Samboer plutselig død

[Klokkeblomst_85]

Hvordan går det med deg?❤️

[Lislangel]

Det går greit, men har fortsatt ikke gått helt opp for meg enda. Er fortsatt veldig uvirkelig, akkurat som en film. Har vært så mye å tenke på mtp hus, barn og skifte(uskifte). Venter bare på at han skal komme hjem fra ferien sin, men vet jo at han ikke kommer hjem igjen. Tror fortsatt jeg er i sjokk, men prøver å være sterk for ungene sin del. 

Blir nok verre når alt he roet seg med papirarbeid og når hverdagen kommer igjen. Så kjenner det er tungt. 

[Bergknapp]

Dette var veldig leit å høre om. Mange, mamge tanker til deg❤️ Har ikke erfaring med å miste en samboer, men vet hvordan det er å miste en som står nær brått. Min far døde da jeg var 21.

Da pappa døde var mamma opptatt av å ikke sitte i uskifta bo. Grunnen til det var at hun kjente en som hadde gjort det da mannen døde mens barna var små. Da boet ble gjort opp 15 år senere, hadde det vært en stor verdistigning på huset. Noe som resulterte i at det ble veldig dyrt for henne å beholde huset (hun måtte kjøpe ut barna med deres andel av huset). Jeg kan ikke så mye om det, men det er nok lurt å få hjelp av en advokat eller økonom til å vurdere fordeler og ulemper med skifte/uskifte. Hvis du har råd nå, kan det kanskje være lurt å skifte nå.

Men husk at du ikke må ordne alt det praktiske nå! Lett å tenke at det haster å fikse alt det praktiske, men du har ikke hastverk.

Håper du har mange gode folk rundt deg. Ta imot den hjelpen du kan få, både av familie og venner og profesjonelle! Jeg ble sittende alene med sorgen da pappa døde for lenge, og det ble vanskelig for meg. I ettertid ser jeg at jeg burde fått profesjonell hjelp rett etter det skjedde. Endte opp med å be om det to år etter hendelsen.

Ta vare på deg selv og barna❤️

[Lislangel]

Da var begravelsen ferdig. Det ble en fin og verdig begravelse. Kirka var stappfull og folk måtte stå utenfor. Jeg gjorde noe jeg aldri trodde jeg skulle gjøre, jeg holdt en fin og verdig tale foran alle i kirka. Og det angrer jeg ikke på, men det var hardt å gjøre det. De aller siste ordene mens kroppen enda var over bakkenivå. Det gjorde meg godt. 

Også hadde vi en uformell samling med kaffe å kaker etterpå❤️❤️ godt denne dagen er over ❤️

[AnonymBruker]

41 år og bare midtveis i livet når det plutseleg, og heilt uforbredt  tok slutt. 😰

Under slike omstendigheter sitter dei pårørende ofte igjenn med en  en sjokkfølelse,og en rekke ubesvarte  spørsmål som dei truleg aldri får svar på.  

Kondolerer  dere ❤️

Anonymkode: 7caef...cb3

[M.H85]

Lislangel skrev (På 15.12.2024 den 7.32):

Hei. 

Jeg trenger bare å få ut litt tanker og frustrasjon.

Nå er det litt over 12 timer siden  samboeren min på 41år ble funnet livløs i låven når han skulle hente ved. Det svigerfar og kjæresten som fant han. Dette er helt uvirkelig og som i en film.

Heldigvis har jeg en god familie både på min side og på svoger familien. Jeg sitter igjen med 2 barn(5 og 3 år) 1 stort hus, skog som skal vedlikeholdes. Noen som har vært igjennom det samme som meg? Samboer hadde ikke noe problemer helsemessig, hadde vært ute på skogen med svigerfar og hogget tidligere på dagen. 

Vi har jo ikke skrevet noe samboerkontrakt, testament eller noen ting. Vet noen hva jeg skal eller bør gjøre videre nå? Helt helt uvirkelig dette. 

Kondolerer ❤️❤️ 

[AnonymBruker]

Jeg har villa snakka med advokat. Sjansen er kanskje stor at du møter en ny mann i fremtiden. Og blir du samboer eller gifter deg senere så kan du ikke sitte i uskiftet. Og da kan ting bli mye dyrere for deg. Jeg vet at det er utenkelig å tenke på en ny mann. Men sjansen er veldig stor at du finner deg en ny en.

Anonymkode: e71b8...9c0

[AnonymBruker]

Lislangel skrev (2 timer siden):

Da var begravelsen ferdig. Det ble en fin og verdig begravelse. Kirka var stappfull og folk måtte stå utenfor. Jeg gjorde noe jeg aldri trodde jeg skulle gjøre, jeg holdt en fin og verdig tale foran alle i kirka. Og det angrer jeg ikke på, men det var hardt å gjøre det. De aller siste ordene mens kroppen enda var over bakkenivå. Det gjorde meg godt. 

Også hadde vi en uformell samling med kaffe å kaker etterpå❤️❤️ godt denne dagen er over ❤️

Årh❤️ føler sånn med deg. Bor dere på gård? Er du flyttet tilbake igjen?

Tar det vanligvis så lang tid før begravelse når de skal obduseres?

 

Skulle ønske vi kunne gjøre noe for deg. Er det startet noen innsamlingsaksjon? 

Anonymkode: b0d8d...5ba

[Lislangel]

Jeg flyttet tilbake etter 1.5 uke. Vi bor på gård uten dyr, så er skogen vi overtok for. Obduksjonen tok 1 uke, også har det vært jul og nyttår. 

Er startet en innsamlingsaksjon på spleis 🙂 så håper jo at det kommer nok inn til at jeg kan beholde drømmen vår 🙂❤️

[Lislangel]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg har villa snakka med advokat. Sjansen er kanskje stor at du møter en ny mann i fremtiden. Og blir du samboer eller gifter deg senere så kan du ikke sitte i uskiftet. Og da kan ting bli mye dyrere for deg. Jeg vet at det er utenkelig å tenke på en ny mann. Men sjansen er veldig stor at du finner deg en ny en.

Anonymkode: e71b8...9c0

Advokat er kontaktet 🙂 gutta spør meg jo stadig om ny pappa, men sier bare at kansje det kommer en ny etterhvert. Sjansen er stor ja siden jeg er så ung enda. 

[Lislangel]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

41 år og bare midtveis i livet når det plutseleg, og heilt uforbredt  tok slutt. 😰

Under slike omstendigheter sitter dei pårørende ofte igjenn med en  en sjokkfølelse,og en rekke ubesvarte  spørsmål som dei truleg aldri får svar på.  

Kondolerer  dere ❤️

Anonymkode: 7caef...cb3

Var veldig sjokk ja, siden han var så ung. Sitter igjen med mange spørsmål og undring. 

Men tror ikke det var så mye mer noen kunne ha gjort siden det var akutt hjertesvikt. Men vet jo ikke helt hva som har eller kan ha forårsaket det.

[AnonymBruker]

Først: en varm klem til deg og ungene som har mistet en klippe i livet.

Jeg vil anbefale advokat for å få oversikt over rettigheter og konsekvenser av ulike alternativer. Og også over eventuell odel, bo- og driveplikt og ev. andre "heftelser" ved gården. Uskifte anbefales sjelden for så unge folk som deg. Du har et langt liv foran deg og mye kan skje. 

Du vil fortsatt være barnas verge, men hvis de arver verdier for mer enn 75 000 kr, skal overformynderiet (som nå er Statsforvalteren) inn i bildet på samme måte som om barn har formue over det beløpet uavhengig av hvor verdiene kommer fra. (Mine tantebarn var testamentsarvinger etter min barnløse tante. Det var kun penger, de måtte forvaltes av Statsforvalteren inntil barna ble myndige, men foreldrene var fortsatt verger for barna sine, slik foreldre alltid er.)

Så lenge gården er barnas hjem, vil nok Statsforvalteren kaste mor ut av hjemmet selv om barna er eiere av gården eller deler av den. Statsforvalterens oppgave er å sørge for at ikke andre roter bort formue som tilhører mindreårige, ikke å lage trøbbel.

