Noen som har menn som sier unnskyld?

[AnonymBruker]

Som tar det første steget og vil ordne etter en krangel? Samme hvem som begynte?

Føler jeg alltid er den som må komme å gjøre ting godt igjen og alltid den som skal si unnskyld. Selv der det ikke er min feil på noen måte. Mannen innrømmer aldri feil, eller at han har gjort noe gale. Han har ALDRI noe å unnskylde for , det er alltid meg som skal måtte unnskylde. Han lytter ALDRI. Prøver å ALDRI å forstå eller sette seg inn i mine følelser eller ting jeg forteller. Om jeg drar alt lasset med hud,hjem,barn, alt som skal følges opp overalt, handler,lager mat,vasker,rydder,fikser,planlegger,julepynting er meg, julegaveinnkjøp og planlegging er meg, bursdager, og andre daget er meg, alle besøk,dåp, konfirmasjoner er meg, spør om hjelp men han gjør ikke noe.

Jeg kan spørre om ting, eller ta opp noe, rolig og greit uten noe baktanker eller annet så klikker han, kaller meg stygge ting, skriker til meg. Og jeg må høre etter når han snakker, om jeg vil si no så tar han på seg noisecancelling headsett og musikk og ber meg komme meg til h.. vekk!

Eller stikker av..

Han stonewaller og er aldri den som prøver å fikse noe.

Har de siste 2årene gått mer og mer opp for meg at jeg kanskje lever med en narrssist eller ihvertfall en som ligner. Om jeg gråter, er lei meg osv så trøster han ikke. Spesielst ikke om det er han som har gjort noe. Han er rett og slett kald. Kan fint legge seg og være helt kald. Ikke snakke med  meg eller noe. Ikke bryr han seg selv om han hører jeg griner og har det vondt. Og da gjør det enda mer vondt!

Han gir aldri av seg selv. Date, uten at jeg planlegger og helst er den som betaler, eller kjøper inne noe godt så vi kan kose oss hjemme. 

Går vi tur går han alltid fort og langt forann og jeg må be han vente på meg, gang på gang.. Går i sin egen verden. Om jeg spør om jeg kan gå sånn eller hvordan jeg ser ut så ser han ikke på meg men svarer ja eller ok. Men å få med seg andre som går forbi, ja det kan han..

Og ikke skjønner han at det sårer..

Jeg skal drite indet,jeg er sjalu.. nei, jeg er ikke det, men tenk deg hvordan det føles når jeg prøver å få oppmerksomheten din og gjør meg fin isv og spør og du ikke enser meg en gang selv om jeg spør flere ganger. Men andre får du med deg.. Og da kan jeg ha gått tur og prøvd å snakke med deg feks lenge men ikke sett på meg en gang. Om jeg har sovet dårlig, står med alt alene, om vanlig, sliten, syk(sykdom), så må jeg bare smile og oppføre meg for det. Men ha kan ha en dårlig dag. Ja , da skal jeg støtte han og løfte han opp.

Skal ikke det gå begge veier?

I sengen er det kjedelig, ingen forspill og dårlig med andre ting. Tenker lite på å tilfredstille meg, og om han gjør så gnir han uten rytme i full fart for at det skal gå fort.. Ikke pirre,nyte osv. Neida.. 

Han har løyet om ting innimellom og jeg har tatt han i det, og fremdeles er det meg det er noe gale i og han mener jeg skal stole på han og ha tillitt til han. Men hbordan skal jeg det når han motbeviser og lyver om alt mulig rart innimellom da? Ærlighet er viktig for meg spesielt etter fortiden(ikke han). Men han lyver. Og mener det er jeg som er problemet. Jeg som tar opp ting osv. Selvsagt tar jeg opp ting når han lyver flere ganger og har sagt noe annet men så viser det seg at det ikke stemmer. Ikke småtteri heller..

Sliter med pms men jeg holder meg ganske rolig og tålmodig, men når jeg da ståe med alt og ha bare sier jeg er sur osv når jeg ikke er det eller går mot meg forann barna og kaller meg stygge ting og skriker til meg, så forventer han at jeg ikke skal si noe igjen, jeg skal forholde meg rolig og finne meg i alt. Og jeg skal ikke være misfornøyd. Skal smile og være glad eller så ødelegger jeg for han. Gå på eggeskall.. 

Om jeg sier eller gjør noe som er feil så får jeg høre det. 

Barna er voksen, så kun oss to her. Men jeg klarer ikke dette mer.

Jeg planlegger gaver ogngir av hjertet og han i siste liten og finner noe og tenker det er greit. Men på jobb står han på, mot alt og alle. 

