Baby 1 år, far møter ikke behovene

[AnonymBruker]

Hei,

Vi har to barn sammen, med første var samboer mer delaktig. Nå har han meldt seg ut i fra familielivet. Når han er med babyen (1 år) lar han babyen gråte mye. Han mener jeg har skjemt ut barnet og at han må lære seg å ikke få viljen sin.

Vi har en baby som folk rundt kommenterer er verdens blideste unge, jeg nailer mammerollen med han 😂 Møter behovene hans når de kommuniseres ut, han er veldig flink til å leke alene, mye flinkere enn storebror var. Men etter en stund trenger han kos, da tar jeg han opp i sjal, mens jeg feks klargjør middag. Så er han klar for mer selvstendig lek. 

I dag tidlig tok jeg meg en dusj, mens pappen tok han. Da grein han masse. Når jeg kom ned tok jeg han opp og han var så glad, pappen satt i en stol med et apatisk blikk. Jeg måtte fikse noe, og når jeg gav han til pappen så ble han helt hysterisk. Dette er en onge som "aldri" er hysterisk. Aldri opplevd dette når andre har tatt han. Fikk en stor klump i magen. Pappen sin reaksjon er at jeg gjør noe feil derfor er han så sutrete, ongen var sulten og trøtt, selvfølgelig vil han gråte. 

Tingen er at jeg reiser til Malaga på en 3 dagers venninnetur om 2 uker og har virkelig sitt frem til dette. Det er ikke greit å ta med baby😔 Jeg fikk skikkelig klump i magen. Har ikke noe problem om besteforeldre skulle passet han, men lurer egentlig på om d er ansvarlig å la mannen passe han. 

Dette er en oppegående, kjærlig far som elsker ongene sine, men han tolker gråt fra en baby som sutring, istedenfor at d er kommunikasjon og så er han fast bestemt på at han skal trene ongen til å ikke sutre. 

Noen tanker?  

Anonymkode: 9b342...2c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hei,

Vi har to barn sammen, med første var samboer mer delaktig. Nå har han meldt seg ut i fra familielivet. Når han er med babyen (1 år) lar han babyen gråte mye. Han mener jeg har skjemt ut barnet og at han må lære seg å ikke få viljen sin.

Vi har en baby som folk rundt kommenterer er verdens blideste unge, jeg nailer mammerollen med han 😂 Møter behovene hans når de kommuniseres ut, han er veldig flink til å leke alene, mye flinkere enn storebror var. Men etter en stund trenger han kos, da tar jeg han opp i sjal, mens jeg feks klargjør middag. Så er han klar for mer selvstendig lek. 

I dag tidlig tok jeg meg en dusj, mens pappen tok han. Da grein han masse. Når jeg kom ned tok jeg han opp og han var så glad, pappen satt i en stol med et apatisk blikk. Jeg måtte fikse noe, og når jeg gav han til pappen så ble han helt hysterisk. Dette er en onge som "aldri" er hysterisk. Aldri opplevd dette når andre har tatt han. Fikk en stor klump i magen. Pappen sin reaksjon er at jeg gjør noe feil derfor er han så sutrete, ongen var sulten og trøtt, selvfølgelig vil han gråte. 

Tingen er at jeg reiser til Malaga på en 3 dagers venninnetur om 2 uker og har virkelig sitt frem til dette. Det er ikke greit å ta med baby😔 Jeg fikk skikkelig klump i magen. Har ikke noe problem om besteforeldre skulle passet han, men lurer egentlig på om d er ansvarlig å la mannen passe han. 

Dette er en oppegående, kjærlig far som elsker ongene sine, men han tolker gråt fra en baby som sutring, istedenfor at d er kommunikasjon og så er han fast bestemt på at han skal trene ongen til å ikke sutre. 

Noen tanker?  

Anonymkode: 9b342...2c2

Han må ha veiledning. Om han ikke hører på deg så må han til helsestasjonen. 

*ungene 

Det er farlig å la så små slutte å gråte, da gir de opp og kan få tilknytningsforstyrrelser. 

