Uoppdragne barn? Hvordan ville du reagerte hvis ditt barn 4-6 sa dette?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Rart hvordan mange mener det er en "kamp, kritikk, hakking" å oppdra et barn offentlig eller på besøk.. hvordan pleier dere snakke med barna deres? 😅 

Anonymkode: 46d07...d77

Det er helt normal folkeskikk å gi kontruktiv kritikk/tilbakemelding på tomannshånd. 

Du ville nok reagert om sjefen din ga deg kritikk foran kollegaene dine, i stedet for å ta det på tomannshånd i etterkant. 

Barn fortjener å bli behandlet med samme respekt som voksne. 

Anonymkode: ca25d...122

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er helt normal folkeskikk å gi kontruktiv kritikk/tilbakemelding på tomannshånd. 

Du ville nok reagert om sjefen din ga deg kritikk foran kollegaene dine, i stedet for å ta det på tomannshånd i etterkant. 

Barn fortjener å bli behandlet med samme respekt som voksne. 

Anonymkode: ca25d...122

Ved alvorlige hendelser ville jeg reagert om sjefen tok det foran alle, eller om sjefen gikk på meg som person. Men jeg er i stadighet i møter hvor sjef eller kollegaer sier «nei, slik kan vi ikke gjøre det. Du må spørre den og den først», eller «nei, slik du fremstiller det er feil. Det er sann og sann». Eller hvis jeg har glemt noe, det kan jeg også få pepper for i plenum. Så jeg kan absolutt bli korrigert i plenum, også som voksen, men med respekt. Jeg forsøker å lære av det, slik som vi ønsker at barn gjør. Jeg forventer ikke at hver minst kommentar tas på tomannshold.

Anonymkode: 78e80...2fa

[Liljerød]

Jeg ville korrigert mitt barn om det sa sånn, ja. Man må selvsagt korrigere i situasjonen når barna er så små, ellers husker de ingenting.

Man trenger ikke være ufin når man korrigerer, man kan si det hyggelig og med et smil.

Jeg har også vært rundt foreldre som ikke korrigerer ungene sine, og det er slitsomt. Heldigvis blir det flotte unger av de fleste når de vokser opp likevel. 

[Maleficenta]

Liljerød skrev (9 minutter siden):

Jeg ville korrigert mitt barn om det sa sånn, ja. Man må selvsagt korrigere i situasjonen når barna er så små, ellers husker de ingenting.

Man trenger ikke være ufin når man korrigerer, man kan si det hyggelig og med et smil.

Jeg har også vært rundt foreldre som ikke korrigerer ungene sine, og det er slitsomt. Heldigvis blir det flotte unger av de fleste når de vokser opp likevel. 

Ja man må jo gjøre det på en fin måte. Ungene skjønner jo ikke av seg selv hva som er høflig og ikke

[AnonymBruker]

Jeg snakker med barnet etterpå og sier at det er ikke fint å si "jeg vil ha", men at hun må spørre. Også hvis hun glemmer å si takk. Husker selv hvor innmari flaut det var å bli korrigert når flere hører på, så det unngår jeg. Det er ikke som at hun er frekk med vilje. Hun vet hun skal spørre, men det har jo hendt at hun har glemt seg. 

Anonymkode: c504e...f7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg snakker med barnet etterpå og sier at det er ikke fint å si "jeg vil ha", men at hun må spørre. Også hvis hun glemmer å si takk. Husker selv hvor innmari flaut det var å bli korrigert når flere hører på, så det unngår jeg. Det er ikke som at hun er frekk med vilje. Hun vet hun skal spørre, men det har jo hendt at hun har glemt seg. 

Anonymkode: c504e...f7a

Kan legge til at grunnen til at jeg gjør det på denne måten, er av egen erfaring fra barndommen, og også personlighet. Jeg var et stille og forsiktig barn, som sjelden turte å si noe. Når jeg en sjelden gang forsøkte meg, så var det ikke godt nok, og det tok motet fra meg. Min er også forsiktig og sjenert, og i starten da vi var i barnebursdag, så turte hun ikke si om hun ville ha rød eller gul sagt, eller om hun ville ha ketsjup på pølsa. Jeg tenker det er langt viktigere at hun tør si meningen sin enn at det er 100% høflig. De fleste andre barna sa uansett "jeg vil" i den alderen. Og mange voksne gjør det også "Jeg skal ha en sånn" (jeg har jobbet i serviceyrke"

Det finnes mye som er langt viktigere enn at et barnehagebarn sier "jeg vil" i stedet for "kan jeg få" - empati med andre, å dele på det man har etc. Høflighetsfrasene kommer tidsnok.

Anonymkode: c504e...f7a

[lajlaj]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg lurer bare på om det er jeg som synes det er rart at foreldrene ikke reagerer/ snakker til barnet?

Uten å forklare den spesifikke situasjonen for mye…

Dersom du er på besøk med barnet ditt hos noen andre - reagerer du eller synes du der er helt «normalt» at barnet ditt sier til den dere er på besøk hos at «jeg vil ha» eller «jeg vil ha en til»?

Evt hvis du er med barnet ditt av sted sammen med en annen barnefamilie og denne mammaen/pappaen tar frem noe godt og barnet ditt bare kommer hen og sier til denne voksenpersonen «jeg vil ha»?

Jeg skjønner jo at et barn kan si slikt, men synes det er rart at foreldrene ikke gir beskjed om at du må spørre?

Jeg blir flau bare vi er hos andre og barnet mitt  SPØR om å få…

Anonymkode: 922ca...4a6

Men kjære vene. Noen foreldre må velge sine kamper. Og 4-6 trenger fortsatt veiledning!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Beklager, men det er ikke min foreldrestil å bare oppdra barna mine hjemme. Det du kaller kommentarer kaller jeg veiledning. Og det skjer best i situasjonen, ikke når vi kommer hjem igjen. 

Anonymkode: 46d07...d77

Den beste veiledningen du kan gi er å være høflig selv, barn gjør som vi gjør ikke som vi sier. 

Anonymkode: 00ea6...08b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg lurer bare på om det er jeg som synes det er rart at foreldrene ikke reagerer/ snakker til barnet?

Uten å forklare den spesifikke situasjonen for mye…

Dersom du er på besøk med barnet ditt hos noen andre - reagerer du eller synes du der er helt «normalt» at barnet ditt sier til den dere er på besøk hos at «jeg vil ha» eller «jeg vil ha en til»?

Evt hvis du er med barnet ditt av sted sammen med en annen barnefamilie og denne mammaen/pappaen tar frem noe godt og barnet ditt bare kommer hen og sier til denne voksenpersonen «jeg vil ha»?

Jeg skjønner jo at et barn kan si slikt, men synes det er rart at foreldrene ikke gir beskjed om at du må spørre?

Jeg blir flau bare vi er hos andre og barnet mitt  SPØR om å få…

Anonymkode: 922ca...4a6

Helt naturlig for barn å si slik før de har lært. Så jeg har lært mine fra dag 1 at det heter "kan jeg få". Og de lærte fort å alltid spørre meg først, om de kunne spørre om å få mer. Så jeg har aldri akseptert slik språk hos mine nei. 

Anonymkode: f6224...c96

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (2 timer siden):

Men du høres jo ikke så hyggelig ut heller 😅🤷‍♀️ Hva skal vi gjøre med deg da? 

Hva snakker du om? Jeg sier det jeg mener, og det er vel lov? Det er da ingen tvil om at det er noe riv ruskende galt i oppdragelsen i dag når lærere ikke orker å stå i jobb pga krevende unger OG krevende foreldre!

Anonymkode: baac5...400

[AnonymBruker]

Når man bestiller blir man ofte spurt hva vil du ha? Og svarer jeg vil ha.

Jeg synes ikke det er rart at et barn sier jeg vil ha.

Man kan minne på at det heter kan jeg få, men ikke forvente at barnet husker dette uten mange repetisjoner.

Om barnet sier jeg skal ha så er det noe annet.

Anonymkode: 331af...159

[Sefanja]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

For noe tull! Selvfølgelig minner du barnet på å si "kan jeg få" der og da. Og hva slags omgangskrets har du av voksne som snakker på den måten??

Anonymkode: 9981c...328

Nei, man snakker alltid mad barna på tomannshånd. I hvert fall om småting. Det kan oppleves ydmykende å bli irettesatt foran andre. Hadde det vært snakk om at barne var voldelig eller noe alvorlig griper man inn. Men da fjerner man barnet fra situasjonen.

[AnonymBruker]

Sefanja skrev (15 minutter siden):

Nei, man snakker alltid mad barna på tomannshånd. I hvert fall om småting. Det kan oppleves ydmykende å bli irettesatt foran andre. Hadde det vært snakk om at barne var voldelig eller noe alvorlig griper man inn. Men da fjerner man barnet fra situasjonen.

Nei, motsatt. Ved småting kan man si «..og hva sier man da?» blid og hyggelig, fordi det kun er en påminnelse. Ikke ydmykende.
MEN hvis ungen min er voldelig, da må vi snakke på tomannshånd. Da er det ned på samme høyde og en liten «alvorsprat» om hva som skjer og hvorfor det ikke et greit. Denne har vi ikke foran andre, nettopp for å ikke bli ydmyket.

Anonymkode: 78e80...2fa

[Snublefot62]

Dette er en liten ting. En liten påminnelse. Hvorfor gjøre det til en stor ting? Spare til senere? Det gjør det jo bare verre.

Det blir litt som å ha smekken åpen på et foredrag en holder og så sier en kollega det til deg etterpå "for å ikke drite deg ut". Noe som kunne vært en liten ting der og da blir plutselig en større ting fordi en ikke våger å si noe.

[Sefanja]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er så enig! Er neimen ikke rart det kryr av uhøflige drittunger rundt omkring som faller sammen så fort de får tilsnakk. Og det er neimen ikke rart lærere ikke orker å stå i jobben pga uoppdragne unger. Stakkars små snøfnugg som ikke skal tåle å få høre et enkelt «hva sier vi når vi vil ha noe?» som påminnelse? Dette har jeg sagt til mine tre barn mange ganger. Det har aldri vært en kamp og de har da tålt dette helt fint. 
Dere som oppdrar uoppdragne små snøfnugg, skjerp dere. 

Anonymkode: baac5...400

 Ingen mødre klarer å være objektive. Måten du skriver på får deg til å fremstå generaliserende og selvgod

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er helt normal folkeskikk å gi kontruktiv kritikk/tilbakemelding på tomannshånd. 

Du ville nok reagert om sjefen din ga deg kritikk foran kollegaene dine, i stedet for å ta det på tomannshånd i etterkant. 

Barn fortjener å bli behandlet med samme respekt som voksne. 

Anonymkode: ca25d...122

Det som er helt normalt er å snakke med barnet sitt og veilede også ute blant folk. Slutt å kalle det kritikk og sammenligne det med arbeidsplassen i voksenlivet, det er noe helt annet. Veiledning av barn ER helt vanlig og barna dine vil oppleve det både i barnehage og skole av andre voksne. Du gjør ikke barnet noen tjeneste ved å alltid ta dette på tomannshånd hjemme. Og selvfølgelig, selvfølgelig! snakker man med barnet sitt med respekt. 

Anonymkode: 46d07...d77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Den beste veiledningen du kan gi er å være høflig selv, barn gjør som vi gjør ikke som vi sier. 

Anonymkode: 00ea6...08b

Jeg gjør begge deler og det fungerer veldig bra. 

Anonymkode: 46d07...d77

[AnonymBruker]

Sefanja skrev (2 timer siden):

Nei, man snakker alltid mad barna på tomannshånd. I hvert fall om småting. Det kan oppleves ydmykende å bli irettesatt foran andre. Hadde det vært snakk om at barne var voldelig eller noe alvorlig griper man inn. Men da fjerner man barnet fra situasjonen.

Det som kommer til å oppleves ydmykende for barnet er når andre voksne snakker til barnet dersom barnet aldri har blitt snakket med offentlig før. Du oppdrar ikke barnet i et vakuum. 

Anonymkode: 46d07...d77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kan legge til at grunnen til at jeg gjør det på denne måten, er av egen erfaring fra barndommen, og også personlighet. Jeg var et stille og forsiktig barn, som sjelden turte å si noe. Når jeg en sjelden gang forsøkte meg, så var det ikke godt nok, og det tok motet fra meg. Min er også forsiktig og sjenert, og i starten da vi var i barnebursdag, så turte hun ikke si om hun ville ha rød eller gul sagt, eller om hun ville ha ketsjup på pølsa. Jeg tenker det er langt viktigere at hun tør si meningen sin enn at det er 100% høflig. De fleste andre barna sa uansett "jeg vil" i den alderen. Og mange voksne gjør det også "Jeg skal ha en sånn" (jeg har jobbet i serviceyrke"

Det finnes mye som er langt viktigere enn at et barnehagebarn sier "jeg vil" i stedet for "kan jeg få" - empati med andre, å dele på det man har etc. Høflighetsfrasene kommer tidsnok.

Anonymkode: c504e...f7a

Men hva tenker du da om ansatte i barnehage og skole, som minner barnet på å spørre pent, rekke opp hånda etc etc? Dette foregår også i plenum og jeg tør påstå det er ganske normal praksis. "Lise, nå glemte du rekke opp hånda", "Per, kan du si kan du sende meg leverposteien" etc etc. Tenker du da dette er kritikk av barnet? 

Anonymkode: 46d07...d77

[Sydvesta Orkana]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Du tenker at foreldrene skal ta oppdragelsen mens du ser på? 

Anonymkode: d1cec...84f

Oppdragelsen foregår "hele tiden"- og en korreksjon/ påminnelse i situasjonen er noe jeg forventer. Det gjøres selvsagt på en nøytral måte à la "husk at man spør pent" osv.

Vær så snill, tusen takk eller  unnskyld  bør da ikke være fremmedord?

Må da være bedre at du selv gjør det enn at de man er på besøk hos må gjøre det? Eller tenker du at det er helt fint at ingen gjør det, og at barnet ditt etterhvert oppleves som uhøflig/ ufint/ litt frekk?

For sånn vil nemlig mange kunne oppleve barnet ditt + oppleve deg som en tafatt forelder