Et dilema: Er mine kolleger firkante eller er jeg helt ute å kjører?

[Nuttery]

Jeg er palliativ sykepleier og jobber på en lindrende sengepost med veldig dårlige pasienter på slutten av livet. Min jobb og mitt mandat er å gi disse menneskene en fin avslutning på livet, og en verdig død. Det som er viktig for dem, er sånn sett viktig for meg. 
 

Jeg triller folk ned og ut mange etasjer i seng med smertepumper og det hele, jevnlig, for at de skal få seg den røyken. Jeg både holder, tenner, og skjermer så de får fyr. Noen ganger går jeg i kiosken for å kjøpe røyk for dem også, hvis de ikke har noen pårørende rundt seg som kan gjøre det, og de ikke kan gjøre det selv.

Mange har røyket hele livet, og spesielt i sykdomsfasen har de funnet mye glede, lindring og trøst i det. Så gud forby om jeg skal sette noen stopper for det basert på personlig overbevisning.

Personlig synes jeg røyking er dumt. Jeg synes det lukter vondt, er helseskadelig og generelt uappetittlig. Men det legger jeg til side i slike situasjoner.

Jeg synes dine kolleger er smålige.

Endret 1 time siden av Nuttery

[Tantemor]

Her synes jeg absolutt at kollegene dine var veldig rigide ja. Dette kunne de absolutt gjort for den døende. Tror det er vanlig å etterkomme sånt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ok å si nei, men dette burde være avklart på forhånd. Ikke greit å lage drama over at ts ville gjøre det, og veldig merkelig at to personer blir sittende klint inntil og stirrer på at ts hjelper personen å røyke 😵‍💫

Hvorfor va de to forresten - var pasienten farlig eller noe?

Jeg hadde ikke ønsket å holde røyk som en del av mine arbeidsoppgaver.

Anonymkode: 62170...4a4

Ts
De var to fordi noen har bestemt at vi må være to stk når vi administrerer A-preparater, men jeg tror det var mest pga  at hun ene var usikker. Hun er ny i ressursgruppa for palliasjon. Palliative og døende pasienter er de som virkelig trenger folk som er runde i kantene. Det er en fase hvor det ikke finnes fasit og hvor mennesket er så himla sårbar. Denne pasientgruppen trenger generelt noen som tenker utenfor boksen og gjør alt som ikke er kriminelt for å i møte komme ønsker og behov. Det gjør vondt i hjertet mitt og vite at denne pasientgruppen møter firkante mennesker. Har jobbet en sommer på lindrende enhet og det ga meg mye🖤

Anonymkode: 8218a...5eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fatter ikke at de ringte deg. De var to stk som tok en avgjørelse sammen. En avgjørelse jeg forstår veldig godt. Hadde aldri ringt noen andre da. Det er ikke en menneskerett å få alt man ønsket bare fordi man er døende. Ville du runket ham også hvis det var hans siste ønske? Knullet han? 

Anonymkode: 31c68...f43

Jeg ser hvor du vil hen; hvor går grensen for hva man skal gjøre ene og alene fordi det er et ønske på dødsleiet. Den type ønsker hadde nok derimot sannsynligvis blitt avslått ganske tidlig, når pasienten kom med sine ønsker i kartleggingsfasen, vil jeg tro ...? Jobber dog ikke i bransjen, så korriger meg om jeg tar feil. Kanskje @Nuttery også kan si noe om denslags?

Anonymkode: 5f91f...a02

[AnonymBruker]

Stusselige folk ass.. jeg tror på karma😄 Da min tante lå døende av lungekreft holdt jeg røyken hennes til siste åndedrag. Det var for 3 år siden, ikke 80-tallet hehe

Anonymkode: be382...5d1

[AnonymBruker]

Du har fæle kollegaer som ikke burde ha slikt arbeid. Hvorfor ikke oppfylle vedkommendes siste ønske så lenge dette var informert om på forhånd? 

