Gjest Sukkerert Skrevet 26. februar 2006 #1 Skrevet 26. februar 2006 Et filosofisk emne. Spesielt mange kvinner går fra mannen med grunnen at gnisten er borte. De sier de har mistet følelsene. Det er mulig å måle hormonforandringer hos forelskede kvinner og menn. Men hva med kjærligheten? Kan den måles fysisk? Jeg har aldri hørt om det. Hva betyr det å "elske" noen? Når jeg sier "elsker" mener jeg følelser som kommer etter forelskelsen. Hvordan føles det for deg? Tror du på romantisk, livslang kjærlighet etter at forelskelsen har lagt seg? Det jeg spør om er: Eksisterer det andre romantiske følelser enn forelskelse?
Gjest Sukkerert Skrevet 26. februar 2006 #2 Skrevet 26. februar 2006 (endret) Tillegg: Mye av kulturen vår sentrer rundt "den store kjærligheten" . -Filmer, bøker, tegneserier. Det ene av personens to mål, det interne, handler som regel om å få den han/hun elsker. I tillegg er det et eksternt mål som kan være å redde jorda. I lærebøker i skoleverket står det "Forelskelsen går over, men noen ganger over i noe finere- kjærlighet". Mens det finnes andre kulturer som ikke engang har noe begrep, eller ord som beskriver romantisk kjærlighet. Er tanken om romantisk kjærlighet tillært? Altså, kjærlighet som noe annet enn forelskelse? Er denne "kjærligheten" som lærebøkene referer til noe annet enn dyp, vennskapelig kjærlighet? Hvorfor tror du det/hvorfor ikke? Endret 26. februar 2006 av Sukkerert
Ciara Skrevet 26. februar 2006 #3 Skrevet 26. februar 2006 For meg finnes romantisk kjærlighet. Det er jo som du sier ikke noe målbart - men for meg er det absolutt følbart, for å si det sånn! Har helt andre følelser for samboeren min i dag enn da vi ble kjærester (selv om jeg fortsatt er ganske forelsket også). Det er en sterk tilhørighetsfølelse og beundring som ikke føles likt som det jeg føler for venner og familie. Dette er helt sikkert ikke et tilstrekkelig svar på spørsmålet du stiller, men på den annen side er jeg i tvil om et slikt tilstrekkelig svar finnes...
Gjest Sukkerert Skrevet 26. februar 2006 #4 Skrevet 26. februar 2006 Takk for svar. Her er en Artikkel om kjærlighet. Sitat: –Kjærligheten er en sosial konstruksjon, det vil si at den er skapt av samfunnet vi lever i, hevder Haldar. Historisk har den kommet til uttrykk på forskjellige måter. Når jeg sier at kjærligheten er en sosial konstruksjon, så betyr det ikke det samme som at den ikke finnes, det betyr derimot at den er svært til stede, slår hun fast.
Gjest Gjest Skrevet 26. februar 2006 #5 Skrevet 26. februar 2006 Jeg er ikke helt sikker på hva du mener, men skal forklare hva jeg mener. Det må starte med en forelskelse, mest sannsynlig et vennskap som går over i forelskelse, før det blir snakk om noe forhold. Ingen forventer vel å være forelsket hele livet? Men jeg tror man kan gjøre mye for å holde forelskelsen eller den romantiske kjærligheten levende dersom man er oppmerksom på det. Jeg var like forelsket i kjæresten min da forholdet vårt tok slutt etter ett og et halvt år, som jeg var da vi ble sammen. Vi kunne ha kranglet om morgenen, men når han kom inn døren om kvelden smeltet jeg. Så forelskelse må ikke nødvendigvis gå over etter et par måneder. Jeg tror på den kjærligheten som kan vare hele livet. Denne dype gode følelsen av å høre sammen med akkurat dette mennesket. Vite at vi bryr oss og er nødvendige for hverandre selv om vi også er selvstendige mennesker som kan gjøre våre egne ting uten hverandre. Jeg har opplevd å elske dypt og inderlig på tross av alle de tingene jeg i utgangspunktet ikke ville stått på ønskelisten min om jeg skulle skrevet en ønskeliste over den perfekte mannen. Og jeg tror det er den kjærligheten som varer, den som er der til tross for...
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå