Føler meg helt elendig. Klarer ikke å spare så mye på barnas sparekontoer.

[AnonymBruker]

Har dessverre aldri hatt økonomi til å spare for ungene. De hadde konto der de fikk noen kroner fra oss og familie på bursdager og til jul. De satte også inn ukelønna hvis de ville, men de fikk samtidig bruke av de pengene hvis det var noe de absolutt ville ha. De kjøpte seg blant annet nettbrett, noe som var "luksus" på den tiden. 

Da de ble 18 så fikk de full kontroll på den kontoen, men det var altså mer en brukskonto enn en sparekonto. 

De fikk heller ikke førerkort av oss foreldrene, da vi rett og slett ikke hadde økonomi til det. De fikk 5000,- og vi anbefalte at de skulle spare de pengene til kjøretimer, men de har ikke tatt lappen ennå, så jeg vet ikke om pengene fortsatt er der. (De er 23 og 25 år nå.)

Ved å ha "brukskonto" og ukelønn så fikk de innføring i litt økonomi, og da de flyttet på hybel som 16-åringer, viste jeg dem budsjettering. Vi betalte hybel, strøm og busskort (slik at de skulle komme hjem i helgene), men resten måtte de budsjettere selv av stipendet. Det gikk veldig bra, og de tok til og med å begynte med sparing på egen hånd.

Anonymkode: a2116...722

[Brunello]

Alt for mange prioriterer etter min mening feil. Det er bedre å leve det gode liv når barna er små fremfor å spare til de. Mange tenker ikke på at når barna skal etablere seg, har de en helt annen økonomi selv. Bare reduserte kostnader ved at barnet har flyttet ut, medfører at de fleste har mange tusen ekstra i måneden. Samtidig har mange nedbetalt hele eller store deler av eget lån og mange har arvet egne foreldre. Dette medfører at man kan hjelpe barna økonomisk. Enten ved å gi en større sum eller å hjelpe til med å betjene et lån.

[kommodevaran]

Mine foreldre sparte ikke en eneste krone til meg, det hadde de ikke råd til, og jeg klarte meg da likevel helt fint. Flott for de som har råd til å spare masse og hjelpe barna med førerkort og bil og ut på boligmarkedet og det hele, men det er da langt fra alle som har såpass god økonomi at det lar seg gjøre. Ingenting feil ved det, det vil alltid være mennesker som er heldige og fødes inn i svært bemidlede familier, og så har man resten av befolkningen. Stor forskjell på folk, hva man tjener, hvordan man prioriterer, og hva man evt. har å gi.

Skjønner ikke helt hvorfor du tillater en unge å bli "dyr i drift". Man trenger da ikke gi barn absolutt alt de har lyst på. Dette går både utover deg nå, og han selv den dagen han skal stå på egne bein og er vant til å bare få alt han ønsker seg slengt inn i armene. Å ha ekstremt forbruk funker generelt forferdelig dårlig når man er ung og ikke tjener all verden. Syns du bør ta praten om de sparepengene med ham så snart som mulig, hvor mye penger det faktisk er snakk om, og hva det er forventet at han bruker dem på. Og også hva det rent praktisk vil si at dere "hjelper til økonomisk" når ungene flytter ut. Ønsker han mer penger å bruke (eller spare) er det ikke for tidlig å få seg en liten jobb, eller å begynne å spare av lommepenger.

[AnonymBruker]

Jeg sparer barnetrygden i fond. Og må innrømme enkelte ganger tenker jeg vi skulle heller hatt pengene men jeg tenker vi prøver så godt vi kan. Disse pengene kommer jeg ikke informere om, men blir en overraskelse en eller annen gang i fremtiden. Brukes til leilighet eller liknende. De skal ikke disponeres fra 18. Ellers vil jeg oppfordre barna til å spare selv når de blir større. Så de får en bruks sparekonto også som er tilgjengelig. Eventuelt der bursdagsgaver og liknende kan spares.

Jeg må innrømme jeg klandrer foreldrene mine litt for å ikke oppmuntret til sparing og satt av penger her og der. Skulle gjerne hatt noe ekstra da jeg ble student, foruten om kun fra jobb. 

Anonymkode: 79b82...01e

[AnonymBruker]

Vi tjener godt og setter av mye i mnd. Men ingenting spesifikt til barna. Vi har ingen tanke om at de skal få en stor slump med penger ut over å hjelpe dem med depositum når de flytter ut.
 

