Passiv aggressiv svigerinne

[AnonymBruker]

Min svigerinne er nærmere 40, barnløs og lærer. Jeg har et barn på 3 år som hun møtet kanskje 2-3 ganger i året, siden hun er gift med min bror er hun barnets tante, men hun kjenner ikke barnet særlig godt.

Men likevel driver hun og "oppdrar" barnet mitt - foran meg! Hun kjenner barnet så dårlig at hun alltid spør meg "hvor gammel har hun blitt nå?" Og trodde hun var 4 år, da hun var 2. 

Eksempel på hva hun sier til barnet mitt er hvis vi sitter med matbordet, kanskje barnet mitt er litt usikker og sjenert og peker på smøret og sier "smør" til meg. Da kommer det fra svigerinnen: "KAN JEG få smør, heter det. Kan du si det? KAN JEG?", og så får hun barnet til å repetere. Hun hopper altså rett inn i samtalen som er mellom meg og barnet.

(Når vi er hjemme og barnet føler seg trygt, bruker jeg å få barnet til å spørre, og hun pleier som regel alltid å gjøre detz men jeg gir sjelden barnet korreks når jeg merker at barnet er utrygg i fremmed setting)

Det et veeeeldig mange sånne eksempler. At barnet får tilsnakk av svigerinnen, noe som selvsagt også oppleves som en kritikk av meg. Jeg er ikke en "permissiv" forelder, og jeg er opptatt av høflighet og at barnet skal oppføre seg bra. Men hun er 3 år, og særlig når vi er borte og når jeg merker at barnet er litt utrygg, så justerer jeg selvsagt mine forventninger til barnet. Jeg tenker det blir feil å "rette" på barnet i enhver setting, hele tiden. Men tante retter alltid på barnet når hun ikke er høflig, hun hysjer på henne hvis hun snakker høyt eller f.eks. jubler av fryd. Dette skjer ikke bare i tantes hjem, men når vi har møttes hos besteforeldre. 

I tillegg til dette gjør hun NULL for å bygge relasjon til barnet. Hun snakker ikke til henne annet enn å rette eller hysje på henne. Det er sykt ubehagelig, og jeg er glad vi ikke treffes oftere. Jeg er frista til å si nei takk neste gang vi inviteres til et felles treff. Hva syns dere? 

 

Anonymkode: 98562...113

[AnonymBruker]

Jeg glemte også å si at hun snakker veldig mye om hvor håpløse dagens barn er når hun er lærer, og at hun bruker altfor mye tid på å oppdra andres unger. Det stemmer sikkert, men det føltes som et stikk til meg.

Anonymkode: 98562...113

[Seff]

Jeg synes du kan si til henne det du sier i innlegget ditt, kanskje på en litt penere måte for husfredens skyld, men likevel, hun bør få forklart hvordan hun fremstår.

Så synes jeg jo at det er veldig rart at en person som virker som om hun ikke liker barn, faktisk er lærer? Eller er hun lærer på videregående? Håper i hvert fall for guds skyld at hun ikke er lærer i småskolen.

[AnonymBruker]

Seff skrev (Akkurat nå):

Jeg synes du kan si til henne det du sier i innlegget ditt, kanskje på en litt penere måte for husfredens skyld, men likevel, hun bør få forklart hvordan hun fremstår.

Så synes jeg jo at det er veldig rart at en person som virker som om hun ikke liker barn, faktisk er lærer? Eller er hun lærer på videregående? Håper i hvert fall for guds skyld at hun ikke er lærer i småskolen.

Jo, hun har vært lærer i 1. Klasse vet jeg.

Anonymkode: 98562...113

[AnonymBruker]

Neste gang bryter du inn og sier "det er VI som er foreldrene henne så VI tar oss av opdragelsen her hjemme, du trenger ikke tenke på det siden du har så mange andre barn å oppdra på jobb" med et sukkersøtt smil men med tydelig bestemt stemme! 

Anonymkode: 03a4e...b4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Neste gang bryter du inn og sier "det er VI som er foreldrene henne så VI tar oss av opdragelsen her hjemme, du trenger ikke tenke på det siden du har så mange andre barn å oppdra på jobb" med et sukkersøtt smil men med tydelig bestemt stemme! 

Anonymkode: 03a4e...b4e

Åh, jeg er sykt konfliktsky, det vet jeg ikke om jeg hadde klart...

