Augustbrud02 Skrevet 28. februar 2006 #21 Skrevet 28. februar 2006 Jeg har lyst å holde tale, men jeg er såååååååå sentimental!! Ble det etter datteren vår ble født, kan ikke si "glad i deg" uten at øynene blir blanke. Helsiken så slitsomt altså! ← Sånn er jeg også, men det er noe annet i sitt eget bryllup uansett. Tårene trillet under middagen, men min egen tale klarte jeg å komme gjennom uten å være skikkelig sippeguri.
Gjest gjest1 Skrevet 1. mars 2006 #22 Skrevet 1. mars 2006 Sånn er jeg også, men det er noe annet i sitt eget bryllup uansett. Tårene trillet under middagen, men min egen tale klarte jeg å komme gjennom uten å være skikkelig sippeguri. ← Sånn håpar eg det blir hos meg også..
Gjest Gjest Skrevet 2. mars 2006 #23 Skrevet 2. mars 2006 Jeg kommer ikke å takke hans foreldre.. vært forferdelig mye bråk i den leiren, og har overhodet ikke noe å takke de for, annet enn at de satte mannen min til verden. Det er ikke deres fortjeneste at han er blitt som han er i alle fall, så da er det bedre å holde kjeft enn å si takk for at de fødte ham (moren hans prøvde tilogmed å få til spontanabort da hun oppdaget at hun var gravid. Det har hun sagt med klare ord). Jeg holder talen til mine foreldre som har bidratt med støtte (både økonomisk og ikke minst psykisk) til brylllupet, og så kommer jeg til å holde tale til mannen min. punktum finale. ← Med fare for å spore av, men i hvert fall for brudgommens tale er det vel ganske standard og klare retningslinjer for hva talen "skal" inneholde. Så om noe mangler er det "veldig synlig" - selv om det selvsagt kan være gode grunner for at man lar være å takke enkelte... Jeg tror kanskje at jeg i et slikt tilfelle enten ville latt være å holde talen, eller latt være å invitere de man ikke kan takke engang:-)
Gjest gjest1 Skrevet 2. mars 2006 #24 Skrevet 2. mars 2006 Syns det blir litt dumt hvis hele talen bare blir en lang rekke av takk til alle mulige folk. Jeg nøyde meg med noen veldig korte ord til mine foreldre og svigerfamilien og ca 90% av talen var til min mann. Jeg er også av den sentimentale sorten hvor tårene renner over for ingen ting så for å komme skikkelig igang så måtte jeg finne noe morsomt å si til han, om han. Dette klarte jeg heldigvis å få til og alle lo med så det ble vellykket. Avsluttet selvsagt med noen velvalgte ord om hva som gjør han så spesiell for meg og hvorfor jeg elsker han så høyt som jeg gjør. Er veldig glad for at jeg tok sjansen og grep muligheten til å si noen ord. Jeg er ingen taler, faktisk var dette min aller første tale ever, og jeg måtte ha manus men syns jeg klarte meg bra.
Gjest Gjest Skrevet 2. mars 2006 #25 Skrevet 2. mars 2006 Med fare for å spore av, men i hvert fall for brudgommens tale er det vel ganske standard og klare retningslinjer for hva talen "skal" inneholde. Så om noe mangler er det "veldig synlig" - selv om det selvsagt kan være gode grunner for at man lar være å takke enkelte... Jeg tror kanskje at jeg i et slikt tilfelle enten ville latt være å holde talen, eller latt være å invitere de man ikke kan takke engang:-) ← Vel, mannen min skal ikke holde tale. Det blir kun meg som skal takke for maten, og hjelpen vi har fått fra mine foreldre, og så sier jeg noen ord til mannen min når jeg først er igang. JEG kommer ikke til å takke hans foreldre, og han slipper siden han ikke holder tale! :-)
Gjest gjest1 Skrevet 2. mars 2006 #26 Skrevet 2. mars 2006 Vel, mannen min skal ikke holde tale. Det blir kun meg som skal takke for maten, og hjelpen vi har fått fra mine foreldre, og så sier jeg noen ord til mannen min når jeg først er igang. JEG kommer ikke til å takke hans foreldre, og han slipper siden han ikke holder tale! :-) ← Ein brukar å takke svigerforeldre då, og ikkje eigne foreldre, sånn tradisjonelt sett..
Gjest Gjest Skrevet 2. mars 2006 #27 Skrevet 2. mars 2006 Ein brukar å takke svigerforeldre då, og ikkje eigne foreldre, sånn tradisjonelt sett.. ← ..men med det forholdet vi har til svigers, så er det bedre å holde kjeft enn å stå å lyve..
Gjest Gjest Skrevet 2. mars 2006 #28 Skrevet 2. mars 2006 ..dessuten er det vel på sin plass å takke de som hjelper til med bryllupet, det har kun vært motgang hos hans familie.
Gjest gjest1 Skrevet 2. mars 2006 #29 Skrevet 2. mars 2006 ..men med det forholdet vi har til svigers, så er det bedre å holde kjeft enn å stå å lyve.. ← Viss du berre skal takke dine eigne foreldre i ein tale der ein tradisjonelt sett takkar svigerforeldra sine, ville eg latt vere å nemne namn i takken... Sei takk til alle dei som har støtta dykk med førebuingane, eller liknande.. Viss ikkje blir det veeeldig tydeleg at du har unngått svigers, og sånt kan det fort bli amper stemning av..
Gjest Gjest Skrevet 2. mars 2006 #30 Skrevet 2. mars 2006 Amper stemning har det vært hele veien, kjære Veslo. Mannen ga de også beskjed en stund at de ikke var velkommen, men etter mye om og men så blir de invitert. Om de kommer vet ingen.. Jeg ser ikke noe galt i at jeg takker foreldrene mine som har støttet opp om oss hele tiden, og som stiller gården sin til disposisjon for oss (kanskje du nå skjønte hvem jeg er men velger å skrive under anonym, for dette er ganske privat.. ), og betaler for mat og drikke for alle gjestene. Mine kommende svigerforeldre har kun bidratt med sårende kommentarer og motarbeidelse, og det kan vel ikke stoppe meg fra å takke mine foreldre for alt det de har hjulpet til med? ..dette er sårt, og jeg skulle så gjerne ønske at situasjonen var en annen.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå