Jeg har ingen familie

[AnonymBruker]

Ver ikke hvor dette passer best, ikke i familieforumet kanskje.. Jeg har ett søsken og en forelder på andre siden av landet, og har ikke noe særlig godt forhold til dem desverre. Har også desverre kun fått ett barn, men det er høyt elsket. Alltid ønsket meg barn, men det ble med det ene, pg det er ganske sårt for meg. Han har ingen søsken, og lite familie både på min og faren sin side, og vi bor ikke sammen. Er nå over 40 år, og har ikke klart å danne meg ett ordentlig nettverk, enda jeg har bodd på dette stedet i 20 år. Føler meg ikke hjemme her, men kan ikke flytte pga barnet mitt. Er drr noen som har klart å danne seg ett nettverk sånn ut av intet? Har prøvd, men jeg er ganske stille og rolig, og ett familiemenneske, ironisk nok 😥..

Anonymkode: 9a8fe...181

[AnonymBruker]

Du har jo en familie, deg og barnet ditt  Ting kommer seg etterhvert, finn deg en hobby, som strikking på den lokale kafeen eller lignende, kanskje du kan møte likesinnede gjennom noe sånt? 

Anonymkode: 54acd...97f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ver ikke hvor dette passer best, ikke i familieforumet kanskje.. Jeg har ett søsken og en forelder på andre siden av landet, og har ikke noe særlig godt forhold til dem desverre. Har også desverre kun fått ett barn, men det er høyt elsket. Alltid ønsket meg barn, men det ble med det ene, pg det er ganske sårt for meg. Han har ingen søsken, og lite familie både på min og faren sin side, og vi bor ikke sammen. Er nå over 40 år, og har ikke klart å danne meg ett ordentlig nettverk, enda jeg har bodd på dette stedet i 20 år. Føler meg ikke hjemme her, men kan ikke flytte pga barnet mitt. Er drr noen som har klart å danne seg ett nettverk sånn ut av intet? Har prøvd, men jeg er ganske stille og rolig, og ett familiemenneske, ironisk nok 😥..

Anonymkode: 9a8fe...181

Ja, absolutt! ❤️

Men det krever en innsats fra deg selv. 

 

Anonymkode: 2a2da...7c1

[AnonymBruker]

Nesten som å lese om meg selv og jeg forstår deg godt.

Jeg har en forelder, som bor på andre siden av landet, og 1 søsken. Jeg har 1 barn og ellers ingen familie her vi bor. Jeg kunne selvsagt tatt barnet bort fra nettverket sitt og flyttet nærmere pappa, men pappa er lite familieorientert så vi ville nok blitt like familieløs der også.

Heldigvis har jeg klart å få et godt nettverk av kollegaer og naboer. Er det noe du kunne gjort? Eller bli bedre kjent med foreldrene til barnet ditt?

Jeg har også valgt å bruke tid på aktiviteter og hobbyer, finner mye glede i å gjøre ting som gjør meg glad. Er det noe du kunne gjort?

Verst er jul, påske, høytider etc. at jeg føler at andre synes det er litt stusslig for oss. Og det er ingen god følelse. 

Anonymkode: d1a27...592

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Du har jo en familie, deg og barnet ditt  Ting kommer seg etterhvert, finn deg en hobby, som strikking på den lokale kafeen eller lignende, kanskje du kan møte likesinnede gjennom noe sånt? 

Anonymkode: 54acd...97f

Han har faren sin som han liker godt å være hos, så jeg har han max 50%. Takk for forslag, men jeg liker ikke stillesittende arbeid eller strikking, eller noen å strikke til. Hadde jeg hatt barn/barnebarn/tantebarn, kunne jeg strikket til de. Men det har jeg ikke.

Anonymkode: 9a8fe...181

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nesten som å lese om meg selv og jeg forstår deg godt.

Jeg har en forelder, som bor på andre siden av landet, og 1 søsken. Jeg har 1 barn og ellers ingen familie her vi bor. Jeg kunne selvsagt tatt barnet bort fra nettverket sitt og flyttet nærmere pappa, men pappa er lite familieorientert så vi ville nok blitt like familieløs der også.

Heldigvis har jeg klart å få et godt nettverk av kollegaer og naboer. Er det noe du kunne gjort? Eller bli bedre kjent med foreldrene til barnet ditt?

Jeg har også valgt å bruke tid på aktiviteter og hobbyer, finner mye glede i å gjøre ting som gjør meg glad. Er det noe du kunne gjort?

Verst er jul, påske, høytider etc. at jeg føler at andre synes det er litt stusslig for oss. Og det er ingen god følelse. 

Anonymkode: d1a27...592

Har du barnet ditt mer enn 50%? Jeg har kun 50%, og han er ungdom nå. Har aldri fått noe god kontakt med noen av foreldrene til de sndte. Føler de er så annerledes enn meg, og alle har mange barn og familier, og vi har lite til felles.

Anonymkode: 9a8fe...181

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Han har faren sin som han liker godt å være hos, så jeg har han max 50%. Takk for forslag, men jeg liker ikke stillesittende arbeid eller strikking, eller noen å strikke til. Hadde jeg hatt barn/barnebarn/tantebarn, kunne jeg strikket til de. Men det har jeg ikke.

Anonymkode: 9a8fe...181

Altså, ikke heng deg sånn opp i strikkingen, det er et eksempel på én av mange hobbyer som fins. Søk opp hobbyer på Internett og finn en du syns er interessant, og så finner du likesinnede. 
 

Du kunne solgt strikketingene, du trenger ikke å ha noen å strikke til, dette var ment som et hjelpende forslag sånn at du kommer deg ut og møter folk. Finn noe annet, men ikke forvent forslag fra folk hvis du er negativ til alt folk kommer med. Det kan jo hende det er derfor du ikke finner noe du vil stå i heller, hvis du møter ting med negativitet? 
 

Du må belage deg på å gå utenfor komfortsonen hvis du vil skaffe deg en omgangskrets 

Anonymkode: 54acd...97f

[AnonymBruker]

Jeg har fått omgangskrets gjennom idrett, kan det være noe? Turgrupper, klatreklubb,seilforening, historielag, menigheter, lokale turgrupper på Facebook kan kanskje også være noen forslag? 

Anonymkode: 8c9cd...a93

[AnonymBruker]

Jeg har fått stort nettverk her jeg bor, bodd her i ca 8-9 år. Har 2 barn alene og ikke familie i nærheten. Har jo flere venner utenom og familie. Kommer veldig fort i kontakt med folk, har hund og det hjelper mye. Noen av  de som er blitt mine nærmeste venner har jeg truffet etter jeg flyttet hit. Og jeg er i midten av 40 årene

Anonymkode: 4972e...20a

[AnonymBruker]

Overskriften er litt misvisende😬du har fanilie. Selv jeg som barnløs 50 åring har familie-mine søsken. Dog har vi ikke kontakt, og jeg er stort sett alene i jula og ellers. Så sett har jeg familie i teori men ikke praksis🙃Det er mulig å få seg nettverk, men man bør ha et visst funksjonsnivå/kunne møte opp. Der ligger jeg også dårlig an😆

Anonymkode: e8f62...b86

[AnonymBruker]

Røde Kors og letegrupper er en fin sosial greie, og hvor det er plass til alle. 

Anonymkode: 78d9a...936

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Altså, ikke heng deg sånn opp i strikkingen, det er et eksempel på én av mange hobbyer som fins. Søk opp hobbyer på Internett og finn en du syns er interessant, og så finner du likesinnede. 
 

Du kunne solgt strikketingene, du trenger ikke å ha noen å strikke til, dette var ment som et hjelpende forslag sånn at du kommer deg ut og møter folk. Finn noe annet, men ikke forvent forslag fra folk hvis du er negativ til alt folk kommer med. Det kan jo hende det er derfor du ikke finner noe du vil stå i heller, hvis du møter ting med negativitet? 
 

Du må belage deg på å gå utenfor komfortsonen hvis du vil skaffe deg en omgangskrets 

Anonymkode: 54acd...97f

Jeg tar imot alle råd, selv om jeg sa akkurat det ikke passet for meg. Ser bare for meg folk sitter og strikker til tantebarn og barnevarn osv, altså familie. Og alt som har med familie er et dårt punkt. Ja jeg vet jeg har en, men han er her ikke hele tiden, og pga meg og faren har han og veldig lite familie og slekt. Setter uansett pris på alle forslag.

Anonymkode: 9a8fe...181

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har fått omgangskrets gjennom idrett, kan det være noe? Turgrupper, klatreklubb,seilforening, historielag, menigheter, lokale turgrupper på Facebook kan kanskje også være noen forslag? 

Anonymkode: 8c9cd...a93

Jeg har sett på noe idrett, og tatt noen lurs. Hva slags type idrett driver du med?

Anonymkode: 9a8fe...181

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har fått stort nettverk her jeg bor, bodd her i ca 8-9 år. Har 2 barn alene og ikke familie i nærheten. Har jo flere venner utenom og familie. Kommer veldig fort i kontakt med folk, har hund og det hjelper mye. Noen av  de som er blitt mine nærmeste venner har jeg truffet etter jeg flyttet hit. Og jeg er i midten av 40 årene

Anonymkode: 4972e...20a

Da er du heldig. Jeg er ikke en som kommer fort i kontakt med folk. Er litt sjenert og lukket på en måte, men set er når jeg møter folk jeg ikke føler er litt sånn som meg. Og jeg er fra andre kanten av landet i forhold til her jeg bor, og føler bare ikke jeg passer inn.

Anonymkode: 9a8fe...181

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Ver ikke hvor dette passer best, ikke i familieforumet kanskje.. Jeg har ett søsken og en forelder på andre siden av landet, og har ikke noe særlig godt forhold til dem desverre. Har også desverre kun fått ett barn, men det er høyt elsket. Alltid ønsket meg barn, men det ble med det ene, pg det er ganske sårt for meg. Han har ingen søsken, og lite familie både på min og faren sin side, og vi bor ikke sammen. Er nå over 40 år, og har ikke klart å danne meg ett ordentlig nettverk, enda jeg har bodd på dette stedet i 20 år. Føler meg ikke hjemme her, men kan ikke flytte pga barnet mitt. Er drr noen som har klart å danne seg ett nettverk sånn ut av intet? Har prøvd, men jeg er ganske stille og rolig, og ett familiemenneske, ironisk nok 😥..

Anonymkode: 9a8fe...181

Synes du er ufin, når du hevder du ikke har noen familie!

At familien din er spredt over det ganske land, betyr ikke at du ikke har noen familie. Der finnes både voksne og barn som har det langt verre enn deg. Sett pris på det og de du har, og slutt og klag. 

Anonymkode: 51ff3...eab

[AnonymBruker]

Trodde du ikke hadde familie. Så har du det. Hilsen meg som ikke har barn og aldri får, ikke har mann, døde foreldre, en død søster og en søster i utlandet. 

Anonymkode: ad5b0...965

[AnonymBruker]

Frivillig arbeid, feks i Humanetisk forbund, kor, eller rulleskøyte hockey. Alltid noen å bli kjent med der.

Anonymkode: f2276...138

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Ver ikke hvor dette passer best, ikke i familieforumet kanskje.. Jeg har ett søsken og en forelder på andre siden av landet, og har ikke noe særlig godt forhold til dem desverre. Har også desverre kun fått ett barn, men det er høyt elsket. Alltid ønsket meg barn, men det ble med det ene, pg det er ganske sårt for meg. Han har ingen søsken, og lite familie både på min og faren sin side, og vi bor ikke sammen. Er nå over 40 år, og har ikke klart å danne meg ett ordentlig nettverk, enda jeg har bodd på dette stedet i 20 år. Føler meg ikke hjemme her, men kan ikke flytte pga barnet mitt. Er drr noen som har klart å danne seg ett nettverk sånn ut av intet? Har prøvd, men jeg er ganske stille og rolig, og ett familiemenneske, ironisk nok 😥..

Anonymkode: 9a8fe...181

Du har jo familie (mann og barn), din manns familie, og ditt søsken og forelder som du ikke har mye kontakt med.

Anonymkode: 620c6...063

[AnonymBruker]

Da jeg var alene med barna da de var små fordi deres far dessverre ble alvorlig psykisk syk, så etablerte jeg kjennskap og samarbeid med andre mødre som også var alene med sine barn i området vi bodde i. Dette begynte som nevnt som kjennskap og samarbeid , for å kjøre og hente barna på felles aktiviteter, siden slikt innimellom ble vanskelig for meg å følge opp. Så jeg tilbød meg å kjøre og hente barn i nærområdet mot at mine innimellom fikk sitte på med andre. Så var liksom isen brutt, og vi "kjente" hverandre litt. Så ble det litt prat når vi møtte opp sammen på diverse aktiviteter, og vi ble stadig mer kjent. Så ble det til å invitere noen som også ikke hadde planer nyttårsaften til oss, og ballen rullet videre. 

Jeg er ikke lenger alenemor og barna er store, men vennskap jeg knyttet den tiden gjennom samarbeid har jeg fremdeles. Ene ble min aller nærmeste venninne. Såpass at vi kaller oss søstre nå, og også drar på ferier og lignende sammen, samt stiller alltid opp for hverandre når det er noe. Pluss myyyye latter og moro. ❤️

Anonymkode: 83fda...2f6

[skreppamedleppa]

Du nå slutte å si at du ikke har familie, du har det. At du ønsker deg 30-40 stykker og et fotballag av egne barn og har mindre enn det gjør likevel ikke at du ikke har familie.

Og skal du bli kjent med andre, åpne opp for et større felleskap, få et bredere inkluderende nettverk må du faktisk gå litt utenfor komfortsonen din. Det er ikke sånn at folk kommer å banker på døren din for å spørre om du vil finne på noe.

Jeg har ikke egne barn av eget ønske, jeg har ikke foreldre da de er døde for haugevis av år siden og jeg har veldig lite kontakt med egne søsken. Likevel har jeg en fantastisk familie, flokk og sosialt nettverk som ikke er biologisk. Men ingen av de har kommet å banket på døren min og spurt om å være med meg. En må ut av skallet sitt, en må være med på ting. Jeg tror alle har noe i livet sitt de skulle ønske var anerledes, for min del skulle jeg ønske jeg ikke var foreldreløs innen jeg var 24, for din del skulle du ønske du fikk flere barn. Ok! Men sånn er ikke situasjonen! Da må en gjøre det beste av det en har og spille med de kortene en har fått utdelt. For din del vil ikke det være å sitte deg ned og grine og komme med faktafeil som at du ikke har familie. For du har det. 

Du må finne tilbake til deg selv, du lever 50% uten daglig omsorg for barnet ditt, hvem er du utenom å være mor? Hva liker du? (Du er veldig kjapp med å si hva du ikke liker, men det må da være noe hobbyer du liker?) Frivillighet... Det er en rekke ting du kan gjøre med eget liv utenom å fø et helt fotballag. Hvis du bare sørger over alt du ikke har fått i livet istedenfor å tenke på alt du kan oppnå og gjøre vil du få det trist i livet.