Han liker ikke at jeg sier navnet hans

[Stor pike]

Merkelig problemstilling for meg. Når jeg tenker på det, er det egentlig aldri noen som tiltaler meg ved navn. Ikke mannen gjennom flere og tyve år. Tiltaler stort sett ikke folk ved navn jeg heller. 

Telefonselgere derimot. De klemmer ut fornavnet mitt i hver setning. Ikke at de får sagt mye, men...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er irriterende! Hvorfor skal du si navnet i hver eneste setning? Han vet vel hvem du snakker til? Du trenger ikke si navnet når det er samtale mellom dere to og han forstår du snakker til han? Blir som du er dum opplegg eller snakker til et barn. 

Anonymkode: 6d6b5...28d

I hver eneste setning er det ikke. Det er en stor overdrivelse…. Mitt poeng med denne tråden er ikke å forstå at det er irriterende for han, men å forstå hvor grensa går. Hvor mye eller hvor lite skal til? Som jeg skrev er ikke min tolkning og erfaring oversatt med at jeg tenker mer rett. Jeg vil utfordre forståelsen min rundt dette. Jeg prøver genuint å forstå hvorfor det kan oppleves så sårt, og hvor lite eller mye skal til. Selv når det ikke er motpartens intensjon å krenke. Flere her skriver at det er nedverdigende, men hva gjør det slik? Hvor kommer det fra, på en måte? Hva er det med navnet som gjør ting så «sårt»? Vil igjen understreke at jeg selv ikke har sansen for krenkende intensjoner.

Anonymkode: e94a1...19a

[Phoenix Heart]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg vet ikke hvorfor, men jeg føler det er nedlatende.

Anonymkode: 6a446...c03

Der sa du det, det er akkurat det det er, nedlatende. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Mitt poeng med denne tråden er ikke å forstå at det er irriterende for han, men å forstå hvor grensa går. 

Anonymkode: e94a1...19a

Bare slutt å bruk navn mens du er i samtale med vedkommende.

Bruk av navn er for å påkalle oppmerksomhet til noen du ønsker å få en samtale med.

Anonymkode: c4143...dd3

[AnonymBruker]

Ville revurdert den datingen, høres ikke ut som dere kommuniserer godt. 

Anonymkode: 5b273...7c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Ja… jeg respekterer at han blir irritert/sur, men synes grensen han setter er voldsom.  hadde du reagert hver gang noen sa navnet ditt i en samtale? Hvor tenker du grensa går for hva som blir ens eget ansvar og en annens? Hvordan ville du håndtert det? 

ts.

Anonymkode: e94a1...19a

Jeg er enig med de andre, det føles irretesettende og ovenifra-ned-type holdning.

Når jeg har nevnt dette til partnere som brukte navnet mitt av og til, så har de sagt åja, den er grei - og så har aldri navnet mitt blitt brukt igjen på den måten. Hvis det fortsatte, så hadde jeg nok kommentert det hver gang, for å minne på hva jeg har sagt om hvordan det føles.

Anonymkode: df174...99a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvor har du lært dette?

Det er til tross for dine intensjoner veldig nedverdigende, spesielt fordi du fortsetter å gjøre noe du har fått beskjed om å ikke gjøre.

 

Anonymkode: aa003...070

Familien hovedsakelig. God blanding av advokater, folk i politikken osv. jeg selv har tatt avstand fra disse yrkene, og lite sansen for samtalestilen. For meg er aldri problemet at de sier navnet mitt, men mengden korrigeringer på setninger og setningsoppbygging… jeg takler ikke slikt. 
vennene mine gjør noe helt annet, de er både sykepleiere, pt, sosialarbeidere, piloter og leger i all hovedsak. Vi sier navnet ofte. Ingen av oss som har kicka på det…. Så dette er «nytt» for meg. 

At jeg gjør det enda tenker jeg ikke bør tolkes nedverdigende, men at det er noe som er så i meg, at det ikke endrer seg «over natta». Skal man se sånn på det, bør jo jeg føle meg krenker for alle ting han ikke endrer på, som å snakke over meg, men det gjør jeg jo ikke… ingen er perfekt, ikke jeg heller. Men man må jo starte et sted, og det har jeg. Her prøver jeg å forstå hva som er så sårt med dette. Genuint ment. 