Jeg prøver å snakke med han,formidle ting og følelser , jeg sier ting fint og rolig, går ikke i angrep og prøver å være fornuftig og grei og si feks at jeg savner det eller det eller kan vi sånn eller sånn. Velger mine ord med omhu ofte, og lurer på, skal det virkelig være sånn?

Skal vi ikke løfte hverandre opp, lytte til hverandre, ta vare på hverandre og ville hverandre godt? Være den som gir ut en hånd uansett hvem sin feil det er og prøve å repearere?

Har lenge vurdert å være utro, savner å bli sett, lyttet til og ha masse god sex der den andre er tilstede og spontan,og gir av seg selv. Føle meg begjært og ønsket i sengen. Jeg er slank , men så kan han fint pirke på ting jeg ikke har tenkt på en gang, som ikke har noe å si eller burde sagt en gang.. Vi er 45+, så vi er jo selvsagt ikke 18år lengre...

Ting sårer..

Men han forstår ikke at det sitter i. 

Han mener jeg burde ha selvtilitt, hvordan i huleste skal jeg kunne ha det når han trakker på den hver gang?

Han trykker meg ned. 

Andre ser på meg og prøver seg, men jeg har alltid vært trofast, men no vil jeg ikke mer. Har lyst å ligge rundt og drite i alt!

Hvordan er deres menn? Er dette normalt?

 

 

 

Anonymkode: 6f9a9...ec4

[AnonymBruker]

Han sier unnskyld ja. Men verre for meg. Jeg skal ærlig innrømme at jeg er ikke så flink til det. 

Anonymkode: 1cf98...975

[Irak]

Dette er ikke helt bra slik han er mot deg. Kan forstå at du har det vondt. 

Jeg vil ikke fortelle deg hva du skal gjøre, men jeg vil råde deg til å tenke deg meget nøye om. 

Skriv gjerne ned fordeler og ulemper....

Hva er egentlig dine ønsker?

Så et siste spørsmål 

Er dette en mann du kan se for deg å bli gammel sammen med? 

At du skal ha det slik resten av livet ditt? 

Sender deg mange varme styrkeklemmer 💕. Føler virkelig med deg i dette vanskelige som du står i følelsesmessig. 

Lykke til 🤞❤️.

[AnonymBruker]

Ikke prioriter å ligge rundt, prioriter å gå ifra han, jo fortere jo bedre.

Dette er ikke riktig, og uansett om han er narsisist eller ikke, så skal ikke du og barna leve dette livet her.

Anonymkode: bdd4a...461

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Har lenge vurdert å være utro, savner å bli sett, lyttet til og ha masse god sex der den andre er tilstede og spontan,og gir av seg selv. 

 

Anonymkode: 6f9a9...ec4

Det tror jeg ikke hjelper deg i det hele tatt. Det gjør nok alt bare verre.

Du har fortsatt mye tid igjen. Kom deg vekk og ha et fint liv.

Anonymkode: e2210...138

[AnonymBruker]

Ehh.. Du blir psykisk mishandlet, og er så hjernevasket at du tror det handler om at han ikke sier unnskyld.

Kom deg vekk fort som fy.

Noen som ikke er ved din side og trøster når du er lei deg, er jo ikke engang en god venn. Enda mindre en partner.

Gi deg selv en julegave og kvitt deg med dette mennesket som gjør deg ulykkelig. Livet er for kort til å bære andres dritt.

Anonymkode: 99001...54f

[AnonymBruker]

Mannen min kan også slite med å forstå at han tar feil avogtil. Men det stopper likheten. Han sier unnskyld, sier fine ting til meg. Han har aldri bedt meg om å komme meg til helvete vekk. Han gjør husarbeid, styrer med barna og ellers alt jeg trenger hjelp til. Eneste han ikke liker er å lage mat men det er fordi han er veldig dårlig til det så jeg foretrekker å lage den selv slik at jeg spiser noe godt 😂

Sånn som du beskriver mannen din er rett og slett motbydelig. Jeg hadde aldri i verden blitt hos en slik mann. Du sier du gjør alt selv så hva trenger du han for? Hvorfor er du fortsatt sammen med han? Jeg spør seriøst for i følge innlegget ditt er han jo helt sprengt i huet

Anonymkode: cd613...06a

[AnonymBruker]

Sitat

Jeg kan spørre om ting, eller ta opp noe, rolig og greit uten noe baktanker eller annet så klikker han, kaller meg stygge ting, skriker til meg. Og jeg må høre etter når han snakker, om jeg vil si no så tar han på seg noisecancelling headsett og musikk og ber meg komme meg til h.. vekk!

