Er så lei. Hva gjør vi feil?

[AnonymBruker]

Sånn er min mann også. En vanlig lørdag ser sånn her ut- Vi står opp og han er litt treg med å spise frokost. Jeg serverer frokost til barnet vårt og spiser sammen med det. Han spiser etter oss i ro og fred. Så lager han seg kaffe og sitter mer i fred. Så skal han ut å hente ved og fyre opp, så skal han ut et par timer enten i hagen eller garasjen og fikse noe. Så skal han vaske bilen. Etter dette tar han en tur innom foreldrene sine, og så skal han på butikken. Jeg er hjemme store deler av dagen alene med barnet. Dette irriterer meg også, og jeg har tatt det opp mange ganger uten noen annen respons enn at han blir sur. Derfor orker jeg ikke bry meg lengre. Jeg bruker mye humor med barnet for å få gjort ting- danser og hopper mens jeg kler på meg, det er gøy for en liten tass. Spise gjør vi sammen. Så løper vi litt rundt, jeg rydder mens jeg tuller og danser og tar med barnet på mange gjøremål. Tar lekepauser her og der. Jeg følger opp alt annet med barnet også. Tar med barnet mye ut og på aktiviteter. Når kvelden kommer krever jeg at mannen legger, og det gjør han.  

Jeg skjønner deg godt, men prøv å være leken med barna dine mens du gjør ting du må ha gjort, det funker veldig ofte. 

Anonymkode: 34187...d99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Sånn er min mann også. En vanlig lørdag ser sånn her ut- Vi står opp og han er litt treg med å spise frokost. Jeg serverer frokost til barnet vårt og spiser sammen med det. Han spiser etter oss i ro og fred. Så lager han seg kaffe og sitter mer i fred. Så skal han ut å hente ved og fyre opp, så skal han ut et par timer enten i hagen eller garasjen og fikse noe. Så skal han vaske bilen. Etter dette tar han en tur innom foreldrene sine, og så skal han på butikken. Jeg er hjemme store deler av dagen alene med barnet. Dette irriterer meg også, og jeg har tatt det opp mange ganger uten noen annen respons enn at han blir sur. Derfor orker jeg ikke bry meg lengre. Jeg bruker mye humor med barnet for å få gjort ting- danser og hopper mens jeg kler på meg, det er gøy for en liten tass. Spise gjør vi sammen. Så løper vi litt rundt, jeg rydder mens jeg tuller og danser og tar med barnet på mange gjøremål. Tar lekepauser her og der. Jeg følger opp alt annet med barnet også. Tar med barnet mye ut og på aktiviteter. Når kvelden kommer krever jeg at mannen legger, og det gjør han.  

Jeg skjønner deg godt, men prøv å være leken med barna dine mens du gjør ting du må ha gjort, det funker veldig ofte. 

Anonymkode: 34187...d99

Hvorfor er du sammen med han?

Anonymkode: f715f...8d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hvorfor er du sammen med han?

Anonymkode: f715f...8d8

Fordi jeg ikke takler tanken på å se barnet mitt annenhver uke. 

Anonymkode: 34187...d99

[AnonymBruker]

Du var uheldig med formuleringen i startinnlegget, men jeg forstår deg. Å alltid være den som «default» tar alt ansvar for barnet mens partner gjør nada er fryktelig tungt. Men din gjør iallfall husarbeid? Min tar sjelden barnet mer enn 5 minutter her og der, og gjør ingenting av matlaging/rydding/vasking/klesvask. Han står opp med barnet og tar det i barnehagen 4 dager i uken (jeg drar på jobb før de står opp), ellers sover han så lenge han vil. Jeg har ikke sovet lenge en dag på 2 år. Jeg har vel egentlig bare vent meg til tanken om at jeg er alenemor, og alt far gjør er en bonus. Prøver å nyte tiden vi har sammen jeg og barnet, og finner gode løsninger for hverdagen slik at jeg kan ta ham med på alt. Det føles lettere enn å bli konstant skuffet. 

