Kjempetrøtt, men klarer likevel ikke legge meg

[AnonymBruker]

Det er kanskje mørketiden som begynner markere seg.. Selv om jeg er kjempetrøtt om kveldene for tiden klarer jeg ikke komme meg i seng. Føler meg bare nedfor, sliten og lei, og veien til soverommet føles altfor lang. Tankene kverner og kverner, og i stedenfor å legge meg sitter jeg og scroller inn i uendeligheten på KG. Flere som har det slik?

Anonymkode: 0e10b...684

[AnonymBruker]

Jepp. Kanskje du skal bli mod. 😂

https://forum.kvinneguiden.no/announcement/73-vil-du-være-med-på-bakrommet/ 

Anonymkode: ca3c9...21e

[AnonymBruker]

Jeg har det likedan og er enda våken.

Er deprimert pga utmattelse og sorg 

Anonymkode: e2a85...1de

[Trolltunge]

Ja stadig. Når min mann ikke er hjemme er det skikkelig ille. Sommer som vinter her, så kan ikke skylde på mørketiden. Her er imidlertid årsaken mest at på natten får jeg være i fred, og ingen forventer noe av meg. Det er imidlertid en melankoli som ligger i bunnen. En slags livssorg som ikke skriker og lager mye støy, men bare er der, under alt. På natten får jeg være i fred med den, og må ikke prestere som at den ikke finnes. Det gir en ro jeg liker. Å legge seg er imidlertid skummelt. Da kan tanker og uro komme. Og å ikke få sove. Så lenge jeg ikke legger meg trenger jeg ikke forholde meg til det, og kanskje bli så trøtt at jeg bare sovner fort når jeg kommer meg i seng. 

Det er likevel bra at min mann kommer hjem snart. Kroppen min har ikke godt av dette, så jeg trenger ham til å jage meg i seng. 

Endret 30. oktober 2024 av Trolltunge

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Det er kanskje mørketiden som begynner markere seg.. Selv om jeg er kjempetrøtt om kveldene for tiden klarer jeg ikke komme meg i seng. Føler meg bare nedfor, sliten og lei, og veien til soverommet føles altfor lang. Tankene kverner og kverner, og i stedenfor å legge meg sitter jeg og scroller inn i uendeligheten på KG. Flere som har det slik?

Anonymkode: 0e10b...684

Og så utsetter og utsetter man det man egentlig skal gjøre; jo, skjønner deg godt.

Tror det har sammenheng med en mild grad av angst, der selv vanlige ting nesten føles som å måtte flytte et fjell.

Anonymkode: 2d210...eb7

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (10 timer siden):

Ja stadig. Når min mann ikke er hjemme er det skikkelig ille. Sommer som vinter her, så kan ikke skylde på mørketiden. Her er imidlertid årsaken mest at på natten får jeg være i fred, og ingen forventer noe av meg. Det er imidlertid en melankoli som ligger i bunnen. En slags livssorg som ikke skriker og lager mye støy, men bare er der, under alt. På natten får jeg være i fred med den, og må ikke prestere som at den ikke finnes. Det gir en ro jeg liker. Å legge seg er imidlertid skummelt. Da kan tanker og uro komme. Og å ikke få sove. Så lenge jeg ikke legger meg trenger jeg ikke forholde meg til det, og kanskje bli så trøtt at jeg bare sovner fort når jeg kommer meg i seng. 

Det er likevel bra at min mann kommer hjem snart. Kroppen min har ikke godt av dette, så jeg trenger ham til å jage meg i seng. 

Høres kjent ut. Spesielt ordet "livssorg" traff meg veldig. Det er nok noe slik som ligger i bunnen hos meg også. 

Fint du har en mann å støtte deg på. ❤️

Anonymkode: 0e10b...684

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Og så utsetter og utsetter man det man egentlig skal gjøre; jo, skjønner deg godt.

Tror det har sammenheng med en mild grad av angst, der selv vanlige ting nesten føles som å måtte flytte et fjell.

Anonymkode: 2d210...eb7

Ja, nettopp. Angsten kan absolutt gjøre at dagligdagse ting føles nærmest uoverkommelige ut. Tror kanskje det er derfor jeg aldri kommer meg i seng, for da er plutselig neste dag her med nye "uoverkommelige" hinder foran meg igjen.

