Uføretrygdet og dømming fra andre. Drittlei

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

På en fest like før korona-utbruddet var det en heftig diskusjon om uføretrygd mellom en par karer i slutten av 20-åra.

Det endte med at den ene veddet med den andre at han lett kunne få uføretrygd om han ville.

Som sagt så gjort. Han sykemeldte seg og gikk gjennom hele mølla, før han 3,5 år senere stod der med vedtaket om uføretrygd i hånda. Svart på hvitt hadde han bevist at de som ville ha uføretrygd får det uavhengig om de er syke eller ei. Det handler bare om å stå på sitt og fortelle NAV og helsevesenet det de vil høre. Det finnes ingen objektive kriterier for å nekte noen uføretrygd. De som sliter med å få innvilget uføretrygd forstår ikke reglene og skjønner bare ikke hva de skal si.

Han kastet for øvrig vedtaket i søpla og gikk tilbake til jobb i bransjen han var i før han startet uføreprosjektet.

For de som lurer på hvem i alle dager som ofrer 3,5 år av sitt liv på å bevise et poeng. 90% av tiden ble brukt på venting på diverse. Utredninger, legeerklæringer, arbeidsutprøvinger etc. En tid han for det meste brukte på å loffe rundt i sør-europa.

Anonymkode: 4cdb3...d96

Det skal sinnsykt mye til for å få ufør, så tror heller han lyver om noe. Du kan ikke bare gå til legen og si du er syk eller utbrent. Du skal ha ganske mange bevis og utredninger som må VISE noe. Og ved mistanke om at det er psykisk så er ufør enda vanskeligere. Har en venninne som faktisk er syk og fikk avslag SEKS ganger før det ble godkjent. 

Anonymkode: 51de8...430

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.11.2024 den 8.35):

Kjenner egentlig jeg blir mektig provosert av folk. Virker som at de fleste dømmer uføretrygdede mennesker uavhengig om personen som er uføretrygdet er en grei person. Jeg har en kronisk lidelse som gjør at jeg er mye utmattet, og sliter med å stå i en fulltidsjobb. Likevell jobber jeg litt ved siden av trygden så mye jeg klarer.

Alikavel dømmer folk meg nord og ned. Når jeg møter nye mennesker, så virker de hyggelig til å begynne med. Men så spør de meg hva jeg jobber med og da får plutselig pipen en annen lyd når jeg forteller om min situasjon.  Jeg er jo selvsagt ærlig om at jeg er 80 % ufør, og da tar de på seg en falsk mine og er «hyggelig» avvisende før de direkte avviser meg og overser meg totalt. Det gjelder når jeg både er ute på datingmarkedet og når jeg treffer nye folk sånn sjenerelt. Hører plutselig ingenting mer fra dem eller de ignorerer meg i sosiale situasjoner, unngår meg så mye de klarer, er passiv aggressiv etc.

Hvorfor er det slik?? Hvorfor kan ikke folk bare godta at alle ikke er like, noen har mer utfordringer enn andre som gjør at de kanskje ikke klarer å stå i en fulltidsjobb. I mine øyne har de ingen rett til å oppføre seg slik de som gjør det. Jeg har jo ikke gjort noe direkte galt og det er da ikke min feil at jeg er syk? Kjenner det koker innvendig og kjenner jeg begynner å bli en smule bitter på slike mennesker for jeg føler meg urettferdig behandlet og jeg syns det er smålig oppførsel av de rundt.. Flere som opplever dette eller har opplevd dette?

Er nesten blitt sånn at jeg ikke orker å treffe nye mennesker lengre. Jeg har en fast vennekrets som godtar meg slik jeg er for de har trossalt kjent meg hele livet, men nye mennesker er ekstremt stygge i oppførselen og dømmende.

Anonymkode: 2934e...033

Jeg mener du bør prøve å slutte å tenke på hva andre mener. Det er en ubehagelig sti å gå på som ikke fører noe godt med seg. Det er kun du som eier sannheten om deg selv, og andre er gjerne ikke kapabel til å forstå. Kanskje de mener godt men ikke vet hva de skal si.

Den type "dømming" finner man over alt bare man leter.

Mitt råd, overse det og lev livet ditt.

 

Anonymkode: bd6ae...f0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Det skal sinnsykt mye til for å få ufør, så tror heller han lyver om noe. Du kan ikke bare gå til legen og si du er syk eller utbrent. Du skal ha ganske mange bevis og utredninger som må VISE noe. Og ved mistanke om at det er psykisk så er ufør enda vanskeligere. Har en venninne som faktisk er syk og fikk avslag SEKS ganger før det ble godkjent. 

