Vanlig 5åring..?

[AnonymBruker]

Har en som nettopp fylte 5år og har siden dag en hatt en veldig sterk personlighet..

Det første året var preget av lockdown og fødselsdepresjon, mye frustrasjon, gråt og ammingen var ekstrem til tider..

Barnet er snill ,god, omtenksom, empatisk , med masse kjærlighet, klemmer og kysser 🙂 

Det går stort sett greit i barnehagen og han trives veldig godt, men har hatt et par episoder eller perioder med mye frustrasjon (noe jeg har tenkt er fordi han har vokse perioder).

Vi som foreldre har opplevd at han strever med å få ting til og ender i trass, skrik og gråt. Når han ikke får det som han vil osv.

Det som er vanskelig er jo å vite hva som er "normalt" og ikke... for når jeg nevner dette til venner uten barn for eksempel så blir jeg fortalt at dette kan umulig være normalt..

For eksempel så har han en tendens til å "hevne" seg, for eks når han ved en anledning stod opp midt på natta (aner ikke grunn) var ikke helt på topp i humøret og jeg ba han om å gå på do for så å komme å legge seg i min seng og sove videre. Han nektet å prate med meg og valgte heller å tisse på seg i sofaen. Jeg blir litt rådvill med hvordan jeg skal reagere i sånn situasjoner og kanskje når man er litt trøtt og sliten selv.

Det som ofte er med han er at han  ender i et raseriutbrudd om det er en dårlig dag hvor tallerken og kopp (plastikk) kan bli kastet i gulvet med et påfølgende brøl. Vi prøver så godt vi kan å møte han i følelsene og fortelle at dette er normalt å reagere kraftig når man er sliten.

Men det er helt klart at vi ikke klarer det i enhver situasjon og det er ofte at jeg velger å gå på butikker og andre steder uten å ta han med meg fordi det ender alltid i en form for episode.

Han er heller ikke glad i middager og dette er en kamp jeg syns er vanskelig som jeg helt sikkert burde stå i.. Men til nå så har jeg fått han til å spise enkelte middagsretter av og til, men det ender ofte i at han bare spiser brødskive/knekkebrød/rundstykker til middag og ellers alle måltider.. Føler meg jo som verdens verste mor, og ganske rådløs..

Jeg håper jo i det lengste at dette skal gå over og roe seg etterhvert.. og misunner ofte de foreldrene jeg kjenner som har mye roligere barn..

 

Hva er normalt for en på 5år?

Anonymkode: 2f9e6...55e

[AnonymBruker]

"Møte han i følelsene" 🙄 Ta nå å oppdra han heller

Anonymkode: d1887...07b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

"Møte han i følelsene" 🙄 Ta nå å oppdra han heller

Anonymkode: d1887...07b

Takk for et godt råd   

Anonymkode: 2f9e6...55e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

"Møte han i følelsene" 🙄 Ta nå å oppdra han heller

Anonymkode: d1887...07b

Enig med deg. 

Den umulige oppførselen må tøyles av foreldrene, det må læres at slik oppførsel ikke aksepteres:

"Hva er det så som foregår? Jo, elever gjør som de vil, de gir faen. De kommer og går som de vil, de roper og skriker som de vil og når de vil. Skjeller ut lærere som jævla «pedo» og «hore». De viser ingen respekt hverken for skole, lærere eller medelever.

Det er en fullstendig mangel på elementær folkeskikk og respekt for andre. Og læreren, som i dette tilfelle er godt forberedt til timer med fine aktiviteter for å undersøke energiformer og energioverganger, står hjelpeløs tilbake og observerer."

https://www.dagbladet.no/meninger/elever-gir-faen/82135903

Anonymkode: 2d8e8...fe9

[AnonymBruker]

Han høres litt bortskjemt ut skal jeg innrømme. En femåring trenger ikke dilles og dulles med. I min familie skal femåringer smake på hver eneste middag og de skal sitte pent med bordet og oppføre seg. Hadde femåringen her i hus trasstisset på seg hadde han vær så god måttet være med på å vaske opp etter seg. 
 

gjør de ikke dette fjernes tilgang til tv/tvspill ect. 
 

han er gammel nok til at handling får konsekvens. 

Anonymkode: 6c3cf...54e

[AnonymBruker]

Tja.. Har 3 gutter, og vil si både ja og nei.. 😂

Jeg er også i overkant opptatt av å møte/validere barnas følelser!