Anonymkode: 0e10b...684

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jepp. Kanskje du skal bli mod. 😂

https://forum.kvinneguiden.no/announcement/73-vil-du-være-med-på-bakrommet/ 

Anonymkode: ca3c9...21e

Kanskje det. Haha. Bare synd jeg da vil få enda flere ting å kverne på, og sannsynligvis enda mindre søvn. 😅 All ære til de som tar på seg modereringsjobben.

Anonymkode: 0e10b...684

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Ja, nettopp. Angsten kan absolutt gjøre at dagligdagse ting føles nærmest uoverkommelige ut. Tror kanskje det er derfor jeg aldri kommer meg i seng, for da er plutselig neste dag her med nye "uoverkommelige" hinder foran meg igjen.

Anonymkode: 0e10b...684

Da vil jeg råde deg til å ta tak i angsten, og sette klare grenser for deg selv når ting skal gjøres.

Når det gjelder det å legge seg, kan man ha rutiner som at man leser i en bok etter å ha lagt seg, eller ser en film; alternativt kan man utfordre angsten ved å eksponere seg for ulike situasjoner der man bare må lære å hoppe ut i det enten man vil eller ikke - det er mye man kan finne på, og egentlig er det bare fantasien som setter grensene for hva man kan gjøre med ens liv.

Anonymkode: 2d210...eb7

[AnonymBruker]

Jeg hadde det mye slik før, men nå legger jeg meg stort sett alltid tidlig. Har fått en rutine på det etter mange år som nattugle. Det er så sunt for meg å få nok søvn og det hjelper så mye på humøret mitt hvis jeg kan greie å få 6-7+ timer.

Jeg lager meg en kopp urtete når det begynner å nærme seg tid for å sove, det er mitt signal til meg selv om at det straks er kvelden. Da husker og aksepterer jeg på en måte at jeg har en avtale med meg selv. Når koppen er tom er det sengen neste.

Våkner tidlig og har tre kvarter til å surfe litt og kose meg på kjøkkenet før jeg hopper i dusjen. Dagen starter på en helt annen måte. Stressnivået er lavt... Det er så viktig for min psykiske helse og gir mindre kverning neste kveld og så videre. Kan anbefales.

Anonymkode: 6c3e1...642

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Da vil jeg råde deg til å ta tak i angsten, og sette klare grenser for deg selv når ting skal gjøres.

Når det gjelder det å legge seg, kan man ha rutiner som at man leser i en bok etter å ha lagt seg, eller ser en film; alternativt kan man utfordre angsten ved å eksponere seg for ulike situasjoner der man bare må lære å hoppe ut i det enten man vil eller ikke - det er mye man kan finne på, og egentlig er det bare fantasien som setter grensene for hva man kan gjøre med ens liv.

Anonymkode: 2d210...eb7

Gode tips. Føler likevel kanskje mitt problem er at jeg eksponerer meg for angsten daglig, blant annet gjennom jobb. Det er en påkjenning, men jeg står likevel i det. Men det fører også til ettervirkninger som tankekjør, usikkerhet og diverse reaksjoner som på flere måter utmatter meg. Tror kanskje mye av grunnen til at jeg ikke vil legge meg er fordi uten distraksjoner får tankene leke vilt oppe i hodet, og i tillegg til å forsøke utsette neste dag, må man kverne gjennom dagen man allerede har hatt. Slitsomme greier.

Anonymkode: 0e10b...684

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg hadde det mye slik før, men nå legger jeg meg stort sett alltid tidlig. Har fått en rutine på det etter mange år som nattugle. Det er så sunt for meg å få nok søvn og det hjelper så mye på humøret mitt hvis jeg kan greie å få 6-7+ timer.

Jeg lager meg en kopp urtete når det begynner å nærme seg tid for å sove, det er mitt signal til meg selv om at det straks er kvelden. Da husker og aksepterer jeg på en måte at jeg har en avtale med meg selv. Når koppen er tom er det sengen neste.

Våkner tidlig og har tre kvarter til å surfe litt og kose meg på kjøkkenet før jeg hopper i dusjen. Dagen starter på en helt annen måte. Stressnivået er lavt... Det er så viktig for min psykiske helse og gir mindre kverning neste kveld og så videre. Kan anbefales.

Anonymkode: 6c3e1...642

Høres veldig lurt og fornuftig ut med klare rutiner og nok søvn. Jeg liker også å ha god tid om morgenen, problemet er kanskje at jeg likevel aldri får nok tid før dagen må starte. Men jeg må nok bare bli strengere med meg selv og forsøke gi meg selv en deadline på kvelden for når jeg må være i seng.