Anonymkode: 6795d...79c

[AnonymBruker]

Jeg tror dette handler mest om at du føler deg overveldet, sliten og at dere ikke greier å kommunisere. 

Ikke for å dra fram alenemor- greiene en gang til ....men 😅 ...Jeg ble alene med tre barn, og ble frustrert, men merket at da jeg var alene kunne jeg ikke bli frustrert og stresset over fordeling. Det var jo bare meg! Og det var fantastisk å kjenne at alt slikt bare smeltet vekk. Roen over å ikke kunne irritere seg over noen. Skammen over å ikke innsett, og ikke kunne være mer handlekraftig før. Jeg tror det er sinnsyk overgang å blir foreldre, og man fort ender opp med å skylde på hverandre og det blir dårlig stemning.

....og man må fordele, snakke sammen. Men du må også bli voksen selv. Ta ansvar for å styre din hverdag, lage dine planer, legge planer sammen. Han har også ansvar selvsagt. Men nå snakket jeg til deg.

Anonymkode: 069bf...c3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.11.2024 den 11.46):

Med litt innsats kan jeg selvsagt komme meg over i klær. Poenget var jo ikke pysj og brødskive ( som du har hengt deg opp i). Poenget er at han trenger space for å gjøre det minste, men jeg skal ha barn som krever min oppmerksomhet, som kan skade seg, som må passes på mens jeg dusjer, spiser, bæsjer osv. Forsår du det nå? Av den enkle grunn, blir det fort til at jeg lager mat til min lille, rydder opp smuler på gulvet, trøster, husker vitamintilskudd, setter frem fisk til tining, trakter meg en kaffe med et barn på armen før jeg omsider kommer meg ut av pysjen .

Du er jo bare en av de som skal «drepe» TS for enhver pris, så hvorfor bruke tid på å forklare

TS

Anonymkode: 45db8...287

Du gjør helt sikkert ting vanskeligere enn de faktisk er, og burde kunne tatt mer tak og ansvar for det selv slik at du slipper å være «fanget» hjemme i bare pysjen og uten mat til kl. 13 på dagene. 
 

Men, når det er sagt, skjønner jeg ikke at mannen må gjøre så mange ting alene. Dere er tross alt en familie, og burde synes at det også er kjekt å gjøre ting sammen, selv om det selvsagt er viktig å gjøre ting hver for seg også. Jeg hadde også reagert på det, om det hadde vært min mann. 
 

Om dette er et stort problem for dere, kan familievernkontoret være et alternativ for hjelp og veiledning.

Anonymkode: 2ba48...143

[AnonymBruker]

Jeg forstod problemstillingen. Hvem som helst med gjennomsnittlig IQ ville vel forstått at dette ikke dreier seg om pysjen, men om fordelingen av arbeid og at mor alltid må passe på barna mens far sniker seg unna. Dette går jo ofte igjen hos familier. Spesielt at så mange som har vært småbarnsforeldre har klart å svare i tråden, men ikke på det TS spør om. Jeg har ikke barn og ikke kyndig til å gi noe særlig råd her. Men håper TS og mannen finner ut av det og får fordelt oppgaver, barn og egentid.

Anonymkode: 9e10b...3ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.11.2024 den 12.09):

Unnskyld meg! Avlaste, sa du?

Sa gjør vel jeg det samme da i så fall? Avlaster han ved å ta barna.

TS

Anonymkode: 45db8...287

Nå har jeg bare lest frem til dette innlegget og du svarer kanskje på dette senere. Men hva er det dere holder på med? Har dere noe fellestid sammen? Trives dere sammen, tilbringer tid sammen både dere to og dere to og barna? 
jeg har aldri vært i et forhold der jeg har trengt å spørre om å gå på do, eller der jeg ikke kunne avtale en plan for dagen. Hvorfor kan ikke du starte dagen tidlig og gå i parken med barna? (Og spise frokost først uten å spørre noen om lov) du kan avtale med mannen når han er klar til familieaktiviteter så finner dere på noe koselig, eller han tar barna og du finner på noe alene. 
 