Anonymkode: 51de8...430

Ja, det er jo mer sannsynlig at han var reelt syk men løy til kameraten, enn at han liksom klarte å lure NAV-systemet.

Vet personlig om en fyr som gikk rundt og sa til folk at han hadde lurt til seg ufør. Folk blei sinte og provoserte pga det. Men så viste det seg at han var reelt ufør for psyken. Men det var bedre for imaget å være en lurendreier.

Anonymkode: 94098...0ec

[AnonymBruker]

Et lite tips,la vær å prat om det.Hvorfor må det deles med andre?Økonomi er en privatsak.

Anonymkode: 78ebb...d6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.11.2024 den 10.19):

Fordi mange som er uføre klarer å jobbe kanskje 1-2 timer i uken? Har en form for restevne.Da trenger man ikke være 100%ufør i mine øyne. 

Anonymkode: 920d4...4a3

Hvor mange arbeidsplasser lar deg jobbe den stillingsprosenten? Du er virkelighetsfjern

Anonymkode: 21f8c...a6a

[AnonymBruker]

Jeg skjønner det er leit å være ufør. Og for vennskap vil det være mindre viktig for meg. Så fremt sykdom og slitenhet ikke blir vanlige tema. Og det må jeg dessverre si kan være vanlig. Og jeg forstår det jo. Som ufør får man mindre impulser og opplevelser. 

I dating ville jeg nok utelukket uføre. God helse, utdanning og ordnet økonomi er viktig for meg hos en partner, fordi jeg har det selv. Like barn leker best. 

Som venninne med en ufør så ville mitt beste tips vært å snakke lite om sykdom, slitenhet eller dårlig økonomi. I hvert fall hvis den andre er helsepersonell og får nok slike samtaler på jobb.. 

Anonymkode: 7ee6f...b78

[AnonymBruker]

Problemet er vel som regel bekjente og mennesker som man møter på via diverse. Tror de færreste uføre sliter med å få seg venner og kjærester/ektefelle med mindre det ligger noe annet under. Alle mine uføretrygdete venner har i alle fall både mann og venner som står i jobb. Eneste som ikke har det er ei som har gått helt opp i sykdommen sin, og som jeg selv til slutt måtte kutte ut. Til mennesker man sjelden møter er det lurt å bare dele helt minimalt, de har jo ingen krav på informasjon uansett.

Anonymkode: e4d7b...c22

[AnonymBruker]

Jeg er ufør selv. Jeg tror som flere her skriver at den tilbaketrekningen og «avvisningen» fra andre i sosiale sammenhenger handler om at man er i en sosial setting der det å få info om andres sykdom ikke er helt passende. For de som er friske og jobber, er spørsmålet «hva driver du med?» bare et lett og uskyldig spørsmål for å starte en samtale. For en som er ufør, blir spørsmålet litt mer sånn «fortell meg om det mest personlige og såre i livet ditt», helt utilsikta fra den som spør. For om man skal svare på spørsmålet så blir det lett for personlig i den sammenhengen. Og så er det også sånn at å fortelle om noe av det mest personlige gjør en sårbar for reaksjonen hos den andre. Den andre kjenner kanskje bare «oops, her åpna jeg visst en samtale jeg ikke er helt klar for», mens den reaksjonen man ser som ufør lett kan tolkes som avvisning, nettopp fordi man nettopp har delt noe personlig og sårt. 
 

Det er altså ikke alltid slik at en som ikke vet helt hva den skal si etter å ha fått vite om sykdom og uførhet, har negative holdninger til uføre. Om man kan stå litt stødig i seg selv, kan man jo velge å tolke mennesker litt mer positivt enn det og tenke at de bare ikke helt forventa å få vite noe personlig ved å stille det spørsmålet og at de ble litt ille berørt. 
 

Det kan være lurt å forberede et litt mer nøytralt og lett svar til sånne situasjoner. Si f eks: «jeg jobber ikke for tiden, men tidligere var jeg lærer (eller hva man var)». Eller «jeg er dessverre ikke i jobb lenger, men jeg holder på med strikking»

Anonymkode: 6b879...ca3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

På en fest like før korona-utbruddet var det en heftig diskusjon om uføretrygd mellom en par karer i slutten av 20-åra.

Det endte med at den ene veddet med den andre at han lett kunne få uføretrygd om han ville.

