Han liker ikke at jeg sier navnet hans

[AnonymBruker]

Hei,

jeg dater en mann. Vi har vel date’a i et halvt år snart, grunnet avstand. Det har også tatt litt tid pga noen utfordringer på veien, hvor jeg har blitt usikker. 

jeg er en person som liker å si navnet på de jeg snakker med når jeg er engasjert. Dette har jeg aldri fått tilsnakk på før, men for litt siden begynte altså denne mannen å påpeke at han blir sur når jeg sier navnet hans når vi diskuterer. Jeg forklarer at det ikke er nedsettende ment, men en måte å signalisere «hør på meg», «følg med på hva jeg sier», fordi jeg føler han ofte snakker over meg og ikke er helt tilstede i samtalene våre. Han skylder på konsentrasjonsvansker, og jeg forstår det, til en viss grad. At jeg sier navnet er aldri vondt ment, bare en måte å be om hans fulle oppmerksomhet på. Så har jeg forståelse for at det kan oppleves vanskelig, og sagt jeg skal prøve å endre på det, men at det kan ta litt tid å huske for hver gang. Sa også at han, samtidig som jeg jobber med det, ikke må tillegge meg hensikter om å nedverdige, når det ikke er min hensikt. Han er ikke så åpen for det, og mener det er jeg som må endre på ting….

jeg kjenner at dette er vanskelig.  jeg vil ikke bli snakket til som om jeg har vonde intensjoner... Altså, dette har jeg aldri fått tilbakemelding på før av noen, og det har «plutselig» blitt et problem for han nå, opplever jeg…. Også skjønner jeg at alle ikke er like og har sine såre punkter, men så blir jeg spørrende;. kan jeg aldri si navnet hans? Kan vi aldri ha diskusjoner hvor jeg sier navnet (altså, diskusjoner, ikke krangling), og må det fremtidig bare brukes i «sukkersøte» øyeblikk? Hvor skal grensen gå? uansett når jeg sier navnet, i og utenom diskusjon, får jeg tilsnakk … «nå gjør du det igjen. Ikke gjør det»… vi er i midten av 30 årene, og jeg vil ha en mann jeg virkelig kan slå meg til ro med. Hva gjelder våre utfordringer jobber med mine usikkerheter, og håper han gjør det samme, men jeg har aldri krevd umiddelbar endring på noe, som jeg føler han gjør her…..  Ja, det er lov å ha sine opplevelser og jeg respekterer det, men synes samtidig det er vanskelig å tenke at jeg aldri kan si navnet hans, uten å bli korrigert… jeg vil ha en relasjon hvor jeg kan si navnet på mannen , i gode og vonde stunder, som i diskusjoner, fine stunder, såre stunder osv. Hvis jeg noen gang bruker navn med mening om å nedverdige noen, tar jeg å unnskylder for det, men her føler jeg han misforstår meg.

Hvordan gjør dere andre det? Hva tenker dere? Må det finnes «regler» for når å si navnet på den man prater med, foruten når det åpenbart er frekt ment?… Jeg prøver i alle fall nå å utvide forståelsen min, for i familien og med venner er dette veldig annerledes tenkt om, uten at det betyr at det er mer feil eller rett.

 

 

Anonymkode: e94a1...19a

[AnonymBruker]

Synes det er irriterende selv, så skjønner han

Anonymkode: 40032...700

[Phoenix Heart]

Jeg syns også det er irriterende. 

[AnonymBruker]

Det mest irriterende som finnes! Opplever de som konstant bruker navn som «tilbakestående»…  eks. Du vet det Trond at… jeg hører hva du sier Trond, men… helt merkelig når det er to mennesker som har en samtale.

Anonymkode: 027ab...6da

[Jadaomatte]

Er jo ikke noen regler, men jeg blir også irritert når noen sier navnet mitt ofte.  
Føler det virker litt irettesettende.
«Kari, hør nå Kari, i går var jeg på butikken, Kari, hør nå Kari. Der møtte jeg på naboen Kari, naboen altså. Så, Kari , så har det seg sånn.. Kari, hva gjorde du i går da, Kari?. Kari, du Kari.. du altså»  

Det kan bli litt mye.