Anonymkode: 9933c...5c6

[AnonymBruker]

Det er riktig at tilknytningsvansker kan bli en realitet, men ikke på en tre dagers tur - den blir veldig kort ifht hverdagen barnet lever dag ut og dag inn. 

Hvorfor delaktig med eldste og ikke yngste? Det virker veldig rart, og jeg tenker nesten fødselsdepresjon. Det er ikke uvanlig at fedre også kan få dette, og at de kan ha vanskelig for å ta barnet innpå, og det er heller ikke uvanlig å føle barnet som en byrde pga ens egne følelser. 

Jeg er enig med veiledning. Det er faktisk også sånn at barnevernet kan være svært bidragsrike på dette feltet, og jeg vil tro at om du sier at det er en instans du vurderer for barnets beste fordi han trenger veiledning av andre enn deg, så vil han ta en tur til HS og få veiledning der først.

Jeg anbefaler COS-kurs.

Anonymkode: d5340...f85

[AnonymBruker]

Helt ærlig så hadde jeg ikke dratt når ting er sånn- jeg hadde ikke klart å kose meg når jeg hadde vært bekymret. 

Det er sånn det er å være forelder, man setter alltid barna først. Jeg må stadig gjøre det selv. Sist i helgen. Da skulle vi avsted til et flott selskap vi hadde gledet oss til, jeg og samboer. Men min tenåringssønn skulle på en halloweenfest samme kveld, og hadde litt trøbbel med kjæresten før de skulle møtes på festen. Jeg fikk en dårlig magefølelse og ble heller hjemme for å hente sønnen min når han evt trengte det. Og det skjedde, en lei seg gutt ringte hjem og ville bli hentet relativt tidlig på kvelden. Glad jeg ble hjemme. 

Når det gjelder samboeren din så burde han få veiledning.

Anonymkode: 3209e...e18

[AnonymBruker]

Dere står i hver deres skyttergrav og kritiserer den andre.

Du mener han ikke møter barnets behov, mens du selv er veldig god på det. Nailer det! 

Han mener du skjemmer bort sønnen (og føler seg kritisert uten å klare å si det). 

Tenker egentlig mer parterapi enn foreldreveiledning. Slik dere holder på nå er strake veien til skillsmisse 

Anonymkode: 3411c...035

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dere står i hver deres skyttergrav og kritiserer den andre.

Du mener han ikke møter barnets behov, mens du selv er veldig god på det. Nailer det! 

Han mener du skjemmer bort sønnen (og føler seg kritisert uten å klare å si det). 

Tenker egentlig mer parterapi enn foreldreveiledning. Slik dere holder på nå er strake veien til skillsmisse 

Anonymkode: 3411c...035

Synes det virker som barnets reaksjon sier det meste om hvem som "har rett" akkurat i denne saken. 

Men enig i at parterapi kan være en god idé her. 

Anonymkode: e326c...816

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei,

Vi har to barn sammen, med første var samboer mer delaktig. Nå har han meldt seg ut i fra familielivet. Når han er med babyen (1 år) lar han babyen gråte mye. Han mener jeg har skjemt ut barnet og at han må lære seg å ikke få viljen sin.

Vi har en baby som folk rundt kommenterer er verdens blideste unge, jeg nailer mammerollen med han 😂 Møter behovene hans når de kommuniseres ut, han er veldig flink til å leke alene, mye flinkere enn storebror var. Men etter en stund trenger han kos, da tar jeg han opp i sjal, mens jeg feks klargjør middag. Så er han klar for mer selvstendig lek. 

I dag tidlig tok jeg meg en dusj, mens pappen tok han. Da grein han masse. Når jeg kom ned tok jeg han opp og han var så glad, pappen satt i en stol med et apatisk blikk. Jeg måtte fikse noe, og når jeg gav han til pappen så ble han helt hysterisk. Dette er en onge som "aldri" er hysterisk. Aldri opplevd dette når andre har tatt han. Fikk en stor klump i magen. Pappen sin reaksjon er at jeg gjør noe feil derfor er han så sutrete, ongen var sulten og trøtt, selvfølgelig vil han gråte. 