Anonymkode: 9fe07...35c

[Heip]

Du gjorde det rette, uten tvil!

[Nuttery]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg ser hvor du vil hen; hvor går grensen for hva man skal gjøre ene og alene fordi det er et ønske på dødsleiet. Den type ønsker hadde nok derimot sannsynligvis blitt avslått ganske tidlig, når pasienten kom med sine ønsker i kartleggingsfasen, vil jeg tro ...? Jobber dog ikke i bransjen, så korriger meg om jeg tar feil. Kanskje @Nuttery også kan si noe om denslags?

Anonymkode: 5f91f...a02

Utfordringen med denne typen problemstilling er at det ikke finnes noe entydig svar på hva som er rett eller galt. Etikken kan gå i begge retninger, ut i fra hva man vurderer.

Mange pasienter kommer med ønsker i kartleggingsfasen - men dette blir kanskje mer tydelig på sykehus enn når de bor hjemme. På spørsmålet «hva er viktig for deg?» er det mange som svarer «å få ta en røyk» - og i min mening må man respektere dette ønsket på lik linje med andre ønsker.

Det jeg ser jevnt over er at det er overordnede retningslinjer, som er godt ment, og gode i et overordnet perspektiv. Til sammenligning kan man si at BMI er et fint mål fra et befolkningsperspektiv, men ofte ikke treffende på individnivå. På individnivå fungerer det ikke alltid og følge gjeldende retningslinjer, og man må vurdere og gjøre unntak. 

Eksempel på dette jeg har opplevd på jobb er f.eks:

- Null besøk av pårørende under covid. Likevel sneik vi inn pårørende i en del situasjoner. Blant annet til døende pasienter/pasienter med kort forventet levetid, pasienter som var langvarig innlagt med mindreårige barn etc.

- Blomsterforbud på sykehus grunnet allergi. 1) Pasient som skal gifte seg på dødsleiet, skal ha et lite bryllup med noen nære pårørende, ønsket å pynte litt. Vi godtok at de pyntet med blomster på pasientrommet. 2) kvinne som har blitt sengeliggende, kort tid igjen og leve, kommer aldri hjem igjen. Alltid vært glad i hagearbeid, hatt en fantastisk hage hun har kost seg med i alle år. Ektefelle hadde plukket blomster fra hagen som hun fikk ha på nattbordet. Det betød mye for henne. 3) Fireåring har plukket hvitveis til mamma og tatt med på sykehuset. De fikk stå i et vannglass.

- Dyreforbud. Mange har et nært forhold til dyra sine, og synes det er forferdelig og aldri skulle få se dem igjen/ønsker å se dem på dødsleiet. Vi har sneket inn både hunder og katter og andre dyr grunnet dette.

- Det er ikke lov å oppbevare mat «utenfra» på sykehuset, hvis det ikke er egne kjøleskap på rommene. Det har ikke vi, men oppbevarer maten likevel. Spesielt for pasienter av annen etnisitet er dette viktig, som ikke er begeistret for hverken fiskeboller eller kjøttkaker. Å få spise kjent mat er velvære for dem, og kanskje det kan eneste de spiser. 
 

Basert på det jeg har skissert over så er vel de aller fleste enige i at 1) de forstår hvorfor disse reglene eksisterer, og er enig i opprettholdelsen av dem. Og 2) at det er riktig å bryte dem.

For min del blir velgjørenhetsprinsippet viktigst hos så syke pasienter. Å gjøre godt for dem trumfer det meste av både retningslinjer, føringer og regler. Der ledelsen finner ut av det får vi som oftest beskjed om å bare gjøre disse tingene, og ikke snakke så høyt om dem.  I mange tilfeller er regler til for å brytes, i riktig situasjon.

Endret 1 time siden av Nuttery

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei. 

