Hva husker barn?

[Gjest gjest 0]

Hvis et barn har pappa som slår han (barnet er 3 år), vil barnet slite med dette senere i livet?

[Gjest Gamle Alex]

Dette er det nok mange meninger om, men personlig så har jeg lagt merke til at mitt største barn ikke husker mye fra før hun var ca 4. Hun er 7 nå.

Store ting som skjedde i livet hennes rundt 2- 3 års alderen som jeg var sikker på at hun ville huske, husker hun ingeting av ,

[Gjest lilletroll]

Jeg husker viktige ting fra tre års alderen, og en ting som å bli slått ville nok være en slik ting jeg ville husket. Med mindre jeg hadde fortrengt, det?

[Gjest Gjest]

Hva man tror man husker og hva man faktisk husker tror jeg er to forskjellige ting. Ubehagelige opplevelser som å bli slått kan lett bli fortrengt, men det ligger jo der likevel...

Jeg er ikke psykolog og skal ikke leke det heller, men blir ikke alle opplevelser lagret i hodet selv om man ikke er det bevisst/"husker" det?

[Gjest Virvel]

Det varierer vel mye hva man husker, men hadde det vært meg, hadde jeg garantert husket det. Mine første klare minner er fra den sommeren jeg var ett år, og jeg husker en hel masse fra da jeg var tre - da var jeg jo "stor" - eller storesøster i det minste.

[Amanlis]

Barn husker fra de er ca fire år, mens spesielle hendelser kan de huske tidligere. Speiselle hendelser kan være å få søsken, traumer, at de har fått noe spesielt osv.

[hecuba]

Jeg husker bare i glimt fra før jeg fylte fire. Og det er ikke mye jeg husker.

Ellers tror jeg også at man kan blokkere ut enkelte minner, men det er jo ingen garanti. Folk fungerer forskjellig.

[Gjest 2324]

Jeg har noen få, vage minner fra jeg var rundt 3 år. Vil ikke kalle episodene som traumatiske, men de er ikke veldig postitive.

[Latee]

Jeg husker ting fra jeg var 1 - 2 år selv.

[Gjest Gjest]

Folk (altså barn) er forskjellige, men jeg husker hvertfall nøyaktig alt.

Vet om flere andre venner som også husker det aller, aller meste i detalj.

[Gjest Gjest]

Jeg husker ingenting fra den alderen. Mange tror de husker masse, men egentlig husker de bare det som er blitt fortalt.De tror de husker en hendelse, mens de egentlig husker det som er blitt fortalt om en hendelse, om du forstår hva jeg mener. Selvfølgelig alltid unntak, og traumatiske hendelser blir noe annet.

[Tiit]

Barn blir formet av sine erfaring fra de er mye mindre enn 3 år. Det starter helt fra begynnelsen. Om ikke barnet husker hendelsen da hun ble slått, lagres erfaringen i "følelseshjernen", og kan skade tilliten til de nære omsorgspersoner, trygghetsfølelsen, tilknytningen, egenverdet. I tillegg kan slike traumer påvirke hvordan hjernen virker, slik at hun får en "redd" hjerne. Barn som er traumatiserte går på en måte i en kontinuerlig beredskap og har aktivert "flykt(kjemp"-sentret sitt i hjernen. Dette går ut over hjernens normale utvikling, samt evne til læring, samhandling og konsentrajon.

Vold er svært skadelig for barn!

[Gjest Gjest]

Det varierer vel mye hva man husker, men hadde det vært meg, hadde jeg garantert husket det. Mine første klare minner er fra den sommeren jeg var ett år, og jeg husker en hel masse fra da jeg var tre - da var jeg jo "stor" - eller storesøster i det minste.

←

1 år? Det er umulig.. Hjernen er rett og slett ikke utviklet nok. For å ikke snakke om at man ikke har noen selv-forståelse.. Barn i den alderen kan bare ha implisitte minner, dvs..de kan gjenkjenne ting, ikke huske/gjenkalle.

Det er veldig vanlig at folk husker fra de er 1 år (med riktig påvirkning, så "husker" folk sin egen fødsel..), men det er første ved 3-års alderen at det er fysisk og psykisk mulig. Veldig spesielle ting kan feste seg før det, men før fylte 2 år er det helt umulig. Selv om en hel haug med mennesker påstår at de husker..

[Fibonacci]

Jeg husker en del fra 3-4 års alderen, noen minner som sitter godt i hvert fall.

Og uansett hva man husker og ikke husker, så tror jeg det å bli slått vil sette spor etter seg som man kanskje ikke blir kvitt senere i livet.

[Gjest Sukkerert]

Selv om barnet ikke trenger å huske det, kan det få psykiske problemer med det siden.

En større andel av adoptivbarn enn andre barn sliter med adferdsvansker, fordi de har blitt vanskjøtet da de var spedbarn.

