Diagnose utbrent

[AnonymBruker]

Er det noen som har fått diagnose utbrent. Hvordan og på bakgrunn av hvilke undersøkelser fikk dere denne diagnosen? Jeg er takknemlig for alle svar og opplevelser/erfaringer. 

Anonymkode: 4469f...7aa

[AnonymBruker]

Det er ikke en diagnose, men mer en tilstand. 

Anonymkode: 91275...ae8

[Stoltskeiv]

Det er ingen diagnose i ICD10 systemet 

Endret 17. november 2024 av Stoltskeiv

[AnonymBruker]

Det er en diagnose nå, i icd 11

Anonymkode: 353e6...001

[AnonymBruker]

Jeg fikk diagnosen ganske umiddelbart etter det «smalt», da det var det desidert mest logiske mtp stressbelastningen de to årene før, og det ikke viste noe på blodprøver/EKG og slikt. 
 

På grunn av symptomene ble det også MR av hodet for å utelukke MS, og en del andre tester. Nevrolog konkluderte med kronisk utmattelse.

 

Etter mange flere utredninger er det nå påvist én revmatisk sykdom, og skal utredes videre for en autoimmun. Revmatolog mener det er sannsynlig at disse ble utløst av stressbelastningen, selv om det må ha ligget latent i kroppen på et vis. (Lite som kan vites med sikkerhet når det gjelder årsak til disse sykdommene).

 

Har vært enormt mye frem og tilbake, men jeg har vært heldig som (til slutt) har kommet til leger som har tatt symptomene på alvor og utredet skikkelig, selv om de spesielt første året var diffuse og veldig «logiske» mtp utbrenthet/stressreaksjon. 

Anonymkode: 2da72...7f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg fikk diagnosen ganske umiddelbart etter det «smalt», da det var det desidert mest logiske mtp stressbelastningen de to årene før, og det ikke viste noe på blodprøver/EKG og slikt. 
 

På grunn av symptomene ble det også MR av hodet for å utelukke MS, og en del andre tester. Nevrolog konkluderte med kronisk utmattelse.

 

Etter mange flere utredninger er det nå påvist én revmatisk sykdom, og skal utredes videre for en autoimmun. Revmatolog mener det er sannsynlig at disse ble utløst av stressbelastningen, selv om det må ha ligget latent i kroppen på et vis. (Lite som kan vites med sikkerhet når det gjelder årsak til disse sykdommene).

 

Har vært enormt mye frem og tilbake, men jeg har vært heldig som (til slutt) har kommet til leger som har tatt symptomene på alvor og utredet skikkelig, selv om de spesielt første året var diffuse og veldig «logiske» mtp utbrenthet/stressreaksjon. 

Anonymkode: 2da72...7f0

Det er bra. Men jeg synes også at mange (meg selv inkludert) faktisk burde få en utbrent diagnose og ikke at det blir kalt angst eller depresjon. Fordi jeg opplever ikke at det er det samme

Anonymkode: 90a94...877

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg fikk diagnosen ganske umiddelbart etter det «smalt», da det var det desidert mest logiske mtp stressbelastningen de to årene før, og det ikke viste noe på blodprøver/EKG og slikt. 
 

På grunn av symptomene ble det også MR av hodet for å utelukke MS, og en del andre tester. Nevrolog konkluderte med kronisk utmattelse.

 

Etter mange flere utredninger er det nå påvist én revmatisk sykdom, og skal utredes videre for en autoimmun. Revmatolog mener det er sannsynlig at disse ble utløst av stressbelastningen, selv om det må ha ligget latent i kroppen på et vis. (Lite som kan vites med sikkerhet når det gjelder årsak til disse sykdommene).

 

Har vært enormt mye frem og tilbake, men jeg har vært heldig som (til slutt) har kommet til leger som har tatt symptomene på alvor og utredet skikkelig, selv om de spesielt første året var diffuse og veldig «logiske» mtp utbrenthet/stressreaksjon. 

Anonymkode: 2da72...7f0

Tusen Takk for fyldig svar. Hvilke symptomer hadde du som gjorde at de tenkte utbrent?

Anonymkode: 4469f...7aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Tusen Takk for fyldig svar. Hvilke symptomer hadde du som gjorde at de tenkte utbrent?

Anonymkode: 4469f...7aa

Fatigue (var egentlig sengeliggende på et mørkt rom i 3 måneder, samboer måtte støtte meg inn i bil og inn på legekontoret de gangene jeg skulle dit. Jeg mistet følelsen i huden på halve kroppen, kastet opp innimellom, kramper, elendig immunforsvar, fungerte ikke kognitivt. 
 