Jeg sto overfor et dilemma og nå er jeg veldig usikker. Jeg jobber som sykepleier i hjemmesykepleien. Nylig hadde vi en hjemmedød. En person ønsket å dø hjemme og fikk dø hjemme. Forventet og planlagt. Vedkommende hadde to viktige ønsker: 1) Å være godt symptomlindret 2) Få hjelp til å røyke når hen ikke klarte det selv lenger. Hen ble akutt syk på vår vakt. Det gikk nedover og hen ba om hjelp til å holde røyken. Klarte det ikke selv. Kollegene som var hos hen avviste dette ønsket fordi «å røyke er feil, så det skal de ikke hjelpe noen med» og «det er uetisk». Hen minnet om at dette var hens siste ønske og ba om hjelp til dette (hadde ingen pårørende). De nektet. Den ene ringte til meg for å informere. Jeg motiverte dem til å holde røyken for vedkommende. Et langt og verdig liv skulle avsluttes. Vedkommende holdt ikke på å bli kvalt og røyken ville IKKE føre til mer plage på dette tidspunktet. Det kartla vi sammen, men de ville ikke. Det gjorde at jeg måtte avbryte en arbeidsoppgave og gå og holde røyken. Vedkommende fikk den viktige røyken (ikke spør meg hvorfor det var så viktig) og hen takket veldig!!! for hjelpen. Kort tid etter sovnet hen inn🖤

Mine to kolleger har vært så sinte på meg for at jeg har overkjørt dem og gjort noe uetisk. Jeg hater konflikter, men visste hvor viktig den røyken var for den personen. Det ble tatt opp på kontoret. Noen var på lag med meg, men overraskende mange syntes dette gikk mot retningslinjene for sykepleiere. Jeg vet ikke hva jeg skal tenke om dette. Jeg føler at jeg har gjort noe feil, både med tanke på overkjøring av kolleger (de to satt der mens jeg holdt røyken) og med tanke på at røyk er røyk. Jeg motiverer jo pasienten til røykeslutt og kan bruker mye ressurs på det vanligvis. Hadde jo aldri i livet gjort dette for en «frisk» pasient for moro skyld, men herregud, et verdig liv skulle avsluttes og mennesket hadde kun ett ønske utenom medisineringen. Når jeg tenker meg om, angrer jeg ikke, men det er dårlig stemning på kontoret☹️

 

Hva tenker dere? Jeg tåler kritikk. 

 

Anonymkode: 8218a...5eb

Du gjorde det eneste rette. Kollegaene dine trenger sårt et etikk-kurs. 

 

[Kullsyrevann]

Så deres moralistiske overbevisninger var viktigst her, ikke en person som døde og ba om sin siste ting i livet?

Ikke forlot de rommet heller. Jeg støtter de andre her inne: avvik. For et fokus. 

Tror vi alle har hatt å gjøre med mennesker som skal slutte å røyke/snuse og ser hvor stressa de blir. Tenk å nekte en døende person den tilfredsstillelsen. Jeg er helt uenig i at man skal nekte døende mennesker små gleder i livet. La de spise den jævla kakebiten eller drikke en flaske med vin, gi de røyk, cigar, whatever. De skal dø uansett. Å ta vare på helsa er bare et poeng når man har en helse å ta vare på. 

 

 

[Nuttery]

Kullsyrevann skrev (6 minutter siden):

Så deres moralistiske overbevisninger var viktigst her, ikke en person som døde og ba om sin siste ting i livet?

Ikke forlot de rommet heller. Jeg støtter de andre her inne: avvik. For et fokus. 

Tror vi alle har hatt å gjøre med mennesker som skal slutte å røyke/snuse og ser hvor stressa de blir. Tenk å nekte en døende person den tilfredsstillelsen. Jeg er helt uenig i at man skal nekte døende mennesker små gleder i livet. La de spise den jævla kakebiten eller drikke en flaske med vin, gi de røyk, cigar, whatever. De skal dø uansett. Å ta vare på helsa er bare et poeng når man har en helse å ta vare på. 