Det kan godt være vi ender opp med å hjelpe de inn på boligmarkedet, men det er ikke noe vi planlegger for nå, det må bli en vurdering vi tar av vår samlede økonomi på det tidspunktet. 
 

Jeg syntes det er tullete å spare spesifikt til barna fra de er små, man vet ikke hva livet bringer, og det føles lite godt å ta penger ut av en konto som heter «barnas sparekonto» hvis krisen skulle oppstå. 

Anonymkode: 3ddf6...8b1

[Bombasi]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Føler alle klarer å spare så mye til barna sine. Jeg har aldri hatt noe god inntekt og vi sitter ikke igjen med ekstra i måneden til å putte på barnas sparekonto. Vil jo heller prioritere at barna får være med på forskjellige fritidsaktiviteter, har et stabilt og godt hjem å vokse opp i, gode klær og utstyr, god og næringsrik mat på bordet, ferier og minnesrike opplevelser mens de vokser opp. Men eldste har blitt tenåring og har begynt å snakke og spørre så mye om sparekontoen sin som han gleder seg til å ta over så snart han blir myndig. Han er veldig dyr i drift og opptatt av å få og få. Og vi har kjent på at alt er blitt mye dyrere.
Jeg får vondt i magen hver gang han nevner sparekontoen. Det er virkelig ikke nok å hente der til at det kan brukes til egenkapital til første leilighet eller lignende, og det gjør meg så vondt. Har jeg gjort det helt feil i prioriteringene? Burde jeg heller strammet inn skikkelig og satset på sparekontoene? 
Vi snakker mye om at vi skal hjelpe til så godt vi kan økonomisk når de blir voksne og flytter ut også. 

Anonymkode: 02c57...bb3

Utifra hva du skriver her gjør du det helt riktig. Det er mye bedre at barna er aktive som barn, har et stabilt og godt hjem, gode klær, utstyr, mat, ferier osv enn at de skal vokse opp begrenset for å ha noen tusenlapper på konto som myndig. 

Jeg har ikke barn selv, men har lagt merke til denne sparetrenden på vegne av barn. Er jo alltids bra for barna som vokser opp med foreldre som kan gjøre det. Men jeg tenker at det er svært mange foreldre som ikke har mulighet eller lyst til å bedrive sparing på vegne av barn. Du skiller deg overhodet ikke negativt ut på et større grunnlag. 

Jeg fikk ingenting fra mine foreldre, og måtte starte sparing på egenhånd når jeg var 13 år. 

Endret 7. november 2024 av Bombasi

[AnonymBruker]

Hvis gutten er opptatt av å få, få, få sånn uten videre så tenker jeg at det er like greit at han ikke får tilgang til masse penger som står i sitt navn så fort han blir 18. 

Jeg sparer i fond under eget navn da det gir best avkastning over tid. Har en konto hvor barnas «bursdagspenger» og lignende står på, da det er barnas penger. Der er ikke enorme summer, men det er helt greit. 

Tenåringshjernen er ikke med en gang den fyller 18, og verden er full av fristelser for den som nylig har blitt myndig og ikke har erfaring med å drive en egen husholdning. Man må prøve (og eventuelt feile) litt og da er det greit å få gjøre det. Ingen trenger å eie egen bolig den dagen man fyller 18, i det hele tatt er det nok sunt å få lov til å utforske voksenlivet og etablere seg i eget tempo før man tar store økonomiske valg. 

Det virker som om en del foreldre i dag er så engstelige for at barnet skal falle «utenfor» at de ender opp med å gjøre prosessene for de og det tror jeg er veldig usunt i lengden. Hvis man ikke får bygget opp en stabil situasjon selv og etablert seg så får får man heller ikke lært verdiene som ligger bak. 

Jeg kommer til å ha penger til å kunne hjelpe barna mine når de blir større. Men jeg kommer ikke til å love noe, men heller se an hva behovet er i forhold til hvordan de greier seg og hvilke situasjoner de er i. Tenker tidligst fra midten/slutten av 20-årene. 

Anonymkode: e09dd...d8e

[AnonymBruker]

Når man leser på SoMe får man inntrykk av at ALLE sparer barnetrygd og eller masse mer til barna . Slik er ikke virkeligheten! Det er mange som ikke greier å spare noe særlig og heller legger penger i at barna skal ha det bra mens de vokser opp. 