MEN!!!! Å VALIDERE ER IKKE DET SAMME SOM Å AKSEPTERE!!

Og jeg mener IKKE det som kritikk altså!!

Jeg strevde leeeenge med å finne den balansen selv!!

Det å ikke ha med 5 åringen på butikken er i min verden helt normalt😅 
Jeg hadde mine med de dagene jeg hadde overskudd selv.

Også lærte jeg meg å ikke bruke så mange ord når det stod på.. 

Også oppdaget jeg at jeg rett og slett MÅTTE være i forkant MED ALT!

Boken som løsnet det for meg linker til under, ingen quick fix, men funket her ;

 

https://www.ark.no/produkt/boker/hobbyboker-og-fritid/hvordan-snakke-sa-barn-vil-lytte-lytte-sa-barn-vil-snakke-9788271995676?gad_source=1&gbraid=0AAAAAD22RQE6_yfQ4gA4wU4l3IrF-hK8k

 

Anonymkode: 52363...69f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Han høres litt bortskjemt ut skal jeg innrømme. En femåring trenger ikke dilles og dulles med. I min familie skal femåringer smake på hver eneste middag og de skal sitte pent med bordet og oppføre seg. Hadde femåringen her i hus trasstisset på seg hadde han vær så god måttet være med på å vaske opp etter seg. 
 

gjør de ikke dette fjernes tilgang til tv/tvspill ect. 
 

han er gammel nok til at handling får konsekvens. 

 

(Tror kanskje jeg fjernet noe av svaret ditt. Det var ikke meningen. Det forsvant da jeg skulle fjerne noe i mitt eget svar). Straff hjelper så og si ingen ting for at de skal lære. Det er veldig kortsiktig. Redde barn lærer ikke. De forstår heller ikke hvorfor tvspill blir tatt fra dem i den alderen. De klarer ikke å tenke abstrakt på den måten. Så er målet at de skal lære av det så hjelper det ikke å straffe. Lydige barn er noe av det vanskeligste for oss lærere å håndtere fordi de har ingen tillit. Barn som opplever matpress spiser også mindre enn barn som ikke opplever det.

Anonymkode: e25fa...be3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

(Tror kanskje jeg fjernet noe av svaret ditt. Det var ikke meningen. Det forsvant da jeg skulle fjerne noe i mitt eget svar). Straff hjelper så og si ingen ting for at de skal lære. Det er veldig kortsiktig. Redde barn lærer ikke. De forstår heller ikke hvorfor tvspill blir tatt fra dem i den alderen. De klarer ikke å tenke abstrakt på den måten. Så er målet at de skal lære av det så hjelper det ikke å straffe. Lydige barn er noe av det vanskeligste for oss lærere å håndtere fordi de har ingen tillit. Barn som opplever matpress spiser også mindre enn barn som ikke opplever det.

Anonymkode: e25fa...be3

Nei, okei så de to femåringene vi har i hus er unike de da som skjønner godt at hvis de oppfører seg som tullinger så forsvinner muligheten til å se en episode med hva de nå enn vil se da. 
Ingen tvinger de til å spise opp, men de skal smake på ting og sitte i ro med bordet en viss tid.  De vet også at de skal bære fatet sitt med seg fra bordet og kaste evnt matrester i matavfallet. 

Jeg begynte på skolen når jeg var fem år og fire mnd… det gikk helt greit det og. Der måtte jeg sitte i ro, høre etter og ble sendt på gangen om vi ikke hørte etter. 
 

 

Anonymkode: 6c3cf...54e

[katties]

Det med middager hadde vært min minste bekymring. Min 5-åring begynte dessverre å mislike middager når vi begynte med Hello Fresh. Hen likte middager når jeg lagde selv, men det ble etter hvert mindre og mindre middagsspising 😕 Så lenge hen smaker på alt (som ikke er pepret eller sterkt) så er det greit. Jeg gir hen bare annen mat som dekker opp proteiner, riktig fett og fiber. 

Det med oppførselen er ikke så greit da. Når det gjelder butikker så er min 5-åring veldig grei - vi har aldri gitt barna godteri (har 3), og unngår å spise godteri foran de. De spør noen gsnger om de kan få et eller annet på matbutikken, men da er det ofte Skyr, frukt, et Donald-blad, snacks av sunn type, og med unntaket av Donald-bladet (som er for dyrt) så velger de egentlig alltid noe vi synes er greit å kjøpe. 

