Gå til innhold

Hvilke tiltak må til for min utagerende og grenseløse tenåring?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Min datter har blitt mer og mer "vanskelig" fra julen da hun i fjor. Nå er hun 14 år. Det begynte med vanskelig start på ungdomskolen hvor skolevegring ble verre og verre. Hadde kommunikasjon med lærer og maste masse på tiltak uten at mye skjedde. Snakket med ppt og forebyggende barnevern og. Og jeg forsøkte få henne til å snakke med helsesøster, som hun gjorde noen få ganger...

I julen tror jeg det skjedde noe seksuelt mot henne... hun har fortalt litt og jeg kontaktet barnevernet og forebyggende team hos politiet for hennes oppførsel ble mer og mer ille etter dette. Det jeg har sagt til alle instanser er at hun trenger terapi og veiledning og har sagt at jeg også gjerne går ett cos kurs...

Men min datters unnvikelses taktikk er å si at jeg slår henne, og de andre barna. Hun fløy på meg ved flere tilfeller, sluttet helt på skolen, sover hele dagen, raser hele natten, null rydding eller orden, null respekt men hun ler meg opp i trynet hvis jeg sier hun skal bidra, de mindre søskene er redde for henne.

Faren bor i utlandet, og det ble enighet med bv at kunne flytte dit en periode, jeg ønsket det også da fordi jeg var så utslitt.

Opplevde også å ikke bli tatt alvorlig av BV men sett på som skurken fordi hun sa jeg slo. Hun ble også avvist av bupa fordi hennes forklaring var at hun ble slått.

Etter at hun dro ble alle sakene som automatisk ble åpnet på de andre barna avslutted ikke lenge etterpå da de som forventet skjønte at det var harmoni i huset når hun var borte og at det ikke var vold her.

Nå er hun tilbake for å fortsette på skolen. Vegrer meg for å ta kontakt med bv igjen da de egentlig bare plaget oss og var ikke spesielt til hjelp annet at dattera mi følte hun fikk overtaket på meg ved at de sympatiserte med henne som ble "slått". Helt ubrukelig faktisk.

Jeg tror hun trenger terapi, individuell og familien sammen.

Jeg trodde egentlig alt var bra de siste dagene, I helgen skal hun til en annen bu på konkurranse med bestefaren men sier en dag før at hun ikke kan fordi hun i går kveld tok overdose og hadde en "kar" her som hjalp henne. Jeg var våken til kl 2 og hørte ikke noe. Vet ikke om hun sier sånn bare for å provosere og forskrekke andre... 

Hva gjør jeg ??? Føler meg helt maktesløs 

Anonymkode: 2ea8c...2cd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hun har vært en periode hos sin far? Hvordan har det fungert?

Anonymkode: 2143d...ca1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hun har vært en periode hos sin far? Hvordan har det fungert?

Anonymkode: 2143d...ca1

Det fungerte jo egentlig ikke kjempe bra det heller... faren har bodd utenlands i mange år og måtte ringe meg for å sympatisere med det jeg har stått i. Hun oppførte seg likt der, løy, kranglet, stakk av. Hun lagde masse problemer. Det ble til og med politisak mot en gutt som hoppet over gjerdet deres for å være med henne og mange andre greier. 

Man blir virkelig utbrent av oppførselen hennes og jeg er redd for den veien det går. Hun bryr seg ikke om skolen, har dårlige venner, ingen i nærområdet, er egentlig Norgesmester i sporten hennes men interessen dabber av der og og hun gidder ikke treninger osv.

Anonymkode: 2ea8c...2cd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tror hun trenger terapi, individuell og familien sammen.

 

Send henne i terapi. Om det så er privat, så er det verdt det; spesielt om hun har blitt utsatt for noe.

Har hørt nok historier om unge jenter som blir utsatt for overgrep e.l og etterpå slutter å bry seg om alt, familie, venner skole, begynner å drikke, ruse seg osv. En 14-åring er veldig umoden enda, og har ofte ingen sunne måter og takle såpass vonde følelser på. Ikke at voksne har det heller nødvendigvis, men det er en brutal alder (spesielt i 2024) og enda verre hvis hun sliter med dype traumer.

Psykolog, nå. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hun fungert normalt frem til pubertet? Ikke mistanke om noen underliggende diagnoser, ikke traumeutsatt tidligere e.l?

I så fall kan dere antagelig ha nytte av f.eks MST og/eller Fact Ung. Det kan hende du må stå litt på barrikadene hos barnevern og BUP for å få slik hjelp. 

Få henne henvist BUP igjen og påklag et eventuelt avslag. Vurder deretter pleiepenger for egen del, det vil være tilnærmet umulig å stå i jobb samtidig som du er primus motor for å snu en slik utvikling. Far må vurdere å flytte midlertidig til Norge for å bistå. Hvis yngre søsken har en annen far, bør dere vurdere om de kan bo der en periode. 