Jeg vokste opp med dårlig råd og hadde ingen konto som venta på meg da jeg ble 18. Jeg har betalt bil og førerkort og alt jeg har behøvd ved å jobbe og spare. Og slik hadde også mine barn det! Jeg hadde ikke noe å spare til dem . Men de får jo se forskjellen på å leve ukritisk og kjøpe alt og å spare, de har lært den harde måten. Men idag er de langt på vei til egen bolig ved hjelp av egne midler. Jeg mener at de som får alt oppi hendene, lærer minimalt og foreldre gjør dem en bjørnetjeneste. 

Det er ikke en menneskerett å ha egen bolig før du fyller 30! 

 

Anonymkode: 790f6...cb5

[AnonymBruker]

Skulle gjerne spart ❤ Men med 1200 kr på brukskontoen frem til den 12.nov ,så må vi kjøpe mat. 

Barnefar betaler ikke barnebidrag . Og vi leier. 

Anonymkode: d23c2...ffa

[AnonymBruker]

DittHåp skrev (38 minutter siden):

Jeg er overrasket over at så mange foreldre deler ut penger til barna helt uten å stille krav. Ingen har vondt av å måtte jobber ved siden av skolen og lære seg å tenke seg om 2 ganger før de bruker penger på junkfood eller ren sløsing.

Belønningen er at hvis de selv bidrar med penger inn hver måned så bidrar jeg med min andel, altså en gjensidig forpliktende avtale som er fullt mulig for en tenåring å begripe. 

Jeg fikk bo gratis, godt med lommepenger, støtte som student, og egenkapital til bolig.

Jeg slapp å jobbe parallelt med studier og vgs, da de ønsket at jeg prioriterte gode karakterer. Men det var forventet at jeg jobbet i ferier, drive dank var aldri akseptabelt. 

Det var virkelig en gave å få med seg inn i voksenlivet - ha økonomisk mulighet til å fokusere fullt ut på skole. Og overraskende nok (😅) er jeg utrolig økonomisk ansvarlig. Er godt voksen nå, mange år siden denne støtten, men har ikke hatt en økonomisk bekymring i mitt liv. 

Anonymkode: 2a7a1...44a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Vi tjener godt og setter av mye i mnd. Men ingenting spesifikt til barna. Vi har ingen tanke om at de skal få en stor slump med penger ut over å hjelpe dem med depositum når de flytter ut.
 

Det kan godt være vi ender opp med å hjelpe de inn på boligmarkedet, men det er ikke noe vi planlegger for nå, det må bli en vurdering vi tar av vår samlede økonomi på det tidspunktet. 
 

Jeg syntes det er tullete å spare spesifikt til barna fra de er små, man vet ikke hva livet bringer, og det føles lite godt å ta penger ut av en konto som heter «barnas sparekonto» hvis krisen skulle oppstå. 

Anonymkode: 3ddf6...8b1

Var slik mine også gjorde det, og jeg gjør det.

Sparing via ASK, i fond. Til familien. 

Det er sannsynligvis rikelig der med å gi støtte til bolig. Men man vet jo aldri om livet skjer. At familien også har det bra gjennom en periode med arbeidsledighet vil være en viktigere prioritering. 

Anonymkode: 2a7a1...44a

[AnonymBruker]

Sparer i fond hver måned til hvert av barna, ikke mye, men nok til at det blir en grei slump den dagen de skal kjøpe bolig eller noe annet med stor kostnad.

Vi har god inntekt, men ønsker ikke oppfordre til luksusforbruk. Barna våre har tidlig fått innføring i økonomi og sparing, helt fra da eldste som 5-åring ødela noe med vilje og måtte bruke sparepengene sine på det (snakk om 70kr, men det var mye for en liten skrott). 
 

Helt fint å spare, men også viktig å investere i det livet som leves nå og ikke bare livet i den usikre fremtiden.

