Samværsbrudd/barnebidrag

[AnonymBruker]

Hei. 
Jeg har en kid på 14 år nå som har veldig lite kontakt med barnefar.  Litt historie:

30 sekunders morro som ble en utfordring kan man si.
Han har alltid hatt full tilgang til samvær men vil håne meg da jeg valgte å ta vare på barnet. Det var vært mye familievern kontor hvor han fikk vanlig samvær som jeg også sa var greit. Han valgte å forlate møte alle gangene. Ene gangen måtte veileder følge meg til bilen pga hans sinne. Etter møte med familievernkontoret og en time hos advokat var valget at barnet ikke skulle til far. Han valgte å gå rettens vei. Det ble dyrt og krevede affære. Han fikk samme samvær som familievernkontoret hadde satt som var 40/60. 
Barnet trivdes aldri hos han. Med de andre barna ble det alltid 3 mot 1 alltid og barnet ble dratt i øra, dytta ned trappa og satt på rommet mens de andre barna fikk goder. Barnet nektet og ble hysterisk da hun skulle dit. Jeg prøvde å ta det opp. 
Han nekter å snakke med meg. Familien hans hilser ikke på meg. De leverer julegaver på den lokale bensinstasjonen istede for å komme innom den første åra men ikke fått gaver siden. Han snur ryggen til når jeg skal gi en beskjed. Samme gjorde han mot min søster da hun skulle hente ungen. Nekter å si hei. Setter ungen på trappa å slenger igjen døra. Jeg får ikke hilse på barna hans når de kommer å sier hei. Han har sluttet å hilste på barnehage tanta som fikk barn med min bror. Unger skjønner jo ikke sånn oppførsel og det er noe jeg ikke lærer min. 
Han og kona har drevet med psykisk terror på meg og mine. Kjører sakte forbi å ser stygt på oss. Anmeldt meg for ting jeg ikke har gjort som f.eks. gå selv å anmelde brudd i ryggen( politiet synes det var unødvendig), ærekrenkelser osv. Etter noen år fikk jeg alvorlig posttraumatisk stresslidelse. Det skjer noe hele tiden som jeg ikke nevner her. Jeg flyttet da jeg måtte inn til avhør pga en sak barnefar og stemor hadde på seg. Politiet anbefalte meg å flytte unna dems territoriet. Jeg flyttet til nærmeste by sånn at det ikke gikk utover hans samvær siden det er rettslig. Da fikk jeg også ro og ptds ble mye bedre tiden. Han hadde barnet i noen år før han sluttet helt å ha barnet. Fikk brev fra barnevernet om møte og da var det vold i nære relasjoner i hans hjem. Siden det står at han har samværet kunne ikke barnet reise dit. Forklarte at han har ikke hatt henne på lenge. Dette er vel 5 år siden. Nå begynner han å lokke barnet med utlandreiser og andre goder. Tror det er 7 år siden barnet har vært hos han. Bare møtt han tilfeldig på gata innimellom. 
Han har rettslig samvær som er brutt. Han betaler bidrag for 40/60 samvær selvom jeg har 100%. Å barnet koster mer enn det han betaler i mnd med forsikring, sparing, tannlege, mat, klær, aktiviteter osv og nå snart konfirmasjon. Kommer aldri til å kreve penger fra han. Han sendte melding til barnet at mor må betale for utenlands reisen fordi han betaler barnebidrag. Jeg er jo livredd han. Jeg nekter å sende barnet til utlandet i frykt om å aldri få barnet hjem igjen. Barnet har ikke anelse om hvem han er som person eller hva han gjort mot andre mennesker. Jeg har latt barnet få sin egen relasjon og latt barnet finne sin egen vei med barnefar. Nå føler jeg at barnet er såpass stor at man kan fortelle litt selvom det kommer til å gjøre vondt. Jeg nekter at han skal «ødelegge» barnets selvtillit og selvfølelse i denne alderen som allerede vanskelig for fjortiser. 
Han legger alltid skyld på meg selvom det er han som ikke har vært her for barnet. 

 

Jeg sier det igjen. Jeg er livredd for meg selv og barnet. 

Hva ville dere gjort i denne situasjonen? 

Anonymkode: 37dd5...a1e

[AnonymBruker]

Nekte videre samvær. Han er jo totalt ustabil. Få en rettslig avgjørelse på dette også, angående samvær. Fleste har vel litt advokat hjelp i innbo forsikring? Kreve inn bidrag fra NAV. 

Anonymkode: ce193...d2c

[AnonymBruker]

Har du en advokat eller noen på familievernkontoret som kjenner historien din fra før? Kan du søke råd der?

Ovenfor barnet kan du si forklare at du betaler dine ferier, og han sine. Men hvis du er redd ham så gjemmer du passet. Det er også lov å minne barnet på hvordan han har oppført seg tidligere, og ikke forvente endring.

De pengene får du bare klare deg uten, med mindre det blir ny rettssak som slår fast at det ikke skal være noe samvær

Anonymkode: 89960...e05

[AnonymBruker]

Familievernkontoret kan ikke fastsette samværsprosent. De bare fasiliterer dialog og samarbeid. Så du måtte ikke gå med på 40% til en fyr som er slem til ungen. 
 

Jeg hadde avslått alt samvær og bedt NAV beregne for 0% samvær + kreve inn. Du kan få dem til å kreve inn for konfirmasjon også. Ikke tenk på det som at du ber far om penger. Det er far som har plikt til å forsørge barnet sitt. Hvis du ikke krever inn, så må jo du dekke opp for det, eller ungen får mindre enn skulle hatt. 

Anonymkode: d0f4b...dfb

[AnonymBruker]

Familievern kontoret sier at det skal mye til for at far ikke kan få ha barnet sitt. Så jeg fikk beskjed om å spille på lag så ting ikke ble brukt i mot meg. I retten sa dommeren at vis jeg har problemer med barnefar må jeg få meg psykolog. Kriminelle er også gode foreldre. Jeg fikk kjeft fordi jeg brukte «jeg» og ikke barnets navn. Det er barnet som har krav på samvær med begge foreldre. 
 

Anonymkode: 37dd5...a1e