 

[AnonymBruker]

Et forhold skal være lett i begynnelsen. Ikke vanskelig. Gå videre, dere er ikke ment to be. 

Anonymkode: 2461a...3f4

[AnonymBruker]

Dere har avstandsdatet i et halvt år, det har vært trøblete, og det fortsetter å være trøblete...

Sikker på at du vil dette?

 

(Hos meg varierer det hvor mye jeg bruker noens navn, innser at jeg bruker det oftere jo nærer jeg er personene i hverdagen. Men bruker det aldri negativt.)

Anonymkode: 04c5d...ff5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Synes det er irriterende selv, så skjønner han

Anonymkode: 40032...700

Ja… jeg respekterer at han blir irritert/sur, men synes grensen han setter er voldsom.  hadde du reagert hver gang noen sa navnet ditt i en samtale? Hvor tenker du grensa går for hva som blir ens eget ansvar og en annens? Hvordan ville du håndtert det? 

ts.

Anonymkode: e94a1...19a

[AnonymBruker]

Det er jo superirriterende!! Slutt med det!

Anonymkode: 6b3ac...b5d

[AnonymBruker]

Jadaomatte skrev (2 minutter siden):

Er jo ikke noen regler, men jeg blir også irritert når noen sier navnet mitt ofte.  
Føler det virker litt irettesettende.
«Kari, hør nå Kari, i går var jeg på butikken, Kari, hør nå Kari. Der møtte jeg på naboen Kari, naboen altså. Så, Kari , så har det seg sånn.. Kari, hva gjorde du i går da, Kari?. Kari, du Kari.. du altså»  

Det kan bli litt mye.

 

Nå lo jeg litt… ja, det er alt for mye, helt enig.
For meg er det kanskje litt mer sånn «hei, Sindre!», «Sindre, hva synes du om fargen blå…», eller «hva skal du spise til middag idag? Har du noen gang smakt *et aller annet*, Sindre??» . Jeg tror, og håper, jeg bare sier navnet hans tre ganger i en samtale på 1 time, altså. 

Er det for mye? Jeg bare prøver å forstå altså, ikke kverulere. Det er så annerledes for meg.

Anonymkode: e94a1...19a

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvorfor, men jeg føler det er nedlatende.

Anonymkode: 6a446...c03

[Jadaomatte]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nå lo jeg litt… ja, det er alt for mye, helt enig.
For meg er det kanskje litt mer sånn «hei, Sindre!», «Sindre, hva synes du om fargen blå…», eller «hva skal du spise til middag idag? Har du noen gang smakt *et aller annet*, Sindre??» . Jeg tror, og håper, jeg bare sier navnet hans tre ganger i en samtale på 1 time, altså. 

Er det for mye? Jeg bare prøver å forstå altså, ikke kverulere. Det er så annerledes for meg.

Anonymkode: e94a1...19a

Tre ganger i timen må vel gå ann, men det er plenty.

Men når forholdet deres skranter såpass så tidlig, kanskje du bør tenke deg om?

Jobbe litt med usikkerheten din?

❤️
 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Hei,

jeg dater en mann. Vi har vel date’a i et halvt år snart, grunnet avstand. Det har også tatt litt tid pga noen utfordringer på veien, hvor jeg har blitt usikker. 

jeg er en person som liker å si navnet på de jeg snakker med når jeg er engasjert. Dette har jeg aldri fått tilsnakk på før, men for litt siden begynte altså denne mannen å påpeke at han blir sur når jeg sier navnet hans når vi diskuterer. Jeg forklarer at det ikke er nedsettende ment, men en måte å signalisere «hør på meg», «følg med på hva jeg sier», fordi jeg føler han ofte snakker over meg og ikke er helt tilstede i samtalene våre. Han skylder på konsentrasjonsvansker, og jeg forstår det, til en viss grad. At jeg sier navnet er aldri vondt ment, bare en måte å be om hans fulle oppmerksomhet på. Så har jeg forståelse for at det kan oppleves vanskelig, og sagt jeg skal prøve å endre på det, men at det kan ta litt tid å huske for hver gang. Sa også at han, samtidig som jeg jobber med det, ikke må tillegge meg hensikter om å nedverdige, når det ikke er min hensikt. Han er ikke så åpen for det, og mener det er jeg som må endre på ting….