Anonymkode: 52297...d09

[AnonymBruker]

Brunello skrev (28 minutter siden):

Alt for mange prioriterer etter min mening feil. Det er bedre å leve det gode liv når barna er små fremfor å spare til de. Mange tenker ikke på at når barna skal etablere seg, har de en helt annen økonomi selv. Bare reduserte kostnader ved at barnet har flyttet ut, medfører at de fleste har mange tusen ekstra i måneden. Samtidig har mange nedbetalt hele eller store deler av eget lån og mange har arvet egne foreldre. Dette medfører at man kan hjelpe barna økonomisk. Enten ved å gi en større sum eller å hjelpe til med å betjene et lån.

👏👏👏

Er 100% enig. Hadde SÅ dårlig samvittighet i begynnelsen av livet som mor fordi vi ikke sparte til barna. "Alle andre" gjorde det jo. Det vi gjorde i stedet, var å bygge hus, selge med fortjeneste, bygge hus, selge med fortjeneste og bygge hus igjen. Sitter nå på en bolig hvor egenkapitalen er høy og lånet er lavt. Ellers sparer vi i fond, noe som har vært en gullgod investering. 

Om tre år flytter eldste ut, da har han vel ca 100k i oppsparte midler (ble ikke konfirmert, så det kommer fra bursdager, jul og lønn for diverse jobber). Rundt samme tid tenker vi å flytte, og selger da boligen (som nå ligger i et dyrt område). Kan da lett cashe ut leilighet til sønnen vår + cashe ut egen mindre bolig. Tenker at det egentlig ikke er så dårlig for to foreldre som selv ikke fikk et øre da vi selv flyttet hjemmefra (ei heller arv). 

Anonymkode: a5d4d...945

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men eldste har blitt tenåring og har begynt å snakke og spørre så mye om sparekontoen sin som han gleder seg til å ta over så snart han blir myndig. Han er veldig dyr i drift og opptatt av å få og få. Og vi har kjent på at alt er blitt mye dyrere.
Jeg får vondt i magen hver gang han nevner sparekontoen. 

Anonymkode: 02c57...bb3

Tror det er viktigere å snakke om forventingene til at HAN skal være is tand til å forsørge seg eslv enn at han skal få noe når han blir 18 om dere ikke alt har snakket om dette. 

Du kan jo starte med å si at fra nå av får han IKKE alt han ønsker seg om en sparekonto er viktig, men han får penger på sparekonto, det vil si ikke mer penger til dyre klær, ikke til kino, telefon osv fordi han må lære at penger ikke vokser på trær men jobbes for, samtidig får du gi han en liste over oppgaver som skal utføres hjemme. 

Din rolle som forelder er ikke å levere han ut døra 18 år gammel med en fet sparekonto men å levere han med en evne til å fortsette som voksen selv med et godt grunnlag.. De som leverer bankbok uten ferdigheter straffes for det senere ved at de fostrer unger som er som stormåsen, skal ha og ha uten å kunne gi noe som helst vettugt tilbake. Problembarn som havner utenfor systemet, med stor forbruksgjeld og manglende evner til å klare seg selv. 

Anonymkode: 8947a...24c

[DittHåp]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Vi tjener godt og setter av mye i mnd. Men ingenting spesifikt til barna. Vi har ingen tanke om at de skal få en stor slump med penger ut over å hjelpe dem med depositum når de flytter ut.
 

Det kan godt være vi ender opp med å hjelpe de inn på boligmarkedet, men det er ikke noe vi planlegger for nå, det må bli en vurdering vi tar av vår samlede økonomi på det tidspunktet. 
 

Jeg syntes det er tullete å spare spesifikt til barna fra de er små, man vet ikke hva livet bringer, og det føles lite godt å ta penger ut av en konto som heter «barnas sparekonto» hvis krisen skulle oppstå. 

Anonymkode: 3ddf6...8b1

Merkelig holdning.

Hvis dere tjener godt så vil noen hundrelapper i måneden ikke engang være merkbart, men det kan utgjøre hele forskjellen for barna den dagen de selv blir eldre og med et stadig nedskalert helse og omsorgsvesen i Norge vil de garantert takke for at noen tenkte langsiktig så de kan ha økonomi til å betale for private tilbud. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi tjener godt og setter av mye i mnd. Men ingenting spesifikt til barna. Vi har ingen tanke om at de skal få en stor slump med penger ut over å hjelpe dem med depositum når de flytter ut.
 

Det kan godt være vi ender opp med å hjelpe de inn på boligmarkedet, men det er ikke noe vi planlegger for nå, det må bli en vurdering vi tar av vår samlede økonomi på det tidspunktet. 
 

Jeg syntes det er tullete å spare spesifikt til barna fra de er små, man vet ikke hva livet bringer, og det føles lite godt å ta penger ut av en konto som heter «barnas sparekonto» hvis krisen skulle oppstå. 

Anonymkode: 3ddf6...8b1

Det er ikke tullete nei. Så lenge man har råd til alt av klær, utstyr, mm så ser jeg ikke det som negativt å spare til barna. Det er ingen konto med barnas navn men står i mitt navn. Oppstår det noe kriser så er det jo samme om vi tar ut barnetrygden delvis da eller om vi hadde brukt den opp hver måned på andre ting. Pengene skal aldri snakkes høyt om så vi kan selvsagt en gang i fremtiden endre mening og bruke de på noe annet som nedbetaling av huslån. Men jeg ønsker å hjelpe barna selv der jeg opplevde null økonomisk støtte i voksen alder og null oppsparte midler.  Forhåpentligvis vil de bo hjemme noen år som studenter også slik at de kan legge seg opp mer penger men det er selvsagt opp til de hva de ønsker. 

Anonymkode: 79b82...01e

[AnonymBruker]

Her er feilen at han vet om sparekontoen. Og enda en feil, at han skal få ta den over når han blir myndig. Og at han ikke vet hvor mye (lite) som står der. 

Bare realitetsorienter ham: Det er ingen sparekonto han får når han blir 18. Du/dere sparer til hele familien. Hvis du har mulighet til å hjelpe med konkret  ting (som førerkort), blir det tatt fra familiens sparing, så det kommer også han til gode, men ikke på 18-årsdagen, og ikke til hans forbruk og hans disposisjon. Sånn er det bare. 

Anonymkode: f3f9a...0c3

[AnonymBruker]

Jeg sparer bare kr 300 per barn i måneden. Det er det økonomien tillater nå. Har tenkt å justere opp etter hvert som økonomien blir bedre (ferdig utdannet). Jeg har venner som sparer hele barnetrygden, men de er i en helt annen situasjon enn oss, så det er ikke noe å sammenligne seg med. Barnetrygden kjøper vi mat for

Litt er likevel bedre enn ingenting. Vi har det i globalt indeksfond i mitt navn. Barna her er fortsatt små, i barnehagealder, men kommer ikke til å fortelle om pengene på lenge. Vet jo ikke hvor fornuftige de er når de blir 18 år. Spyr av ungdommer som skryter av hvor mye de har i fond når de umulig kan ha tjent pengene selv. 

Ser for meg at de får det som EK til bolig, evt at vi tar derfra til å betale lappen eller bunad til konfirmasjon om det kniper. Er jo mine penger enn så lenge. 

Ville bare sagt til sønnen din at du/dere ikke har hatt mulighet til å spare men at han kan gjøre det selv. Bedre enn at han tror det er mye penger og blir skuffet. 

Anonymkode: b0de3...f03

[Loboto]

Brunello skrev (3 timer siden):

Alt for mange prioriterer etter min mening feil. Det er bedre å leve det gode liv når barna er små fremfor å spare til de. Mange tenker ikke på at når barna skal etablere seg, har de en helt annen økonomi selv. Bare reduserte kostnader ved at barnet har flyttet ut, medfører at de fleste har mange tusen ekstra i måneden. Samtidig har mange nedbetalt hele eller store deler av eget lån og mange har arvet egne foreldre. Dette medfører at man kan hjelpe barna økonomisk. Enten ved å gi en større sum eller å hjelpe til med å betjene et lån.

Jeg er ikke helt enig. 

Sparer du 50 kr pr mnd i indeksfond til barnet vil de ha 170 millioner når de skal pensjoneres.  

De aller fleste klarer å skrape sammen 50,- or mnd uten at det går utover noe annet. 

[AnonymBruker]

Om ungdommen min hadde sagt det på den måten hadde h@n blitt satt på plass. De pengene jeg sparer er til evnt førerkort eller bolig. 

Selv "sløste" jeg det på svalbardtur. Var en fantastisk opplevelse, men dumt å sløse penger på ferie sett i ettertid. 

Tenker alle monner drar tils paring, har vært perioder hvor je kun har spart 100 kr, andre ganger 2000. 

Anonymkode: 268fe...9af