Barn på kino - hva bør forventes?

[AnonymBruker]

Jeg er den kjipe forelderen som tar slike beskjeder høyt i plenum før filmen begynner, og gjerne underveis. Da gjerne til egne unger, men så høyt at foreldrene rundt (og ungene) hører det. At nå må vi sitte i ro, hvis vi må si noe så må vi hviske, og det er ikke lov å sparke i setene foran. Hvis vi gjør det så får vi ikke lov til å være på kinoen mer osv..

Hver gang vi er på svømming tar vi og samtalen om hvorfor vi må dusjen uten badetøy og vaske oss godt før vi går i bassenget. Høyt og tydelig så de rundt hører på. Kanskje noen lærer. 

Verste er hvis man sier i fra til ungene, pent og høflig, og foreldrene går rett i forsvar. Jeg ble sparket i ryggen på fly så jeg omtrent satt og ristet, spurte ungen bak (veldig fint!) om han kunne sitte i ro. Mammaen holdt en liten tale for sine søte små om at dama på raden foran kunne ikke reise med fly hvis hun ikke tålte barn, og burde holde seg hjemme. Men ungen satt stille resten av turen. 

Det kreves en landsby. Vi er alle med på å oppdra neste generasjon. Hvis jeg glemmer å oppdra egne barn, hjelp meg. Ofte kan en irettesettelse fra fremmede fungere bedre enn foreldrene. Det er ikke som publikum på teater man skal utfolde seg, da får man bli med på scenen heller. 

Anonymkode: d6e87...479