jeg kjenner at dette er vanskelig.  jeg vil ikke bli snakket til som om jeg har vonde intensjoner... Altså, dette har jeg aldri fått tilbakemelding på før av noen, og det har «plutselig» blitt et problem for han nå, opplever jeg…. Også skjønner jeg at alle ikke er like og har sine såre punkter, men så blir jeg spørrende;. kan jeg aldri si navnet hans? Kan vi aldri ha diskusjoner hvor jeg sier navnet (altså, diskusjoner, ikke krangling), og må det fremtidig bare brukes i «sukkersøte» øyeblikk? Hvor skal grensen gå? uansett når jeg sier navnet, i og utenom diskusjon, får jeg tilsnakk … «nå gjør du det igjen. Ikke gjør det»… vi er i midten av 30 årene, og jeg vil ha en mann jeg virkelig kan slå meg til ro med. Hva gjelder våre utfordringer jobber med mine usikkerheter, og håper han gjør det samme, men jeg har aldri krevd umiddelbar endring på noe, som jeg føler han gjør her…..  Ja, det er lov å ha sine opplevelser og jeg respekterer det, men synes samtidig det er vanskelig å tenke at jeg aldri kan si navnet hans, uten å bli korrigert… jeg vil ha en relasjon hvor jeg kan si navnet på mannen , i gode og vonde stunder, som i diskusjoner, fine stunder, såre stunder osv. Hvis jeg noen gang bruker navn med mening om å nedverdige noen, tar jeg å unnskylder for det, men her føler jeg han misforstår meg.

Hvordan gjør dere andre det? Hva tenker dere? Må det finnes «regler» for når å si navnet på den man prater med, foruten når det åpenbart er frekt ment?… Jeg prøver i alle fall nå å utvide forståelsen min, for i familien og med venner er dette veldig annerledes tenkt om, uten at det betyr at det er mer feil eller rett.

 

 

Anonymkode: e94a1...19a

Hvorfor skal du si navnet hans når dere to diskuterer? Er det flere tilstede så du vil være sikker på at han får med seg at du snakker til han? Folk som sier navnet virker sure og ganske nedlatende. Kutt det ut. Forstår han veldig godt!

Anonymkode: 69df3...7c7

[AnonymBruker]

Det er jo en av de mest kjente hersketeknikkene som finnes, så skjønner at han misliker det. Nedlatende.

Anonymkode: c6ab7...45b

[AnonymBruker]

Det føles nedlatende fordi det er nedlatende.  Det er sånn man snakker til et barn eller en hund, for å lære dem navnet sitt og oppdra dem. I beste fall høres det ut som du vil selge et abonnement på Aftenposten.  Jeg kan ikke fordra det, opplever det ofte på jobb, forbinder det med ressurssvake mennesker og fremmedspråklige. 

Anonymkode: a29d9...2ea

[AnonymBruker]

Er han norsk? For jeg selv synes ikke noe om det, men jeg er utenlansk, det er litt mer uhøffelig på en måte. Blir som du sier hør på meg. 

Anonymkode: 6d6b5...28d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvorfor skal du si navnet hans når dere to diskuterer? Er det flere tilstede så du vil være sikker på at han får med seg at du snakker til han? Folk som sier navnet virker sure og ganske nedlatende. Kutt det ut. Forstår han veldig godt!

