Blir aldri invitert tilbake

[Håpløs123]

Sitter med en vond klump i hjertet. Mitt barn er den som inviterer andre barn hjem hit, og det er veldig koselig. Men motsatt skjer aldri. Hvorfor? De andre foreldrene inviterer andre barn hjem, men ikke mitt. Og det gjør vondt, og jeg vet at barnet mitt også reagerer litt.

Barnet mitt spør de andre foreldrene titt og ofte når det blir hennes tur, og de sier snart,...det er litt hektisk her og nå...trening og aktiviteter her og der for sitt barn....skal på hytta.... Men så blir noen andre invitert med hjem i stedet.

Hyggelig å ha besøk, men hyggelig å dra på besøk også. Vi har alle en travel hverdag, men det må da være rom for å invitere tilbake? 

Liker de ikke barnet mitt slik at de ekskluderer? Nesten så jeg har lyst til å droppe invitasjoner hjem hit, men kan jo ikke det heller, det vil jo gå ut over mitt barn.

[mommyaka]

Som en mor med kronisk sykdom kan jeg si at jeg er en av de som ofte ikke invitere barn hit. Jeg har ofte ikke ork til å fikse huset og ja flere barn her hjemme.

Pluss nå er ikke barnet mitt ofte hos andre, men her har vi trening 3 ganger i uka ( 2 barn) og fra de kommer hjem fra skolen,lekser,lage og spise middag og dra på trening har vi nesten ikke tid til noe annet. Sp kommer det an på far kommer hjem ( pendler) etc også

Så det er nok det at folk i dag har kanskje ikke tid eller ork

[Håpløs123]

mommyaka skrev (1 minutt siden):

Som en mor med kronisk sykdom kan jeg si at jeg er en av de som ofte ikke invitere barn hit. Jeg har ofte ikke ork til å fikse huset og ja flere barn her hjemme.

Pluss nå er ikke barnet mitt ofte hos andre, men her har vi trening 3 ganger i uka ( 2 barn) og fra de kommer hjem fra skolen,lekser,lage og spise middag og dra på trening har vi nesten ikke tid til noe annet. Sp kommer det an på far kommer hjem ( pendler) etc også

Så det er nok det at folk i dag har kanskje ikke tid eller ork

Jeg ser den. Men de inviterer andre barn men ikke mitt. 

[mommyaka]

Håpløs123 skrev (Akkurat nå):

Jeg ser den. Men de inviterer andre barn men ikke mitt. 

Vet du dette fra barne munn eller fra andre foreldre?

[Håpløs123]

mommyaka skrev (4 minutter siden):

Vet du dette fra barne munn eller fra andre foreldre?

Jeg hører det fra vennene selv, at i dag skal den og den være med meg hjem. 

[AnonymBruker]

Uff! Det er et barn som alltid maser når jeg kommer om de kan være med mitt barn hjem. Det er utrolig vanskelig å stå i synes jeg. Erfaringen min er at barna som maser på foreldre om å få bli med hjem, er barn det er vanskelig å ha besøk av. Barnet mitt ønsker ikke besøk av dette barnet. Barnet mitt ønsker heller ikke være med dette barnet hjem, men vi forsøker å takke ja til invitasjon innimellom for å være hyggelige… vi har også hatt med barnet hjem, men det er sjelden. Barna leker ikke godt sammen, og mitt barn har det ikke fint når de er sammen. Jeg har rett og slett ikke kapasitet til å gjøre det ofte. 

Anonymkode: 6ea91...730

[Håpløs123]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Uff! Det er et barn som alltid maser når jeg kommer om de kan være med mitt barn hjem. Det er utrolig vanskelig å stå i synes jeg. Erfaringen min er at barna som maser på foreldre om å få bli med hjem, er barn det er vanskelig å ha besøk av. Barnet mitt ønsker ikke besøk av dette barnet. Barnet mitt ønsker heller ikke være med dette barnet hjem, men vi forsøker å takke ja til invitasjon innimellom for å være hyggelige… vi har også hatt med barnet hjem, men det er sjelden. Barna leker ikke godt sammen, og mitt barn har det ikke fint når de er sammen. Jeg har rett og slett ikke kapasitet til å gjøre det ofte. 

Anonymkode: 6ea91...730

Barnet mitt leker veldig godt med de andre, og noen av dem er hennes bestevenner. Og de har det superfint når de er med hjem her. 

Men hvis det er slik at et barn stemples som slitsomt og noe man ikke vil ha med hjem til seg selv forde de spør, så skjønner jeg jo at mitt barn ikke blir invitert.

