Jeg har en spiseforstyrrelse!

[hecuba]

Med respekt å melde, så er ikke dette helt korrekt. For det første påvirker det du spiser (eventuelt ikke spiser) psyken. Du kan ikke separere psyke og fysiologi som om de ikke påvirker hverandre. Fallende blodsukker vil for eksempel gi kraftige signaler til hjernen om å få i seg karbohydrater, noe som lett kan føre til overspising. Mange med bulimi går jo den onde sirkelen med overspising den ene dagen, sulting den andre dagen (for å gjøre det 'godt igjen') hvorpå de tilslutt sprekker fordi kroppen gir beskjed om at den må få næring.

Et kosthold med mer fett og proteiner vil bedre situasjonen betraktelig. Å kutte ut karbohydrater totalt er en dårlig løsning, men et mer balansert forhold mellom næringsemnene vil gi god effekt for de fleste. Tro meg

←

Jeg vet at psyke og fysikk henger nøye sammen. Jeg vet også at spiseforstyrrelser blir regnet for en psykosomatisk lidelse. Men det er vanlig at psyken er det som forårsaker de fysiske plagene, ikke omvendt. I så fall er det vel strengt tatt ikke en spiseforstyrrelse. Da er det bare nødvendig å legge om kostholdet? Tro meg når jeg sier at få folk kan så mye om kosthold og trening som en person med spiseforstyrrelser! (jeg har hatt de tre typene anoreksi, bulimi og tvangsspising, så jeg vet hva jeg snakker om)

Dette vet jeg fordi jeg kan ALLE disse tingene med blodsukker, jeg har pugget GI-tabeller, kalorilister, proteinlister, treningslære og annen kost/vitaminlære, og det jeg har funnet ut er at det bare gjør meg mer stresset. Jeg kan regne ut nøyaktig hva jeg trenger i forhold til hvor aktiv jeg er, når på dagen jeg er aktiv, hvor mye karbohydrater, proteiner og fett jeg trenger og hvor mye jeg trenger av de forskjellige tingene. Men det hjelper rett og slett ikke så lenge man ikke klarer å føle disse retningslinjene.

Angående det at å kutte ut karbohydrater totalt førte til matsug, kommenterte jeg vel? Men dersom du sier "mindre karbohydrater" til en person med sf-mentalitet, betyr det å kutte ut karbohydrater etter beste evne. "Mindre, unngå, ikke spise" er negative ord og dette vil ende opp som mat som er bannlyst. Dvs at man prøver å la være å spise det og til slutt blir man så skjelven og nervøs at man spiser mye av akkurat denne tingen nettopp fordi den er forbudt.

For en med sf-mentalitet er det bedre å fokusere på positive ting. Altså "spis groft", "spis frukt", "spis sunt". Typisk negative ting man fokuserer på er: "ikke spis karbohydrater", "ikke spis feil type fett".

Så med all respekt tilbake, jeg er fult klar over det du sier, og jeg sier ikke at det ikke stemmer. Men personer med sf har en helt annen forutsenting når det kommer til slikt. De tenker rett og slett anderledes. Det er snakk om tvangshandlinger/-tanker, ikke mangel på kunnskap.

[Gjest Catwoman]

Sier meg enig med Hecuba.

Så til trådstarter: Tvangsspising dreier seg ofte om at man har et udekket behov. Man dekker dette behovet med mat, for man tror det hjelper, og det gjør det jo ikke. Da ville man vært tilfreds når man var passe mett.

Så når du får lyst til å bare spise.... prøve å tenk etter hva er det du egentlig har behv for? Hva er du egentlig sulten på? Jeg vet det ikke er så enkelt. Men kanskje det kan hjelpe deg på vei til å finne ut hvorfor du overspiser.

[Gjest Gjest]

Det er helt riktig som Hecuba sier her. Fokus må vekk fra mat for å blir frisk av spiseforstyrrelsene, ikke øke fokus mot "ja-mat" og "nei-mat".

og ja, jeg har selv hatt spiseforstyrrelser i varierende grad i omtrent halve halve livet mitt (alle former). De beste periodene mine har vært når jeg har hatt det generelt bra med meg selv, når jeg ikke har vært stresset. Tvangsspising har jo ingenting med om man spiser sunt eller ikke, om man føler sultbehovet pga feilernæring eller liknende. Det er jo nettopp det at man stapper i seg mat, trass i at man egentlig burde vært forsynt. Jeg merker stor forskjell på å være fysisk sulten og "psykisk sulten". I sistnevnte tilfelle prøver man å dekke et annet behov ved å spise.

Det har for meg hjulpet for meg å ha veldig faste rutiner på måltidene. Det gjør at jeg føler meg mer normal, og slipper å tenke på meg selv bare som "hun med spiseproblemer". men selv med faste rutiner dreier jo veldig mye av tankene seg om mat. Kjenner igjen det som fortelles med at man fyller tankene med planlegging av neste måltid. Sitter nærmest å venter på at tiden skal være inne til å kunne unne seg mer mat. Ikke fordi man er sulten, men fordi man vil ha mer mat.

Og luft i magen er ikke uvanlig når man tvangsspiser. Da kaster man gjerne maten i seg, og da sluker man en hel del luft. Det som hjelper er å spise langsommere og tygge maten ordentlig. Og så hadde det hjulpet hvis man klarte å generelt stresse mindre.

Nei, det er forferdelig destruktive tanker dette her. Orker ikke skrive mer om dem her. Du bør overveie å oppsøke profesjonell hjelp. For dette er så vanskelig at det klarer man ikke å komme seg ut av på egen hånd. Det er mye bedre å ta tak i det tidlig, enn å la det utvikle seg videre. Og som du skjønner av svarene du har fått i denne tråden bør du ikke konferere deg med hvem som helst av andre folk, siden de som ikke har vært igjennom det ikke vet hva det dreier seg om.

Synes generelt svarene i denne tråden avdekket en del myter om folk med spiseforstyrrelser: de er kunnskapsløse eller har svak viljestyrke. Det sitter gjerne så mye dypere enn dette. Å gi noen med spiseforstyrrelser dårlig samvittighet for at de spiser usunt er iallefall det verste man kan gjøre.

Gir deg en klem trådstarter , for dette kan du klare å komme deg ut av hvis du tar tak i det allerede nå. Og så råder jeg deg til å ikke lese mer inne på kostholdsforumet her, å lese for mye om mat/trening gjør bare vondt verre

[Gjest Gjest]

Kanskje denne tråden bør flyttes til Kropp og helse forumet, så folk ikke tror det er en tråd om sunnere kosthold. Denne tråden dreier seg om psykisk helse og hører dermed hjemme der.

[Gjest Fruktfat]

sier meg helt enig med hecuba.

hadde tenkt å skrive masse annet her, men det har ikke så mye med det trådstarter skriver, så da.

få hjelp.

[blond_qik]

for meg er det sånn at spiser jeg frokost overspiser jeg resten av dagen, lar jeg vær å spise frokost så blir jeg aldri sylten før kl.18-19...

så kanskje er det best at jeg bare fortteser sånnt og får i meg bare en gang mat

om dagen..

men da spiser jeg sjokolade og godteri ( nesten døgnet rundt)

[hecuba]

for meg er det sånn at spiser jeg frokost overspiser jeg resten av dagen, lar jeg vær å spise frokost så blir jeg aldri sylten før kl.18-19...

så kanskje er det best at jeg bare fortteser sånnt og får i meg bare en gang mat

om dagen..

men da spiser jeg sjokolade og godteri ( nesten døgnet rundt)

←

Dvs at du overspiser konstant utover dagen etter første måltid? Eller forstod jeg deg feil?

[prinsessa]

Hvis du har spiseproblemer kan du få hjelp av en ernæringsfysiolog. Fastlegen din kan henvise deg til en på f.eks sykehuset. I store byer finnes det også helt sikkert private ernæringsfysiologer der sikkert ventetiden er kortere og du ikke trenger henvisning fra fastlegen men det koster mer enn en offentlig en.

Lykke til!!

[hecuba]

Hvis du har spiseproblemer kan du få hjelp av en ernæringsfysiolog. Fastlegen din kan henvise deg til en på f.eks sykehuset. I store byer finnes det også helt sikkert private ernæringsfysiologer der sikkert ventetiden er kortere og du ikke trenger henvisning fra fastlegen men det koster mer enn en offentlig en.

Lykke til!!

←

Er mange som får hjelp av dette. Ernæringsfysiologene kan hjelpe pasienter med å kvitte seg med denne redselen for mat som faktisk er et av de største problemene for ganske mange med sf.

[Polluela]

Kjenner meg igjen, og er stort sett enig med hecuba.

Man overspiser, som noen sier, oftest for å erstatte noe. Om det så er en psykisk tomhet man føler, eller om man savner noen å prate med, noe å gjøre, KREFTER til å ha noe å gjøre osv. Du bør tenke over hva for noe det er du prøver å kompensere for ved hjelp av mat. Tenk mindre på selve maten til å begynne med.

Endret 1. mars 2006 av Littlest Angel

[Sjokoladebiten]

Å, jeg vet akkurat åssen du har det!!!

Jeg sliter også med samme tingene, kanskje ikke så stor grad som deg, men jeg føler alltid at jeg MÅ ha noe mat..! Spiser sunt, aldri godteri eller noenting (bortsett fra 70%sjokolade noenganger, som du) men allikevel er suget der. Trener også flere ganger i uka, og er hverken overvektig eller noe sånt.

Jeg kan bare anbefale deg å jobbe med det, rett og slett. Sett deg mål om at du kun SKAL spise til fastsatte måltider. Før gjerne liste over dagene.

"Idag klarte jeg å la være å småspise mellom frokost og lunsj". sett deg små mål, først, og fortsett. Til slutt klarer su kanskje å kontrollere det helt?

jeg er iallfall igang nå, og det går bedre..!

[Gjest Gjest]

nei, ifølge legen min så har jeg en sf, dvs at jeg syns jeg spiser for mye mens andre mener jeg lider av sf...

kaster opp veldig ofte...

[Mette]

Kjære gjest

Jeg stenger denne tråden nå. Jeg annbefaler deg til å oppsøke profesjonell hjelp. Du har fått mange fine svar her, men vi kan ikke la tråden gå lenger, da vi ikke har kunnskaper nok om temaet til å gi deg den hjelpen du trenger.

Lykke til!

Remyline Moderator