Som sagt så gjort. Han sykemeldte seg og gikk gjennom hele mølla, før han 3,5 år senere stod der med vedtaket om uføretrygd i hånda. Svart på hvitt hadde han bevist at de som ville ha uføretrygd får det uavhengig om de er syke eller ei. Det handler bare om å stå på sitt og fortelle NAV og helsevesenet det de vil høre. Det finnes ingen objektive kriterier for å nekte noen uføretrygd. De som sliter med å få innvilget uføretrygd forstår ikke reglene og skjønner bare ikke hva de skal si.

Han kastet for øvrig vedtaket i søpla og gikk tilbake til jobb i bransjen han var i før han startet uføreprosjektet.

For de som lurer på hvem i alle dager som ofrer 3,5 år av sitt liv på å bevise et poeng. 90% av tiden ble brukt på venting på diverse. Utredninger, legeerklæringer, arbeidsutprøvinger etc. En tid han for det meste brukte på å loffe rundt i sør-europa.

Anonymkode: 4cdb3...d96

Det er sånn forløpet arter seg, enten en er svindler eller reell ufør. Merkelig at folk ikke forstår dette, og skal fortsatt ha det til at det er så fryktelig "vanskelig" å få trygd.

Det er ikke det, men det kan ta lang tid.

Anonymkode: dd61a...34c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Ja, det er jo mer sannsynlig at han var reelt syk men løy til kameraten, enn at han liksom klarte å lure NAV-systemet.

Vet personlig om en fyr som gikk rundt og sa til folk at han hadde lurt til seg ufør. Folk blei sinte og provoserte pga det. Men så viste det seg at han var reelt ufør for psyken. Men det var bedre for imaget å være en lurendreier.

Anonymkode: 94098...0ec

Interessant. Hvordan "viste det seg" at han var reelt ufør for psyken, og at det faktisk stemte?

Anonymkode: dd61a...34c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.11.2024 den 18.54):

Det er desverre mange som misbruker ordningen (jeg vet om to..ja jeg VET, ikke tror) så da blir folk automatisk mistenksomme på alle. Trist, men sånn er det 

Anonymkode: c3a36...bb8

Har du kilder som dokumenterer at mange misbruker uføretrygdordningen?

AnonymBruker skrev (På 26.11.2024 den 18.58):

Ifølge KG kjenner du ikke disse personene godt nok, og de lyver om diagnosene sine til deg. De er rettmessige uføre.

Uansett hva du måtte påstå.

Anonymkode: dd61a...34c

Med tanke på at det er så mange som kjenner så mange som er uføretrygdet fordi dem har svindlet seg til det er det rart at tallene hos NAV er relativt lave når det kommer til trygdesvindel blant de uføretrygdede versus svindling på alle de andre stønadene via NAV. Og om man vet med 100 % sikkerhet at vedkommende har svindlet seg til uføretrygd så er det jo rart at man ikke melder ifra.

Anonymkode: 10841...fec

[AnonymBruker]

vicla skrev (På 26.11.2024 den 19.55):

Dette er det jeg også har tenkt på faktisk. Kjenner så mange som har hatt det brutalt i mange, mange år som er i full jobb, eller eier selskap, fungerer godt i samfunnet. Hvorfor klarer så mange det mens andre ligger hjemme å får 'gratis' penger?

Det er skremmende at man må forklare voksne mennesker at ingen er like. 

Anonymkode: 10841...fec

[AnonymBruker]

Jeg er 100% varig ufør. Har aldri blitt dømt eller følt meg mindre verdt.

Har jobbet hele livet, men ble syk under svangerskapet og etter flere år med å prøve å bli frisk igjen så satt leger og NAV stopp for det da jeg ikke hadde mulighet til å stå i jobb om jeg skulle fungere noenlunde i det daglige og med et barn med spesielle behov. 

Den eneste som med tiden responderte negativt var han som ble eksmannen min da han ble misunnelig på at jeg hadde så mye "fri". Altså, jeg ble 100% alenemor, husmor, økonomisk ansvarlig, måtte ta meg av absolutt alt relatert til ungen, husvask osv. Han meldte seg ut som far og syntes synd i seg selv fordi ungen fikk mer oppmerksomhet enn han. 

Skilte meg og sto der som ufør alenemor og 7 mnd etter møtte jeg drømmemannen. Før jeg møtte han testet jeg nettdating og møtte flere menn til kaffe. Alle visste om min situasjon før vi møttes fysisk. Leger, advokater, direktører, psykologer etc. Og alle var interessert i å date meg videre. 

Nå er jeg ekstremt trygg i meg selv. Er veldig selvstendig og uavhengig. 

