufne følelsen; utslitt, trist, sint, lei og skuffet.

Skulle ærlig oppriktig ønske jeg kunne flyttet så langt bort som overhodet mulig og aldri snakket med noen av de igjen. 

Anonymkode: b471b...07f

[AnonymBruker]

❤️

familie er vanskelig. Særlig rundt juletider. Selv har jeg en far som aldri inviterer meg på noe. Jeg er hans første barn og han giftet seg på nytt og fikk fire barn med sin nye kone. Vi er alle voksne og jeg har noen ganger kjempet for å bli inkludert, bedt meg selv inn, invitert hjem hit. Men jeg er ikke inkludert. Unntatt i familiegruppen på snap. Der fikk alle en takk fra min yngre (halv)bror for spleiselaget som hadde blitt ordnet til 30-års gaven hans. Gjett hvem som ikke var invitert inn på det spleiselaget… Det er sikkert smålig, men det svir allikevel. 

Anonymkode: e6c2e...881

[Snurvel]

Hei. Dette høres veldig kjent ut. Jeg kuttet kontakten med min mor for mange år siden. Hun er narcissist. Har det mye bedre nå. Ta gjerne kontakt med meg på PM om du vil snakke❤️

[got2go]

Jeg kan ikke fatte hvorfor du klamrer deg fast til disse folkene? Familie eller ei.

[AnonymBruker]

Du må stikke fingeren i jorda og slutte å håpe på noe som aldri kommer. Fokuser på mann, barn, svigerfamilie og venner. Det er meningsløst å bli skuffet gang på gang. Har du tanter, onkler, besteforeldre eller kusiner og fettere? Knytt nærmere bånd til dem.

Jeg vet hvordan du har det, og livet ble veldig mye bedre etter at jeg sluttet å ta kontakt.

Anonymkode: d4d21...9fc

[AnonymBruker]

Ja, dette var ts' side av saken. 

Har de andre gått lei av henne? Det framstår som hun er alene med sine barn, hvorfor? Og alle livskrisene, hvorfor?

I en slekts relasjon er det klokt å være raus. "Å sette ned foten" blir ikke alltid oppfattet som klokt.

Anonymkode: db908...e47

[AnonymBruker]

Helt ærlig så får jeg inntrykk av at det er DU som har vært en vanskelig datter og søster å forholde seg til. I min familie har vi også nærmest kuttet ut vår søster siden hun direkte og indirekte er ekkel, ufin og manipulerende. Vi ønsker heller ikke et forhold til barna hennes fordi vi ikke ønsker å forholde oss til henne. Det er alltid 2 sider av en sak og for at en mor skal avvise sitt eget barn er jeg ganske sikker på at du har gjort nok for at hun ikke vil ha kontakt med deg. 

Anonymkode: 2a83a...574

[AnonymBruker]

Er det ikke deilig å slippe henne da? Hadde elsket det hvis min mor ble hjemme i julen. 

Anonymkode: 92f44...9dc

[AnonymBruker]

Kjenner til følelsen. Har aldri hatt et godt forhold til min mor og min søster de siste 15 årene. Det toppet seg for ikke så lenge siden ang min søster og jeg ønsker ikke omgåes henne mer enn jeg må. Hun har vært så stygg mot meg og nå har jeg fått nok. Jeg er også aleine med barn. I år slipper jeg feire jul med henne, men det vil bli et dilemma annen hvert år pga barna mine ønske feire jul sammen med besteforeldrene sine. Jeg skal prøve få barna mine til å være hos oss neste jul, men vet det blir et problem. Min mor bryr seg ikke om barnebarna sine, men det gjør min far. Jeg sitter her med en klump i magen og gleder meg til hele jula er ferdig. Jeg forventer ingenting fra min mor lenger og holder avstand, men klarer omgåes henne i små doser.  

