Har jeg vært utsatt for omsorgssvikt uten å skjønne det selv?

[AnonymBruker]

Et lite spedbarn som jevnt over blir overlatt til seg selv «hjelpeløs» for å skrike, helt til de gir opp.., trenger ikke være psykolog for å skjønne at dette kan gi angst senere i livet 😣

Anonymkode: a23d6...44e

[AnonymBruker]

Takk for så mange interessante svar! Det er utrolig mange nyanser i dette, og som noen skrev er jo litt av problemet at beskrivelsene i HI var gjentagende gjennom barne- og ungdomstid. Dette med skam og skyld ble brukt i de fleste sammenhenger og jeg føler fremdeles mye skam og skyld i dag.

Jeg visste aldri når mor ville fare opp eller hvorfor. Det eksempelet med innetiden handlet også om henne. Det ble for urolig og forstyrrende for henne om jeg kom hjem etter klokkeslettet hun hadde satt, hun ville ha fred på kveldene. Klokkeslettet kunne også endre seg på dagsformen hennes. Det var ikke omsorg for meg, men for henne selv. Da foretrakk hun heller at jeg dro til en venninne, eller en gutt eller hva som helst.

Mistenker egentlig at mor også er autist da hun er hekt ekstremt rigid. Den generasjonen (og spesielt kvinner) fikk jo ikke den type diagnose.

Skal være nevnt at 2 av 4 eldre søsken også sliter med psyken.

Når det gjelder bup, jo jeg går på bup, sped- og småbarnsteam behandler fødselsdeprimerte mødre  

ts

Anonymkode: 9dbd3...845

[Skriblerinna]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Takk for så mange interessante svar! Det er utrolig mange nyanser i dette, og som noen skrev er jo litt av problemet at beskrivelsene i HI var gjentagende gjennom barne- og ungdomstid. Dette med skam og skyld ble brukt i de fleste sammenhenger og jeg føler fremdeles mye skam og skyld i dag.

Jeg visste aldri når mor ville fare opp eller hvorfor. Det eksempelet med innetiden handlet også om henne. Det ble for urolig og forstyrrende for henne om jeg kom hjem etter klokkeslettet hun hadde satt, hun ville ha fred på kveldene. Klokkeslettet kunne også endre seg på dagsformen hennes. Det var ikke omsorg for meg, men for henne selv. Da foretrakk hun heller at jeg dro til en venninne, eller en gutt eller hva som helst.

Mistenker egentlig at mor også er autist da hun er hekt ekstremt rigid. Den generasjonen (og spesielt kvinner) fikk jo ikke den type diagnose.

Skal være nevnt at 2 av 4 eldre søsken også sliter med psyken.

Når det gjelder bup, jo jeg går på bup, sped- og småbarnsteam behandler fødselsdeprimerte mødre  

ts

Anonymkode: 9dbd3...845

Det er nettopp sånne ting du skriver her som er selve definisjonen på omsorgssvikt. Jeg syns du beskriver en oppvekst med en mor som gjennomgående ikke klarte å koble seg på deg og ta inn eller bry seg om dine behov og gi deg omsorgen og tryggheten du trengte. Å påføre barnet skam og skyld i en sånn grad du beskriver, er psykisk/emosjonell vold.
 

Klem til deg! Jeg håper du får god støtte og hjelp ❤️ det fine nå er at du kan bli bevisst på disse tingene og at du kan være en annerledes mamma for ditt barn enn den du hadde selv. 

[AnonymBruker]

Skriblerinna skrev (2 timer siden):

Det er nettopp sånne ting du skriver her som er selve definisjonen på omsorgssvikt. Jeg syns du beskriver en oppvekst med en mor som gjennomgående ikke klarte å koble seg på deg og ta inn eller bry seg om dine behov og gi deg omsorgen og tryggheten du trengte. Å påføre barnet skam og skyld i en sånn grad du beskriver, er psykisk/emosjonell vold.
 

Klem til deg! Jeg håper du får god støtte og hjelp ❤️ det fine nå er at du kan bli bevisst på disse tingene og at du kan være en annerledes mamma for ditt barn enn den du hadde selv. 

Men det er ikke sånn at fordi man har opplevd omsorgssvikt så har man automatisk diagnosen kompleks PTSD.