Jeg er ufør. Shit happens and life goes on. Jeg lever mitt liv på mine premisser og jeg skammer meg ikke over at kroppen og hjernen ikke vil samarbeide. Det viktigste for meg er å ivareta ungen min og da må jeg prioritere meg selv. Jeg har klart å gjøre hobbyen min om til en liten næring som jeg kan styre litt med når formen tillater det.

Kjæresten er høyt utdannet og oppegående, smart, ressurssterk og har alt på stell. 

Neste år skal vi på husjakt. Og ja: han vet utmerket godt at han ikke får en hjemmeværende dame som duller, steller, rydder og vasker og står klar med middagen hver dag han kommer hjem fra jobb😅

Jeg tror mange uføre kjenner på skam og den energien plukker folk opp. Den blir som en mørk sky.

Jeg får alltid høre at jeg er så glad, positiv og løsningsorientert. Og ja, det er jeg fordi jeg velger å fokusere på de positive tingene.

Jeg er aldri syk(forkjølelse, influensa, omgangssyke etc) Jeg har en hobby jeg elsker. Jeg har et barn som blomstrer tross utfordringer. Jeg har funnet en nydelig mann som er bestevennen min. Og jeg har gode venner som jeg har hatt fra jeg var ung og fått nye venner på veien dit jeg er i dag.

 

Anonymkode: e6786...d75

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

På en fest like før korona-utbruddet var det en heftig diskusjon om uføretrygd mellom en par karer i slutten av 20-åra.

Det endte med at den ene veddet med den andre at han lett kunne få uføretrygd om han ville.

Som sagt så gjort. Han sykemeldte seg og gikk gjennom hele mølla, før han 3,5 år senere stod der med vedtaket om uføretrygd i hånda. Svart på hvitt hadde han bevist at de som ville ha uføretrygd får det uavhengig om de er syke eller ei. Det handler bare om å stå på sitt og fortelle NAV og helsevesenet det de vil høre. Det finnes ingen objektive kriterier for å nekte noen uføretrygd. De som sliter med å få innvilget uføretrygd forstår ikke reglene og skjønner bare ikke hva de skal si.

Han kastet for øvrig vedtaket i søpla og gikk tilbake til jobb i bransjen han var i før han startet uføreprosjektet.

For de som lurer på hvem i alle dager som ofrer 3,5 år av sitt liv på å bevise et poeng. 90% av tiden ble brukt på venting på diverse. Utredninger, legeerklæringer, arbeidsutprøvinger etc. En tid han for det meste brukte på å loffe rundt i sør-europa.

Anonymkode: 4cdb3...d96

Skal du først juge  er det greit å ha litt basic kunnskap.

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Det er jo ikke «uføre» som er sånn. Det er generelt noen mennesker. Vet om flere uføre som aldri klager eller legger ting frem på den måten. Varierer nok i like stor grad som de som er i fulltidsjobb og klager over tidsklemme, sliten, får aldri tid til det du vil bla bla. Lite ferie, dårlig betalt. 

Anonymkode: 51de8...430

Dette!

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det er sånn forløpet arter seg, enten en er svindler eller reell ufør. Merkelig at folk ikke forstår dette, og skal fortsatt ha det til at det er så fryktelig "vanskelig" å få trygd.

Det er ikke det, men det kan ta lang tid.

Anonymkode: dd61a...34c

kommentaren din blir bare pinlig da det kom frem informasjon i innlegget du siterte som viste helt tydelig at den historien ikke er sann.

Anonymkode: 10841...fec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.11.2024 den 8.35):

Kjenner egentlig jeg blir mektig provosert av folk. Virker som at de fleste dømmer uføretrygdede mennesker uavhengig om personen som er uføretrygdet er en grei person. Jeg har en kronisk lidelse som gjør at jeg er mye utmattet, og sliter med å stå i en fulltidsjobb. Likevell jobber jeg litt ved siden av trygden så mye jeg klarer.

Alikavel dømmer folk meg nord og ned. Når jeg møter nye mennesker, så virker de hyggelig til å begynne med. Men så spør de meg hva jeg jobber med og da får plutselig pipen en annen lyd når jeg forteller om min situasjon.  Jeg er jo selvsagt ærlig om at jeg er 80 % ufør, og da tar de på seg en falsk mine og er «hyggelig» avvisende før de direkte avviser meg og overser meg totalt. Det gjelder når jeg både er ute på datingmarkedet og når jeg treffer nye folk sånn sjenerelt. Hører plutselig ingenting mer fra dem eller de ignorerer meg i sosiale situasjoner, unngår meg så mye de klarer, er passiv aggressiv etc.

