Kun en vil ha barn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Hvorfor er du sammen med ham i det hele tatt?

Anonymkode: f90da...773

Hun skriver jo at det fungerer for dem. Jeg ser heller ikke mannen min så veldig mye. Sover sammen og middag så å si hver dag. Men det er ikke bestandig det heller. Fungerer kjempe bra for oss. Han er opptatt med sine prosjekter og jeg med mine. Vi er ferdig med barna. Begge to flytta ut. Og endelig så kan vi gjøre akkurat det vi har lyst til. 

Anonymkode: c9c51...29c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er vel like mye hans ansvar å ta opp. Mer hans ansvar tenker jeg faktisk. 

Når er en fornøyd med status q, så må den som vil endre på statusen ta hovedansvaret. 

Om han går fra henne uansett trenger vel ikke hun å ta initiativ til brudd. Hun lurer han ikke, han vet hva han får 

Anonymkode: 8c95a...9f8

Selvfølgelig burde han ta det opp, men nå er det jo slik at han ikke har gjort det.

En partner man bor med er ikke som sokker; at du bare bytter dem ut når de er ødelagte. Hvorfor være i et forhold hvor du vet at et brudd sannsynligvis vil komme innen ti år? Det er også mye lettere å finne seg en ny partner i tidlig 40-årene, enn i 50-årene. 

Anonymkode: f90da...773

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fordi å gå ulike veier videre ikke er forenlig med å være sammen. Ergo er det et problem som må løses på den ene eller andre måten.

Skjønner du ikke hva et problem er...?

Anonymkode: f90da...773

Nei, ser ikke problemet i dette. 

Ene vil ha barn, andre ikke.

Da går man bare fra hverandre. Enkel løsning. 

Anonymkode: bcf25...6bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei, ser ikke problemet i dette. 

Ene vil ha barn, andre ikke.

Da går man bare fra hverandre. Enkel løsning. 

Anonymkode: bcf25...6bd

Da så. 

Anonymkode: f90da...773

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er over 40.

Tja, han har heltidsjobb og en hobby som tar den resterende fritiden hans. Vi ser hverandre egentlig bare ved ferier og sengetid. Kanskje en middag en dag i uka. Dette fungerer for oss, men han forstår ikke at han ikke har tid til barn i en sånn kabal. Det blir jeg som må ta meg av barnet, slik som jeg per i dag tar meg av hund og hjem. Han elsker å komme hjem og kose med hunden, men han går verken tur, mater, trener den eller noe.Hvorfor han vil ha barn aner jeg ikke. Er vel fordi han har kompiser som fortsetter å leve som de var single fordi barnemor tar seg av barnet.

Anonymkode: 51f6b...c77

Og det er det faktisk mange menn som gjør - altså fortsetter å leve sitt vanlige liv, så har de familien litt sånn på si og for gøy hjemme.

Realiteten møter derimot de fleste når barnet først er på plass og de innser at de må kutte ned på hobbyer og egentid. Min mann hadde vel knapt tatt i båndet til hundene da jeg ble gravid. Ble fort både hundelufting og turer på lekeplassen når han innså at det var enten å bidra hjemme eller at hele familien måtte levd på hans inntekt alene fordi jeg ga han valget mellom å delta eller at jeg måtte slutte å jobbe, for 100% hjemme og på jobb klarer jeg ikke.

Høres ut som han må ta et valg, og det valget bør han ta snarlig.

Anonymkode: 66fea...926

[AnonymBruker]

Da bekrefter du at du fortsatt står på beslutningen du har fortalt ham hele veien - du vil ikke ha barn. 

Hvis han ønsker barn, så må han ta aksjon for å endre status quo. 

Anonymkode: 23bb1...464

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Selvfølgelig burde han ta det opp, men nå er det jo slik at han ikke har gjort det.

En partner man bor med er ikke som sokker; at du bare bytter dem ut når de er ødelagte. Hvorfor være i et forhold hvor du vet at et brudd sannsynligvis vil komme innen ti år? Det er også mye lettere å finne seg en ny partner i tidlig 40-årene, enn i 50-årene. 