Anonymkode: bc26c...662

[AnonymBruker]

Sefanja skrev (3 timer siden):

Traumer er ikke noe man opplever, traumer er måten individet reagerer på opplevelser. Det er ikke sånn at man må ha opplevd krig eller voldtekt for å få en ptsd diagnose. Ts kan ha blitt traumatisert rett og slett fordi helles behov de første årene ikke ble dekket av mor. Å la en baby ligge å skrike på ett rom med lukket dør er helt forferdelig

 

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Vil minne alle på at et traume ikke er basert på HVA som skjedde, men hvordan individet opplever det som skjedde - og drt er bevist at et traume vs ikke-traume er kraftig avhengig av hvordan vedkommende blir håndtert etter hendelsen. Føler de seg sett, hørt og tatt care på direkte etterpå, vil selv de verste situasjoner kunne unngå PTSD. Og motsatt, dersom man ikke føler seg sett, hørt og tatt vare på etter en vond hendelse, setter det dype spor i våre formative år.

Anonymkode: 7e5dc...601

Det er jo ikke rart at mange går rundt og innbiller seg at de har PTSD og til og med kompleks PTSD og at folk ikke forstår hvor alvorlige lidelser dette er når folk lager sine egne definisjoner på hva som vil utløse en PTSD diagnose.

https://www.ptsdnor.no/om-ptsd/

«Hva er Posttraumatisk stresslidelse? 

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en alvorlig og svært inngripende tilstand som kjennetegner en reaksjon som kan oppstå etter at en person har vært vitne til eller opplevd en svært belastende livshendelse eller situasjonen av usedvanlig truende eller katastrofal art. En traumatisk hendelse kan ha mange former, men karakteristisk ved den traumatiske hendelsen er at den fremkaller svært sterke reaksjoner hos den som bevitner eller opplever hendelsen. Hendelsen defineres ytterligere ved at den var av en slik styrke at den ville være belastende for de aller fleste mennesker»

https://www.nkvts.no/kunnskapsbasert-traumebehandling/utredning-av-ptsd/

«Kartlegging av traumeerfaringer 

For å avgjøre om pasienten tilfredsstiller kriteriene for PTSD må det først gjøres en vurdering av om vedkommende har opplevd en traumatisk hendelse. Første side av TRAPS II er basert på det validerte kartleggingsskjemaet Stressful Life Events Screening Questionnaire (Goodman, Corcoran, Turner, Yuan, & Green, 1998). Dersom pasienten har krysset av for en eller flere av hendelsene på første side av TRAPS bør behandler spørre om noen flere detaljer rundt hendelsen(e) for å avgjøre om kriteriene for en traumatisk hendelse er tilfredsstilt.»

 

Anonymkode: bc26c...662

[AnonymBruker]

Mange interessante svar i denne tråden!

Jeg har ikke så mye glupt å komme med, men min første tanke når jeg leser HI er at store og alvorlige ord som "omsorgssvikt" og "traumer", når de ikke gir gjenklang hos pasienten (HI sier jo at barndommen opplevdes som normal. Langt fra feilfri, men ok) og dermed sperrer litt for mellomtingen: at negative opplevelser i barndommen kan bite seg fast og danne uheldige mønstre eller strategier senere i livet. Samme hva man kaller det.

I stedet for å jobbe med nettopp dette, og konsekvensene av det, uten å nødvendigvis skulle sette opplevelsene i en bås som ikke føles riktig. En annen ting er jo familierelasjoner: foreldre er generelt dårlige på å ta kritikk, fordi det svir så innihampen, men det er lettere å få til en samtale om at "x og y gjorde meg utrygg" heller enn "psykologen min sier dere bedrev omsorgssvikt!" Ting HAR jo forandret seg mye de siste tiårene, og det er mange metoder og holdninger til barn som har blitt helt utdaterte, selv om det var normalt på åttitallet (eller enda tidligere, grøss).

Anonymkode: eee0d...94e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

 

Det er jo ikke rart at mange går rundt og innbiller seg at de har PTSD og til og med kompleks PTSD og at folk ikke forstår hvor alvorlige lidelser dette er når folk lager sine egne definisjoner på hva som vil utløse en PTSD diagnose.

https://www.ptsdnor.no/om-ptsd/

«Hva er Posttraumatisk stresslidelse? 

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en alvorlig og svært inngripende tilstand som kjennetegner en reaksjon som kan oppstå etter at en person har vært vitne til eller opplevd en svært belastende livshendelse eller situasjonen av usedvanlig truende eller katastrofal art. En traumatisk hendelse kan ha mange former, men karakteristisk ved den traumatiske hendelsen er at den fremkaller svært sterke reaksjoner hos den som bevitner eller opplever hendelsen. Hendelsen defineres ytterligere ved at den var av en slik styrke at den ville være belastende for de aller fleste mennesker»

https://www.nkvts.no/kunnskapsbasert-traumebehandling/utredning-av-ptsd/

«Kartlegging av traumeerfaringer 

For å avgjøre om pasienten tilfredsstiller kriteriene for PTSD må det først gjøres en vurdering av om vedkommende har opplevd en traumatisk hendelse. Første side av TRAPS II er basert på det validerte kartleggingsskjemaet Stressful Life Events Screening Questionnaire (Goodman, Corcoran, Turner, Yuan, & Green, 1998). Dersom pasienten har krysset av for en eller flere av hendelsene på første side av TRAPS bør behandler spørre om noen flere detaljer rundt hendelsen(e) for å avgjøre om kriteriene for en traumatisk hendelse er tilfredsstilt.»