Det du beskriver er langt forbi hva et CoS-kurs kan hjelpe med. Du må ha fast oppfølging fra erfaren familieveileder.

Anonymkode: 2143d...ca1

  • Liker 2
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Les boken "Hold on to your kids". Datteren din er blitt utpreget jevnalderorientert, og er ikke mottakelig for input fra voksne/foreldre. 

Ville søkt hjelp, og forsøkt å beskytte søsknene. Ellers risikerer du at flere av dem følger etter/får problemer.  

Sett også grenser! Hun er fremdeles bare 14 år. Sett hardt mot hardt. Så lenge hun får mat og losji, så står du fri til å inndra telefon, lommepenger, la være å kjøre henne rundt m.m. Dette er privilegier, ikke rettigheter.

Har du vurdert å la barnevernet få omsorgen for en periode? Det finnes gode ungdomsinstutisjoner. 

Anonymkode: 3c388...5ce

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Mannen min ble flyttet på ungdomshjem da han var 16 pga lignende oppførsel. Det er jo dessverre mange sånne hjem som har dårlig rykte, men for mannen min var det redningen. Han gikk fra å være helt koko til å bli en relativt ansvarlig fyr. Da jeg traff han hadde han streita seg opp og nå har han utdannelse, full jobb og lever et a4 liv.

Du får ta kontakt med bv igjen. Det er jo egentlig ikke så mange andre muligheter slik som ting er nå. 

Anonymkode: 09277...287

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har man ikke lest nok om institusjoner de siste årene og hvordan der har gått? 
Jeg betalte for samtaleterapi for min sønn privat. Han var under bup men han nektet å prate med de, helsesøster fungerte ikke, men privat fungerte.
Min sønn takler dårlig mannelige autoritære mennesker, kvinner går bra, så fant en voksen dame i 50 årene og så fort at at fant en kjemi. Han var alene inne alle gangene forutenom den første og så skuldrene sank for hver gang. Noe fikk hun videreformidle til meg, noe ikke, men han fikk iallefall satt ord på ting. 

Vi fikk også hjelp av politiet og det de da kalte U18, men tror dessverre ikke den gruppen er alle plasser lenger.

Der var han også i samtaler, om veien han var på og hans fremtidsutsikter, og hva dette gjorde med hans familie og den han var mest redd for å skuffe: meg. At småsøsken var redde for han, at mamma gråt og var lei seg var knapper jeg endte opp med å være så glad for at han hadde, for trodde oppriktig en stund at gutten var empatiløs  At de gikk bra med han har jeg mange å takke, men har stått På barrikadene  og sloss for og med han i åresvis.
Så utslitt til tider, å føltes veldig ensomt og som en elendig mamma, og de som ikke vet bedre har sikkert tenkt at jeg var det også.
Under samtaler kom det opp at han både så at jeg kjempet, at han visste at mamma sto der for han og slike ting fikk meg til å klare å fortsette å være den store og sterke, den som måtte inndra privilegier, hente han, avslutte mob. Abb og være kjip. Nå er han 22 og klarer seg greit her i livet, fortiden innhentet han noen ganger og jeg håper bare at han er sterk nok til å takle det, for nå står jeg bare ved siden av og ikke foran han lenger❤️

Anonymkode: e8519...0f1

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korsti Skogsholm, moren til Mina og Mille som gikk bort har skrevet en bok som heter Tvillingene. Vet ikke om du finner noe hjelp til datteren din i den, men jeg er sikker på at du som mor vil kunne finne styrke og bli klokere på situasjonen.
Det er godt mulig Skogholm ville gitt ett par råd til deg om du tok kontakt også, da dette vel har blitt hennes hjertesak, naturlig nok!

Anonymkode: b757f...df5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Les boken "Hold on to your kids". Datteren din er blitt utpreget jevnalderorientert, og er ikke mottakelig for input fra voksne/foreldre. 

Ville søkt hjelp, og forsøkt å beskytte søsknene. Ellers risikerer du at flere av dem følger etter/får problemer.  

Sett også grenser! Hun er fremdeles bare 14 år. Sett hardt mot hardt. Så lenge hun får mat og losji, så står du fri til å inndra telefon, lommepenger, la være å kjøre henne rundt m.m. Dette er privilegier, ikke rettigheter.

Har du vurdert å la barnevernet få omsorgen for en periode? Det finnes gode ungdomsinstutisjoner. 

Anonymkode: 3c388...5ce

Det siste avsnittet der. NEI! Det finnes faktisk ikke gode institusjoner! Det er en oppsamling av barn med kanskje langt større problemer enn sitt eget, og ofte en introduksjon til rus og dårlige miljøer. Det er faktisk helt krise å gi et slik råd! Og jeg har svært god kjennskap til veldig mange institusjoner via jobben jeg har. Jeg hadde forsøkt alt annet.

Anonymkode: 6dbc9...e22

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...