Og så håper jeg at svigerforeldrene dine støtter deg når "den verste sorgen er over". Det vil gjøre det lettere å leve med sorgen.

 

Anonymkode: 82abc...3c3

[Lislangel]

 

Fjernet sitat av slettet innhold. Perelandra, mod. 

Endret 12. januar av Lislangel

[Perelandra]

Tråden er ryddet for brudd på Vi som sørger-rommets retningslinjer.

Perelandra, mod. 

[AnonymBruker]

Lislangel skrev (På 10.1.2025 den 23.20):

Advokat er kontaktet 🙂 gutta spør meg jo stadig om ny pappa, men sier bare at kansje det kommer en ny etterhvert. Sjansen er stor ja siden jeg er så ung enda. 

Spør barna dine om de får en ny pappa/du ny partner kun noen uker etter at deres far døde?🤨

Anonymkode: 94d76...b9e

[Lislangel]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Spør barna dine om de får en ny pappa/du ny partner kun noen uker etter at deres far døde?🤨

Anonymkode: 94d76...b9e

Ja, MEN det skal jeg selvfølgelig ikke ha. Det er det siste jeg kunne ha tenkt meg nå, er nå det har begynt å gå inn på meg hva som har skjedd. Og jeg er trist og lei meg hele tiden nå. Har holdt på med MYE arbeid både praktisk og papir. 

synes selv det høres helt forferdelig ut, at ikke de var glad i pappaen sin men det var de. det kan jeg med sikkerhet si at de var, kan også si at de er triste å lei seg. Har merket at barna har en helt annen måte enn vi voksne mtp døden og livet. Så når de sier det så tar jeg det med en klype salt, de har  mistet en pappa og vil ha en ny, sikkert pga de ser andre som får ny pappa. Når mamma og pappa skiller lag, men her var det ikke frivillig for å si det sånn. 

Endret 29. januar av Lislangel

[AnonymBruker]

Lislangel skrev (1 time siden):

Ja, MEN det skal jeg selvfølgelig ikke ha. Det er det siste jeg kunne ha tenkt meg nå, er nå det har begynt å gå inn på meg hva som har skjedd. Og jeg er trist og lei meg hele tiden nå. Har holdt på med MYE arbeid både praktisk og papir. 

synes selv det høres helt forferdelig ut, at ikke de var glad i pappaen sin. Men det kan jeg med sikkerhet si, kan også si at de er triste å lei seg. Har merket at barna har en helt annen måte enn vi voksne mtp døden og livet. Så når de sier det så tar jeg det med en klype salt, de har  mistet en pappa og vil ha en ny, sikkert pga de ser andre som får ny pappa. Når mamma og pappa skiller lag, men her var det ikke frivillig for å si det sånn. 

Skjønner

Anonymkode: 94d76...b9e

[AnonymBruker]

Lislangel skrev (8 timer siden):

Ja, MEN det skal jeg selvfølgelig ikke ha. Det er det siste jeg kunne ha tenkt meg nå, er nå det har begynt å gå inn på meg hva som har skjedd. Og jeg er trist og lei meg hele tiden nå. Har holdt på med MYE arbeid både praktisk og papir. 

synes selv det høres helt forferdelig ut, at ikke de var glad i pappaen sin men det var de. det kan jeg med sikkerhet si at de var, kan også si at de er triste å lei seg. Har merket at barna har en helt annen måte enn vi voksne mtp døden og livet. Så når de sier det så tar jeg det med en klype salt, de har  mistet en pappa og vil ha en ny, sikkert pga de ser andre som får ny pappa. Når mamma og pappa skiller lag, men her var det ikke frivillig for å si det sånn. 

Uff, ja.

Selvfølgelig ønsker de seg tilbake til normalen, og da er det naturlig for dem å få en ny pappa, siden deres er borte 💔. 

Da min datter var 4 år så spurte hun min mann, hennes stefar, om han kunne bli den nye pappaen hennes hvis den pappaen hun hadde fra før ble død.

Små barn skjønner jo ikke omfanget av et dødsfall slik som vi voksne gjør, det er altfor mye å forvente av de små syntes jeg.

