Redd for store folkemengder, fritidsaktivitet

[AnonymBruker]

Jeg og jenta mi på 6 år var på cup, og ho blei redd og ville hjem. Dette var første kampen hennes, og ho har i følge far drevet på med andre ting på treningene. Ho har vært litt skeptisk da det har vært gutter der som kan være litt voldsomme. Denne gangen bare jenter, så ho var med og spilte en gang, så ville ho dra. Begynte å gråte, og selv om jeg og trener forsøkte å motivere henne til å bli så var ho ganske bestemt. Når jeg snakket med henne etterpå sa ho at det var skummelt pga alle folkene og lydene. Og at ho var redd for at ballen skulle treffe føttene hennes. 
 

Vi er igjennom samlivsbrudd, og skal snart flytte fra hverandre. Kan det ha noe med dette å gjøre, eller er det helt normalt at barn kan reagere slik? Ho sier ho ikke vil fortsette med denne idretten, og det er selvfølgelig helt greit. Kanskje jeg bekymrer meg unødig, og at dette er bare ikke rett for henne. Så på de andre barna at de var helt med, river i mammahjertet om dette har noe med hjemmesituasjonen å gjøre. Vil jo såklart at ho skal ha det bra.
 

Noen med liknende erfaringer innenfor fritidsaktiviteter hvor barn får slike reaksjoner? 

Anonymkode: 333c3...b63

[AnonymBruker]

Sånn kan voksne folks forhold ramme uskyldige barn. Når det trygge er utrygt blir alt utrygt. Og tro ikke at barn ikke får med seg det meste for det gjør de. 

Men liker hun ikke fotball så får dere finne en annen aktivitet til henne. Du kan ikke tvinge et barn til fotball når hun ikke trives der. 
Folkemengder både i situasjonen som beskrevet og ellers kan du heller ikke skjerme barnet for. 
 

Anonymkode: 875f8...70e

[AnonymBruker]

Dette skjedde med meg på samme alder også. Jeg var veldig usikker og utrygg og det fortsatte til jeg gikk i terapi som voksen. Prøv å finn noe annet hun kan mestre og et sted hun kan føle tilhørighet! Jeg fikk aldri hjelp med dette, men ville selv gjort det annerledes til egne barn. Det viktigste med slike fritidsaktiviteter er tilhørighet, samhold, mestring og selvsagt fysisk aktivitet. Se om dere heller kan finne noe annet som kan gi samme effekt. Det er ikke alle barn som liker ballspill. Og kanskje kan hun ta opp det igjen om en stund hvis hun blir trygg i en annen aktivitet! Ville vært litt bevisst på å skape samhold med klassevenner på andre måter hvis resten av klassen går på fotball, siden hun går glipp av det. 

Anonymkode: deb82...43e

[Perle]

Dette er jo helt absurd. Ungen din hverken vill eller kan spille fotball. 

Det finnes en million andre ting en jente på seks år kan drive med. Her må dere som foeldre ta ansvar å finne en aktivitet hun tvives med, ikke tvinge henne med på noe som hun tydeligvis ikke har NOEN forutsetninger, talent eller önske om og drive med. 

 

Og NEI, det spiller ingen rolle om ALLE i klassen er med. Det er dere som foreldre sin jobb å lose henne inn i en aktivitet og et miljö der hun passer inn og kan föle mestring. 

Endret 26. oktober 2024 av Perle

[AnonymBruker]

Har hun vist usikkerhet eller redsel ved store folkemengder før da? Vil jo tro dette ikke var første gang dere var et sted med mye folk og bråk?

Anonymkode: 70a9d...f7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Har hun vist usikkerhet eller redsel ved store folkemengder før da? Vil jo tro dette ikke var første gang dere var et sted med mye folk og bråk?

Anonymkode: 70a9d...f7a

Ja vi har vært på korøving også, samme greien der. Går greit i starten, så kommer hun til meg og vil ikke fortsette. Bare gjøre andre ting, trekke seg tilbake. Har vurdert å la henne være der med andre foreldre som hun er trygg på, og se hvordan det går. Er jo fort at hun kommer springende når ho vet at vi er der. Men igjen, så vil ho så gjerne at vi blir med. Har søkt ho inn på dans for 2 år siden, og står fortsatt på venteliste. Begrenset med fritidsaktiviteter her vi bor.

Ellers så går det jo fint på skolen, ho trives godt der. Og ingen problem med å være i store folkemengder som på kjøpesenter, lekeland eller i butikk. Ho klarer seg fint uten oss i sammenkomster også, og i lek. 

Anonymkode: 333c3...b63

[AnonymBruker]

Noen barn er sånn, uten at det betyr at noe er galt. Hos din jente er det ikke utenkelig at det forsterkes av samlivsbruddet. Hun vil kanskje alltid være forsiktig, men du kan hjelpe henne med å være en trygg base nå. Vær der med henne, og la henne trekke seg tilbake hos deg, og observere. Om du tillater henne å finne trygghet hos deg, er det stor sannsynlighet for at dette blir bedre med tiden. La henne også «øve» seg i mindre grupper. Hvordan er hun i bursdagsbesøk o.l?
Det verste man gjør er å presse. Da forsterker angsten seg, og det kan bli verre. Kjenner mange barn som har hatt slike tendenser. De som har sensitive foreldre som oppmuntrer, men gir nærvær, er barn som fungerer godt i større grupper når de blir eldre. Du skal selvsagt be om hjelp om du opplever at dette er angst som går ut over store deler av hennes livskvalitet, som skole og vanlig sosial omgang.