Anonymkode: f90da...773

Men hvorfor i helsike skulle TS som er fornøyd med forholdet slik det er, være den som skal ta ansvar for å greie dette her. 

I tilfelle det skulle bli slitt om 5 år? Det er langt fra sikkert at han vil gjøre det slutt. 

Anonymkode: 8c95a...9f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Merkelig at det bare er HAN sitt problem, og HAN som har feil...🤔

Anonymkode: c6746...603

Det er ikke HANS problem, men DERES problem. 

Derimot er det han som sitter på løsningen.

Anonymkode: 253f6...035

[Macro]

Har han hatt en seriøs runde med seg selv, eller vil han bare ha fordi "alle andre har"? Om det er noe nytt eller en kort fase bør han tenke seg om og bestemme seg. Om han virkelig vil ha så er det eneste riktige brudd slik jeg ser det. Dette er noe noe som ingen kan vinne eller bør tape, så da må man nesten gå hver sin vei.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men hvorfor i helsike skulle TS som er fornøyd med forholdet slik det er, være den som skal ta ansvar for å greie dette her. 

I tilfelle det skulle bli slitt om 5 år? Det er langt fra sikkert at han vil gjøre det slutt. 

Anonymkode: 8c95a...9f8

Om han vil ha barn, så blir det slutt. Og hvorfor sitte å vente på det? Seriøst liksom? Må du fores med babyskje?!

Anonymkode: f90da...773

[AnonymBruker]

Greit å ta en prat om det, sært da dere har vært sammen i 13 år uten å ha snakket noe særlig om det? Enten så forblir han barnløs med deg eller så for han gjøre det slutt. 

Anonymkode: a7549...d4e

[katties]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hvorfor er du sammen med ham i det hele tatt?

Anonymkode: f90da...773

Det finnes folk som ser hverandre ca en gang i måneden og  bor ulike stedet, og er sammen. De snakker jo en del sammen, reiser, støtter hverandre, har en fast person å ha sex med. Alle forhold trenger ikke være like.

[katties]

Jeg tror du bør fortelle han at du fortsatt ikke vil ha barn, men også at han ikke burde være far til noen, med mindre han finner seg en dame som synes det er greit at hun gjør alt med barnet. Kanskje kan han være forsørger, så kan hun være hovedforelder til barnet? 

Er veldig uting at noen som ikke engang kan ta vare på en hund ønsker et barn. Vat han i det hele tatt hvorfor han ønsker barn? At barn blir syke, og foreldre må være hjemme fra jobb? Ta dem med på aktiviteter? Arrangere bursdager? Legge fra seg hobbyer og telefon og gi barnet oppmerksomhet? 

Synes han først bør melde seg som frivillig til å jobbe med barn en liten stund, og så kan han bestemme seg for om han vil gå etter dét.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Om han vil ha barn, så blir det slutt. Og hvorfor sitte å vente på det? Seriøst liksom? Må du fores med babyskje?!

Anonymkode: f90da...773

Det finnes da masse folk som på ett eller annet tidspunkt i løpet av livet leker med tanken om barn, men legger der fra seg helt greit? Spesielt menn. 

Spørsmålet er jo hvor dypt ønsket stikker, men det kan jo høres ut som om det ikke er særlig gjennomtenkt for ts sin mann. 

Nå er det heller ikke slikt at det står horder av barneproduserende kvinner i kø for en hver mann som måtte ønske det. Barnløsheten blant menn er høy. 

Anonymkode: 3b376...161

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Gift par på rundt 40. Vært sammen i 13 år. Mannen min påpekte her om dagen at han er den eneste som ikke har fått barn i sin krets, noe jeg for såvidt også er, men jeg har alltid vært klar på at jeg ikke vil ha. Hvordan takler dere kvinner det dersom det kun er mannen som vil ha barn?

Anonymkode: 51f6b...c77

Denne tråden forsto jeg ikke. At han påpekte at han er den eneste i sin krets som ikke har barn, betyr jo ikke at han vil ha barn? Han har bare påpekt et faktum.

Anonymkode: c6c55...8ed

[AnonymBruker]

Hvis du elsker ham så hvorfor ikke gi ham en etterkommer ?

Anonymkode: b74ff...413

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hvis du elsker ham så hvorfor ikke gi ham en etterkommer ?

Anonymkode: b74ff...413

Ekstremt dårlig ide. Skal TS, som ikke ønsker barn, ta belastningen med å gå gravid, føde og kanskje få eneansvar for barnet mens mannen bare fortsetter sitt eget ungkarsliv og av og til kommer bort for å kose med babyen? For det er det resultatet som er mest sannsynlig utifra beskrivelse av mannen per nå. Virker ikke som mannen har tenkt igjennom hva å få barn innebærer og hva han burde ofre for å være en ansvarsfull pappa. Stakkars uønskede barn og stakkars TS.

Her må de ta en seriøs og detaljert samtale. Deretter må mannen ta et ordentlig valg.

Anonymkode: af2bd...d76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.11.2024 den 13.04):

Kjenner jeg blir litt delt etter å ha diskutert litt med meg selv.

Det kommer litt an på hvordan han legger det fram også.

Sier han at han nå vil ha etter å ha ikke ville ha? Har det skjedd noe? Prøver han å overtale deg? Det kommer jo litt an på hva som blir sagt og gjort. Jeg hadde ikke latt meg presse, for om det hadde blitt press, da hadde jeg forlatt han. Hvordan er forholdet deres? Det er jo ikke mye informasjon i HI.

Anonymkode: 5d688...ca3

Han kjenner nok litt på det nå som "alle" har barn, men han har ikke sagt at han definitivt vil ha det. Kun at han innimellom tenker på det. Jeg har vært tydelig fra dag 1, men det er klart at man vokser og utvikler seg stadig. Vi møttes i midten av 20-årene og er nå rundt 40. Dersom han finner ut at han MÅ ha barn, må vi skilles og det er vel litt det jeg lurer på her. Om noen har gått fra hverandre fordi den ene ikke ville ha barn. Som regel er det motsatt, at kvinnen vil ha barn.
Vi har et fint innholdsrikt liv som vi har det og jeg forstår ikke hva vi skulle kuttet ut for å få tid til et barn.

Anonymkode: 51f6b...c77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Han kjenner nok litt på det nå som "alle" har barn, men han har ikke sagt at han definitivt vil ha det. Kun at han innimellom tenker på det. Jeg har vært tydelig fra dag 1, men det er klart at man vokser og utvikler seg stadig. Vi møttes i midten av 20-årene og er nå rundt 40. Dersom han finner ut at han MÅ ha barn, må vi skilles og det er vel litt det jeg lurer på her. Om noen har gått fra hverandre fordi den ene ikke ville ha barn. Som regel er det motsatt, at kvinnen vil ha barn.
Vi har et fint innholdsrikt liv som vi har det og jeg forstår ikke hva vi skulle kuttet ut for å få tid til et barn.

Anonymkode: 51f6b...c77

Men det er jo helt vanlig at folk kommer innom tanken på "om atte og hvis atte" når det gjelder barn, også de som er rimelig sikre på at de ikke vil ha. 

Har selv et femiliemedlem som sto stålhardt på bernløshet gjennom to forhold som røk pga det, og da han og kona nærmet seg 50, begynte han å underholde tanken på at det kanskje lot seg gjøre med barn😅😒 inspirert av en i kretsen som bar frem et barn som nesten 50-åring og et sinnsykt IVF-opplegg. Han fikk rimelig kjapt beskjed om å legge den død, og tror ikke det har vært et tema siden. Var nok mest midlivskrise. 

Mannen din har ikke en gang ytrert et klart ønske, så da blir det litt storm i et vannglass. Det hadde jeg tatt helt med ro. Sikker på at det ikke er du selv som begynner å tvile litt? 

Anonymkode: 3b376...161