Tingen er at jeg reiser til Malaga på en 3 dagers venninnetur om 2 uker og har virkelig sitt frem til dette. Det er ikke greit å ta med baby😔 Jeg fikk skikkelig klump i magen. Har ikke noe problem om besteforeldre skulle passet han, men lurer egentlig på om d er ansvarlig å la mannen passe han. 

Dette er en oppegående, kjærlig far som elsker ongene sine, men han tolker gråt fra en baby som sutring, istedenfor at d er kommunikasjon og så er han fast bestemt på at han skal trene ongen til å ikke sutre. 

Noen tanker?  

Anonymkode: 9b342...2c2

Han føler seg sikkert utilstrekkelig og kanskje sjalu fordi du får det til bedre. Enkelt å skylde på deg for egen utilstrekkelighet. Jeg tror de trenger den tiden alene. 

Anonymkode: 89866...743

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Synes det virker som barnets reaksjon sier det meste om hvem som "har rett" akkurat i denne saken. 

Men enig i at parterapi kan være en god idé her. 

Anonymkode: e326c...816

Tja? Begge mine barn foretrakk meg i den alderen fremfor far. Det handlet ikke så mye om faren, men at jeg var sammen med dem omtrent 100% pga permisjon. De sov med meg. 

De var tryggere på meg. Det er jo vanlig i den alderen. At de da ble utrygge når faren tok over er også vanlig. 

Tid tilbrakt sammen gir trygghet. Og det må jo starte et sted. Og både mor og far må tåle at det blir litt ubehagelig for barnet i starten. Hvis mor kritiserer far for barnets utrygghet blir det aldri bra. 

Anonymkode: 3411c...035

[AnonymBruker]

Har pappaen vært i permisjon med barnet? Altså tatt seg av barnet alene og mammaen er ute av huset?

Anonymkode: 1b08f...31e

[AprilLudgate]

Men inn med teskje:

Hvor lenge pågår denne gråtingen før han gjør noe?

Du legger jo også skylden på normal babyatferd (foretrekke den som var mest i permisjon en periode) på ham, så du forsterker jo bare det hele. 

[Apis]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei,

Vi har to barn sammen, med første var samboer mer delaktig. Nå har han meldt seg ut i fra familielivet. Når han er med babyen (1 år) lar han babyen gråte mye. Han mener jeg har skjemt ut barnet og at han må lære seg å ikke få viljen sin.

Vi har en baby som folk rundt kommenterer er verdens blideste unge, jeg nailer mammerollen med han 😂 Møter behovene hans når de kommuniseres ut, han er veldig flink til å leke alene, mye flinkere enn storebror var. Men etter en stund trenger han kos, da tar jeg han opp i sjal, mens jeg feks klargjør middag. Så er han klar for mer selvstendig lek. 

I dag tidlig tok jeg meg en dusj, mens pappen tok han. Da grein han masse. Når jeg kom ned tok jeg han opp og han var så glad, pappen satt i en stol med et apatisk blikk. Jeg måtte fikse noe, og når jeg gav han til pappen så ble han helt hysterisk. Dette er en onge som "aldri" er hysterisk. Aldri opplevd dette når andre har tatt han. Fikk en stor klump i magen. Pappen sin reaksjon er at jeg gjør noe feil derfor er han så sutrete, ongen var sulten og trøtt, selvfølgelig vil han gråte. 

Tingen er at jeg reiser til Malaga på en 3 dagers venninnetur om 2 uker og har virkelig sitt frem til dette. Det er ikke greit å ta med baby😔 Jeg fikk skikkelig klump i magen. Har ikke noe problem om besteforeldre skulle passet han, men lurer egentlig på om d er ansvarlig å la mannen passe han. 

Dette er en oppegående, kjærlig far som elsker ongene sine, men han tolker gråt fra en baby som sutring, istedenfor at d er kommunikasjon og så er han fast bestemt på at han skal trene ongen til å ikke sutre. 