Det høres ut som dere ikke kommuniserer og at du inntar offer-rollen.

Anonymkode: ba0c9...5ab

[AnonymBruker]

Bare det å komme seg ut av døra som familie er krevende. Dere må være kledd, ungen må være kledd, skiftet på, matet...og alt må være pakket. Det var så omstendelig og frustrerende. Men det var jo som en opplevelse å bare komme seg i butikken. Helst MED mann og barn. Gjøre ting sammen. 

Så jeg kjenner den følelsen av å gå å trø i helgene uten å komme i gang, og bli frustrert fordi alt er vanskelig. Men det er en rutinesak. Så sett opp et program. Plasser ungen hos han klokka 9. Da kler du deg, og han kler barnet/ pakker. 

Det blir bedre, men du må ta plass, sette krav, vise initiativ, og gjøre din del. Altså...kle på deg jaffal 😆

Anonymkode: 069bf...c3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Fordi jeg ikke takler tanken på å se barnet mitt annenhver uke. 

Anonymkode: 34187...d99

Det er ikke mulig med 50/50 med så ubrukelig far.

Anonymkode: e0e8e...45c

[AnonymBruker]

Det var da voldsomt så mye kritikk TS skulle få 😳

TS, jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Mannen min tok det også alltid som en selvfølge at jeg tok meg av barna mens han kjørte sitt eget løp. Han så overhodet ikke hvor slitsomt det kan være å være alene med barna en hel dag, og aldri få et øyeblikk for seg selv uten å måtte be mannen ta seg av barna. Og måtte vente med å gjøre ting som en familie til han var ferdig med sine greier. Og ja, jeg lærte jo etterhvert at jeg bare måtte ta med meg barna ut på ting i stedet for å vente på ham, men det er jo fortsatt mer slitsomt å gjøre det alene enn om han hadde vært med!
 

Jeg ser at mange sier at man «bare» må si ifra. Nå vet ikke jeg hvor gammel TS er, men jeg selv var ung når jeg fikk barn og visste ikke bedre. Kopierte vel bare det mønsteret jeg hadde vokst opp med selv. Jeg skulle selvfølgelig krevd at han tok sin del og ga meg rom for å gjøre mitt, men det er ikke alltid så enkelt.
 

Ting er selvfølgelig bedre nå som barna er større , men jeg har mye bitterhet over de årene hvor jeg følte jeg ble kvælt. Så TS, jeg vil egentlig bare si at jeg forstår deg, men også at dere er nødt til å finne en løsning som funker for begge. For ellers kan du ende som meg, som bærer på masse bitterhet overfor mannen.

Anonymkode: 74d32...fab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Sånn er min mann også. En vanlig lørdag ser sånn her ut- Vi står opp og han er litt treg med å spise frokost. Jeg serverer frokost til barnet vårt og spiser sammen med det. Han spiser etter oss i ro og fred. Så lager han seg kaffe og sitter mer i fred. Så skal han ut å hente ved og fyre opp, så skal han ut et par timer enten i hagen eller garasjen og fikse noe. Så skal han vaske bilen. Etter dette tar han en tur innom foreldrene sine, og så skal han på butikken. Jeg er hjemme store deler av dagen alene med barnet. Dette irriterer meg også, og jeg har tatt det opp mange ganger uten noen annen respons enn at han blir sur. Derfor orker jeg ikke bry meg lengre. Jeg bruker mye humor med barnet for å få gjort ting- danser og hopper mens jeg kler på meg, det er gøy for en liten tass. Spise gjør vi sammen. Så løper vi litt rundt, jeg rydder mens jeg tuller og danser og tar med barnet på mange gjøremål. Tar lekepauser her og der. Jeg følger opp alt annet med barnet også. Tar med barnet mye ut og på aktiviteter. Når kvelden kommer krever jeg at mannen legger, og det gjør han.  

