Bli organdonator!

[Gjest Gjest]

Så på nyhetene om hvor mange som dør i donorkø. Det er ille!

Vil derfor oppfordre alle til å snakke med nærmeste familie om sitt standpunkt, i tilfelle man en dag kommer i den uheldige situasjonen selv, at man trenger et organ. Kunne man tenke seg å ta imot andres organer, burde man også være beredt på å gi de fra seg.

Donorkort er ikke juridisk bindende, men forteller familien hva man mener om saken, så er det kanskej lettere for dem å ta et standpunt den dagen det kan handle om liv eller død for andre mennesker.

Kort fås hos legen, på apotek, og kan bestilles her:

http://www.organdonasjon.no/

Tror mange egentlig er for å donere vekk, men så får man aldri ut fingeren og informerer de etterlatte. Og så vet de ikke hva de skal si når de blir spurt, og svarer nei "for sikkerhets skyld".

Ta stilling!

[Gjest GreenSky]

Det er jeg.

[Dru]

Jeg har donorkort i lommeboka/veska og har informert familie om beslutningen. Ingen vanskelig beslutning å ta i det hele tatt.

[Gjest Gjesta]

Dette er kjempeviktig!

Alle som vil være donor bør ha et kort på seg, men det viktigste er å informere sine nærmeste, for det er DE som tar beslutningen når det gjelder. Sier pårørende nei, blir det nei. Det finnes en lovhjemmel som sier at leger likevel kan ta organer, men denne praktiseres ikke ettersom dette er et meget betent tema.

Har selv mottatt et organ og er evig takknemlig for at familien til donoren bestemte seg for å donere organene hans

[Gjest Gjest]

http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/article573243.ece

[Gjest gjest1]

Jeg har gått rundt med "donorkort" i lommeboka siden 1997, og informert familien om at det er mitt ønske. Syntes det var flott da de fikk slike kort i Norge også

[Gjest Gjest]

Jeg vet det, og jeg har egentlig dårlig samvittighet for at jeg ikke helt har tatt stilling til det enda.

En ting som får meg til å kvie meg er da ei venninne var syk. Hun var syk lenge, veldig syk. Gikk i flere uker og fikk bare beskjed om at hun var hysterisk. Den dagen legen måtte rekvirere ambulanse til henne og hun var bevisstløs fikk foreldrene spørsmål om de kunne bruke organene hennes. De trodde ikke hun kom til å overleve. Men det gjorde hun! Hun lever fortsatt nå i dag, 20 år etter.

Så jeg tenker som så, om jeg dør så kanskje de får reddet 5 andre. Da kanskje de ikke prøver å redde livet mitt. Hva er 1 mot 5 liksom..?!

[Gjest Gjest]

Jeg vet det, og jeg har egentlig dårlig samvittighet for at jeg ikke helt har tatt stilling til det enda.

En ting som får meg til å kvie meg er da ei venninne var syk. Hun var syk lenge, veldig syk. Gikk i flere uker og fikk bare beskjed om at hun var hysterisk. Den dagen legen måtte rekvirere ambulanse til henne og hun var bevisstløs fikk foreldrene spørsmål om de kunne bruke organene hennes. De trodde ikke hun kom til å overleve. Men det gjorde hun! Hun lever fortsatt nå i dag, 20 år etter.

Så jeg tenker som så, om jeg dør så kanskje de får reddet 5 andre. Da kanskje de ikke prøver å redde livet mitt. Hva er 1 mot 5 liksom..?!

←

De tar ikke organene før det er sikkert at man ikke vil overleve.

[Gjest Gjesta]

Så jeg tenker som så, om jeg dør så kanskje de får reddet 5 andre. Da kanskje de ikke prøver å redde livet mitt. Hva er 1 mot 5 liksom..?!

←

Det gjør de ikke. Husk på hvor mange donorsykehus det er i dette landet, en lege i Tromsø sitter ikke og teller på knappene og tenker på at "det ligger jo en sjuk unge på Riksen som kunne trengt disse lungene". dessuten er det mye som skal stemme overens. At Kåre Hansen ligger hjernedød i Stavanger og har et fint hjerte betyr ikke at Britt Larsen som ligger på Rikshospitalet med hjertesvikt nødvendigvis vil passe til det hjertet.

[Gjest Gjest]

http://www.organdonasjon.no/default.asp?page=oss

Hvordan kan vi være sikker på at pasienten er død? Han puster jo, og kroppen er varm?

Det er respiratoren som sørger for at pasienten "puster". Den sørger for at blod pumpes rundt i kroppen som derfor holdes varm. Kobles respiratoren av vil hjerte stoppe. Men legene har fastslått at hjernen ikke lenger får tilført blod på grunn av skader som er oppstått. Uten blodtilførsel ødelegges hjernen i løpet av svært kort tid.

Det er svært strenge medisinske prosedyrer som må følges for å fastslå at hjernen ikke får tilført blod og all hjerneaktivitet er opphørt. Det foretaes en såkalt "angiografi", en røntgenfotografering av hjernen. Den fastslår med 100% sikkerhet at hjernen ikke har blodtilførsel og at all elektrisk aktivitet er opphørt og at hjernen dermed er uopprettelig ødelagt.

[Polluela]

Jeg har også donorkort, og har informert mine nærmeste

[Gjest Gjesta]

Jeg har mitt liggende i lommeboka, og der har det ligget siden 2002.

[Gjest Gjesta]

Har hatt donorkort i mange år.

[Ez Flow]

Jeg har informert mine nærmeste og har hatt donorkort med meg i lommeboka i flere år.

Et helt naturlig valg for meg, og jeg prøver så godt jeg kan å påvirke andre til det samme.

[Gjest baby-E]

jeg er det jeg

[Trampe]

Jeg er også organdonor, og mine nærmeste er informert.

[Gjest Virvel]

Jeg er blodgiver, registrert benmargsdonor, og har donorkort i lommeboken (familien er informert). Tvers igjennom god samvittighet, med andre ord.

[Malama]

Jeg ER ikke organdonor, og de er det vel heller svært få som kan sitte og si at de ER (må da ha gitt bott en nyre eller noe sånn da) men jeg har tatt stilling til at jeg kan BLI det, dersom jeg dør på en slik måte at det er mulig.

Jeg ER blodgiver også, aktivt pr i dag, men jeg ER ikke organdonor enda da.. de får vente til jeg er død....

[Gjest Gjest med sko]

Jeg har kortet i lommeboka som sier at jeg vil være organdonator, og familien min er informert.

Er også blodgiver og registrert i benmargsregisteret. Såpass samfunnsnyttig synes jeg at jeg skal være. Og når man vet at enkelte operasjoner trenger 50 liter blod... (såvidt jeg husker tappes det i underkant av 0.5 liter på blodbanken pr. person pr. gang...)

[Blackjack]

Jeg har mitt liggende i lommeboka, og der har det ligget siden 2002.

←

Samme her, men mitt har ligget siden 2000. Knaskje på tide å få meg et nytt som ser fint ut?