Hva er grunnen til at du/ noen velger å gi et av barna førsteprioritet?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Saken er fremstilt fra ditt ståsted. Måten du svarer på viser at du gikk rett i fella  der jeg la ut åte til deg

 

Anonymkode: 8494d...43d

Wow! Dette er emosjonelt umodenhet next level…. 

Anonymkode: 01b95...71a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Hvis du ber om det samme som din søster - altså velger å være litt hjelpesløs - får du da samme hjelp?

Anonymkode: 3d259...20a

Nei! De har på en måte bestemt seg for at hun trenger det mer, og det gjorde de tidlig. (Ved et par situasjoner i ungdom støttet faren mi meg, og sa fra til moren min). Det er jo kanskje det som gjør at jeg nå har begynt å reagere, at jeg aldri får støtte i ting. Har jeg uttalt at ting er vanskelig, blir det på en måte avfeid. "Mannen din er jo så flink". Og at det bare er opplest og vedtatt at alle bør trå til om søsteren trenger det.

Men kommer det noe godt ut av å ta det opp med dem? Jeg har ikke problem med å kommunisere, men er redd det vil føre til enda mindre kontakt. 

 

Anonymkode: fe3dc...5a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Vi forskjellsbehandler. Vi har 4 jenter, og yngste ble psykotisk som 14 åring. Hun ble innlagt, og etter det ble det fullt fokus på henne. Hun stod mellom liv og død, hadde venner som kuttet henne ut, og så ingen grunn til å leve. Søstre ble sjalu, og jeg ble forbannet. Heller enn å se at vi måtte redde hennes, så ble det bu-hu, stakkars meg som ikke har fått lik oppmerksomhet. 

Der er bare så skuffende at de kan være så lite empatiske.

Etter en sånn bedriften oppførsel, så er jeg ikke like glad i dem..jeg har aldri vært så skuffet over noen før.

Anonymkode: 630e0...4d7

Dette synes jeg blir feil. Jeg forstår at man en periode er i sjokk, og at det da kan bli litt skeivt. Men så må man til å reparere. Det et ikke lett å være søsken til et sykt barn heller.

Søsteren min er ikke syk. 

Anonymkode: fe3dc...5a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Oppleves urettferdig? Det ér urettferdig!

Anonymkode: c65ce...5d4

Tja. Det er også urettferdig at den ene får strålende karakterer, har mange venner og gjør det godt i idrett, mens den andre strever med å gå på skolen, ikke er noens førstevalg for lek og må ha hjelp til de mest basale ting. 

Livet er urettferdig. Min jobb som forelder er å ruste begge barn for verden. Når den ene må ha mye mer hjelp til det enn den andre, må det være slik.

 

Anonymkode: 835d2...ca8

[AnonymBruker]

Har to tenåringer. Den ene gjemmer seg nede i kjellerstua og må tvinges opp til fellesmåltider. Nekter å ta i mot hjelp til lekser, totalt krise og surmuling når vi ber han gjøre noe. Det andre barnet er pliktoppfyllende, vil ha oss med, er blid og hyggelig, satser hardt på idretten så innrømmer lett at barn 2 får mer oppmerksomhet og mer ting. Men spør vi barn 1 om han vil ha noe så er det såå slitsomt å bli med og kjøpe klær at jeg gir faen. Så har kost meg med å kjøpe gavekalender til barn 2,  barn 1 får sjokoladekalender. 

Vi har ikke valgt å bruke mindre tid på barn 1, han har for lengst valgt bort oss og vi duger kun som tjener for kjøring. 

Anonymkode: 9ea40...b08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Har to tenåringer. Den ene gjemmer seg nede i kjellerstua og må tvinges opp til fellesmåltider. Nekter å ta i mot hjelp til lekser, totalt krise og surmuling når vi ber han gjøre noe. Det andre barnet er pliktoppfyllende, vil ha oss med, er blid og hyggelig, satser hardt på idretten så innrømmer lett at barn 2 får mer oppmerksomhet og mer ting. Men spør vi barn 1 om han vil ha noe så er det såå slitsomt å bli med og kjøpe klær at jeg gir faen. Så har kost meg med å kjøpe gavekalender til barn 2,  barn 1 får sjokoladekalender. 

Vi har ikke valgt å bruke mindre tid på barn 1, han har for lengst valgt bort oss og vi duger kun som tjener for kjøring. 

Anonymkode: 9ea40...b08

Så flott da at barnet ditt får vite at det kun er verdt å elske når det er lett å elske. 

Anonymkode: b6e7e...1be

[Hengebuksvinet]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tja. Det er også urettferdig at den ene får strålende karakterer, har mange venner og gjør det godt i idrett, mens den andre strever med å gå på skolen, ikke er noens førstevalg for lek og må ha hjelp til de mest basale ting. 

Livet er urettferdig. Min jobb som forelder er å ruste begge barn for verden. Når den ene må ha mye mer hjelp til det enn den andre, må det være slik.

 

Anonymkode: 835d2...ca8

Jeg forstår at man i situasjonen går all in på å redde det ene barnet, men når sjokket har lagt seg må man ta et overblikk.

Og da hadde jeg hatt 2 tanker i hodet. Hvordan beholde samholdet mellom barna og hvordan sørge for at alle opplever at de blir sett. Kanskje må ett av barna ha mer hjelp på et område over tid, men da er det viktig å få med alle. For det er ikke bare enkelt å være søsken til det syke barnet heller.

[AnonymBruker]

Hengebuksvinet skrev (33 minutter siden):

Jeg forstår at man i situasjonen går all in på å redde det ene barnet, men når sjokket har lagt seg må man ta et overblikk.

Og da hadde jeg hatt 2 tanker i hodet. Hvordan beholde samholdet mellom barna og hvordan sørge for at alle opplever at de blir sett. Kanskje må ett av barna ha mer hjelp på et område over tid, men da er det viktig å få med alle. For det er ikke bare enkelt å være søsken til det syke barnet heller.

Selvfølgelig. Jeg tenker at begge får det de behøver, men det ene trenger og vil trolig alltid trenge mye mer av tid, støtte og oppmerksomhet. 

Anonymkode: 835d2...ca8

[Annig]

Så trist å lese at du har det sånn i familien. Jeg håper og tror at det er en grunn for at foreldrene dine gjør dette. Kanskje de over kompenserer for noe?

Hadde tatt dette opp med de på en seriøs måte. Kanskje tilogmed "kalle inn til familiemøte" for at det skal vise litt tydelig at det er viktig for deg. Kanskje uten søsteren din. Hvis det er en spesielt god kjemi mellom din mor og søsteren din, vil de fort bli to mot en hvis hun er med og dine foreldre vil ha vanskeligere for å skjønne ditt ståsted.

Kommentaren til søsteren din om at du er sjalu ser jeg på som svært spesiell og en hersketeknikk for å få deg til å "tie"... Samtidig, selvfølgelig er du sjalu, det er jo det alt handler om, og det har du helt lov til. Hennes kommentar om at du er sjalu, bekrefter jo nettopp problemstillingen. Hun ser det trolig også...