Hvorfor er det slik?? Hvorfor kan ikke folk bare godta at alle ikke er like, noen har mer utfordringer enn andre som gjør at de kanskje ikke klarer å stå i en fulltidsjobb. I mine øyne har de ingen rett til å oppføre seg slik de som gjør det. Jeg har jo ikke gjort noe direkte galt og det er da ikke min feil at jeg er syk? Kjenner det koker innvendig og kjenner jeg begynner å bli en smule bitter på slike mennesker for jeg føler meg urettferdig behandlet og jeg syns det er smålig oppførsel av de rundt.. Flere som opplever dette eller har opplevd dette?

Er nesten blitt sånn at jeg ikke orker å treffe nye mennesker lengre. Jeg har en fast vennekrets som godtar meg slik jeg er for de har trossalt kjent meg hele livet, men nye mennesker er ekstremt stygge i oppførselen og dømmende.

Anonymkode: 2934e...033

Fordi idag så betyr dessverre utdannelse, jobb og penger alt. De er overfladiske. Det er deres tap, for du kan jo være verdens herligste person, for det spiller ingen rolle om man jobber eller ikke. Jobben gjør ikke dem til en god person. Det beviser de jo ved å oppføre seg dårlig mot deg! 

Anonymkode: e1cda...7c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Har du kilder som dokumenterer at mange misbruker uføretrygdordningen?

Med tanke på at det er så mange som kjenner så mange som er uføretrygdet fordi dem har svindlet seg til det er det rart at tallene hos NAV er relativt lave når det kommer til trygdesvindel blant de uføretrygdede versus svindling på alle de andre stønadene via NAV. Og om man vet med 100 % sikkerhet at vedkommende har svindlet seg til uføretrygd så er det jo rart at man ikke melder ifra.

Anonymkode: 10841...fec

Det er ufattelig at folk ennå ikke har skjønt at NAV ikke har noe system for å avdekke svindel etter man har fått innvilget uføretrygd. Har man fått det, svindel eller ikke, er man ute av NAV. De følger ikke opp evn meldinger om svindel. Mtp det du skriver om svindel på de andre stønadene, kan man legge 2 og 2 sammen her. Men folk tror visst at på magisk vis svindles det mye mindre med uføretrygd enn andre stønader. 

Rart, siden all annen svindel kan straffes. Om man søker uføretrygd på falskt grunnlag risikerer man ingenting annet enn et avslag.

Anonymkode: dd61a...34c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Skal du først juge  er det greit å ha litt basic kunnskap.

Dette!

kommentaren din blir bare pinlig da det kom frem informasjon i innlegget du siterte som viste helt tydelig at den historien ikke er sann.

Anonymkode: 10841...fec

Kommentaren min er som hentet fra en overlege i NAV. Han sier akkurat det samme. Tidsbruk er det avgjørende her.

Anonymkode: dd61a...34c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kommentaren min er som hentet fra en overlege i NAV. Han sier akkurat det samme. Tidsbruk er det avgjørende her.

Anonymkode: dd61a...34c

Det skal godt gjøres å lyve for fastlege, psykolog/terapeut, NAV-veileder, AAP-veileder +++. Klarer man det på ukentlig basis over flere år, tenker jeg det er noe psykt med vedkommende. "Bare for å bevise et poeng". Blir et nydelig, lite hull på CV'en for all fremtid som må forklares for fremtidige intervjuere. "Åja, så du brukte 3,5 år på å lure NAV, og nå vil du ha jobb her?" Ser det for meg😅

Anonymkode: 2fbf4...e0c

[AnonymBruker]

Er mange ungdom som går rett på uføretrygd. Tenker nå på de med lett pu og downs. 

Er mange jobber de kunne hatt om samfunnet hadde lagt til rette for det.

Helsevesenet skriker jo etter hjelp, men neida de skal ha trygd, og det uten aap.

Anonymkode: 7436e...5f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er mange ungdom som går rett på uføretrygd. Tenker nå på de med lett pu og downs. 

Er mange jobber de kunne hatt om samfunnet hadde lagt til rette for det.

Helsevesenet skriker jo etter hjelp, men neida de skal ha trygd, og det uten aap.

Anonymkode: 7436e...5f1

Helsevesenet er noe av den hardeste jobben du kan ha, kan ikke fylle opp den bransjen med folk som sliter fysisk eller mentalt i så stor grad at hverdagslivet ikke går rundt.

Anonymkode: be1d9...fcf