Hvordan orker så mange flere enn ett barn?

[AnonymBruker]

Er du alene med barnet, TS?

Overgangen fra 0-1 var definitivt hardest for meg. Jeg er en introvert som trenger å lade helt alene, og i starten var det ikke så mye av det, selvsagt. Det er liksom aldri helt "natta" hvor man kan sitte for seg selv eller sove uforstyrret i en liten evighet. Avbrutt av små blunder så var jo babyen "oppe" like lenge som oss, og jeg følte meg litt kvalt av tanken på at det er et ansvar 24/7. Skal nevnes at jeg hadde en fødselsdepresjon.

Uansett, tanken om en nummer to var fjern, for jeg gledet meg bare til denne babyen skulle bli et barn og ikke trenge meg på samme måte. Dette til tross for en "snill" baby som ikke var noe klistremerke, men igjen; deprimert. Da eldste var 6 måneder så testet jeg positivt for nok en graviditet, og gikk litt i kjelleren, kunne ikke skjønne at vi skulle klare det.

Skal ikke legge ut for mye om depresjon osv, men komme til poenget: Jeg syntes den første tiden med to så tette var kjempetøff, men da de vokste til litt så var det ikke noe mer jobb med to enn med én. Nå er de 2 og 3, og de leker selvstendig eller med hverandre. Myyye mindre press på oss. Ja, de krangler, og ja, de trenger meg samtidig noen ganger. Likevel synes jeg det er enklere nå enn da eldste var enebarn. Det kan selvsagt være alder, men selskapet de har i hverandre tror jeg også spiller en rolle.

Da de var mindre syntes jeg det var litt vanskeligere å ta de med alene på alt mulig, sånn at den andre fikk 100% fri og avlastning. Med første var det lettere å dra i svømmehallen i noen timer alene f.eks. Nå gjør vi jo det igjen, men det er jo "idyllisk" ut når én forelder lufter det ene barnet sitt men den andre sitter hjemme, og jeg trekkes i to retninger med mine to for at min partner skal få samme avlastning😅

Alt i alt er det ikke mye større jobb med to, og noen ganger er det mer fred å få med to også. Begge legger seg enda 19, og da er det alenetid/kjærestetid/hobby/sosialt med venner. Det er jo bare én av oss som trenger å være hjemme, og hvis begge skal ut så er vi noen ganger heldige med at bestemor sitter hos oss, eller så er barna på overnatting.

Anonymkode: 2b714...87c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Jeg har en på 3 mnd nå, var sååå etterlengtet, og vi måtte ha ivf. Alltid tenkt jeg vil ha fler enn en, men nå blir jeg deprimert av å tenke på å måtte gjøre alt det her en gang til. Jeg hater mangelen på kontroll over nettene, takler gråt dårlig. 

Synes den der "det blir bedre!! Med årene..." ikke er så oppmuntrende. Livet varer jo ikke evig, så tanken på mange år med dette nå som man er i sin beste alder er jo ikke akkurat oppløftende. Vi får se om det endrer seg etter hvert, men hvis jeg orker bli gravid en gang til så kommer jeg til å grue meg til babytiden mye mer enn jeg gjorde før denne.

Anonymkode: 0aef4...ea8

Det er jo i denne perioden det er aller enklest å være foreldre, så NYT!

Mvh 4-barnsmor, tvillingmamma og alenemor for 3 i mange år

Anonymkode: 8a5e7...a3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er jo i denne perioden det er aller enklest å være foreldre, så NYT!

Mvh 4-barnsmor, tvillingmamma og alenemor for 3 i mange år

Anonymkode: 8a5e7...a3e

Dette er høyst individuelt.

Man takler den tiden sååå forskjellig. Jeg var deprimert, men det var likevel en tid jeg ikke hadde satt som den "beste" selv om jeg ikke hadde vært deprimert. Da yngste nærmet seg året begynte jeg endelig å kjenne på at "dette går bra", og sånn har det vært siden.

Tar meg selv i å tenke "så heldige de er" når jeg ser venninner med babyer som sover dupper hele dagen, hvor lette de er å ta med seg osv, men må alltid minne meg selv på at jeg syntes det var grusomt å stå i det selv.