Anonymkode: 6c114...482

[AnonymBruker]

Hvis du «alltid setter foten ned for ting du er uenig i» så oppfattes du sannsynligvis som kranglete og slitsomt å forholde seg til . I tillegg høres det ut som du har et veldig turbulent liv med mye drama, du er alene med barn (hvorfor?), og har hatt flere «kriser»… 

 

 

Anonymkode: 87109...f49

[AnonymBruker]

Hvorfor skal du sette ned foten ved uenighet?

Så lenge man ikke bor i samme hus, så tenker jeg folk får gjøre som de vil.

Selv jatter jeg med familie, og kjører mitt eget løp. 

Og hva er livskriser? Skilsmisse?

Dette er kjipt, men da trenger man egentlig bare kanskje flyttehjelp og litt barnepass? 

Og får unga is til middag og kan legge seg 22.00, javel, da er det sånn det er hos bestemor. Lærer at det er forskjell på folk.

Anonymkode: e4e87...5cc

[AnonymBruker]

Når jeg vokste opp feiret aldri bestemor med oss. Men julen var veldig fin. Kansje du greier å feire julen allikevel og ha det fint? 

Anonymkode: 20aa5...d44

[AnonymBruker]

Da kan du nyte julen sammen med dine barn, og passe på at de vokser opp uten slike forhold som du har med din mor og søsken. Ha fokus på det, slik at de kan vokse opp uten intriger og tull. Det er ditt ansvar. Fokuser på at du har fred og ro og kos i ditt hjem. God jul ❤️

Anonymkode: 8ea93...069

[AnonymBruker]

Trist. Hvis din mor ikke er helt mentalt stabil, så har du vokst opp i et usunt miljø som har formet deg. Det vil si at du kanskje også har ulike problemer.

Løsnigen kan være en terapaut.

Uansett, det er ikke nødvendig å klamre seg til en som ikke elsker deg❤️

Anonymkode: 6749f...47f

[AnonymBruker]

Hadde barna dine syntes dette var hyggelig, så hadde jeg sagt at du bare fikk lide deg gjennom besøkene. Men du skriver at de føler at de ikke er inkludert, hvorfor i all verden utsetter du dem for dette da? Hva lærer de av dette? At de bare skal akseptere å være annenrangs?

Hvis det er sånn at du har et behov for denne dysfunksjonen, så er det bedre at du oppsøker den uten å dra inn barna dine.

Anonymkode: c9bf7...827

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.12.2024 den 20.59):

Skulle ærlig oppriktig ønske jeg kunne flyttet så langt bort som overhodet mulig og aldri snakket med noen av de igjen. 

Anonymkode: b471b...07f

Hva stopper deg? Er du ikke voksen?

 

got2go skrev (21 timer siden):

Jeg kan ikke fatte hvorfor du klamrer deg fast til disse folkene? Familie eller ei.

Må si meg enig i denne. Bare å la de seile sin egen sjø.

Anonymkode: fdec9...663

[AnonymBruker]

Ts her. Når jeg mener livskriser mener jeg bla, samlivsbrudd hvor jeg opplevde mye psyisk vold, dødsfall i nærmeste familie, et barn som har krevd mye ift. oppfølging/legesjekk /utredning. Jeg har vært utslitt og utbrent. 

Hadde det bare vært så at min mor (forsåvidt også mine søsken) stilte opp som barnevakt når jeg trengte det og gitt de is til kvelds hadde jeg ikke reagert på det. Dessverre er det ikke et tema for henne engang. 

Hun har ingen venner og begrenset kontakt med sine egne søsken pga hennes oppførsel. Alle reagerer på måten hun behandler både meg og andre. 

Hun gjør dessverre aldri noe uten å få noe ut av situasjonen eller av andre. Som sagt er det så mange flere ting jeg kunne nevnt, som både jeg og andre har opplevd med henne. 

siden jeg var 16år har jeg flere ganger vært til oppfølging vedrørende min psykiske helse pga henne og sår som har vært. 