Anonymkode: 53bd2...7a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Dette skjedde med meg på samme alder også. Jeg var veldig usikker og utrygg og det fortsatte til jeg gikk i terapi som voksen. Prøv å finn noe annet hun kan mestre og et sted hun kan føle tilhørighet! Jeg fikk aldri hjelp med dette, men ville selv gjort det annerledes til egne barn. Det viktigste med slike fritidsaktiviteter er tilhørighet, samhold, mestring og selvsagt fysisk aktivitet. Se om dere heller kan finne noe annet som kan gi samme effekt. Det er ikke alle barn som liker ballspill. Og kanskje kan hun ta opp det igjen om en stund hvis hun blir trygg i en annen aktivitet! Ville vært litt bevisst på å skape samhold med klassevenner på andre måter hvis resten av klassen går på fotball, siden hun går glipp av det. 

Anonymkode: deb82...43e

Ja nå har jo vi flere ganger tenkt at det er ingen hensikt for henne å fortsette. Ho har sagt noen ganger at ho ikke vil på trening, og ho får jo bestemme dette selv. Men de gangene har ho plutselig komt på det etter treningen at jo ho vil på fotball, og blitt skikkelig lei seg fordi ho har ombestemt seg. Derfor har ho fått fortsette, og vi har tenkt at kanskje det går seg til siden ho liker å være der. I dag var første gang ho sa at ho ikke vil fortsette med ballspill, så da er det jo greit. Ho har sagt at ho vil på kor igjen, og storesøstra ville bli med dit så kanskje det går litt bedre da. Ts

Anonymkode: 333c3...b63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Noen barn er sånn, uten at det betyr at noe er galt. Hos din jente er det ikke utenkelig at det forsterkes av samlivsbruddet. Hun vil kanskje alltid være forsiktig, men du kan hjelpe henne med å være en trygg base nå. Vær der med henne, og la henne trekke seg tilbake hos deg, og observere. Om du tillater henne å finne trygghet hos deg, er det stor sannsynlighet for at dette blir bedre med tiden. La henne også «øve» seg i mindre grupper. Hvordan er hun i bursdagsbesøk o.l?
Det verste man gjør er å presse. Da forsterker angsten seg, og det kan bli verre. Kjenner mange barn som har hatt slike tendenser. De som har sensitive foreldre som oppmuntrer, men gir nærvær, er barn som fungerer godt i større grupper når de blir eldre. Du skal selvsagt be om hjelp om du opplever at dette er angst som går ut over store deler av hennes livskvalitet, som skole og vanlig sosial omgang.

Anonymkode: 53bd2...7a9

Nå har det jo ikke vært så mange bursdager enda, men vi har vært med til nå. Og ho klarer fint å leke med de andre barna, både på skolen og i selskap. Ho valgte selv å ha bare noen venner i sitt eget selskap så ho liker bedre mindre grupper ja.
 

Har latt henne være med meg når ho har trekt seg tilbake, men kanskje jeg har presset henne litt. Det skal jeg ta med meg til neste gang. Ho har sagt flere ganger at ho vil på kor igjen så da kan vi prøve det litt fremover og se om ho vil fortsette 😊

Anonymkode: 333c3...b63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Nå har det jo ikke vært så mange bursdager enda, men vi har vært med til nå. Og ho klarer fint å leke med de andre barna, både på skolen og i selskap. Ho valgte selv å ha bare noen venner i sitt eget selskap så ho liker bedre mindre grupper ja.
 

Har latt henne være med meg når ho har trekt seg tilbake, men kanskje jeg har presset henne litt. Det skal jeg ta med meg til neste gang. Ho har sagt flere ganger at ho vil på kor igjen så da kan vi prøve det litt fremover og se om ho vil fortsette 😊

Anonymkode: 333c3...b63

Meg du siterte. Ville ikke presset! La henne ta det i sitt tempo:)

Anonymkode: 53bd2...7a9

[AnonymBruker]

Ikke unngå det hvertfall. Da mater du bare "angsten". 

Her var jenta mi lik. Vi dro aldri hjem, men trakk oss tilbake. Det kunne bli sutring og gråting, men som mor er det viktig å vise at voksne står støtt. At barnet kan trekke seg tilbake, men ikke dra hjem.

Ga seg her løpet av andre klasse.

Anonymkode: 77a7f...a53

[AnonymBruker]

Tror dere burde finne noen hun kan bli trygg på utenom deg som kan følge henne på aktiviteter for den utryggheten kan bli litt ekstra for hun får mye oppmerksomhet av deg på det.

Anonymkode: 7d9da...627

[AnonymBruker]

Virker som dette er mest når det er fritidsaktiviteter? Det kan jo være for eksempel kombinasjonen at hun er alene uten at dere er rett ved, og at noen andre ser på (kamp, korøvelse osv)? Hun er jo bare 6 år da og kanskje bare ikke moden nok til å gå på organiserte aktivteter ennå. Det er jo ikke noe hun må gjøre så jeg synes ikke det skader å vente et år jeg sa så hun kan modne mer + at det skjer mindre i livet ellers. Som samlivsbrudd som jo er en veldig stor omveltning, og kanskje nylig skolestart? Greit at man ikke skal unngå alt skummelt men har ikke noe hensikt å presse på noe som ikke er nødvendig heller. Leser jo det slik at det er andre arenaer der hun kan være sosial alene med andre barn (lek, besøk, selskaper). Jeg tror det har mer hensikt å trygge barnet ekstra enn å presse. Om dere opplever at hun vingler på hva hun vil så kan dere voksne bare bestemme at vi melder av aktivitet og så kan vi vurdere igjen neste semester. Ta litt styring og ikke la henne ha ansvar for å bestemme siden det virker litt vanskelig for henne akkurat nå

Anonymkode: 70a9d...f7a