Anonymkode: 2b714...87c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er jo i denne perioden det er aller enklest å være foreldre, så NYT!

Mvh 4-barnsmor, tvillingmamma og alenemor for 3 i mange år

Anonymkode: 8a5e7...a3e

Da har vi forskjellige opplevelser. Selv om jeg «bare» har 1 har jeg like mye rett til å uttale meg.

Vår er 2 år nå og nå er det faktisk gøy å være forelder. MYE hyggeligere, morsommere, enklere og bedre enn da han var 3 mnd!

Anonymkode: 3b8fb...333

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er totalt uforståelig. Våkennetter på våkennetter i årevis. Hyling, skriking og trass. Hus og inventar som smadres. Null alenetid. Omsorg 24/7 med unntak av de timene barnehagen er åpen, og Gud nåde om man henter sent og leverer tidlig. Stuck i eget hus, men det kan man heller ikke være, for det eneste stedet det er mulig å overleve en hel dag  når barnehagen er stengt er ute et sted med tilstrekkelig stimuli. Drømmer om å ta ferie mens barnehagen er åpen, bare for å kjenne meg bitte litt glad, men det er jo ikke nok «feriedager» for det lille som er går med til omsorgsjobben som er ti ganger mer krevende enn noen annen jobb som finnes, for den pågar natt og dag.

Bare så lei 

 

Anonymkode: d7df1...501

Hus og inventar smadres? Her høres det ut som du trenger litt foreldreveiledning. Hyl, skriking og trass hører med, og avvæpnes alt etter hvordan du møter barnet.


Jeg synes det er mye bedre å ha to barn enn ett! Man får mye mer "Barnefri" i at de underholder hverandre. 

Høres ut som du er deprimert.

Anonymkode: 3c202...471

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det er jo i denne perioden det er aller enklest å være foreldre, så NYT!

Mvh 4-barnsmor, tvillingmamma og alenemor for 3 i mange år

Anonymkode: 8a5e7...a3e

Uenig.

Man vet ikke hvor deilig det er med bare ett barn, før man har fått flere. Ett barn er krevende og intenst.

Anonymkode: 3c202...471

[Festlig]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Uenig.

Man vet ikke hvor deilig det er med bare ett barn, før man har fått flere. Ett barn er krevende og intenst.

Anonymkode: 3c202...471

Ja, de med ett barn vet at det er mere jobb enn med de som har 3-4 . 
De sier de fordi de ikke vet annet 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er totalt uforståelig. Våkennetter på våkennetter i årevis. Hyling, skriking og trass. Hus og inventar som smadres. Null alenetid. Omsorg 24/7 med unntak av de timene barnehagen er åpen, og Gud nåde om man henter sent og leverer tidlig. Stuck i eget hus, men det kan man heller ikke være, for det eneste stedet det er mulig å overleve en hel dag  når barnehagen er stengt er ute et sted med tilstrekkelig stimuli. Drømmer om å ta ferie mens barnehagen er åpen, bare for å kjenne meg bitte litt glad, men det er jo ikke nok «feriedager» for det lille som er går med til omsorgsjobben som er ti ganger mer krevende enn noen annen jobb som finnes, for den pågar natt og dag.

Bare så lei 

 

Anonymkode: d7df1...501

Man får så mye glede igjen senere skjønner du, en egen familie, slipper å føle seg ensom 👍🏼

Anonymkode: 8d20a...7b7

[AnonymBruker]

Er det 2 ressurssterke foreldre som deler ansvaret relativt likt er det ikke et problem. Blir moren aleneforelder til 3 stk så får pipa en annen lyd.

Anonymkode: 5c49f...714

[AnonymBruker]

Vi fikk ikke noe valg fordi det ble tvillinger. Jeg er helt enig med deg. Det er heftig med flere. Jeg er bare SÅ misunnelig når jeg triller tur med mitt tvillingvognmonstrum, og treffer foreldre med en liten, enkel å få plass til over alt enkeltvogn. Og de kan gi barnet sitt udelt oppmerksomhet, og får noen minutters fred når babyen sover. De kan enkelt gå på cafe med babyen sin. Jeg får masse sure miner på cafe  (noe jeg forstår, så jeg har bare gått én gang).