[Gjest Gjest]

Barn blir formet av sine erfaring fra de er mye mindre enn 3 år. Det starter helt fra begynnelsen. Om ikke barnet husker hendelsen da hun ble slått, lagres erfaringen i "følelseshjernen", og kan skade tilliten til de nære omsorgspersoner, trygghetsfølelsen, tilknytningen, egenverdet. I tillegg kan slike traumer påvirke hvordan hjernen virker, slik at hun får en "redd" hjerne. Barn som er traumatiserte går på en måte i en kontinuerlig beredskap og har aktivert "flykt(kjemp"-sentret sitt i hjernen. Dette går ut over hjernens normale utvikling, samt evne til læring, samhandling og konsentrajon.

Vold er svært skadelig for barn!

←

Kan vel like gjerne svare på denne også..

Traumatiske hendelser KAN prege livet senere det, men folk undervurderer hvor motstandsdyktige mennesker faktisk er.

De aller fleste barn med såkalte insecure tilknytning i barndommen utvikler seg akkurat slik som barn med trygg tilknytning! Og det er lite sannsynlig at barnet til trådstarteren skulle utvikle utrygg tilknytning.. Du snakker om kjemp/flykt-senter i hjernen, men hvor er dette mener du? Menneskehjernen er altfor kompleks til å snakke om slike reaksjoner. Uansett trenger man flere repitisjoner før noe slikt kunne skjedd..

Nei til vold er selvsagt, men ingen grunn til å overdramatisere hvilke effekter det kan få. Som et eksempel så kan man nevne barnehjemmene i Romania. Barn som vokste opp under de mest kummerlige forhold (mishandling, underernæring, understimulans), men som blir adoptert før alderen 8 utviklet seg som regel helt normalt, både sosialt, emosjonelt og kognitivt.

[Gjest Gjest]

Jeg er en psykologistudent som leser om hukommelse nå (helt til jeg tok pause foran pcen altså). Barnet kan teoretisk sett huske det senere, man begynner å danne minner som man kan huske som voksne ved denne alderen. Etter det jeg har lest nå, så husker barn ting bedre om foreldre/barnet selv prater om det, og enda mer dersom det blir diskutert. Barn er veldig påvirkbare for innflytelse fra voksne på denne tiden. Men det er jo rett og slett umulig å si hvordan en slik opplevelse vil påvirke et bestemt barn. Jeg ville gjort alt jeg kunne for å unngå flere slike situasjoner, og håpet på at barnet ikke vil ta skade av det som har skjedd. Som sagt er hjernen veldig kompleks, og mange barn er ikke så sårbare som en skulle tro, men om dette skjer gjentatte ganger.. ja, uff.. ikke bra i det hele tatt

lurer på hvordan noen mennesker klarer å gjøre slikt..

Forøvrig husker jeg selv episoder fra 3årsalderen, men ikke helt tydelig.

[Gjest Kane]

Hvis et barn har pappa som slår han (barnet er 3 år), vil barnet slite med dette senere i livet?

←

Det jeg lurer på er hva i all verden som får noen til å stille et slikt spørsmål???

Og hvorfor??

Hvis man kjenner til at noen slår et barn bør man ikke spørre om barnet vil huske det - men heller spørre hva man kan gjøre for å hjelpe barnet ut av situasjonen og hjelpe far til å slutte slå.....

Dessuten - hva underbevisstheten husker, hva kroppen husker og hva minnet ditt husker er forskjellig fra person til person, og ting kan "feste" seg i kroppen og påføre "smerte" ut over det sinnet kan erindre fordi vi også har behov for å leve i en illusjon om at alt er bra....

Men som sagt - jeg er mer der hvor jeg lurer på hvorfor tråden ble startet???

[Gjest Lille Solstråle]

Jeg husker min egen toårsdag. Jeg fikk et digert dukkehus som gjorde dypt inntrykk, og jeg husker godt at det skjedde. Så husker jeg ingenting igjen før jeg er tre-fire år. Men dukkehuset gjorde altså så stort inntrykk at jeg husker det godt. Ergo hadde jeg sikkert husket at noen hadde slått meg, som hadde vært en uvanlig opplevelse. Jeg husker alle episoder i mitt liv hvor jeg har slått meg ordentlig også, første gang da jeg var tre og falt og slo hodet i en trestubbe.

[Gjest Bjørnsdatter]

Jeg husker godt at jeg ble levert hos dagmamma for første gang - kanskje ikke så godt detaljene, men at jeg var illsint, redd, sparka og ropte på mamma - som dro av gårde i bilen. Ikke noe fint minne, altså. Men følelsene husker jeg.

En vis mann sa en gang at barna dine husker kanskje ikke hva du gjorde, men de husker hvordan du fikk dem til å føle seg.