AnonymBruker Skrevet 28. november 2024 #81 Skrevet 28. november 2024 AnonymBruker skrev (30 minutter siden): Du er ikke utbrent av å jobbe et halvt år! ...himmel. Kanskje TS ikke skulle tatt all utdannelse til en voksenjobb så tidlig? Jeg jobbet på bar og hotell til jeg var 27. Festet på kveldene og sov lenge. Helt perfekt! ...så ble jeg lei, fullførte utdannelse og fikk voksenjobb. Og synes det var spennende. Så lenge du kan forsørge deg selv, så må du jo finne noe du trives med. Noen jobber i nordsjøen 14 dager på og fire uker fri. Anonymkode: f0c4a...078 Misforstår du med vilje? Jeg snakker på generell basis. Jeg skriver: "at det er et stort samfunnsproblem at mange blir utbrente". Snakker da på generell basis. Poenget er at mange i dagens samfunn blir utbrente av ulike årssker. Det er et faktum. Og vi bør kunne jobbe for å få det bedre, enn at enda flere blir sykmeldte eller i verste fall, uføre. Jeg skjønner ikke hvorfor du blir så provosert av dette. Det er lov å ha ulike meninger🤍 Anonymkode: 0d6ae...d34
AnonymBruker Skrevet 28. november 2024 #82 Skrevet 28. november 2024 "8-16 jobb dreper meg" Anbefaler å ringe nødnummeret om du er i akutt fare. Anonymkode: 5eb9e...216
AnonymBruker Skrevet 28. november 2024 #83 Skrevet 28. november 2024 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Misforstår du med vilje? Jeg snakker på generell basis. Jeg skriver: "at det er et stort samfunnsproblem at mange blir utbrente". Snakker da på generell basis. Poenget er at mange i dagens samfunn blir utbrente av ulike årssker. Det er et faktum. Og vi bør kunne jobbe for å få det bedre, enn at enda flere blir sykmeldte eller i verste fall, uføre. Jeg skjønner ikke hvorfor du blir så provosert av dette. Det er lov å ha ulike meninger🤍 Anonymkode: 0d6ae...d34 I tillegg er det faktisk mulig å skulle bli utbrent på et halvt år. Det kommer an på hva man har gjort tidligere. Å studere og jobbe fulltid, særlig hvis man tar studiene på alvor og jobber mye ved siden av. Og deretter går rett ut i jobb uten pause, kan kroppen reagere i ettertid og man kan gå på en smell. Det kan også ligge andre sykdommer til grunn som gjør at man blir utbrent. Anonymkode: 0d6ae...d34
AnonymBruker Skrevet 28. november 2024 #84 Skrevet 28. november 2024 AnonymBruker skrev (14 timer siden): Var student frem til sommeren, har jobbet mye i studietiden (tilnærmet fulltid) men da turnusjobber. Startet i «voksenjobb» 8-16 i August og det kjennes ut som jobben er på vei til å knekke meg. Har ingen energi, sover ekstremt mye men føler meg aldri uthvilt, hater å stå opp tidlig hver dag (opp rundt 06:50 og hjem 16:30). Det er en gledesløs tilværelse. Verste er at jobben er givende og arbeidsoppgavene passer meg bra, men omstendighetene gjør at det ikke føles verdt det. Jeg har mistet meg selv helt og ofrer helsa mi, grøss og gru om jeg skal leve sånn her i flere tiår fremover. Hva gjør man? Kan jo ikke bare si opp livet heller Anonymkode: f0f54...0ea Du kan skylde på feminist søstrene dine. Du kunne sitti på kafe med venninene dine sammen med småbarna. Istedenfor ønsker dere dette. Anonymkode: 5c6e9...db0
AnonymBruker Skrevet 29. november 2024 #85 Skrevet 29. november 2024 Skjønner godt at du hater det. Jeg har for lengst funnet ut at 8-16 er den absolutt verste arbeidstiden som finnes, fordi alle på død og liv skal gjøre alt samtidig. Rushtid, stressete helger der man må presse inn mest mulig, og masete ferier der alle skal reise samtidig. Jeg er ikke noe fan av turnus heller. Jobber rotasjon 10 uker på/av Anonymkode: 5e32c...a3e
AnonymBruker Skrevet 29. november 2024 #86 Skrevet 29. november 2024 AnonymBruker skrev (På 28.11.2024 den 8.02): Var student frem til sommeren, har jobbet mye i studietiden (tilnærmet fulltid) men da turnusjobber. Startet i «voksenjobb» 8-16 i August og det kjennes ut som jobben er på vei til å knekke meg. Har ingen energi, sover ekstremt mye men føler meg aldri uthvilt, hater å stå opp tidlig hver dag (opp rundt 06:50 og hjem 16:30). Det er en gledesløs tilværelse. Verste er at jobben er givende og arbeidsoppgavene passer meg bra, men omstendighetene gjør at det ikke føles verdt det. Jeg har mistet meg selv helt og ofrer helsa mi, grøss og gru om jeg skal leve sånn her i flere tiår fremover. Hva gjør man? Kan jo ikke bare si opp livet heller Anonymkode: f0f54...0ea Shit, vent til du er 50 og innser at du aldri vil bli noe mer enn en sliter, at absolutt alt går nedover med deg både fysisk og psykisk, og det beste du kan håpe på er å få en levelig pensjon og en rask og smertefri død. Anonymkode: 818e1...c5a
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå