Glemte traumer? Eller summen av dette som preger meg?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg tror jeg har opplevd ting som har satt mer spor i meg enn tidligere antatt. Jeg er ganske sensitiv, og sist noen påpekte det var denne helgen som var. Jeg har startet med å meditere, så jeg opplever jeg komme dypere inn i meg selv. Og kommer litt tettere på noen følelser. For ett år siden opplevde jeg voldtekt. Så når det er om slike ting i medier, så blir jeg SKIKKELIG uggen. Det er noe i meg som blir trigget. Det er vanskelig å beskrive, men jeg får en slags reaksjon. Og det er som om det også ligger noe mer i meg, fordi jeg blir ekstremt rar i kroppen og hode. Det er som om jeg kan kjenne igjen når jeg leser om slike ting. Den hjelpeløsheten og redselen. Det er som om det ikke er minner fra voldtekten alene men som om det er noe mer bak mine følelser som jeg ikke husker. 

Da jeg var lita (er nå 27 år), så opplevde jeg som sikkert mange andre å få ris på rumpa av pappa (mer dask på rumpa) om jeg var kranglete eller gjorde noe, dette er hendelser jeg husker ekstremt godt, som om det var i går. Det har gått ganske mye inn på meg, jeg fikk også ørefik av mamma da jeg var lita. men hun sa alltid unnskyld i ettertid fordi hun var preget av dårlig samvittighet. Men pappa sa aldri unnskyld, og det er noe jeg i perioder har lurt på hvorfor. Fordi jeg visste hele tiden at det ikke var greit. Dette er noe jeg aldri har snakket med noen om, og kommer aldri til å gjøre det. Fordi det er så mye følelser som vil komme frem tror jeg og jeg syntes det er kjempe ubehagelig. 

Men jeg er nysgjerrig på denne redselen og særlig denne hjelpeløsheten som jeg kjenner på når jeg leser om overgrep når det kommer frem. Jeg prøver å ikke lese så mye om det. Men jeg trykte meg inn på artikkel i stad, fordi det handlet om stedet jeg bor, så ble nysgjerrig. 

Men kan det ligge noe mer bak disse følelsene som jeg har fortrengt? Eller er det bare at dette er hendelser som fortsatt preger meg? Jeg ble også veldig mye mobbet i min ungdomstid. Som gikk ut på at jeg ble mye slått, av andre elever, så skolen var aldri en trygg plass for meg. 

Anonymkode: 77ed4...a27

[AnonymBruker]

Hjelpeløshet og redsel kan komme av mye. Ytterst skjelden av fortrengte minner. Det er et fenomen som er mye mye mer uvanlig enn hva populærkulturen forteller oss. 

Hjelpeløshet og redsel kan komme fra så mange mange årsaker. Av foreldre som ikke var oppmerksomme og hjelpsomme (risnpp rumpa var absolutt ikke normalt når du var liten). Det kan komme av foreldre som var oppfarende, mobbing, manglende trygghet på mange områder. Deler av din personligehet og genetikk osv osv osv.

Anonymkode: 52e54...b07

[AnonymBruker]

Jeg tror at når du leser om samme type hendelser så gjør det at minner kommer frem og at det er det du kjenner på. Synes egentlig ikke det høres ut som om du har fortrengt det? Du skriver jo her om hva som skjedde og du kjenner på følelser rundt det som skjedde. Synes det høres veldig normalt (og sunt) ut... 

Anonymkode: e3483...8c2