 

 

Da jeg begynte å jobbe som sykepleier husker jeg ei knøttlita sykepleier, autoritær dame rett oppunder pensjonsalder, kjørte en døende kar i seng opp på takterrassen for å ta en siste joint med gutta.

Han hadde levd et hardt liv med mye rus, og for han så var dette viktig, og en fin måte og avslutte livet på. Å få ta den siste jointen med disse gutta som hadde slitt sammen i alle år.

Husker jeg ble veldig imponert over henne, og tenkte at sånn vil jeg også være.

[Sirah]

Nuttery skrev (51 minutter siden):

Jeg er palliativ sykepleier og jobber på en lindrende sengepost med veldig dårlige pasienter på slutten av livet. Min jobb og mitt mandat er å gi disse menneskene en fin avslutning på livet, og en verdig død. Det som er viktig for dem, er sånn sett viktig for meg. 
 

Jeg triller folk ned og ut mange etasjer i seng med smertepumper og det hele, jevnlig, for at de skal få seg den røyken. Jeg både holder, tenner, og skjermer så de får fyr. Noen ganger går jeg i kiosken for å kjøpe røyk for dem også, hvis de ikke har noen pårørende rundt seg som kan gjøre det, og de ikke kan gjøre det selv.

Mange har røyket hele livet, og spesielt i sykdomsfasen har de funnet mye glede, lindring og trøst i det. Så gud forby om jeg skal sette noen stopper for det basert på personlig overbevisning.

Personlig synes jeg røyking er dumt. Jeg synes det lukter vondt, er helseskadelig og generelt uappetittlig. Men det legger jeg til side i slike situasjoner.

Jeg synes dine kolleger er smålige.

Dette!!!

Nuttery skrev (24 minutter siden):

Utfordringen med denne typen problemstilling er at det ikke finnes noe entydig svar på hva som er rett eller galt. Etikken kan gå i begge retninger, ut i fra hva man vurderer.

Mange pasienter kommer med ønsker i kartleggingsfasen - men dette blir kanskje mer tydelig på sykehus enn når de bor hjemme. På spørsmålet «hva er viktig for deg?» er det mange som svarer «å få ta en røyk» - og i min mening må man respektere dette ønsket på lik linje med andre ønsker.

Det jeg ser jevnt over er at det er overordnede retningslinjer, som er godt ment, og gode i et overordnet perspektiv. Til sammenligning kan man si at BMI er et fint mål fra et befolkningsperspektiv, men ofte ikke treffende på individnivå. På individnivå fungerer det ikke alltid og følge gjeldende retningslinjer, og man må vurdere og gjøre unntak. 

Eksempel på dette jeg har opplevd på jobb er f.eks:

- Null besøk av pårørende under covid. Likevel sneik vi inn pårørende i en del situasjoner. Blant annet til døende pasienter/pasienter med kort forventet levetid, pasienter som var langvarig innlagt med mindreårige barn etc.

- Blomsterforbud på sykehus grunnet allergi. 1) Pasient som skal gifte seg på dødsleiet, skal ha et lite bryllup med noen nære pårørende, ønsket å pynte litt. Vi godtok at de pyntet med blomster på pasientrommet. 2) kvinne som har blitt sengeliggende, kort tid igjen og leve, kommer aldri hjem igjen. Alltid vært glad i hagearbeid, hatt en fantastisk hage hun har kost seg med i alle år. Ektefelle hadde plukket blomster fra hagen som hun fikk ha på nattbordet. Det betød mye for henne. 3) Fireåring har plukket hvitveis til mamma og tatt med på sykehuset. De fikk stå i et vannglass.

- Dyreforbud. Mange har et nært forhold til dyra sine, og synes det er forferdelig og aldri skulle få se dem igjen/ønsker å se dem på dødsleiet. Vi har sneket inn både hunder og katter og andre dyr grunnet dette.