Noen tanker?  

Anonymkode: 9b342...2c2

Tenker dere møter hverandre i hvem som "nailer" foreldrerollen best, 3 dagers venninnetur til Malaga, med en liten baby hjemme? 

[AnonymBruker]

Hadde aldri dratt på tur

Anonymkode: aa407...de6

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri overlatt barnet til den mentalt avstumpede mannen nei.
Besteforeldre ja. 
Jeg tror mannen overhodet ikke takler farsrollen lenger.  Han har ikke lært omsorg hjemmefra kanskje 

Anonymkode: f3379...516

[AnonymBruker]

Herregud, ikke her på disse som sier man ikke kan dra på en tre dagerstur uten baby på ett år. 
 

Det er problemfritt. Babyen mister ikke tilknytning til deg av at du drar på turen. 
 

At far ikke har god nok tilknytning til baby er et enormt problem, uansett om du drar på tur eller ikke. Det har ingenting med turen å gjøre, det er bare det at sekundet du drar så blir problemet til far så utrolig tydelig, og da er det enklere å be DEG om å bli hjemme, enn det er for de å be far steppe up gamet…. 
 

Ikke la deg lure eller provosere av den tåpelig taktikken! 

Anonymkode: e5fa4...fce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Dere står i hver deres skyttergrav og kritiserer den andre.

Du mener han ikke møter barnets behov, mens du selv er veldig god på det. Nailer det! 

Han mener du skjemmer bort sønnen (og føler seg kritisert uten å klare å si det). 

Tenker egentlig mer parterapi enn foreldreveiledning. Slik dere holder på nå er strake veien til skillsmisse 

Anonymkode: 3411c...035

Nå antar du. Jeg er veldig bevist på at jeg skal la mannen finne ut ting med babyen og har aldri kritisert han. Så isted når jeg hørte gråting sprang jeg ikke ned. Jeg gav det tid, men etter en god stund klarte ikke mammahjerte å høre på mer, forstår at det oppleves som kritkk. Når jeg kommer ned er babyen på gulvet og hylgriner, mens han sitter i en stol og holder seg for ørene... Dette er ikke normalt. Ikke engang da kommenterer jeg noe, jeg tar opp barnet og trøster det. Han starte med å kritiserer meg for at jeg skjemmer det ut. Jeg lytter til hans kritikk, men kommer ikke med noe mer motsvar enn at babyen trolig er sulten og prøver å gi beskjed om det. Mannen føler han ikke strekker til så det kommer ikke noe godt ut av d om jeg skal gni det inn i tillegg. 

Anonymkode: 9b342...2c2

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (2 timer siden):

Men inn med teskje:

Hvor lenge pågår denne gråtingen før han gjør noe?

Du legger jo også skylden på normal babyatferd (foretrekke den som var mest i permisjon en periode) på ham, så du forsterker jo bare det hele. 

Denne gangen var det 20-30 min. 

 

Ts

Anonymkode: 9b342...2c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har pappaen vært i permisjon med barnet? Altså tatt seg av barnet alene og mammaen er ute av huset?

Anonymkode: 1b08f...31e

Nei.

 

Ts

Anonymkode: 9b342...2c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei.

 

Ts

Anonymkode: 9b342...2c2

Ungen er 1 år og far har aldri vært alene med barnet? Der har du kanskje forklaringen din… 

Anonymkode: 275a6...997

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ungen er 1 år og far har aldri vært alene med barnet? Der har du kanskje forklaringen din… 

Anonymkode: 275a6...997

Les startinnlegget en gang til. Du spør om faren har hatt perm, nei. Har faren vært alene med barnet, ja. Han legger barnet hver kveld+++  

Ts

Anonymkode: 9b342...2c2

[AnonymBruker]

Apis skrev (2 timer siden):

Tenker dere møter hverandre i hvem som "nailer" foreldrerollen best, 3 dagers venninnetur til Malaga, med en liten baby hjemme? 

En unge på ett år, ikke en liten baby..

Anonymkode: ad6e6...1eb