Jeg har _aldri_ noen minutter pustepause i løpet av dagen. Og jeg må dele meg såpass at jeg ofte ikke kan gi barna det de trenger når de trenger det. Det er tungt pstkisk og slitsomt, og jeg skal aldri i verden ha flere barn, selv om jeg elsker de to over alt på jord.

Anonymkode: 1ccae...5c3

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er ikke SÅ mye mer å få et barn til. 

Den enorme overgangen for oss var fra 0 til 1. Å få en til, tre år senere, gjorde jo at vi fikk tre år lengre med våkenetter, trass, osv. Men det var ikke som at det ble dobbelt opp av slit og strev. Man er jo ikke særlig mer bundet av to enn av en. 

Men altså, det går jo over. Det første året med barn var blytungt for oss, og vi hadde egentlig landet på at ikke pokker om vi skulle ha en til. Men så så vi lys i enden av tunnelen da ting begynte å gå bedre da han bikket to. 

 

Anonymkode: 15b17...fc4

Dette. Å få en til er ikke som å gå fra 0-1.

Gå for to tette og riv av plasteret. Etter 4-5 er alt så mye enklere. 

Anonymkode: 60fc3...01e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Man får så mye glede igjen senere skjønner du, en egen familie, slipper å føle seg ensom 👍🏼

Anonymkode: 8d20a...7b7

Men hva med de som aldri føler seg ensomme, selv ikke alene

Anonymkode: d7df1...501

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er totalt uforståelig. Våkennetter på våkennetter i årevis. Hyling, skriking og trass. Hus og inventar som smadres. Null alenetid. Omsorg 24/7 med unntak av de timene barnehagen er åpen, og Gud nåde om man henter sent og leverer tidlig. Stuck i eget hus, men det kan man heller ikke være, for det eneste stedet det er mulig å overleve en hel dag  når barnehagen er stengt er ute et sted med tilstrekkelig stimuli. Drømmer om å ta ferie mens barnehagen er åpen, bare for å kjenne meg bitte litt glad, men det er jo ikke nok «feriedager» for det lille som er går med til omsorgsjobben som er ti ganger mer krevende enn noen annen jobb som finnes, for den pågar natt og dag.

Bare så lei 

 

Anonymkode: d7df1...501

Har du vært fullstendig og totalt uheldig med det barnet du har fått, eller er det dine pedagogiske ferdigheter overfor eget barn i tidlig fase som har vært fraværende? Man må jo og spørre om barnet har vært særdeles uheldig med sin forelder med slike holdninger overfor barnet. 
Noen er takknemlig for de barna de får og gjør det beste ut av alle situasjoner, andre skulle kanskje ha krysset beina 24/7? 
Husk barnevernet er oppfunnet, de skal være der for å hjelpe. Kanskje tiden er modn for at du søker hjelp der? 
Er det rart at noen barn blir som de blir når foreldrenes holdninger til egne bar beskrives som i hi?

(Vi kan jo håpe på, for barnets del, at dette er en tulletråd). 
 

Anonymkode: 4b699...f99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er ikke SÅ mye mer å få et barn til. 

Den enorme overgangen for oss var fra 0 til 1. Å få en til, tre år senere, gjorde jo at vi fikk tre år lengre med våkenetter, trass, osv. Men det var ikke som at det ble dobbelt opp av slit og strev. Man er jo ikke særlig mer bundet av to enn av en. 

Men altså, det går jo over. Det første året med barn var blytungt for oss, og vi hadde egentlig landet på at ikke pokker om vi skulle ha en til. Men så så vi lys i enden av tunnelen da ting begynte å gå bedre da han bikket to. 