Anonymkode: 0e10b...684

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Gode tips. Føler likevel kanskje mitt problem er at jeg eksponerer meg for angsten daglig, blant annet gjennom jobb. Det er en påkjenning, men jeg står likevel i det. Men det fører også til ettervirkninger som tankekjør, usikkerhet og diverse reaksjoner som på flere måter utmatter meg. Tror kanskje mye av grunnen til at jeg ikke vil legge meg er fordi uten distraksjoner får tankene leke vilt oppe i hodet, og i tillegg til å forsøke utsette neste dag, må man kverne gjennom dagen man allerede har hatt. Slitsomme greier.

Anonymkode: 0e10b...684

Det er en ganske vanlig misforståelse, men eksponering uten mestring vil ikke føre til bedring. Det må skje en tankejobb i hodet samtidig som man eksponerer slik at man sitter igjen med en positiv følelse og tenker at ja, dette gikk fint! Det er ikke så veldig lett å få til på egenhånd, mange trenger proff hjelp for å få dette til.

Har du noen erfaring med kognitiv terapi? Jeg er veldig glad i appen Tankevirus og anbefaler egentlig den til alle som har lyst til å bekymre seg mindre.

Anonymkode: 6c3e1...642

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Høres veldig lurt og fornuftig ut med klare rutiner og nok søvn. Jeg liker også å ha god tid om morgenen, problemet er kanskje at jeg likevel aldri får nok tid før dagen må starte. Men jeg må nok bare bli strengere med meg selv og forsøke gi meg selv en deadline på kvelden for når jeg må være i seng.

Anonymkode: 0e10b...684

Strengere, ja, eller kanskje du må bli snillere? Det er veldig snilt å gi deg selv nok søvn og hvile. ❤️ 

Anonymkode: 6c3e1...642

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er en ganske vanlig misforståelse, men eksponering uten mestring vil ikke føre til bedring. Det må skje en tankejobb i hodet samtidig som man eksponerer slik at man sitter igjen med en positiv følelse og tenker at ja, dette gikk fint! Det er ikke så veldig lett å få til på egenhånd, mange trenger proff hjelp for å få dette til.

Har du noen erfaring med kognitiv terapi? Jeg er veldig glad i appen Tankevirus og anbefaler egentlig den til alle som har lyst til å bekymre seg mindre.

Anonymkode: 6c3e1...642

 

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Strengere, ja, eller kanskje du må bli snillere? Det er veldig snilt å gi deg selv nok søvn og hvile. ❤️ 

Anonymkode: 6c3e1...642

Takk for gode innspill ❤️ 

Det er nok absolutt noe i det du sier. Jeg skal laste ned appen, og forsøke være litt greiere med meg selv. Det må nok sikkert profesjonell hjelp på banen også dersom jeg ikke klarer snu skuta selv snart. Bare synd det er så vanskelig å be om hjelp.

Anonymkode: 0e10b...684

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Gode tips. Føler likevel kanskje mitt problem er at jeg eksponerer meg for angsten daglig, blant annet gjennom jobb. Det er en påkjenning, men jeg står likevel i det. Men det fører også til ettervirkninger som tankekjør, usikkerhet og diverse reaksjoner som på flere måter utmatter meg. Tror kanskje mye av grunnen til at jeg ikke vil legge meg er fordi uten distraksjoner får tankene leke vilt oppe i hodet, og i tillegg til å forsøke utsette neste dag, må man kverne gjennom dagen man allerede har hatt. Slitsomme greier.

Anonymkode: 0e10b...684

Angsten i seg selv kan man leve med uten at verden går under, men problemet er at det kan komme krisesituasjoner i livet der man simpelthen er nødt til å gjøre noe der og da for å komme videre, og med en slik angst liggende i bakgrunnen kan det skli helt ut.

Et lite råd for å kunne mestre tankekjør er å finne en kreativ, engasjerende hobby som man kan bruke tiden på, der livets store vanskeligheter pent må vike til fordel for noe annet, enten det for eksempel er skriving av noveller, eller ting som musikk; å lære seg å spille et instrument og fokusere på dette er utrolig avslappende; man får også en fin mestringsfølelse når man møter nye utfordringer i kunstens verden som man lærer seg å løse én etter én.

Ønsker deg uansett lykke til videre, og fortsatt riktig fin dag.

Anonymkode: 2d210...eb7