Det begynner å bli flere år siden jeg satte ned foten for henne, men uansett mener jeg at det må være lov å si ifra når en ikke er enig i ting, eller om en har andre syn på ting. Hun tolerer ikke at andre sier henne i mot. Hun har ekstremt mye hat i seg og har ingenting godt og si om noen andre en mine søsken, der skryter hun hemningsløst om hvor perfekt alt er. 

Jeg er overbevist om at hun er narssist og har forstått at hun aldri kommer til å forandre seg. i hverdagen går det greit, men i julen blir det spesielt merkbart når jeg nå er enslig med barn. Hadde det vært mitt barn hadde jeg uansett prøvd å inkludere i noe, som en middag, eller en spillekveld etc… jeg er ikke den som krever mest. 

Jeg ser selv jeg har store står som har vanskelig for å gro, det er vondt å ikke kunne dele ting fra livet mitt, og jeg får aldri spørsmål om noe. Det fikk jeg forsåvidt heller ikke når hun eller mine søsken visste ting var på det verste for min del. 

Selv om jeg har distansert meg mest mulig så føler jeg meg liten, ubetydelig og lite verdsatt. I tillegg har jeg vanskelig for å dele ting fra livet mitt også til andre for det oppleves som skam. Det er slik jeg levde barne og ungdomsårene mine med henne; ingen skulle vite noe av det negative, bare det positive. 

De få gangene vi møtes, har jeg blitt en stille skygge av meg selv som jeg ikke kjenner igjen. Det gjør vondt og ikke bli godtatt for den jeg er, for selv om jeg tidligere har satt foten ned noen ganger, så har jeg stilt opp og vært til hjelp og gitt av meg selv.

Jeg får høre av andre at jeg er en godhjertet person som setter andre fremfor meg selv, så en så grusom og vanskelig person kan jeg vel ikke si at jeg er. 

 

Jeg vet at jeg ikke burde tolerere dette, og at jeg må fortsette å jobbe med meg selv. 

 

 

 

Anonymkode: b471b...07f

[AnonymBruker]

Snurvel skrev (21 timer siden):

Hei. Dette høres veldig kjent ut. Jeg kuttet kontakten med min mor for mange år siden. Hun er narcissist. Har det mye bedre nå. Ta gjerne kontakt med meg på PM om du vil snakke❤️

Takk Snurvel ❤️ 

Anonymkode: b471b...07f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Da kan du nyte julen sammen med dine barn, og passe på at de vokser opp uten slike forhold som du har med din mor og søsken. Ha fokus på det, slik at de kan vokse opp uten intriger og tull. Det er ditt ansvar. Fokuser på at du har fred og ro og kos i ditt hjem. God jul ❤️

Anonymkode: 8ea93...069

Ts her. Det er det som er mitt fokus. Har de det bra har jeg også det bra ❤️ i hverdagen går det fint, men det blir spesielt merkbart når julen er her og alle samles sammen med familie etc. 

God jul❤️

Anonymkode: b471b...07f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.12.2024 den 17.43):

Helt ærlig så får jeg inntrykk av at det er DU som har vært en vanskelig datter og søster å forholde seg til. I min familie har vi også nærmest kuttet ut vår søster siden hun direkte og indirekte er ekkel, ufin og manipulerende. Vi ønsker heller ikke et forhold til barna hennes fordi vi ikke ønsker å forholde oss til henne. Det er alltid 2 sider av en sak og for at en mor skal avvise sitt eget barn er jeg ganske sikker på at du har gjort nok for at hun ikke vil ha kontakt med deg. 

Anonymkode: 2a83a...574

Høres ut som noe min familie kunne sagt, hvor alle på den siden er helt blåst i hodet. De alle har store vanskeligheter på forskjellige måter. Ene er kriminell blant annet og trolig har borderline personlighetsforstyrrelse. Min forelder legger all skyld på egen datter og klarer ikke å se egen rolle i det, eier ikke empati og klarer ikke å snakke om følelser. Han er psykopat. 
 

ikke hør på dette, ts ☺️ mest trolig har du rett. 

Anonymkode: fbba8...09d