Prøver på nr 2

[Gakkepus]

Fhuzzy skrev (1 time siden):

Jeg kjenner veldig igjen den ambivalensen fra min første gang ☺️ man er liksom hoppende glad samtidig som man er bittelitt livredd og nesten tenker «Ånei hva har vi gjort?». Det henger antagelig sammen med at dette med å få barn faktisk er noe av det største som skjer i livet, det fører mye med seg av gleder, bekymringer og ansvar. Livet blir snudd opp ned i perioder, men det kommer seg som regel i vater igjen før man vet ordet av det. Vi har det så harmonisk hjemme nå, så jeg er selv spent på min egen reaksjon den dagen jeg sitter med en positiv test og skal gjennom denne dansen en gang til 😅

Det er veldig treffende beskrevet. Jeg kjenner på en stor ambivalens. Samtidig vet jeg jo at det går over. Kan ikke huske jeg kjente på den ambivalensen sist jeg var gravid, men det er nok fordi det var helt nytt. Harmonien hos oss er varierende med en viljesterk og bestemt 6 åring 😅,men det jeg er spent på er aldersforskjellen. 
 

Denne dansen får du til, og jeg krysser masse! 🤞🍼
 

 

[Gakkepus]

DPO 1-5: 

Ingen spesielle symptomer. Jeg følte meg bra. Hadde mye energi, og følte en ro i kroppen (som for meg personlig er en sjelden vare). 
 

DPO 6: Svimmel og uggen. Følte meg fyllesyk, og skjelven. Jeg skrev noe om at jeg ofte blir værsyk (og mulig det var årsaken). 
 

DPO 7: Fortsatt litt «fyllesyk», men ingenting sammenlignet med dagen før. Skjelven på hendene, og i bena. Ellers god form. 
 

DPO 8: ingen symptomer. 
 

DPO 9: første positive test (baby plan). Negativ på ettermiddagen og kvelden 

DPO 10: positive tester (baby plan) humørsvingninger og kort lunte (tenker det skyldes frykten og ambivalensen). 

DPO 11: positive tester (25mlu). Murringer i magen. Redusert energinivå, humørsvingninger, kort lunte. 
 

DPO 12: Trøtt, sliten, sover på dagen (uvanlig for meg). Redusert matlyst. Oppblåst. Murringer. Irritabel. 
 

DPO 13: positiv test. Mindre murringer. Fortsatt trøtt og sliten. Tvinger meg selv til å gå på tur, trene litt. 
 

Oppsummert; Ingen voldsomme symptomer. Jeg kan ikke huske at jeg hadde det sist jeg var gravid heller (2017 og 2018). Bortsett fra trøttheten føler jeg meg bra. Det er helt klart følelsene som preger aller mest. Fra å google «symptomer DPO 3-4-5-6) googler jeg «how to be kind while pregnant».  😅 

Jeg bekymrer meg mye for pendlingen, jobben, de jeg jobber med. Jeg bekymrer meg også for kroppen og hvordan den kommer til å forandre seg. Men det er kun bekymringer, og det er greit. Jeg ser frem til å få mer balanse i hverdagen, og omfavne svangerskapet, men en ting er sikker, romantisering likner sjeldent på realiteten 😊

[Gakkepus]

Jula kom og jula gikk… vi har offisielt gått inn i det nye året. 2025. Tenk det? Jeg husker enda da vi ønsket år 2000 velkommen. Det var noe vemodig over det.Et kapittel som var over. 

Jeg går inn i det nye året alene. Spiren klarte ikke å klamre seg fast, og blødningen kom 3 dager senere enn forventet. To dager før kommenterte jeg til mannen min at jeg ikke lenger følte meg gravid, og rett skulle jeg ha. 

Julen bydde på svingende følelser, lykke og forsiktig planlegging. Jeg slet med å ta det innover meg - at jeg faktisk var gravid. Jeg bestilte en bitteliten body selv om det føltes skummelt - tenk om det skjærer seg? Men jeg måtte utfordre meg, leve i nuet, nyte de øyeblikkene, og jeg angrer ikke. Pakken må hentes. Purringene strømmer inn. Jeg finner liksom ikke tiden til å kjøre innom butikken etter jobb… 

Det er vondt, og jeg har grått mye. De siste dagene har vært tøffe. Jeg begynte å blø på jobb, men siden jeg hadde det på følelsen hadde jeg med meg bind og tamponger (mitt største mareritt er å blø igjennom det hvite arbeidstøyet). Det er litt rart det der, hvordan man klarer å putte på en maske i de ulike settingene. Late som at alt er ok når det egentlig ikke er det… Vi tilpasser oss omgivelsene selv om det stormer på innsiden.  