Kanskje se litt på hvordan du snakker til ham? Mange menn føles seg ydmyket og blir forbanna om noen forteller dem hva de skal gjøre. 

Anonymkode: 048f7...f9a

[AnonymBruker]

Hvis du bare hadde 5 år igjen å leve, hadde du blitt hos han i disse 5 årene da eller hadde du gått fra han?

Ofte er dette spørsmålet en pekepinn på hva du ønsker/burde gjøre med livet ditt. 

Jeg synes livet med en mann som din hørtes helt uholdbart ut. 

 

Anonymkode: 27c18...a41

[AnonymBruker]

Takk for svar.

Barna er voksen, bare oss to no.

Jeg har hele tiden trodd det var meg det var noe gale med, at det var jeg som var problemet, tror jeg har blitt kuet til å tro det. Han snur og vrir på alt jeg sier og gjør. Alt er alltid min feil, aldri hannes feil. Føler jeg går på eggskall, men har blitt mer og mer bevisst på hvordan vi har det og hvordan det er. Lest mye på nettet, og spilt inn noen samtaler der jeg hører igjennom og tenker at , herlighet, det er jo ikke det jeg sier som er galt, en som elsker deg skal ikke behandle noen så dårlig og fælt. Vet jo hva jeg hadde sagt til venninner, at de skal komme seg vekk. Men jeg har vært blind selv. For han snur meg rundt fingen når jeg har sagt unnskyld når han er klar for det (lar meg gå flere dager og ha det fælt før han er klar for en unnskyldning, selv om det er han som skulle sagt unnskyld). Burde gått for lengst. Han har vært psykisk og fysisk stygg med meg.(ikke forann barna, bare i munnen da). 

Jeg føler meg som verdens verste person som ikke har gått før.

Den makten han har hatt over meg, har begynt å slippe taket i meg.

Jeg ser mer og mer og begynner endelig å forstå at det kan umulig være sånn det skal være.

 

Anonymkode: 6f9a9...ec4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Kanskje se litt på hvordan du snakker til ham? Mange menn føles seg ydmyket og blir forbanna om noen forteller dem hva de skal gjøre. 

Anonymkode: 048f7...f9a

Det er akkurat det, kan gjerne innrømme mine feil eller om jeg tar opp ting på feil måte osv. Men jeg har overtenkt og pakket så fint inn og prøvd å ta minst mulig opp og alltid på en fin og ikke bebreidende måte. Aldri gått i angrep, men formidlet hva jeg føler eller hva jeg trenger eller savner feks.

 

Anonymkode: 6f9a9...ec4

[AnonymBruker]

Her sier vi begge unnskyld om vi har har tatt feil eller misforstått noe.

Anonymkode: d4b31...b2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Takk for svar.

Barna er voksen, bare oss to no.

Jeg har hele tiden trodd det var meg det var noe gale med, at det var jeg som var problemet, tror jeg har blitt kuet til å tro det. Han snur og vrir på alt jeg sier og gjør. Alt er alltid min feil, aldri hannes feil. Føler jeg går på eggskall, men har blitt mer og mer bevisst på hvordan vi har det og hvordan det er. Lest mye på nettet, og spilt inn noen samtaler der jeg hører igjennom og tenker at , herlighet, det er jo ikke det jeg sier som er galt, en som elsker deg skal ikke behandle noen så dårlig og fælt. Vet jo hva jeg hadde sagt til venninner, at de skal komme seg vekk. Men jeg har vært blind selv. For han snur meg rundt fingen når jeg har sagt unnskyld når han er klar for det (lar meg gå flere dager og ha det fælt før han er klar for en unnskyldning, selv om det er han som skulle sagt unnskyld). Burde gått for lengst. Han har vært psykisk og fysisk stygg med meg.(ikke forann barna, bare i munnen da). 

Jeg føler meg som verdens verste person som ikke har gått før.

Den makten han har hatt over meg, har begynt å slippe taket i meg.

Jeg ser mer og mer og begynner endelig å forstå at det kan umulig være sånn det skal være.

 

Anonymkode: 6f9a9...ec4

Det høres ikke enkelt ut og det du beskriver er ikke greit. Jeg forstår at du ønsker å dra/få det bedre. 
Han må ta sin del av jobben for å få forholdet til å fungere. 

Fint at du spør om råd og innspill av andre, det kan hjelpe på. 

Kan dere prøve parterapi? 