- Det er ikke lov å oppbevare mat «utenfra» på sykehuset, hvis det ikke er egne kjøleskap på rommene. Det har ikke vi, men oppbevarer maten likevel. Spesielt for pasienter av annen etnisitet er dette viktig, som ikke er begeistret for hverken fiskeboller eller kjøttkaker. Å få spise kjent mat er velvære for dem, og kanskje det kan eneste de spiser. 
 

Basert på det jeg har skissert over så er vel de aller fleste enige i at 1) de forstår hvorfor disse reglene eksisterer, og er enig i opprettholdelsen av dem. Og 2) at det er riktig å bryte dem.

For min del blir velgjørenhetsprinsippet viktigst hos så syke pasienter. Å gjøre godt for dem trumfer det meste av både retningslinjer, føringer og regler. Der ledelsen finner ut av det får vi som oftest beskjed om å bare gjøre disse tingene, og ikke snakke så høyt om dem.  I mange tilfeller er regler til for å brytes, i riktig situasjon.

Dette var utrolig fint å lese ❤️ Måtte alle vært som deg og dine kollegaer ❤️

[AnonymBruker]

Kullsyrevann skrev (20 minutter siden):

Å ta vare på helsa er bare et poeng når man har en helse å ta vare på.

Godt sagt!

Anonymkode: 5f91f...a02

[Kullsyrevann]

Nuttery skrev (8 minutter siden):

Da jeg begynte å jobbe som sykepleier husker jeg ei knøttlita sykepleier, autoritær dame rett oppunder pensjonsalder, kjørte en døende kar i seng opp på takterrassen for å ta en siste joint med gutta.

Han hadde levd et hardt liv med mye rus, og for han så var dette viktig, og en fin måte og avslutte livet på. Å få ta den siste jointen med disse gutta som hadde slitt sammen i alle år.

Husker jeg ble veldig imponert over henne, og tenkte at sånn vil jeg også være.

Nå ble jeg rørt 🥺Det er sånne folk som gjør omsorgsyrker til en vakker ting. For hun betydde det å være i gråsonen når det gjelder hva som er rett i lovens forstand. For han betydde det sikkert alt. Sånne øyeblikk blir veldig store når man vet man skal dø. At vi en dag skal forlate livet vårt er egentlig en helt syk tanke. Det er en sterk ting.

[AnonymBruker]

Nuttery skrev (33 minutter siden):

Utfordringen med denne typen problemstilling er at det ikke finnes noe entydig svar på hva som er rett eller galt. Etikken kan gå i begge retninger, ut i fra hva man vurderer.

Mange pasienter kommer med ønsker i kartleggingsfasen - men dette blir kanskje mer tydelig på sykehus enn når de bor hjemme. På spørsmålet «hva er viktig for deg?» er det mange som svarer «å få ta en røyk» - og i min mening må man respektere dette ønsket på lik linje med andre ønsker.

Det jeg ser jevnt over er at det er overordnede retningslinjer, som er godt ment, og gode i et overordnet perspektiv. Til sammenligning kan man si at BMI er et fint mål fra et befolkningsperspektiv, men ofte ikke treffende på individnivå. På individnivå fungerer det ikke alltid og følge gjeldende retningslinjer, og man må vurdere og gjøre unntak. 

Eksempel på dette jeg har opplevd på jobb er f.eks:

- Null besøk av pårørende under covid. Likevel sneik vi inn pårørende i en del situasjoner. Blant annet til døende pasienter/pasienter med kort forventet levetid, pasienter som var langvarig innlagt med mindreårige barn etc.

- Blomsterforbud på sykehus grunnet allergi. 1) Pasient som skal gifte seg på dødsleiet, skal ha et lite bryllup med noen nære pårørende, ønsket å pynte litt. Vi godtok at de pyntet med blomster på pasientrommet. 2) kvinne som har blitt sengeliggende, kort tid igjen og leve, kommer aldri hjem igjen. Alltid vært glad i hagearbeid, hatt en fantastisk hage hun har kost seg med i alle år. Ektefelle hadde plukket blomster fra hagen som hun fikk ha på nattbordet. Det betød mye for henne. 3) Fireåring har plukket hvitveis til mamma og tatt med på sykehuset. De fikk stå i et vannglass.

- Dyreforbud. Mange har et nært forhold til dyra sine, og synes det er forferdelig og aldri skulle få se dem igjen/ønsker å se dem på dødsleiet. Vi har sneket inn både hunder og katter og andre dyr grunnet dette.

- Det er ikke lov å oppbevare mat «utenfra» på sykehuset, hvis det ikke er egne kjøleskap på rommene. Det har ikke vi, men oppbevarer maten likevel. Spesielt for pasienter av annen etnisitet er dette viktig, som ikke er begeistret for hverken fiskeboller eller kjøttkaker. Å få spise kjent mat er velvære for dem, og kanskje det kan eneste de spiser. 
 

Basert på det jeg har skissert over så er vel de aller fleste enige i at 1) de forstår hvorfor disse reglene eksisterer, og er enig i opprettholdelsen av dem. Og 2) at det er riktig å bryte dem.

For min del blir velgjørenhetsprinsippet viktigst hos så syke pasienter. Å gjøre godt for dem trumfer det meste av både retningslinjer, føringer og regler. Der ledelsen finner ut av det får vi som oftest beskjed om å bare gjøre disse tingene, og ikke snakke så høyt om dem.  I mange tilfeller er regler til for å brytes, i riktig situasjon.

Åh, tusen takk for et informativt og utfyllende svar! 🤩

Anonymkode: 5f91f...a02

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Helsepersonell burde vite at man som normalt frisk ikke tar skade av noen minutter med passiv røyking. Blir man «syk  på de få minuttene», eller dette er noe man blir utsatt for stadig vekk,  så er det annerledes, men hvis ikke synes jeg det er svært uetisk av helsepersonell å ikke holde den røyken. Vi blir alle utsatt for noen uønskede hendelser i jobben (jeg blir mye utsatt for dumme politikere), men det er en del av jobben og noe vi må tåle. 

Anonymkode: 0491f...9a7

Enig.  Er selv sykepleier og vi utsettes for verre ting enn passiv røyking.  Slag, spark ,verbal trakassering osv. Latterlige kollegaer ts har, rett og slett. Det slutter aldri å forundre meg hvor lite sunn fornuft enkelte har. 

Anonymkode: fe62f...4d0

[nina83]

Du har min fulle støtte ts 🫶

Noen ganger må man bare sette seg selv til side. Hadde uten tvil holdt den røyken!

Hilsen en som aldri har røyket, og er sterk motstander!

[I Grosny]

Nuttery skrev (51 minutter siden):

Da jeg begynte å jobbe som sykepleier husker jeg ei knøttlita sykepleier, autoritær dame rett oppunder pensjonsalder, kjørte en døende kar i seng opp på takterrassen for å ta en siste joint med gutta.

Han hadde levd et hardt liv med mye rus, og for han så var dette viktig, og en fin måte og avslutte livet på. Å få ta den siste jointen med disse gutta som hadde slitt sammen i alle år.

Husker jeg ble veldig imponert over henne, og tenkte at sånn vil jeg også være.

Mitt inntrykk er at noen av sykepleierne som kommer rett fra videregående til universitetet mangler den modenheten som skal til for å utvikle en god etikk, og blir veldig firkantete og regelstyrte. Det overasker meg ikke at hun du skriver om som var etisk veldig oppegående var rett oppunder pensjonsalder. Det gleder meg at du til tross for at du var veldig ung skjønte det

Endret 17 minutter siden av I Grosny