 

Anonymkode: bc26c...662

Helt enig. Det er mulig å ha hatt vanskelige ting i barndommen som påvirker en i dag uten at man har ptsd eller kptsd.

Anonymkode: f4c12...b5f

[Skriblerinna]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Men det er ikke sånn at fordi man har opplevd omsorgssvikt så har man automatisk diagnosen kompleks PTSD.

Anonymkode: bc26c...662

Nei, ikke nødvendigvis, men her har psykologer vurdert det slik at TS har det, og da forstår jeg ikke behovet folk har for å overstyre det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.10.2024 den 23.26):

Fikk fødselsdepresjon og havnet hos psykolog på bup.

Etter utallige samtaler om mine tanker rundt barneoppdragelse og egne erfaringer mener psykologen at jeg har kptsd etter det hun kaller traumatiske opplevelser i barndommen.

Jeg synes vi hadde det ganske normalt. Jeg er yngst i en flokk på 5 så hadde mye glede av eldre søsken.

Som nyfødt ble jeg lagt på et rom for å skrike ferdig. Var etter dette et svært uproblematisk barn ifølge de gamle «de merket ikke at de hadde meg».

Far var mye på jobb og ute på jobbreiser, men hjemme var han svært omsorgsfull. 

Mor hadde sitt, hun var mye sint og kunne tordne ut av det blå. Brukte mye skam. F.eks hvis jeg tisset på meg tordnet hun og trampet rundt i lange tider.

Jeg var mye alene (søsken er mye eldre så de var tenåringer og opptatt med sitt). Jeg satt derfor mye på rommet eller lekte alene i hagen. Husker derimot ikke dette som negativt. Likte meg i eget selskap.

Kan ikke huske at jeg følte meg utrygg, det var liksom sånn det var. Barnehage, skole etc ble fulgt opp.

Som ungdom fikk jeg beskjed om å være inne før x-klokkeslett eller ikke komme hjem i det hele tatt. Valgte jeg ikke å komme var det ok.

Nå som voksen sliter jeg med angst, uro, depresjoner og det som er blitt diagnostisert som Asperger, men som psykologen på bup mener er kptsd.

tanker?

Anonymkode: 9dbd3...845

Altså.. Hva som var "normalt" og "innafor" den gang, og hva som blir definert som omsorgssvikt den dag i dag og ikke greit eller normalt er veeeeeeldig variabelt og store forskjeller på. Mye som før var normalt og innafor blir i dag slått rød alarm på umiddelbart. 

Per dagens standard på oppvekst og oppdragelse så opplevde meg og mine søsken omsorgssvikt.. Per vår opplevelse av oppveksten vår var den helt normal og grei, og ingen av oss har tatt noe skade av vår oppvekst på noe måte. 

 

Anonymkode: 187a2...afa

[AnonymBruker]

Skriblerinna skrev (1 time siden):

Nei, ikke nødvendigvis, men her har psykologer vurdert det slik at TS har det, og da forstår jeg ikke behovet folk har for å overstyre det. 

Ser den, men hun beskriver ingenting i innleggene sine som er symptomer på denne diagnosen. Det er en diagnose mange hevder å ha uten å ha den. Når folk kaster ut alvorlige diagnoser og trenger å få bekreftelse på at er har opplevd vanskelige ting her på KG istedenfor å ta det opp med behandleren sin tenker jeg noe skurrer. Usikker på om ts virkelig har denne diagnosen eller om det bare var en tentativ arbeidsdiagnose. (Men jeg burde nok latt være å kommentere i tråden)

Anonymkode: f4c12...b5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ser den, men hun beskriver ingenting i innleggene sine som er symptomer på denne diagnosen. Det er en diagnose mange hevder å ha uten å ha den. Når folk kaster ut alvorlige diagnoser og trenger å få bekreftelse på at er har opplevd vanskelige ting her på KG istedenfor å ta det opp med behandleren sin tenker jeg noe skurrer. Usikker på om ts virkelig har denne diagnosen eller om det bare var en tentativ arbeidsdiagnose. (Men jeg burde nok latt være å kommentere i tråden)

Anonymkode: f4c12...b5f

Nå lurte jeg vel egentlig mest på dette med at psykologen mente disse opplevelsene i barndommen kan ha vært traumatiske for meg (som også er autist og har en annen toleransegrense enn nevrotypiske). Lurte på hva andre tenkte om at slike opplevelser kunne være traumatiske.