Ts

Anonymkode: 98562...113

[Bigote]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

I tillegg til dette gjør hun NULL for å bygge relasjon til barnet. Hun snakker ikke til henne annet enn å rette eller hysje på henne. Det er sykt ubehagelig, og jeg er glad vi ikke treffes oftere. Jeg er frista til å si nei takk neste gang vi inviteres til et felles treff. Hva syns dere

Du og barnefar burde stå opp for barnet i dette tilfelle.. Dere burde i hvert fall ikke sitte der å se på om noen oppfører seg dårlig i mot barnet deres.

Sikker litt enklere for barnefar å ta en alvorsprat om dette da det er søsteren hans det er snakk om.

 

Endret 25. oktober 2024 av Bigote

[AnonymBruker]

Bigote skrev (3 minutter siden):

Du og barnefar burde stå opp for barnet i dette tilfelle.. Dere burde i hvert fall ikke sitte der å se på om noen oppfører seg dårlig i mot barnet deres.

Sikker litt enklere for barnefar å ta en alvorsprat om dette da det er søsteren hans det er snakk om.

 

Det er min brors kone. 

Ts

Anonymkode: 98562...113

[AnonymBruker]

Vet ikke om jeg hadde orket å gjøre så mye med det om det er 2-3 ganger i året det er snakk om. 

Anonymkode: 9ef56...f41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Åh, jeg er sykt konfliktsky, det vet jeg ikke om jeg hadde klart...

Ts

Anonymkode: 98562...113

Da vil ingenting endre seg. Hjelper ikke å skrive om det her i hvert fall.

Anonymkode: 5dd2e...d8b

[AnonymBruker]

Tante: "KAN JEG få smør, heter det. Kan du si det? KAN JEG?"

Du: "Hun VET hvordan hun sier det. Men hun blir så stresset sammen med kjeftete folk at hun rett og slett ikke får det til."

Anonymkode: 9f850...85b

[AnonymBruker]

2-3 ganger i året.. Jeg hadde bare oversett. Med mindre barnet ble opprørt på noen måte. 

Anonymkode: 3fbb5...f6c

[AnonymBruker]

Blir barnet lei seg? For hvis ikke, det er ikke sikkert det er noe problem. Barn har det egentlig godt av å måtte samhandle med flere forskjellige mennesker, i trygge rammer, du trenger ikke være overbeskyttende heller. Barnet skjønner nok kjapt hvordan oppføre seg rundt henne, og lager sin egen mening om henne, ja, allerede 3 år gammelt. Barna er overraskende intuitivt flinke til slik, vi er jo "skapt" for å leve i storfamilier.  

samtidig, utifra det lille historien din, jeg føler at hun oppfører seg nettopp som en lærer, det er jo hele jobben til lærere, å være belærende hele tiden. Du tar det som kritikk mot din foreldrestil, men det må nesten være på deg. Det kan godt hende at barnet tar det som et nyttig innspill om sosial samhandling blant folk. 

Anonymkode: a3f12...54d

[AnonymBruker]

Du bør jobbe med konfliktskyheten din. Er det én ting jeg som voksen setter enormt pris på er det de gangene foreldrene mine satte urimelige og frekke voksne på plass på mine vegne. Pappa er veldig skarp og var eksepsjonelt flink til å ta folk på dårlig oppførsel. Det gjorde at jeg følte meg beskyttet og elsket. Vil virkelig anbefale deg å jobbe med det så du kan stå opp for barnet ditt i ulike sammenhenger. 

Anonymkode: 4c613...f41

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

jeg føler at hun oppfører seg nettopp som en lærer, det er jo hele jobben til lærere, å være belærende hele tiden. Du tar det som kritikk mot din foreldrestil, men det må nesten være på deg. 

Jeg tenkte noe av det samme; hun kan rett og slett være litt "yrkesskadet" på en måte. Fakter, væremåter etc fra hvordan man er/ting gjøres på jobb, som man tar med seg hjem. Jeg har noen slike selv; jeg krymper meg innvendig av å se rosa eller røde kluter i bruk på andre steder enn badet(jobber som renholder, og der bruker man røde eller rosa kluter på vask og toalett), om jeg har tid plukker jeg med meg tom pappemballasje fra hylla i butikken og legger den i vognen som de ansatte bruker til sånt(fra da jeg jobbet i butikk), etc.

 

Om du ikke vil si noe direkte, kan du kanskje ta en fleip om at hun har fri nå og ikke er på skolen eller noe sånt.

 

Prøv uansett å huske på at dette er på henne og ikke har noe med din foreldrestil å gjøre. Bestefaren min var lærer i mange år, og det var ofte nettopp lærersiden av ham det funket best å appellere til. Hvis jeg mente at han hjalp meg for mye(med andre ting enn lekser), kunne jeg spørre om hvordan jeg skulle lære matematikken min om han skulle gjøre leksene mine for meg. I samtaler rundt bordet funket det bedre å rekke opp hånden enn å si "morfar?" for å få oppmerksomheten hans, etc.

Anonymkode: 9fcb9...7a2

[AnonymBruker]

Ikke la noen gjøre barnet ditt utrygg. Skap avstand mellom barnet og den slemme tanten de få gangene de møtes. 

Det er helt greit å si ifra der og da om hun kjefter på barnet. Du kan si ifra direkte(Du gjør datteren min redd, la henne være), eller tøyse det vekk ( Oj, nå må tante huske at hun ikke er på jobb, mamma har kontroll her.)

Hun er nok ikke vant til så små barn 

Anonymkode: 9dedf...366

[AnonymBruker]

Kan det være begynnende demens? Siden hun ikke klarer skille mellom jobb og privat..

 

Vi har en lignende person i vår familie og hun bruker samme tonefall  mot folk i familiesettinger som på jobben sin. Når hun i tillegg vil være alfahunn og tar myyye plass oppleves det som unødig belærende og invaderende.  Er som en hauk over alle og søker full kontroll.Kommenterer høyt, føler folk seg ubekvemme er det tydelig at hun nyter det.

 

Det bare forverrer seg med tiden merker vi og gjør dessverre at man ikke orker å ha så mye med personen å gjøre. 

Anonymkode: 0dee7...0b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Min svigerinne er nærmere 40, barnløs og lærer. Jeg har et barn på 3 år som hun møtet kanskje 2-3 ganger i året, siden hun er gift med min bror er hun barnets tante, men hun kjenner ikke barnet særlig godt.

Men likevel driver hun og "oppdrar" barnet mitt - foran meg! Hun kjenner barnet så dårlig at hun alltid spør meg "hvor gammel har hun blitt nå?" Og trodde hun var 4 år, da hun var 2. 

Eksempel på hva hun sier til barnet mitt er hvis vi sitter med matbordet, kanskje barnet mitt er litt usikker og sjenert og peker på smøret og sier "smør" til meg. Da kommer det fra svigerinnen: "KAN JEG få smør, heter det. Kan du si det? KAN JEG?", og så får hun barnet til å repetere. Hun hopper altså rett inn i samtalen som er mellom meg og barnet.

(Når vi er hjemme og barnet føler seg trygt, bruker jeg å få barnet til å spørre, og hun pleier som regel alltid å gjøre detz men jeg gir sjelden barnet korreks når jeg merker at barnet er utrygg i fremmed setting)

Det et veeeeldig mange sånne eksempler. At barnet får tilsnakk av svigerinnen, noe som selvsagt også oppleves som en kritikk av meg. Jeg er ikke en "permissiv" forelder, og jeg er opptatt av høflighet og at barnet skal oppføre seg bra. Men hun er 3 år, og særlig når vi er borte og når jeg merker at barnet er litt utrygg, så justerer jeg selvsagt mine forventninger til barnet. Jeg tenker det blir feil å "rette" på barnet i enhver setting, hele tiden. Men tante retter alltid på barnet når hun ikke er høflig, hun hysjer på henne hvis hun snakker høyt eller f.eks. jubler av fryd. Dette skjer ikke bare i tantes hjem, men når vi har møttes hos besteforeldre. 

I tillegg til dette gjør hun NULL for å bygge relasjon til barnet. Hun snakker ikke til henne annet enn å rette eller hysje på henne. Det er sykt ubehagelig, og jeg er glad vi ikke treffes oftere. Jeg er frista til å si nei takk neste gang vi inviteres til et felles treff. Hva syns dere? 

 

Anonymkode: 98562...113

Tanter har en lei tendens til å ikke tåle så mye barnelyder....Hu burde fått noen kids selv

Anonymkode: 322a0...8a2

[Brunello]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Neste gang bryter du inn og sier "det er VI som er foreldrene henne så VI tar oss av opdragelsen her hjemme, du trenger ikke tenke på det siden du har så mange andre barn å oppdra på jobb" med et sukkersøtt smil men med tydelig bestemt stemme! 

Anonymkode: 03a4e...b4e

Bare for å understreke at man ikke har klart å oppdra barnet mener du.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

2-3 ganger i året.. Jeg hadde bare oversett. Med mindre barnet ble opprørt på noen måte. 

Anonymkode: 3fbb5...f6c

Samme her... rett og slett totalt oversett. 

Dessuten tåler en unge litt tilsnakk også. Er ikke akkurat så tante skriker til ungen. 

Men det heter jo faktisk, kan jeg få... 

Anonymkode: 93dcf...bda