Dere med ikke-binære familiemedlemmer

[AnonymBruker]

Dette gjelder spesielt til dere som ikke har tro på det 3.kjønn..

Respekterer dere det? Hvordan behandler dere dem?  

Har de det gjelder fått deg til å endre synet på dette?

Anonymkode: 42568...37c

[AnonymBruker]

Respekterer det og titulerer 16-åringen slik hen vil. Vedkommende har endret navn tre ganger. Det er åpenbart at hen har psykiske vansker og jeg er redd dette med kjønnsforvirring kommer som følge av det.

Anonymkode: 95f28...9db

[AnonymBruker]

Respekterer jo personen, men tror kjønnsdysforien kommer av andre psykiske vansker. Følelse av annerledeshet og utenforskap som kanaliseres i en ide om at det handler om kjønn. Jeg gir ikke uttrykk for det, det er ikke min rolle. Hadde vært annerledes om det var eget barn. 

Vil ikke si jeg ikke har tro på det du kaller det tredje kjønn. Det har eksistert kjønnsuttrykksavvikere i alle kulturer til alle tider. Jeg bare tror ikke den ekstreme økningen nå er reell. 

Anonymkode: cf79e...792

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Respekterer det og titulerer 16-åringen slik hen vil. Vedkommende har endret navn tre ganger. Det er åpenbart at hen har psykiske vansker og jeg er redd dette med kjønnsforvirring kommer som følge av det.

Anonymkode: 95f28...9db

Dette svaret får meg til å reflektere over om noe av den såkalt autoritære oppdragelsesstilen fra noen tiår tilbake kanskje var verdt å ta vare på. Jeg lurer på om ikke barn og unges selvbestemmelsesrett i mange tilfeller har gått for langt og er preget av misforstått snillhet? Jeg tror det er de færreste ungdommer som klarer å se konsekvensene av valgene mange av dem får ta i dag, enten det gjelder kjønnsproblematikk, skolevegring, såkalte "hvileår" uten jobb og skole som går over langvarige utenforskap og til slutt uføretrygd. Kanskje en del hadde hatt det bedre hvis de ikke hadde hatt mulighet til å skifte fram og tilbake?

Det kan virke som om det kanskje ikke var så dumt med beskjedene man fikk av foreldre på 70- og 80-tallet som handlet om at når man ble voksen og hadde flyttet ut, kunne man gjøre som man ville. Den typen beskjeder kan sikkert virke autoritær og uempatisk i dag, men man fikk ro til å forsone seg med at  "sånn er det akkurat nå, jeg får ikke gjort noe med det", måtte komme seg gjennom vanskelige perioder, og oppleve at joda, det faktisk ble bedre etter hvert. Og ikke minst oppleve at man etter sånne perioder ofte faktisk tenkte annerledes enn man hadde gjort for bare noen få år siden fordi man rett og slett ikke hadde muligheter til å ta drastiske beslutninger før hjernen var mer utviklet.

Anonymkode: 9ecce...ba5

[AnonymBruker]

Jeg respekterer det og støtter vedkommende. Snakker til hen slik hen ønsker, men personlig tenker jeg at dette kjønnsmaset handler om psykiske lidelser og lite annet.

Anonymkode: 78289...724

[AnonymBruker]

Jeg tenker at når barn så unge som 11-12 mener de ikke er et spesielt kjønn, og bytter navn annenhver uke-så har foreldrene på et eller annet sted falt av lasset. Gjengangeren hos disse barna i mitt barns nettverk er at foreldrene har gitt fri tilgang til TikTok/SoMe fra en alder av 8-9år, og barna har svært lite grenser/oppfølging.  De sliter gjerne med en del andre problemer også.
 

En 12 åring kan fint vite allerede i en alder at de foretrekker et kjønn, men det er foreldrenes oppgave å snakke grundig med de om at det ikke er noe de må bestemme seg for i så ung alder. Det samme med kjønnsidentitet. Mange av de som blir ekstremt opptatt av det, har allerede falt ut av sitt sosiale nettverk av jevnaldrende, og leter etter tilhørighet på andre arenaer, spesielt sosiale medier. 

Anonymkode: df7e4...9eb

[AnonymBruker]

De får kalle seg hva de vil. Men det finnes bare to kjønn. Alt annen er psykisk sykdom.