Har ikke lagt ut om symptomer fordi det ikke er relevant. Ønsker ikke å bli diagnostisert på kg, har psykolog på både bup og dps som gjør en utmerket jobb.

Problemet er at de to er uenige. Dps mener problemene mine utelukkende stammer fra aspergeren, bup mener det ligger en kptsd der. Symptombilde for de to diagnosene kan være svært likt, særlig hos voksne kvinner.

ts

Anonymkode: 9dbd3...845

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nå lurte jeg vel egentlig mest på dette med at psykologen mente disse opplevelsene i barndommen kan ha vært traumatiske for meg (som også er autist og har en annen toleransegrense enn nevrotypiske). Lurte på hva andre tenkte om at slike opplevelser kunne være traumatiske.

Har ikke lagt ut om symptomer fordi det ikke er relevant. Ønsker ikke å bli diagnostisert på kg, har psykolog på både bup og dps som gjør en utmerket jobb.

Problemet er at de to er uenige. Dps mener problemene mine utelukkende stammer fra aspergeren, bup mener det ligger en kptsd der. Symptombilde for de to diagnosene kan være svært likt, særlig hos voksne kvinner.

ts

Anonymkode: 9dbd3...845

Det beste er sannsynligvis å snakke led behandlerne dine. Det er ikke anbefalt å ha to behandlere, mye pga det at de gir deg motstridende beskjeder/behandling. 

Anonymkode: f4c12...b5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Helt enig. Det er mulig å ha hatt vanskelige ting i barndommen som påvirker en i dag uten at man har ptsd eller kptsd.

Anonymkode: f4c12...b5f

Nettopp! Og på motsatt side så er det ikke sånn at man kan få PTSD av alt bare fordi man mener at det man er opplevd er  traumatiserende. Traumediagnosene har jo kriterier på lik linje som alle andre diagnoser og jeg er så lei av alle de som utvasker disse traumediagnosene såpass mye at folk ikke forstår alvorlig og livsødeleggende disse diagnosene er. Jeg ser mer og mer på nett at folk latterliggjør og bagatelliserer disse diagnosene ,og selv om jeg ikke mener at man skal latterliggjøre andre så kan jeg jo forstå det når jeg ser hvor lett mange slenger rundt seg med disse diagnosene.

Anonymkode: bc26c...662

[AnonymBruker]

Skriblerinna skrev (6 timer siden):

Nei, ikke nødvendigvis, men her har psykologer vurdert det slik at TS har det, og da forstår jeg ikke behovet folk har for å overstyre det. 

Det er forskjell på å vurdere å slenge ut av seg en tanke. Og nå sier jeg ikke at det er tilfelle her, men innafor psykisk helsevern så har de ansatte ulike spesialfelt og ulik problematikk som de brenner ekstra for og når det kommer til traumer er det dessverre et fåtall som har god nok kunnskap på dette feltet. Og jeg har vært borti både psykiatere og psykologer som er av den formening at vanskelig barndom automatisk er lik PTSD.

Anonymkode: bc26c...662

[AnonymBruker]

Du kan ha vært utsatt for omsorgssvikt uten at du har tenkt på det selv før på den måten.

En del av det vold i hjemmet påfører ofrene, er at grenser for hva som hva man tåler, flyttes. Selv om du tilsynelatende har tålt det, betyr ikke at det er sunt, normalt eller trygt. Og når du har vokst opp i et sånt hjem, så vet du ikke instinktivt hvor mye man burde tåle eller hvor normale grenser går. Det kan ha gjort seg sterkere og det kan ha skadet deg, og begge deler kan være sant samtidig.

Spesielt som nevrodivergent hadde du kanskje behov for mer forutsigbarhet enn andre, men fikk mindre. Trives i eget selskap kan være en traumerespons: da hadde du hvertfall kontroll på situasjonen. (Men det kan også bare være et personlighetstrekk.) Det er vanskelig å si hva som skyldes hva. Heldigvis er det sånn at tilrettelegging for ptsd og endel autismetrekk ikke motstrider hverandre. Så selv om ikke psykologene blir enige, kan det de foreslår være til hjelp for både det ene og det andre. Første trinn til sterk psykisk helse er jo evne til å reflektere over egen psyke og vilje til å gjøre noe for å få det bedre. Og der er du jo allerede ❤️

Anonymkode: b956e...de5