Det med å blinsur er ikke uvanlig for små barn, men det å tisse og bæsje for å være ugrei er ikke en god respons - jeg hadde snakket med helsestasjonen og spurt hvem man kan snakke om slikt med. Jeg vil si det er unormal atferd, ja. 

[minister-mio]

Hva legger du i at han har vokseperioder?

[AnonymBruker]

minister-mio skrev (4 minutter siden):

Hva legger du i at han har vokseperioder?

Som å skrive navnet sitt, større ordforråd , knyte skoene sine, sansene som utvikles, lære seg hvordan vennskap fungerer, emosjonell utvikling osv osv.

Anonymkode: 2f9e6...55e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har en som nettopp fylte 5år og har siden dag en hatt en veldig sterk personlighet..

Det første året var preget av lockdown og fødselsdepresjon, mye frustrasjon, gråt og ammingen var ekstrem til tider..

Barnet er snill ,god, omtenksom, empatisk , med masse kjærlighet, klemmer og kysser 🙂 

Det går stort sett greit i barnehagen og han trives veldig godt, men har hatt et par episoder eller perioder med mye frustrasjon (noe jeg har tenkt er fordi han har vokse perioder).

Vi som foreldre har opplevd at han strever med å få ting til og ender i trass, skrik og gråt. Når han ikke får det som han vil osv.

Det som er vanskelig er jo å vite hva som er "normalt" og ikke... for når jeg nevner dette til venner uten barn for eksempel så blir jeg fortalt at dette kan umulig være normalt..

For eksempel så har han en tendens til å "hevne" seg, for eks når han ved en anledning stod opp midt på natta (aner ikke grunn) var ikke helt på topp i humøret og jeg ba han om å gå på do for så å komme å legge seg i min seng og sove videre. Han nektet å prate med meg og valgte heller å tisse på seg i sofaen. Jeg blir litt rådvill med hvordan jeg skal reagere i sånn situasjoner og kanskje når man er litt trøtt og sliten selv.

Det som ofte er med han er at han  ender i et raseriutbrudd om det er en dårlig dag hvor tallerken og kopp (plastikk) kan bli kastet i gulvet med et påfølgende brøl. Vi prøver så godt vi kan å møte han i følelsene og fortelle at dette er normalt å reagere kraftig når man er sliten.

Men det er helt klart at vi ikke klarer det i enhver situasjon og det er ofte at jeg velger å gå på butikker og andre steder uten å ta han med meg fordi det ender alltid i en form for episode.

Han er heller ikke glad i middager og dette er en kamp jeg syns er vanskelig som jeg helt sikkert burde stå i.. Men til nå så har jeg fått han til å spise enkelte middagsretter av og til, men det ender ofte i at han bare spiser brødskive/knekkebrød/rundstykker til middag og ellers alle måltider.. Føler meg jo som verdens verste mor, og ganske rådløs..

Jeg håper jo i det lengste at dette skal gå over og roe seg etterhvert.. og misunner ofte de foreldrene jeg kjenner som har mye roligere barn..

 

Hva er normalt for en på 5år?

Anonymkode: 2f9e6...55e

Barn kommer i alle utgaver, noen er som ditt barn, andre er ditt barns rake motsetning. Begge deler kan være innenfor normalen. 
Jeg tenker her; er dette et barn som mangler ord til å uttrykke sine ønsker og følelser, eller er dette et barn som ikke når frem verbalt til de voksne og der de voksne ikke hører, ikke forstår eller ikke vil gi han den ekstra tiden han trenger for å bli møtt på sine behov? 
Du tar han ikke med på butikk eller andre ting fordi du er redd for episoder. Kanskje nettopp dette gir han enda mer innestengt frustrasjon? 
Kan det være en ide å lage en avtale med han at han skal få være med dersom han ikke lager episoder og han får klar og tydelig informasjon kort tid i forkant om hva dere skal, hvor lang tid det kan ta og så skal dere i bilen/hjem igjen? 
Barn kan og reagere på denne måten fordi de ikke vet og ikke forstår hva som skal skje. Får de info lang tid i forkant så blir det som blir sagt glemt. 
Vi bruker heller fem minutter på info enn vi bruker evigheter på «episoder» både utendørs og innendørs. Noen barn trenger mer forutsigbarhet og flere rutiner enn andre barn for å ha det bra med seg selv. 

Anonymkode: f09cc...a58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Som å skrive navnet sitt, større ordforråd , knyte skoene sine, sansene som utvikles, lære seg hvordan vennskap fungerer, emosjonell utvikling osv osv.

Anonymkode: 2f9e6...55e

Du kan kanskje kalle dette utviklingstrinn? Da tror jeg folk flest forstår deg bedre. 

Anonymkode: f09cc...a58

[AnonymBruker]

Vi har et barn som krever litt ekstra så vi har fått litt veiledning på helsestasjonen. Kontakt dem og spør?

Anonymkode: 39814...452

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Barn kommer i alle utgaver, noen er som ditt barn, andre er ditt barns rake motsetning. Begge deler kan være innenfor normalen. 
Jeg tenker her; er dette et barn som mangler ord til å uttrykke sine ønsker og følelser, eller er dette et barn som ikke når frem verbalt til de voksne og der de voksne ikke hører, ikke forstår eller ikke vil gi han den ekstra tiden han trenger for å bli møtt på sine behov? 
Du tar han ikke med på butikk eller andre ting fordi du er redd for episoder. Kanskje nettopp dette gir han enda mer innestengt frustrasjon? 
Kan det være en ide å lage en avtale med han at han skal få være med dersom han ikke lager episoder og han får klar og tydelig informasjon kort tid i forkant om hva dere skal, hvor lang tid det kan ta og så skal dere i bilen/hjem igjen? 
Barn kan og reagere på denne måten fordi de ikke vet og ikke forstår hva som skal skje. Får de info lang tid i forkant så blir det som blir sagt glemt. 
Vi bruker heller fem minutter på info enn vi bruker evigheter på «episoder» både utendørs og innendørs. Noen barn trenger mer forutsigbarhet og flere rutiner enn andre barn for å ha det bra med seg selv. 

Anonymkode: f09cc...a58

Jeg tror absolutt det er mangel på ord til å uttrykke seg, og der prøver jeg hele tiden å få hjulpet han

Jo jeg tar han med på butikken, det gjør jeg. Og ja jeg gir informasjon i forkant med hva som skal skje og når det skal skje.  

Anonymkode: 2f9e6...55e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg tror absolutt det er mangel på ord til å uttrykke seg, og der prøver jeg hele tiden å få hjulpet han

Jo jeg tar han med på butikken, det gjør jeg. Og ja jeg gir informasjon i forkant med hva som skal skje og når det skal skje.  

Anonymkode: 2f9e6...55e

Du gjør nok så godt du kan, og mer enn det kan ingen forvente. Ting går seg nok til etterhvert. Du må bare tåle å stå i det som er og gjøre ditt beste. Lykke til. 

Anonymkode: f09cc...a58

[minister-mio]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Som å skrive navnet sitt, større ordforråd , knyte skoene sine, sansene som utvikles, lære seg hvordan vennskap fungerer, emosjonell utvikling osv osv.

Anonymkode: 2f9e6...55e

Han gjør dette og er i det periodene frustrert?

[Lønnesirup01]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

(Tror kanskje jeg fjernet noe av svaret ditt. Det var ikke meningen. Det forsvant da jeg skulle fjerne noe i mitt eget svar). Straff hjelper så og si ingen ting for at de skal lære. Det er veldig kortsiktig. Redde barn lærer ikke. De forstår heller ikke hvorfor tvspill blir tatt fra dem i den alderen. De klarer ikke å tenke abstrakt på den måten. Så er målet at de skal lære av det så hjelper det ikke å straffe. Lydige barn er noe av det vanskeligste for oss lærere å håndtere fordi de har ingen tillit. Barn som opplever matpress spiser også mindre enn barn som ikke opplever det.

Anonymkode: e25fa...be3

Straff, eller konsekvens, er jo ikke det samme som å spille på frykt. Det er ingen som har argumentert for at man skal være aggressiv for å få barna til adlyde, dvs. gjøre dem redde for foreldrene.

Det er snakk om at uønsket atferd gir konsekvenser (som det vil gi i resten av voksenlivet). De fleste 5-åringer er i stand til å forstå at når jeg gjør A, skjer B.

[AnonymBruker]

Han høres ut som han er på vei opp i et hierarki der han ikke skal være øverst. 
 

Dette er skummelt hvis det får holde på. Barn trenge å oppdras, de trenger rammer og grenser - rett og slett for å utvikle seg riktig. 
 

Få gjort noe med dette nå. Du vil angre hvis ikke, han blir tenåring. Å miste kontrollen for barna sine da. Ikke bra. 

Helsestasjon har tilbud om veiledning dersom du har behov for det

Anonymkode: ee410...284