Jeg skjønner deg godt, men prøv å være leken med barna dine mens du gjør ting du må ha gjort, det funker veldig ofte. 

Anonymkode: 34187...d99

Dere må også kommunisere litt bedre, og forventningsavklare hva en pappa og mamma skal gjøre.
Kan du ikke la barnet sitte med pappaen til frokost, og dra avgårde på noe? Bilvask er topp for små, det samme mekke i garasjen og hente ved.

Legg planer og kommuniser. Trenger ikke være mer planer enn å sitte med tlf på bibliotek eller en kafé, bare si du har ting du må gjøre. 

Anonymkode: b4dfc...803

[AnonymBruker]

Nå er det på tide å planlegge helgen  
Finn på noe som er mer gøy en å surre i pysjen og rydde ut av oppvaskmaskinen. Det er sikkert noe julearrangement i nærheten

 

Anonymkode: f1e54...baf

[Katten89]

Ble det bedre denne helgen, TS? ❤️

[AnonymBruker]

Kan du ikke oppdatere oss, TS??? 

Anonymkode: f1e54...baf

[hvaduikkeser]

AnonymBruker skrev (På 24.11.2024 den 19.20):

Fordi jeg ikke takler tanken på å se barnet mitt annenhver uke. 

Anonymkode: 34187...d99

Du gjør ikke det hvis det er sånn at mannen din ikke er med barnet sitt i løpet av hele dagen. Kun legging. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.11.2024 den 11.15):

Hver helg blir det heftige diskusjoner og krangel.

Min mann er handy og liker å ha prosjekter. Noen prosjekter er også « våre» som å etterisolere, male, dekkskift osv. Han blir rastløs med barna fordi han da ikke får unna seg arbeid

Jeg får nærmest klasutrofobi av å være hjemme hele tiden, men  hver helg blir det fort til at min mann bare må fikse noe, også blir han borte i en times tid. Han har da støvsugd, tømt oppvaskmaskin og kanskje tatt noen mål for å lage seg en utstyrbod før skisesongen er i gang

Jeg blir gående i pysjen time etter time. Til slutt må jeg spørre om også jeg kan få tatt meg en skive.Jeg er da kokende irritert. Jeg får knappe 30 minutter til rådighet og har da tømt oppvaskmaskinen og ryddet benken for å kunne lage meg mat. I mellomtiden er det mas etter melk, ny smokk osv. Så kommer mannen og ber om å få gå på do. Etterpå tar han all oppvasken og jeg blir igjen « barnevakt» fortsatt i pysjen. 
 

Han sier så fra at han må handle for oss alle og at han kan gjøre det før rushtiden, så kan jeg få gå etterpå. Da klikker det nesten. Da skal nemlig han ha sin lille utflukt, få seg litt luft samtidig som han har fripass fordi han tross alt handler. Han nevnte også at han måtte hente en pakke. Han sier alt han skal for å få fripass. Men pakken er jo ting til skiene og andre ærend er jo typisk innom en sportsbutikk.

 

Jeg blir gående i pysjen frem til kl ett om jeg ikke setter ned foten, og det må så mye diskusjon til. Han forvarer seg med at han gjør alt for å få familien til å gå rundt og at han setter seg selv sist bestandig. 
 

Jeg får så « fri» langt på dag, men mini vil jo selvsagt være med. Så da ender jeg opp med å gå med barnevogn til parken. 
 

Får høre at jeg gjøre mine ting om jeg går til butikken og kjøper noe. Stort sett er det da julegaver eller gave til han fordi det feks er farsdag evt barneklær.

Er det slik det skal være?

Anonymkode: 45db8...287

Du har veldig lav kapasitet høres det ut som! Fremstår veldig hjelpesløs! Hva med å komme seg opp om morran og nyte tid med barnet ditt!?! Istedenfor å irritere deg over at mannen din gjør praktiske gjøremål som også må til? 

Anonymkode: 1e794...aa2