Anonymkode: 22d12...345

[Gliffy]

Dette er ikke normalt! Man skal ikke gå på eggeskall i sitt eget hjem. Let etter styrke der du kan og kom deg unna ❤️

[AnonymBruker]

Ja- men aldri uten forbehold. 

Unnskylding for han skrek/ heiv ting i veggen...men det var fordi jeg er trøtt, sliten, har mye å tenke på ..og dessuten  så er du ikke noe bedre selv og  dessuten  er jeg snill ellers så.bare glem.det jeg sa.

Jeg flytter ut neste år når jeg har samlet opp nok penger til depositum  til leilighet.

Anonymkode: 0cb0f...989

[AnonymBruker]

Min eks var slik, kanskje 10 første år vi var sammen. Han likte heller make up sex, kunne han fortelle. Det var ikke nok for meg. 

Anonymkode: d31a9...a07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja- men aldri uten forbehold. 

Unnskylding for han skrek/ heiv ting i veggen...men det var fordi jeg er trøtt, sliten, har mye å tenke på ..og dessuten  så er du ikke noe bedre selv og  dessuten  er jeg snill ellers så.bare glem.det jeg sa.

Jeg flytter ut neste år når jeg har samlet opp nok penger til depositum  til leilighet.

Anonymkode: 0cb0f...989

Lykke til, håper du får det bedre. Du fortjener noen som er glad i deg og tar vare på deg.

Ikke se deg til bake

Anonymkode: 6f9a9...ec4

[Rainstorm2.0]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Takk for svar.

Barna er voksen, bare oss to no.

Jeg har hele tiden trodd det var meg det var noe gale med, at det var jeg som var problemet, tror jeg har blitt kuet til å tro det. Han snur og vrir på alt jeg sier og gjør. Alt er alltid min feil, aldri hannes feil. Føler jeg går på eggskall, men har blitt mer og mer bevisst på hvordan vi har det og hvordan det er. Lest mye på nettet, og spilt inn noen samtaler der jeg hører igjennom og tenker at , herlighet, det er jo ikke det jeg sier som er galt, en som elsker deg skal ikke behandle noen så dårlig og fælt. Vet jo hva jeg hadde sagt til venninner, at de skal komme seg vekk. Men jeg har vært blind selv. For han snur meg rundt fingen når jeg har sagt unnskyld når han er klar for det (lar meg gå flere dager og ha det fælt før han er klar for en unnskyldning, selv om det er han som skulle sagt unnskyld). Burde gått for lengst. Han har vært psykisk og fysisk stygg med meg.(ikke forann barna, bare i munnen da). 

Jeg føler meg som verdens verste person som ikke har gått før.

Den makten han har hatt over meg, har begynt å slippe taket i meg.

Jeg ser mer og mer og begynner endelig å forstå at det kan umulig være sånn det skal være.

 

Anonymkode: 6f9a9...ec4

Du er ikke verdens verste person. Du er en person som har fått synet på hva normalt er forskjøvet litt etter litt gjennom veldig mange år. Du er en person som har gjort så godt du kunne med den kunnskapen og de ressursene du har. Og nå ser du mer og mer av det, og det kan være overveldende nok. Og kanskje deler av deg får lyst til å late som ingenting, for det å ta innover seg at du har brukt så mange år med ham, ja det er tungt. 

Det du beskriver er vold. Å skremme deg, å snakke deg ned, å kalle deg dum osv. 

Støtter deg i å gjøre det som er best for deg selv, på den måten som er best for deg. Ta godt vare på deg selv! 

[AnonymBruker]

Takk for svar alle!

Dere har rett, på tide å se framover og ta det første tunge stenget.

Anonymkode: 6f9a9...ec4

[AnonymBruker]

Rainstorm2.0 skrev (1 minutt siden):

Du er ikke verdens verste person. Du er en person som har fått synet på hva normalt er forskjøvet litt etter litt gjennom veldig mange år. Du er en person som har gjort så godt du kunne med den kunnskapen og de ressursene du har. Og nå ser du mer og mer av det, og det kan være overveldende nok. Og kanskje deler av deg får lyst til å late som ingenting, for det å ta innover seg at du har brukt så mange år med ham, ja det er tungt. 

Det du beskriver er vold. Å skremme deg, å snakke deg ned, å kalle deg dum osv. 

Støtter deg i å gjøre det som er best for deg selv, på den måten som er best for deg. Ta godt vare på deg selv! 

Takk, det er ikke lett å ta alt innover seg og se hva som har vært og alt jeg har funnet meg i. I mange år har jeg tenkt alt var min feil, for han sa det hele tiden. Og til slutt tror jeg på det.

Anonymkode: 6f9a9...ec4