Var derimot aldri verken nedstemt eller kjente på noen form for angst eller depresjon (tror ikke hodet fungerte tilstrekkelig til å i det hele tatt kunne tenke dystert🙈)

Anonymkode: 2da72...7f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Fatigue (var egentlig sengeliggende på et mørkt rom i 3 måneder, samboer måtte støtte meg inn i bil og inn på legekontoret de gangene jeg skulle dit. Jeg mistet følelsen i huden på halve kroppen, kastet opp innimellom, kramper, elendig immunforsvar, fungerte ikke kognitivt. 
 

Var derimot aldri verken nedstemt eller kjente på noen form for angst eller depresjon (tror ikke hodet fungerte tilstrekkelig til å i det hele tatt kunne tenke dystert🙈)

Anonymkode: 2da72...7f0

Må legge til at de også «forventet» en smell hos meg etter noen ekstreme år, så derfor var vel diagnosen satt allerede da de så meg kravle ut av bilen på parkeringsplassen. 

Anonymkode: 2da72...7f0

[AnonymBruker]

Jeg lurer veldig på hvorfor folk kjører seg i søla på den måten! Hvordan klarer man å kjøre seg i senk sånn uten å stoppe opp på veien. Er så ufattelig dumt. Er vel litt på lik linje med dem som drikker for mye eller røyker? De vet det er usunt, men klarer ikke å stoppe.. 
 

Anonymkode: 2c160...11a

[AnonymBruker]

Hva er grunnen til at dere velger å holde på til dere blir utbrent, istedenfor å gjøre forebyggende tiltak?

Mennesker som jobber seg utbrente er en belastning for helsevesenet. Det er ikke rart at det er et høyt sykefravær i dag. At man skal skylde på arbeidslivet, når man har selv har valgt den utdanningen, jobben og familielivet man har gjort handler om ren ansvarsforskrivelse.

Anonymkode: 20750...6c7

[AnonymBruker]

^ Meg over.

Jeg synes det er helt feil at helsevesenet må gi helsehjelp til folk som påfører seg selv utbrenthet.

Anonymkode: 20750...6c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

^ Meg over.

Jeg synes det er helt feil at helsevesenet må gi helsehjelp til folk som påfører seg selv utbrenthet.

Anonymkode: 20750...6c7

Du jobber ikke helsevesenet ser jeg…

Anonymkode: 2b990...578

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg lurer veldig på hvorfor folk kjører seg i søla på den måten! Hvordan klarer man å kjøre seg i senk sånn uten å stoppe opp på veien. Er så ufattelig dumt. Er vel litt på lik linje med dem som drikker for mye eller røyker? De vet det er usunt, men klarer ikke å stoppe.. 
 

Anonymkode: 2c160...11a

 

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hva er grunnen til at dere velger å holde på til dere blir utbrent, istedenfor å gjøre forebyggende tiltak?

Mennesker som jobber seg utbrente er en belastning for helsevesenet. Det er ikke rart at det er et høyt sykefravær i dag. At man skal skylde på arbeidslivet, når man har selv har valgt den utdanningen, jobben og familielivet man har gjort handler om ren ansvarsforskrivelse.

Anonymkode: 20750...6c7

Det som ofte går igjen er manglende evne til å si nei (eller en annen variant av "flink pike"-syndromet), kombinert med manglende evne til å sette grenser for seg selv.

Noe som gjør at man skal bare litt til. En prosjekt til. Ei uke til. Litt til. Snart i mål. Jeg er uvurderlig. Jeg kan dette best. Jobben klarer seg ikke uten meg. Nesten i mål nå.

Og det handler veldig lite om å "velge" dette i ordets rette forstand. Hadde man sett hva som skjer utenfra eller hva resultatet er frem i tid så er det ingen som hadde valgt dette.

[AnonymBruker]

Når det er utbrent, er det åpenbart tomt for brennstoff. Er det ingen som lurer på hva det er tomt for? Hva er det vi må fylle på for at det skal ta fyr igjen? 

Anonymkode: f45c8...aa1

[Voyager]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

^ Meg over.

Jeg synes det er helt feil at helsevesenet må gi helsehjelp til folk som påfører seg selv utbrenthet.

Anonymkode: 20750...6c7

Ok, hvem er det du mener da helsevesenet skal gi hjelp til?

[AnonymBruker]

Men herregud, slutt! Det er da ingen som blir utbrent med vilje! For noen kommer det så snikende at man ikke skjønner været før man ligger der. For andre (meg selv inkludert) kom det av et sammensurium av ting som jeg ikke rådde over, og samme hvor flink jeg var til å ta vare på meg selv underveis ble ikke de to jeg hadde pårørende- og pleieansvar mindre dødssyke før jeg var ferdig med begge begravelsene, de tre barna i barnehagealder klarte seg ikke på egenhånd, og mannen gjorde så godt han kunne når han var hjemme fra sjøen (fikk ikke pleiepenger/sykemelding siden det ikke var hans sykdom). 
 