 

Anonymkode: 15b17...fc4

Tenkte det samme, det er jo overgangen fra barnløs til forelder som er fullstendig livsendrende og rystende. Med barn nummer to er det bare en fortsettelse av det samme, og dessuten begynner jo barna etterhvert å leke med hverandre (om du er heldig). Så kan du sitte i sofaen på ettermiddagen med en kopp kaffe og se på at de leker sammen, heller enn å underholde den ene ungene hele ettermiddagen selv. Og når det gjelder krevende barn: du vet ikke alltid at barnet ditt er ekstra krevende før de thar blitt noen år gammelt, og da kan du ha rukket å få både ett og to barn til allerede. Snakker av erfaring!😅

Anonymkode: c24f0...059

[AnonymBruker]

Jeg har tre stk men fikk de på kort tid så når det var slutt på våkenetter var det slutt på våkenetter og ble ikke dratt ut over flere år. Det hadde jeg ikke orket. Nå er minste i skolealder og aldri pokker om jeg hadde orket flere småbarn når eldste er 11. Så alt er relativt. Kan trøste deg med at det blir bedre, de vokser opp og utfordringene forandrer seg. Velg å fokuser på det positive er mitt råd. Er heldigvis en gave å ha barn 

Anonymkode: 24921...5b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Bare for å skryte litt

ingen besteforeldre i nærheten

jeg jobber litt redusert

super mamma her som baker og koser og virkelig elsker å være sammen med våre 3 barn

de er vant fra med når de var baby at man synger, sier god natt og så går man ut av soverommet og barnet sovner selv

vår helsesykepleier har alltid vært så på at jeg har et veldig behagelig lynne.

kanskje du skal prøve det?

Anonymkode: a0852...73c

Ho ho ho. Du har vært heldig med enkle barn. Ikke alle får det, for å si det mildt, og det har absolutt ikke noe med overlegne vs manglende evner som foreldre å gjøre. Noen barn krever MYE - enten fordi de bare er sånn, eller fordi de har diagnoser.

Anonymkode: 68a27...fa7

[AnonymBruker]

For jeg tenker alt er midlertidig. Feks første barn som nå er 2 år sov veldig bra som baby frem til 6 mnd. Aldri vært så uthvilt i mitt liv og i tillegg permisjon fra jobb. Så ble søvnen dårligere. Men man blir vant til alt. Venter nr 2 og tenker det kommer til å bli travelt, men tenker de på sikt kan leke i lag. Nå med 1 så er det jo vi foreldre som må leke sammen med barnet hele tiden. Og så tenker jeg det er hyggeligere med et barn til for det barnet vi har. Jeg tror overgangen fra 1-2 kommer til å gå ganske bra. Hadde jeg hatt et barn med spesielle behov eller liknende så hadde jeg neppe orket. Da er det viktigere å ha nok energi til det ene barnet man har. 

Anonymkode: 087b6...6e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Men hva med de som aldri føler seg ensomme, selv ikke alene

Anonymkode: d7df1...501

Ikke engang på julaften ? , om man er gammel og så har man ingen i rundt seg.....

Anonymkode: 8d20a...7b7

[AnonymBruker]

Elsker å være mor. Har jeg anledning og det er fint vær så får de fri så går vi tur/lager kjekk tid sammen/badeland

 

yngstemann våkner hver eneste natt og den kryper kjærlig og tillitsfullt opp i sengen for kos og nærhet- noen ganger får hen bli og andre ganger må hen tilbake o egen seng. De krangler og jeg har ikke sovet en eneste natt sammenhengende omtrent på 4 år. Men det er så verdt det. Elsker å være forelder. Alenetid har jeg hatt i mange år før jeg ble forelder og nå har jeg alenetid på kvelden😊

 

er alenemor men med ny samboer som også er deltakende i barna og bryr seg. Denne helgen hadde vi skogstur, bytur og restaurant besøk til stor stas for de små 🥰

Anonymkode: 360da...ed1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Det er jo i denne perioden det er aller enklest å være foreldre, så NYT!

Mvh 4-barnsmor, tvillingmamma og alenemor for 3 i mange år

Anonymkode: 8a5e7...a3e

Ikke enig, her ble det bare lettere og lettere!

Anonymkode: b3a03...528