Jeg har en venninne som mistet mannen sin helt plutselig til hjerneslag for mange år siden, da var sønnen hennes 2 år. Jeg ble kjent med henne mange år senere.

En dag så sa jeg til henne at jeg ikke klarte å skjønne hvor sterk hun var som klarte å leve videre etter å ha opplevd noe så vondt.

Hun svarte meg at hun ville ikke trodd det selv hvis noen hadde fortalt det da, men at man med tid og stunder greier å komme seg igjennom på den andre siden, og man begynner sakte men sikkert å se lyst på livet, og at hverdagen blir normal igjen .

Etterhvert vil han være et godt minne som det blir koselig og ikke trist og tenke tilbake på, er hennes opplevelse.

Mens denne prosessen pågår hos deg så håper jeg så inderlig at dere har gode folk rundt dere og blir godt ivaretatt. Mange varme klemmer ❤️

Anonymkode: e029b...e81

[Lislangel]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Uff, ja.

Selvfølgelig ønsker de seg tilbake til normalen, og da er det naturlig for dem å få en ny pappa, siden deres er borte 💔. 

Da min datter var 4 år så spurte hun min mann, hennes stefar, om han kunne bli den nye pappaen hennes hvis den pappaen hun hadde fra før ble død.

Små barn skjønner jo ikke omfanget av et dødsfall slik som vi voksne gjør, det er altfor mye å forvente av de små syntes jeg.

Jeg har en venninne som mistet mannen sin helt plutselig til hjerneslag for mange år siden, da var sønnen hennes 2 år. Jeg ble kjent med henne mange år senere.

En dag så sa jeg til henne at jeg ikke klarte å skjønne hvor sterk hun var som klarte å leve videre etter å ha opplevd noe så vondt.

Hun svarte meg at hun ville ikke trodd det selv hvis noen hadde fortalt det da, men at man med tid og stunder greier å komme seg igjennom på den andre siden, og man begynner sakte men sikkert å se lyst på livet, og at hverdagen blir normal igjen .

Etterhvert vil han være et godt minne som det blir koselig og ikke trist og tenke tilbake på, er hennes opplevelse.

Mens denne prosessen pågår hos deg så håper jeg så inderlig at dere har gode folk rundt dere og blir godt ivaretatt. Mange varme klemmer ❤️

Anonymkode: e029b...e81

Jeg skjønner de veldig godt. De har en helt annen måte å reflektere livet på. De er mer her og nå 🙂 i begynnelsen så var jeg veldig på å "mase" på de om de savnet han og om det kunne snakke om han, men merket at han elsdte lukket seg mer og mer inne da. Så da fant jeg ut av at jeg ikke skulle spør han så mye, så nå åpner han seg mer og mer. Selv om han bare er 5år så er han så smart og har en kløpper hjerne, så han tenker altfor mye. 

Jeg er jo bare 34 år så sannsynligheten for at jeg finner  noen er der, MEN det får bli om mange år til. Jeg har mange folk rundt meg som stiller opp, tror det blir litt lettere når det blir lyst og våren kommer 🙂 er tøft og vanskelig men jeg/vi er ikke de første som har opplevd dette og kommer ikke til å være de siste 🙂💔 

[Lislangel]

Kjenner at alt bare er helt forjæ#€@€ nå for tiden. Alt er bare stress, tungt. Null tålmodighet, prøver å ha mye tålmodighet ovenfor guttene. De tøyer virkelig grenser og tester ut den nye hverdagen uten pappa. Er så vanskelig, er mest vanskelig når jeg er veldig sliten og om kveldene. Jeg var vandt med å være mye alene med de og være hjemme alene generelt. Men det er altså så vanskelig. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre eller si. Begynner nå å gå opp for meg at han virkelig er borte for godt, borte for altid. At ett liv, vårt liv kan bli borte og forandret for altid er helt uvirkelig og uforståelig. Rett å slett urettferdig. Aldri har jeg  sovet alene, vært alene. Nå er jeg alene med 2 barn. Har riktig nok folk som bor her, men gruer meg til jeg må være helt alene om alt. Er så vondt. 

Måtte bare få det ut.