Aggressiv oppførsel, sinne og skrik - Hvor ofte?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg lurer på hvor ofte dere krangler, hvordan krangelen utarter seg, og hvordan dere løser det. Vi er et ektepar på snart 50 og vi har bodd sammen i ca 20 år. Hun er mye frustrert, sint, «utagerende sint» og generellt kranglete. Det jeg lurer på mest hvor ofte dere krangler sånn skikkelig med høye stemmer, skriking, banning, trusler osv. Jeg opplever dette ca en gang per måned, men jeg blir sliten av det. Det gjør noe med meg og forholdet føler jeg. Hva er vanlig? Gode råd?

Anonymkode: dcd27...d57

PMS?

Anonymkode: dceaf...ca5

[AnonymBruker]

Jeg er ts..

Nei, dette er ikke PMS eller overgangsalder. Hun var vært slik i mange år, det har ikke noe med mens å gjøre. Det er mer personlighet/personlighetsforstyrrelse. Samtidig vet jeg jo at folk er ulike, og at vi alle har snev av både det ene og det andre.

Anonymkode: dcd27...d57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg er ts..

Nei, dette er ikke PMS eller overgangsalder. Hun var vært slik i mange år, det har ikke noe med mens å gjøre. Det er mer personlighet/personlighetsforstyrrelse. Samtidig vet jeg jo at folk er ulike, og at vi alle har snev av både det ene og det andre.

Anonymkode: dcd27...d57

Kjære deg. 
Det er virkelig ikke godt å leve på denne måten. Jeg har litt erfaring med sånt selv, men er kvinne 50+. Jeg tror det kan være lurt å oppsøke hjelp sammen. 

Anonymkode: 0d472...01c

[AnonymBruker]

Kjære ts, dette høres ikke godt ut. Har du prøvd å snakke med henne i fredstid? Sier hun noe om sin egen oppførsel, eller er hun helt blind for selvkritikk?

Anonymkode: 0f524...96f

[AnonymBruker]

Eks var sånn. Men oftere enn dere 

Med kjæresten har vi aldri kranglet sånn. Vi kan diskutere, men vi prater til hverandre med respekt.

Anonymkode: 4bffd...461

[AnonymBruker]

Har ennå ikke skjedd. Vært sammen i 25 år, gift i snart 15. vi er midt i 50-årene og tidlig i 60-årene.

Joda, vi kan være uenige om ting, men blir alltid enige til slutt, uten å skrike og smelle dører.

Anonymkode: d8ed5...92a

[AnonymBruker]

Slik var mitt forhold, meget turbulent. Etter et par år med dette ble vi enig om at det måtte stoppe, ellers måtte vi gå hvert til vårt. Det har ikke vært så lett, men mitt beste råd er å ikke gi henne respons på noe av kranglingen. Og si at det er enten slutt på krangling på det nivået, eller så er det slutt på forholdet. Vi klarte å komme oss ut av det, fordi den andre klarte å forholde seg rolig dersom det ble en diskusjon, og minne om hva som sto på spill. Da eskalerte det ikke fra diskusjon til krangling lengre. 

Kan være at det er mer komplekst hos dere, om du for eksempel alltid unngår kranglene. 

Anonymkode: 4e333...f1a

[AnonymBruker]

Ligger noe mer bak her, ingen emosjonell støtte og mulig hun står alene meg alt? I tilegg blir hun skjøvet bort og får kjeft eller skylden bare hun blir litt irritert? 

Hormoner kan gjøre mye, ikke lett å styre alltid. Og kan bli veldig ufornuftig, men en man  som leder, roer ned,klemmer og gir av seg selv for å forstå kan senke dette mye og fort. Gi hun trygghet,støtt hun,hjelp hun. 

Om hun bare er rablenede gal så gå da!

Anonymkode: d9540...472

[AnonymBruker]

Vært gift i 30. vi krangler, men aldri på den måten du beskriver. Ikke noe roping eller trusler her i gården. Høres ikke greit, skjønner godt at dette tar på. Du må nok jobbe med grensesetting. Altså bestemme hva dine grenser er, for hva du skal tåle.

Anonymkode: d1bff...0c9

[Kygos]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Hva gjør du for å roe ned situasjonen? Gir du henne en klem, hjelper du til i hus og hjem? Avlaster henne? Kjefter du på henne og lar hun ta alt? Støtter du henne eller bare i gode dager? Kan det ligge noe bak? 1gang i måneden høres ut som pms. Husk at damer trenger ekstra støtte da og er ekstra sårbare. Damer har masse hormoner og ikke alltid det er lett å styre de. Når mannen i tilegg ber deg skjerpe deg, blir sint, ber deg holde kjeft eller ta deg sammen da blir det fort å koke over. Omsorg og kjærlighet vil nok hjelpe langt på vei. 

Anonymkode: d9540...472

Classic. Hadde en mann utagert på den måten hadde KG erklært psykisk vold. Når en kvinne holder på sånn så er det mannens ansvar å få slutt på det? 

Endret 25. november 2024 av Kygos

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Hva gjør du for å roe ned situasjonen? Gir du henne en klem, hjelper du til i hus og hjem? Avlaster henne? Kjefter du på henne og lar hun ta alt? Støtter du henne eller bare i gode dager? Kan det ligge noe bak? 1gang i måneden høres ut som pms. Husk at damer trenger ekstra støtte da og er ekstra sårbare. Damer har masse hormoner og ikke alltid det er lett å styre de. Når mannen i tilegg ber deg skjerpe deg, blir sint, ber deg holde kjeft eller ta deg sammen da blir det fort å koke over. Omsorg og kjærlighet vil nok hjelpe langt på vei. 