Anonymkode: 69df3...7c7

Ofte er det fordi han snakker over meg, altså han avbryter meg i samtaler så mye at det noen ganger ikke føles «rom» for meg i samtalen. Han avbryter meg også for å få poenget med fortellingen utrolig raskt. Skulle fortelle han om «ikke lov å le på hytta» igår, så begynner jeg» « det er sånn at det er mange komikere samlet på hytta også skal de få hverandre til å le mens de omgås hverandre, sånn at det ..» så avbryter han og bare «hæ? V-vent, Vent nå. Alle er der sammen? Jeg skjønner ikke ?» så prøver jeg på nytt å få fullført, men får det ikke til før han snakker over meg igjen… og da sier jeg «men Sindre, hør hva jeg prøver å si nå». Intensjonen min her er ikke å nedverdige, men å få oppmerksomheten. At han ofte avbryter meg har jeg sagt ikke er gøy, men jeg tar han ikke på det hver gang slik jeg nå føler han gjør med meg om navnet sitt.
forklaringen hans på egen atferd sier han handler om at han vil erte meg på gøy, men noen ganger er han bare så «på» at han glemmer seg…. Slik som igår… Det er oftest i slike situasjoner han «kicker» på navnet sitt.. men jeg har også merket at han reagerer utenom det nå….

jeg prøver å jobbe med det, virkelig. Jeg respekterer at det ikke er moro, men jeg blir litt sånn «desperat» etter å få kontakt med han noen ganger. 

Anonymkode: e94a1...19a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Ja… jeg respekterer at han blir irritert/sur, men synes grensen han setter er voldsom.  hadde du reagert hver gang noen sa navnet ditt i en samtale? Hvor tenker du grensa går for hva som blir ens eget ansvar og en annens? Hvordan ville du håndtert det? 

ts.

Anonymkode: e94a1...19a

Det er irriterende! Hvorfor skal du si navnet i hver eneste setning? Han vet vel hvem du snakker til? Du trenger ikke si navnet når det er samtale mellom dere to og han forstår du snakker til han? Blir som du er dum opplegg eller snakker til et barn. 

Anonymkode: 6d6b5...28d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ofte er det fordi han snakker over meg, altså han avbryter meg i samtaler så mye at det noen ganger ikke føles «rom» for meg i samtalen. Han avbryter meg også for å få poenget med fortellingen utrolig raskt. Skulle fortelle han om «ikke lov å le på hytta» igår, så begynner jeg» « det er sånn at det er mange komikere samlet på hytta også skal de få hverandre til å le mens de omgås hverandre, sånn at det ..» så avbryter han og bare «hæ? V-vent, Vent nå. Alle er der sammen? Jeg skjønner ikke ?» så prøver jeg på nytt å få fullført, men får det ikke til før han snakker over meg igjen… og da sier jeg «men Sindre, hør hva jeg prøver å si nå». Intensjonen min her er ikke å nedverdige, men å få oppmerksomheten. At han ofte avbryter meg har jeg sagt ikke er gøy, men jeg tar han ikke på det hver gang slik jeg nå føler han gjør med meg om navnet sitt.
forklaringen hans på egen atferd sier han handler om at han vil erte meg på gøy, men noen ganger er han bare så «på» at han glemmer seg…. Slik som igår… Det er oftest i slike situasjoner han «kicker» på navnet sitt.. men jeg har også merket at han reagerer utenom det nå….

jeg prøver å jobbe med det, virkelig. Jeg respekterer at det ikke er moro, men jeg blir litt sånn «desperat» etter å få kontakt med han noen ganger. 

Anonymkode: e94a1...19a

Det høres bare rart ut når du sier men sindre, men olav, det er en hersketeknikk og lite respekt. 

Anonymkode: 6d6b5...28d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

da sier jeg «men Sindre, hør hva jeg prøver å si nå». Intensjonen min her er ikke å nedverdige, men å få oppmerksomheten.

Hvor har du lært dette?

Det er til tross for dine intensjoner veldig nedverdigende, spesielt fordi du fortsetter å gjøre noe du har fått beskjed om å ikke gjøre.

 

Anonymkode: aa003...070