Anonymkode: d9d97...153

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Dette svaret får meg til å reflektere over om noe av den såkalt autoritære oppdragelsesstilen fra noen tiår tilbake kanskje var verdt å ta vare på. Jeg lurer på om ikke barn og unges selvbestemmelsesrett i mange tilfeller har gått for langt og er preget av misforstått snillhet? Jeg tror det er de færreste ungdommer som klarer å se konsekvensene av valgene mange av dem får ta i dag, enten det gjelder kjønnsproblematikk, skolevegring, såkalte "hvileår" uten jobb og skole som går over langvarige utenforskap og til slutt uføretrygd. Kanskje en del hadde hatt det bedre hvis de ikke hadde hatt mulighet til å skifte fram og tilbake?

Det kan virke som om det kanskje ikke var så dumt med beskjedene man fikk av foreldre på 70- og 80-tallet som handlet om at når man ble voksen og hadde flyttet ut, kunne man gjøre som man ville. Den typen beskjeder kan sikkert virke autoritær og uempatisk i dag, men man fikk ro til å forsone seg med at  "sånn er det akkurat nå, jeg får ikke gjort noe med det", måtte komme seg gjennom vanskelige perioder, og oppleve at joda, det faktisk ble bedre etter hvert. Og ikke minst oppleve at man etter sånne perioder ofte faktisk tenkte annerledes enn man hadde gjort for bare noen få år siden fordi man rett og slett ikke hadde muligheter til å ta drastiske beslutninger før hjernen var mer utviklet.

Anonymkode: 9ecce...ba5

Selv autoritær foreldrestil hadde da ikke som mål å overkjøre barns opplevelse av egen identitet. Snakk om å miste hue.

Anonymkode: cfb80...705

[AnonymBruker]

Kaller dem det kjønnet de er. Noe annet ville vært feil.

Anonymkode: 26a84...1e0

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg tenker at når barn så unge som 11-12 mener de ikke er et spesielt kjønn, og bytter navn annenhver uke-så har foreldrene på et eller annet sted falt av lasset. Gjengangeren hos disse barna i mitt barns nettverk er at foreldrene har gitt fri tilgang til TikTok/SoMe fra en alder av 8-9år, og barna har svært lite grenser/oppfølging.  De sliter gjerne med en del andre problemer også.
 

En 12 åring kan fint vite allerede i en alder at de foretrekker et kjønn, men det er foreldrenes oppgave å snakke grundig med de om at det ikke er noe de må bestemme seg for i så ung alder. Det samme med kjønnsidentitet. Mange av de som blir ekstremt opptatt av det, har allerede falt ut av sitt sosiale nettverk av jevnaldrende, og leter etter tilhørighet på andre arenaer, spesielt sosiale medier. 

Anonymkode: df7e4...9eb

Barnet vårt er 7, har kalt seg hen siden 5 års alder. Aldri vært borti sosiale medier i sitt liv (ikke engang youtube). Er en sosial oppegående unge, ingen andre "Problemer".

Ikke-binær er redningen med tanke på at barnet slipper å føle det må "velge"kjønn (ergo bytte).

Anonymkode: 5d8c4...6c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

De får kalle seg hva de vil. Men det finnes bare to kjønn. Alt annen er psykisk sykdom.

Anonymkode: d9d97...153

0,4 % av alle barn som fødes kan ikke defineres som X eller Y.

Anonymkode: 5d8c4...6c7

[AnonymBruker]

Har heldigvis ingen psykisk syke i familien 

Anonymkode: ca99f...cd7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Dette svaret får meg til å reflektere over om noe av den såkalt autoritære oppdragelsesstilen fra noen tiår tilbake kanskje var verdt å ta vare på. Jeg lurer på om ikke barn og unges selvbestemmelsesrett i mange tilfeller har gått for langt og er preget av misforstått snillhet? Jeg tror det er de færreste ungdommer som klarer å se konsekvensene av valgene mange av dem får ta i dag, enten det gjelder kjønnsproblematikk, skolevegring, såkalte "hvileår" uten jobb og skole som går over langvarige utenforskap og til slutt uføretrygd. Kanskje en del hadde hatt det bedre hvis de ikke hadde hatt mulighet til å skifte fram og tilbake?