Anonymkode: d9540...472

Skriking, banning og trusler fortjener absolutt ikke noe støtte! I alle dager... Ekstra sårbare pga hormoner, det er nå så, men det finnes da grenser. Hadde aldri funnet meg i å bli behandlet sånn.

Anonymkode: 28860...06d

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hvor mye bra dere har i dette forholdet, for det bør jaggu være utrolig bra for å veie opp for slik oppførsel. 

Jeg har funnet meg ny partner, nå midt i femtiåra, så det går an. Det er veldig godt å få oppleve en annen type kjærlighet og kommunikasjon, selv om eksen var konfliktsky og egentlig helt motsatt av hva du lever med..

Anonymkode: ede7e...114

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg lurer på hvor ofte dere krangler, hvordan krangelen utarter seg, og hvordan dere løser det. Vi er et ektepar på snart 50 og vi har bodd sammen i ca 20 år. Hun er mye frustrert, sint, «utagerende sint» og generellt kranglete. Det jeg lurer på mest hvor ofte dere krangler sånn skikkelig med høye stemmer, skriking, banning, trusler osv. Jeg opplever dette ca en gang per måned, men jeg blir sliten av det. Det gjør noe med meg og forholdet føler jeg. Hva er vanlig? Gode råd?

Anonymkode: dcd27...d57

Krangler aldri høylytt. Kan være uenige, men det eskalerer aldri til kjefting. Vi har vært gift i 25 år, og hittil aldri kjeftet på hverandre en eneste gang. Vi er sjelden uenige, men de gangene det skjer, er det alltid en av oss som gir seg før det utarter seg til en krangel. 

Anonymkode: 1403e...1c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg lurer på hvor ofte dere krangler, hvordan krangelen utarter seg, og hvordan dere løser det. Vi er et ektepar på snart 50 og vi har bodd sammen i ca 20 år. Hun er mye frustrert, sint, «utagerende sint» og generellt kranglete. Det jeg lurer på mest hvor ofte dere krangler sånn skikkelig med høye stemmer, skriking, banning, trusler osv. Jeg opplever dette ca en gang per måned, men jeg blir sliten av det. Det gjør noe med meg og forholdet føler jeg. Hva er vanlig? Gode råd?

Anonymkode: dcd27...d57

Aldri, det der er ikke å krangle i min verden. Det der ville jeg tatt opp i «fredstid», og på ingen måte godtatt. Det er utøverens ansvar å opparbeide seg kommunikasjons evner og den eier problemet. Hadde aldri blitt med en som skriker, truer, banner og hyler til meg. Det hadde vært en sjanse, så over og ut. 

Anonymkode: 7a855...df3

[LillaGorilla<3]

Har vært sammen i 20 år. Uaktuelt å skrike til hverandre og kalle hverandre stygge ting. Hvilket eksempel ville det vært for ungene?

[AnonymBruker]

Jeg hadde det slik med min eks. Han drev meg rett og slett til vanvidd. Jeg har ikke vært slik hverken før eller siden. Det var riktignok ikke så ofte som en gang i måneden, men noen ganger i året. Da hadde han neglisjert meg (særlig i forbindelse med graviditet og fødsel), brutt avtaler og løyet, i tillegg til at huset så ut som en svinesti er ham. Når jeg trengte ham som mest, sviktet han konsekvent som verst. Til slutt mistet jeg det (og meg selv). Var i parterapi, og der var det mye forståelse å få fra terapeuten, for å si det slik.

Ville bare nevne det ... 

Anonymkode: 468de...0f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg hadde det slik med min eks. Han drev meg rett og slett til vanvidd. Jeg har ikke vært slik hverken før eller siden. Det var riktignok ikke så ofte som en gang i måneden, men noen ganger i året. Da hadde han neglisjert meg (særlig i forbindelse med graviditet og fødsel), brutt avtaler og løyet, i tillegg til at huset så ut som en svinesti er ham. Når jeg trengte ham som mest, sviktet han konsekvent som verst. Til slutt mistet jeg det (og meg selv). Var i parterapi, og der var det mye forståelse å få fra terapeuten, for å si det slik.

Ville bare nevne det ... 

Anonymkode: 468de...0f4

Obs, evt. trusler var vel i form av at jeg skulle flytte ut (altså ikke om vold eller verre ting).

Anonymkode: 468de...0f4

[tøydokka]

Mamma og pappa holdt på sånn nesten hver dag da jeg vokste opp, dvs. det var mamma som hylte og skrek og kjeftet. Hun var nesten alltid sint, og når hun var blid, så gikk vi på nåler for det neste sinneutbruddet kunne komme ut av det blå. For alt og ingenting. Var mye om husarbeid og om min far som jobbet overtid og ikke deltok i drift av familien. Pappa var helt rolig alltid og sa bare ja og ha, tror det trigget hun enda mer. Hun var sint på oss barna og, det kunne være noe vi hadde gjort, som å stjele kokesjokolade, spise for mye av osten i kjøleskapet eller at hun hadde fått sladder om at vi hadde lekt ring på spring eller tulleringt. Jeg kunne være en drittunge og gjøre mye jævelskap. Husker jeg var litt nervøs hver gang jeg kom hjem, eller hver gang jeg hørte bilen komme hjem utenfor. Nå er de begge over 70 og fortsatt sammen, og de har det bra sammen, men krangler fortsatt, men mye mindre. Jeg vet at de elsker hverandre og alle oss barna(som nå er voksne). Det var nok bare veldig mye stress å sjonglere jobb og mange unger. 

[Nuttery]

Vi har aldri kranglet sånn.

[HMK]

Vi har vært gift i et par tiår. Har aldri hevet stemmen, kjeftet eller truet hverandre med noe. Vi er jo et par. Som elsker hverandre. Dem man elsker behandler man med omsorg, respekt og kjærlighet.