Så faen heller, ikke driv og shame folk som har brent seg fullstendig ut som om de har gjort det med viten og vilje, eller fordi de er «dumme nok» til å ikke ta «de riktige valgene».

Anonymkode: 2da72...7f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hva er grunnen til at dere velger å holde på til dere blir utbrent, istedenfor å gjøre forebyggende tiltak?

Mennesker som jobber seg utbrente er en belastning for helsevesenet. Det er ikke rart at det er et høyt sykefravær i dag. At man skal skylde på arbeidslivet, når man har selv har valgt den utdanningen, jobben og familielivet man har gjort handler om ren ansvarsforskrivelse.

Anonymkode: 20750...6c7

Akkurat denne kommentaren, pluss en del andre i denne tråden, vitner om hvor lite kunnskap folk har om utbrenthet. Man velger ikke å bli utbrent. Man står i høye belastninger over tid og blir gradvis mer og mer tømt for energi. Dette kan foregå over år og det kommer noen symptomer her og der, som man biter i seg. Det kan være perioder med hodepine, muskelsmerter, svimmelhet, dårlig søvn, slitenhet osv, symptomer som er ganske så vanlige gjennom et år. Kroppen varsler med ulike symptomer over lang tid, men som ofte blir oversett. Selv var jeg jevnlig innom legen med alle disse symptomene, men blodprøver og andre undersøkelser var fine. Jeg fikk aldri spørsmål om jeg var stresset og jeg hadde nok svart nei om jeg hadde fått spørsmålet. Jeg følte meg ikke stresset. Man kommer til et punkt hvor kroppen går på adrenalin og faktisk kan ta på seg flere og flere oppgaver, helt til det plutselig sier stopp. Det er derfor den ene utbrente etter den andre sier det kom helt ut av det blå. 
I begynnelsen er mange, inkl. meg selv, helt fortvilet og skjønner ingenting av hva som plutselig traff. Men, når man etter hvert begynner å nøste i belastninger/bekymringer man har stått i over tid, viser det seg at det kanskje ikke var så rart. Ofte er bekymringer en stor årsak hos mange som blir utbrent. 
Det er ikke bare jobbrelaterte ting som fører til utbrenthet, det er totalbelastningen et menneske står i over tid. Man kan ha store bekymringer/problemer på hjemmebane, men møter opp på jobb og blir stilt krav til der på lik linje som alle andre. Forskjellen er at de som ikke har store belastninger på hjemmebane takler jobben på en helt annen måte, fordi man ikke har brukt store deler av energien sin på andre ting. Eller det kan være motsatt. 

Jeg tenker at de som sitter på sin høye hest og uttaler seg om ting de åpenbart ikke kan noe om, kan gå ned fra den hesten, åpne øynene sine litt mer og se at livet ikke er svart/hvitt. Man vet ikke hva folk står i og nettopp fordi man møter folk med en nedlatende holdning til både sykmeldte og uføre, fører det til skam og mindre åpenhet. 

Anonymkode: e81cd...f51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Men herregud, slutt! Det er da ingen som blir utbrent med vilje! For noen kommer det så snikende at man ikke skjønner været før man ligger der. For andre (meg selv inkludert) kom det av et sammensurium av ting som jeg ikke rådde over, og samme hvor flink jeg var til å ta vare på meg selv underveis ble ikke de to jeg hadde pårørende- og pleieansvar mindre dødssyke før jeg var ferdig med begge begravelsene, de tre barna i barnehagealder klarte seg ikke på egenhånd, og mannen gjorde så godt han kunne når han var hjemme fra sjøen (fikk ikke pleiepenger/sykemelding siden det ikke var hans sykdom). 
 

Så faen heller, ikke driv og shame folk som har brent seg fullstendig ut som om de har gjort det med viten og vilje, eller fordi de er «dumme nok» til å ikke ta «de riktige valgene».

Anonymkode: 2da72...7f0

Så innmari enig med deg! Folk må skjerpe seg når det kommer til å dømme folk! 

Anonymkode: e81cd...f51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Fatigue (var egentlig sengeliggende på et mørkt rom i 3 måneder, samboer måtte støtte meg inn i bil og inn på legekontoret de gangene jeg skulle dit. Jeg mistet følelsen i huden på halve kroppen, kastet opp innimellom, kramper, elendig immunforsvar, fungerte ikke kognitivt. 
 

Var derimot aldri verken nedstemt eller kjente på noen form for angst eller depresjon (tror ikke hodet fungerte tilstrekkelig til å i det hele tatt kunne tenke dystert🙈)

Anonymkode: 2da72...7f0

De symptomene høres ganske kjent ut jeg er så dårlig jeg også. Men jeg blir ikke bedre. Ble du bedre etter å ha ligget i ro i tre måneder? Jeg klarer liksom ikke det fordi jeg bor alene og er veldig mentalt selv om jeg ligger hele tiden

Anonymkode: 90a94...877