Det kan virke som om det kanskje ikke var så dumt med beskjedene man fikk av foreldre på 70- og 80-tallet som handlet om at når man ble voksen og hadde flyttet ut, kunne man gjøre som man ville. Den typen beskjeder kan sikkert virke autoritær og uempatisk i dag, men man fikk ro til å forsone seg med at  "sånn er det akkurat nå, jeg får ikke gjort noe med det", måtte komme seg gjennom vanskelige perioder, og oppleve at joda, det faktisk ble bedre etter hvert. Og ikke minst oppleve at man etter sånne perioder ofte faktisk tenkte annerledes enn man hadde gjort for bare noen få år siden fordi man rett og slett ikke hadde muligheter til å ta drastiske beslutninger før hjernen var mer utviklet.

Anonymkode: 9ecce...ba5

Huff. 

Anonymkode: 5f8b8...f6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

De får kalle seg hva de vil. Men det finnes bare to kjønn. Alt annen er psykisk sykdom.

Anonymkode: d9d97...153

Eh… Det er jo faktisk feil. Det fødes barn hvert eneste år der kjønn ikke lar seg bestemme.

Anonymkode: 5f8b8...f6f

[AnonymBruker]

Bruker navnet eller kjønnet de er født som

Anonymkode: 36887...453

[Brunello]

AnonymBruker skrev (På 15.12.2024 den 18.54):

Respekterer det og titulerer 16-åringen slik hen vil. Vedkommende har endret navn tre ganger. Det er åpenbart at hen har psykiske vansker og jeg er redd dette med kjønnsforvirring kommer som følge av det.

Anonymkode: 95f28...9db

Dette er det mange som er redd for. Og spesielt når det går så langt som til operasjon for å skifte kjønn. Har hørt flere som tror det vil bli masse erstatningssøksmål mot staten for å ha tillatt slike operasjoner for unge mennesker

[AnonymBruker]

Har et par stykker i utvidet familie. Behandler dem med respekt, men tenker vel helt ærlig at begge de tilfellene bunner i nevrodivergens/autisme og mangel på generell identitetsfølelse. Tenker også at det er helt sykt med alt fokuset på at man skal FØLE seg som et kjønn og på det at typiske kjønnsutrykk etc i grunnen er sinnssykt mye snevrere nå enn det har vært på mange tiår - er det rart at f.eks. litt guttete jenter blir forvirra? 

Selv har jeg aldri «følt» meg som noe som helst (som er veldig typisk for autister, noe jeg er), men jeg lever godt med å være hunkjønn uansett. Aldri hatt noe behov for å ødelegge kroppen min. Glad jeg vokste opp på 90-tallet sånn sett. Hadde sikkert blitt hjernevasket til å tro jeg var ikke-binær selv om jeg vokste opp i dag.

Anonymkode: dc5b6...04c

[AnonymBruker]

De tilfellene jeg har sett er mye av det samme. Barn som står midt oppi skilsmisse, virker skeive, finner dette som en slags identitetsmarkør. Det er ironisk at transorganisasjoner snakker om at så mange transfolk sliter psykisk, av alt jeg har sett, har disse sliti psykisk og så funnet trans som en "løsning". Tror veldig mange kommer til å gå fra dette om noen år når det ikke er en trend lenger.

Anonymkode: 5e21b...766

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.12.2024 den 18.50):

Dette gjelder spesielt til dere som ikke har tro på det 3.kjønn..

Respekterer dere det? Hvordan behandler dere dem?  

Har de det gjelder fått deg til å endre synet på dette?

Anonymkode: 42568...37c

Jeg tiltaler personer slik de vil bli tiltalt og forventer det samme fra andre. 

Syns det tryggeste er å ignorere det, og snakke om andre ting personen er opptatt av. Hvis de vil snakke om det, så kan jeg lytte, men jeg spør ikke. 

Hadde selvfølgelig vært helt annerledes om det var eget barn.

Anonymkode: 73296...a6d

[Supermerry]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg tiltaler personer slik de vil bli tiltalt og forventer det samme fra andre.

Anonymkode: 73296...a6d

Det er uvanlig raust og kanskje litt naivt? - av deg at du tiltaler personer slik de vil bli tiltalt, hvis de vil bli tiltalt på en absurd måte som bryter med virkeligheten. Når personer som ikke er konger/dronninger ber meg tiltale dem som "Deres Majestet" lystrer jeg aldri. Det ville jeg forøvrig aldri tiltalt en kongelig med, heller. Ei heller ville jeg tiltalt dronningen som konge, eller kongen dom dronning, samme hva de ønsket.

Når man begynner å rote med alminnelig språkforståelse av ideologiske hensyn, er man allerede langt på vei mot 1984.