Jeg gruer meg til jobbintervju pga dårlige sosiale antenner

[AnonymBruker]

Søkte på en jobb, og ble kalt inn til intervju førstkommende mandag. 

Jobben er interessant, relevant, jeg er en utmerket kandidat (sa hun beskjedent), har flere års relevant erfaring, og utdannelse innenfor feltet. Alt i alt burde ikke dette være et problem. Jeg skal bare vise at jeg er god i den jobben jeg allerede vet jeg er god i. 

Men så var det det sosiale da. Jeg har alltid fått høre at jeg er "rar". Det kastes jo diagnoser i hytt og pine i disse tider, og det har vært mer enn antydet i voksen alder at jeg har ADHD og/eller autisme. Aldri gjort noe med det, annet enn å ta noen morsomme tester på internett som jo er enig i at det har jeg mest sannsynlig. Jeg sliter med sosiale relasjoner, samspill med fremmede. Jeg vet sjeldent hva jeg skal si, jeg hater pinlig stillhet, men er elendig på smalltalk. Alt jobbmessig går stort sett veldig bra, jeg er knallgod faglig (igjen, beskjedent), men jeg er ikke god på sånne ting som "fortell litt om deg selv", "hvordan byr du på deg selv", "hvordan vil vi merke deg som kollega". Sannheten er jo at jeg er tidvis både sær og vanskelig, jeg byr ikke så mye på meg selv, og optimalt sett ville ingen merket meg som kollega annet enn tekniske spørsmål og gode leveranser til avtalt tid. Men det kan jeg ikke si, det er ikke det ledere vil høre om noen de skal ansette. 

Jeg fungerer godt sosialt om jeg har en spesifikk "rolle" jeg skal fylle. Fungerer overraskende godt i kundemøter f.eks, hvor målet er å få fram en god leveranse. Jeg har jobbet i service-yrker, med folk, og fyller rollen godt når jeg vet hva den krever.  Jeg kan godt stå bak en disk eller jobbe i butikk eller servere mat. Men rollen som "arbeidstaker som smalltaker på pauserommet" har jeg aldri mestret. Og da heller aldri "rollen som entusiastisk person som søker jobb". Det er så vanskelig å skulle late som om jeg er noe jeg ikke er. Jeg er entusiastisk ovenfor fagfeltet, og hvis jeg skulle slumpe til å jobbe med folk jeg har noenlunde like interesser med så er det null problem, men jeg er fryktelig dårlig til å smalltake om folks treningsvaner på langrennski og båter og hunder og alt mulig de holder på med i hverdagen. 

Jeg ser for meg at hvis det kommer andre som også er faglig gode, så blir de som passer inn sosialt valg foran meg. Jeg mangler rett og slett en puslespillbrikke for å bli en fullkommen ansatt. Og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre her. Hjelp???

 

Anonymkode: 4baf5...35f

[AnonymBruker]

Jeg er litt som du, men har lært meg smalltalk. Jeg innså at de fleste gir faen i både hva jeg mener, tenker og har opplevd og så lenge jeg sier mhm og ja og nei på de rette stedene med tilhørende ansiktsuttrykk og eventuelt slenger på et «sa han det?» «er det sant?» eller «oioioi» så kan vi «samtale» ganske lenge. 

 

Anonymkode: 2902c...ac4

[AnonymBruker]

Ps. Jeg lærer sånt av å herme etter andre, maskerer nok en del. Ikke sikkert det er ønskelig for din del så klart. Ds. 

Anonymkode: 2902c...ac4

[AnonymBruker]

Jeg hadde elsket en ansatt som deg! Jeg er akkurat lik. Har dessverre ikke så mange råd, men jeg håper så inderlig at du får sjansen. Bedre medarbeidere finnes ikke! 

Anonymkode: f742e...9ca

[AnonymBruker]

Har samme "dilemma" som deg ts. En god kandidat men hater å snakke om meg selv og smalltalke på intervju. Har ikke noe annet råd enn å bare øve på noen tillærte fraser og fake it til you make it. Du skal bare komme deg igjennom intervjuet. Jobben kan du jo. Det er jo en dyktig ansatt de er ute etter, ikke en venninne/kompis. 

Anonymkode: fa6ae...380

[AnonymBruker]

Du må endre holdningen din. Prating er ikke en tvangstrøye du må skvise deg gjennom men en dør til en verden full av morsomme og interessante ting. Forleden snakka jeg med en kollega og fant ut at det hen jobbet i NRK og fikk på plass et av de mest sette juleprogrammene der. Kult eller hva? Og en annen dag snakka jeg med en annen kollega som var i Tokyo og Seoul i sommer! Dit har jeg alltid ønsket å dra! Så jeg stilte selvsagt massevis av spørsmål fordi jeg var interessert i å vite mer om dem og livene deres.

Og dér er nøkkelen til god small talk: den kommer av seg selv når du oppriktig ønsker å bli kjent med andre. Når du møter en kollega og tenker 'hm, han/hun vil jeg gjerne kjenne bedre!' Så kommer spørsmålene som perler på en snor. Hvordan har du det? Hva gjorde du i helga? Oi sier du det?

Bare vær oppriktig interessert. Så blir alt lett som en plett.

Anonymkode: 86258...012