Anonymkode: e94a1...19a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

I hver eneste setning er det ikke. Det er en stor overdrivelse…. Mitt poeng med denne tråden er ikke å forstå at det er irriterende for han, men å forstå hvor grensa går. Hvor mye eller hvor lite skal til? Som jeg skrev er ikke min tolkning og erfaring oversatt med at jeg tenker mer rett. Jeg vil utfordre forståelsen min rundt dette. Jeg prøver genuint å forstå hvorfor det kan oppleves så sårt, og hvor lite eller mye skal til. Selv når det ikke er motpartens intensjon å krenke. Flere her skriver at det er nedverdigende, men hva gjør det slik? Hvor kommer det fra, på en måte? Hva er det med navnet som gjør ting så «sårt»? Vil igjen understreke at jeg selv ikke har sansen for krenkende intensjoner.

Anonymkode: e94a1...19a

Har det noe å si hva det kommer av, sånn egentlig? Må du forstå det før du kan respektere det...?

Ellers veldig bra at du forsøker å forstå mer rundt det hele, og det har nok mye med oppvekst og barndom å gjøre. Som det meste, sånn egentlig. Mange av oss opplever det som nedlatende og irrettesettende, nesten litt hersketeknikk eller salgstriks.

Så kan du se på det på denne måten. En av tingene må endres. For deg er det handling (å si/ikke si navnet). For han er det en følelse tilknyttet.

Hvilken av de to tingene tror du er enklest å avvenne seg/endre på, sånn rent psykologisk sett? For svaret der er veldig klart: det er handlingen.

Anonymkode: df174...99a

[th4don]

Tror jeg også hadde opplevd det som nedverdigende? Det må da være andre måter å få oppmerksomheten på? 

Men det egentlige problemet her er at han har bedt deg slutte, og du ikke gjør det. Hvis det er en vane som er vanskelig å knekke, greit nok av og til - men da sier du sorry når det skjer tenker jeg. Men det virker jo ikke helt som om du ønsker å stoppe for å respektere han når alt du skriver om er at 'ingen har reagert før' og snakker om intensjonene dine?

[Meowmere]

Stor pike skrev (8 minutter siden):

Merkelig problemstilling for meg. Når jeg tenker på det, er det egentlig aldri noen som tiltaler meg ved navn. Ikke mannen gjennom flere og tyve år. Tiltaler stort sett ikke folk ved navn jeg heller. 

Telefonselgere derimot. De klemmer ut fornavnet mitt i hver setning. Ikke at de får sagt mye, men...

Samme erfaring her. Jo, hender jeg roper det hvis jeg skal ha oppmerksomheten hvis jeg er i et annet rom. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Familien hovedsakelig. God blanding av advokater, folk i politikken osv. jeg selv har tatt avstand fra disse yrkene, og lite sansen for samtalestilen. For meg er aldri problemet at de sier navnet mitt, men mengden korrigeringer på setninger og setningsoppbygging… jeg takler ikke slikt. 
vennene mine gjør noe helt annet, de er både sykepleiere, pt, sosialarbeidere, piloter og leger i all hovedsak. Vi sier navnet ofte. Ingen av oss som har kicka på det…. Så dette er «nytt» for meg. 

At jeg gjør det enda tenker jeg ikke bør tolkes nedverdigende, men at det er noe som er så i meg, at det ikke endrer seg «over natta». Skal man se sånn på det, bør jo jeg føle meg krenker for alle ting han ikke endrer på, som å snakke over meg, men det gjør jeg jo ikke… ingen er perfekt, ikke jeg heller. Men man må jo starte et sted, og det har jeg. Her prøver jeg å forstå hva som er så sårt med dette. Genuint ment. 

Anonymkode: e94a1...19a

Hva tenker du egentlig om at 99% av de som svarer her sier at de ikke liker det?

Anonymkode: 6a446...c03

[AnonymBruker]

Er det virkelig noen som snakker slik uten å bruke det som hersketeknikk? 

Du kan like gjerne si: Hør nå her, lille venn.

Bruker aldri navn på den jeg snakker til, med mindre jeg de befinner seg på andre siden av rommet og jeg prøver å få kontakt. Og da går jeg heller bort.

Anonymkode: 4148f...9af

[AnonymBruker]

Du bruker det jo som en hersketeknikk. Du skriver selv at du bruker det som «hei du hør på meg nå osv». Det er en nedlatende tone når noen sier «Hør på meg nå, Martin!» Slik man snakker til barn. 
Hvis han ikke hører på deg så må dere jo jobbe med det og ikke ved å bruke taktikker. Skaper bare liten åpenhet, og uekte 

Anonymkode: 6ba88...d53

[AnonymBruker]

Jadaomatte skrev (35 minutter siden):

Tre ganger i timen må vel gå ann, men det er plenty.