Vel… Jeg har prøvd å trekke frem positiviteten

1. jeg kan bli gravid (hurra!) 
2. Kroppen ordner opp, og det er bra 
3. Det gir meg mer tid til å komme mer i form psykisk og fysisk 
4. Det var (og fortsatt er vondt), men livet går videre. Jeg er på jobb, omgås kollegaer, familie. Jeg klarer å se det positive, og tror på at det vil gå min vei tilslutt. 

Kjemisk graviditet har jeg opplevd før, flere ganger. To ganger før jeg ble gravid med sønnen min, en gang i fjor i september og nå i år. 

 

Jeg ringte julen inn med spire i magen, og det var godt så lenge det varte. 

 

Selvfølgelig (!) har jeg vært handla både eggløsning og graviditetstester er på vei! 

PS: jeg vet mange googler seg ihjel, og det minste jeg kan gjøre er å dele min erfaring. Jeg testet positiv, men stigningen var ikke tilfredsstillende. De siste dagene før blødningen kom hadde jeg positive og negative tester om hverandre. Dagen før blødningen hadde jeg positiv test (vanlig), og morgenen etter var den negativ selv med konsentrert urin. Det er godt å klamre seg til andres erfaringer; at man produserer hcg tregere, at urinen er utvannet, at, at, at… men innerst inne vet man som regel at det ikke går veien. Symptomene begynner sakte med sikkert å forsvinne (fristende å google årsaker til det), det er en følelse i kroppen som er vanskelig å sette fingeren på,  og som gir en følelse av at noe har gått tapt. MEN! i følge forskning (legger ikke ved lenke men de som vil lese finner den sikkert ved å google, så er man (eller kan man) være mer fertil de neste 3 månedene, så det er bare å kjøre på. Ikke mist håpet!

Ønsker alle et godt nyttår! 

Endret 2. januar av Gakkepus

[Fhuzzy]

Huff, dette var skikkelig leit å høre 💔 Samtidig er jeg skikkelig imponert over hvordan du takler det hele og klarer å se det positive! Veldig forståelig at det er tungt å stå i og skulle fungere både på jobb og hjemme, vet ikke om jeg hadde taklet det like bra…

Sender masse babystøv din vei og håper det sitter en ny spire igjen snart 🫶🏻🌱

[Gakkepus]

Fhuzzy skrev (6 timer siden):

Huff, dette var skikkelig leit å høre 💔 Samtidig er jeg skikkelig imponert over hvordan du takler det hele og klarer å se det positive! Veldig forståelig at det er tungt å stå i og skulle fungere både på jobb og hjemme, vet ikke om jeg hadde taklet det like bra…

Sender masse babystøv din vei og håper det sitter en ny spire igjen snart 🫶🏻🌱

Takk! Setter pris på gode ord! ❤️ det er tungt, men det går over - det også. Blødningen har nesten stoppet. Jeg håper det betyr at kroppen er i balanse. Jeg har lest et sted at eggløsningen kan komme raskere, og være sterkere fordi den forbereder seg til å ta imot ny graviditet. Hvem vet, kanskje januar blir min måned, likevel? Takker for babystøv og sender det samme til deg. ❤️ 

 

…positivitet koster (i mitt tilfelle), men det er godt å tillate seg å kjenne på den. 

[Gakkepus]

DPO 1. 

Jeg har bestemt meg for å ikke teste denne syklusen. Jeg vet veldig godt hvilke symptomer jeg skal være obs på. Jeg går ikke i den samme fella, og jeg skal ikke teste med tidligtest. 😑

Egentlig ganske godt å ta det litt «piano». Det som skjer, det skjer. 

[Fhuzzy]

Skjønner deg godt og det høres veldig fornuftig ut etter det som skjedde i forrige PP 🤗 Masse lykke til i DPO-land!

[Gakkepus]

DPO 5: 

Ingen symptomer (selvfølgelig). Kjenner igjen på en indre ro. Tiden i DPO-landet går overraskende fort. I morgen, og dagene som følger, er vel de mest avgjørende. Det er da alt kan skje ✨

Endret lørdag kl 10:26 av Gakkepus

[Gakkepus]

DPO 6: 

Samme som i går. Venter spent på noe som kan minne om symptomer. Har ikke testet, og still going strong. I sekken har jeg vel ca 30 graviditetstester, men de får bare ligge der.  🤌

Endret søndag kl 08:14 av Gakkepus

[Fhuzzy]

Masse lykke til i dagene som kommer! 🤞🏻🌸