Men når forholdet deres skranter såpass så tidlig, kanskje du bør tenke deg om?

Jobbe litt med usikkerheten din?

❤️
 

Skjønner. Jeg prøver å bli bedre. 
om jeg er sikker på datingen? Nei… jeg opplever selv at vi har hatt mange humper i tidlig stadige. Samtidig bor vi helt på hver vår ende av landet, helt nord og helt sør. Det er dødskrevende… han vil ikke reise for å sees, tolker jeg det som. Fordi han mener han ikke har penger til det. Han snakker aldri om det og viser ingen handling rundt det, så det er jeg som må reise… det er en av mine grunner for usikkerhet rundt situasjonen vår. Vi har prata om det , men jeg sliter…  samtidig er det veldig fint når vi er fysisk sammen, veldig. Og det gjør meg enda mer usikker… blir dratt i hver retning på en måte.

Om jeg er sikker på at jeg er klar for et forhold? Ja. På han? Nei. Hehe. 

Anonymkode: e94a1...19a

[AnonymBruker]

Skjønner han utrolig godt, det er forbasket irriterende å bli snakket til som et barn, for det er sånn det føles (hvertfall for meg) får helt avsmak. Bare la vær. 

Anonymkode: e02f2...a48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

At jeg gjør det enda tenker jeg ikke bør tolkes nedverdigende, men at det er noe som er så i meg, at det ikke endrer seg «over natta». Skal man se sånn på det, bør jo jeg føle meg krenker for alle ting han ikke endrer på, som å snakke over meg, men det gjør jeg jo ikke… ingen er perfekt, ikke jeg heller

Nei. Du skal ikke se sånn på det. Hvis du har et problem med at han snakker over deg så må du ta det opp som et eget tema.

Han har bedt deg slutte. Du bruker det mot han. Du er problemet… 

 

Anonymkode: aa003...070

[AnonymBruker]

Du kommer aldri til å få responsen du ønsker ved en slik dialog. Jeg hadde endt samtalen der. Er ikke bikkja di

Anonymkode: 6ba88...d53

[AnonymBruker]

th4don skrev (6 minutter siden):

Tror jeg også hadde opplevd det som nedverdigende? Det må da være andre måter å få oppmerksomheten på? 

Men det egentlige problemet her er at han har bedt deg slutte, og du ikke gjør det. Hvis det er en vane som er vanskelig å knekke, greit nok av og til - men da sier du sorry når det skjer tenker jeg. Men det virker jo ikke helt som om du ønsker å stoppe for å respektere han når alt du skriver om er at 'ingen har reagert før' og snakker om intensjonene dine?

Nei, da misforstår du meg. Av respekt jobber jeg med det, jeg synes bare at det blir mye når det gjelder uansett setting, slik det er nå. Hadde jeg satt meg på bakfot hadde det vært noe annet, men jeg søker jeg jo faktisk forståelse i tillegg til at jeg prøver å endre på det.  At jeg skriver mine erfaringer har ingenting med min respekt for han å gjøre, det er en forklaring for hvorfor det er til min vane. Skrev også at min tolkning ikke er mer rett enn andres. Hadde jeg ikke respekter han, hadde jeg ikke jobbet for å endre atferd eller forståelse 

Anonymkode: e94a1...19a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei. Du skal ikke se sånn på det. Hvis du har et problem med at han snakker over deg så må du ta det opp som et eget tema.

Han har bedt deg slutte. Du bruker det mot han. Du er problemet… 

 

Anonymkode: aa003...070

Emmm… jeg har tatt det opp med han som et eget tema. Flere ganger. Jeg bruker det absolutt ikke mot han. Jeg skjønner ikke hvorfor du har det fra? Du kan da ikke mene at det ikke er krenkende å bli snakka over i en samtale? Det er hersketeknikk i boka det også. Eneste grunnen til at jeg skrev det er for å få frem at jeg reagerer og har sagt ifra, men ikke hver eneste gang. Kanskje jeg burde det… men det orker jeg ikke. At han gjør det med meg er helt fair, men jeg synes det likevel har føltes mye. Selv om jeg erkjenner at det er et problem og at han ikke liker det. 

Anonymkode: e94a1...19a

[AnonymBruker]

Jeg bruker aldri navnet på den jeg snakker med i en samtale med vedkommende, og jeg ville syntes det var veldig rart om de gjorde det med meg. 
Selv om det er litt vanskelig å sette fingeren på akkurat hvorfor så ville jeg også tenke at det var nedlatende. 

Anonymkode: fd6df...0d5