Etter en lang dag med lek og moro så er jo ungene glade og vil leke mer, så da spør jo barnet mitt automatisk. Og de andre barna gjør jo det samme, og jeg svarer ja og gjennomfører det. 

Kunne aldri falle meg inn å si nei til et barn som maser, så liten er jeg ikke.

 

[AnonymBruker]

Her er det din oppgave å lære barnet at det er lov å spørre, men ikke mase. Spør hun titt og ofte om å få være med hjem skjønner jeg at de sier nei, ingen orker et annet barn som maser om det ene og andre når man er sliten etter jobb.

 

Anonymkode: 9ed33...9b4

[Håpløs123]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Her er det din oppgave å lære barnet at det er lov å spørre, men ikke mase. Spør hun titt og ofte om å få være med hjem skjønner jeg at de sier nei, ingen orker et annet barn som maser om det ene og andre når man er sliten etter jobb.

 

Anonymkode: 9ed33...9b4

Føler ikke at hun maser mer enn de andre, men ok, jeg skal be henne om å ikke spørre noen.

[AnonymBruker]

Håpløs123 skrev (1 minutt siden):

Barnet mitt leker veldig godt med de andre, og noen av dem er hennes bestevenner. Og de har det superfint når de er med hjem her. 

Men hvis det er slik at et barn stemples som slitsomt og noe man ikke vil ha med hjem til seg selv forde de spør, så skjønner jeg jo at mitt barn ikke blir invitert.

Etter en lang dag med lek og moro så er jo ungene glade og vil leke mer, så da spør jo barnet mitt automatisk. Og de andre barna gjør jo det samme, og jeg svarer ja og gjennomfører det. 

Kunne aldri falle meg inn å si nei til et barn som maser, så liten er jeg ikke.

 

Og dette skaper jo masete barn. Det er viktig å lære at man ikke skal mase, da er det slitsomt å være sammen med deg. 

Anonymkode: 6ea91...730

[Håpløs123]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Og dette skaper jo masete barn. Det er viktig å lære at man ikke skal mase, da er det slitsomt å være sammen med deg. 

Anonymkode: 6ea91...730

Vi snakker ikke om daglig mas. Og de andre barna spør jo oss også, like mye. Skal jeg se på det som mas og si nei? Jeg synes det er hyggelig at de vil være med oss hjem. Selv om de var hos oss i går, så vil de tilbake dagen etter. Og da sier jeg at det rekker jeg ikke, men vi skal få til et treff igjen ganske snart. Og jeg holder ord.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Og dette skaper jo masete barn. Det er viktig å lære at man ikke skal mase, da er det slitsomt å være sammen med deg. 

Anonymkode: 6ea91...730

Jeg tror du er høy på deg selv og slitsom. Og disser folk som du vil og skaper utenforskap siden du påstår ts skaper masete barn. 

Anonymkode: 0f35a...b02

[AnonymBruker]

Inviterer de besøkende barna/foreldrene deres seg selv til denne vennen? For det skjer her veldig ofte. Foreldre tar kontakt med meg, spør om deres barn kan besøke mitt barn i morgen eller lignende. Det er en kinkig situasjon å havne i, og ofte sier jeg ja fordi jeg ikke har noen god grunn til å si nei. Det er enklere å si til barnet personlig at det ikke passer, og at de må leke en annen dag. Jeg inviterer sjeldent andre barn hit! Ganske enkelt fordi jeg ikke orker alt støyet og levenet de lager... De er 9 og 11, og det er mye herjing og ivrig lek fremdeles. Jeg orker ikke.

Noen barn er skikkelig "mye" når de er her, og jeg vil helst ikke ha dem her i det hele tatt. Noen lager mye bråk, rot, andre peller på alt og er nysgjerrig på alt jeg ikke er interessert i å svare på. Noen sitter helt oppi meg, og vil ikke leke andre steder, selv om mitt barn prøver å få det med seg tvstua eller på rommet. Andre barn er enkle og koselig å ha her, og jeg merker ikke stort til at jeg har ekstra barn i hus, annet enn mer latter og glede. Kan det hende at ditt barn er litt "mye" hos andre? Det er ikke sikkert du vet dette, og det er vel ikke en sånn ting man forteller barnets foreldre heller... 

Anonymkode: 25836...d28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tror du er høy på deg selv og slitsom. Og disser folk som du vil og skaper utenforskap siden du påstår ts skaper masete barn. 

Anonymkode: 0f35a...b02

Det må du gjerne tro. Å aldri si nei til et barn som maser, det skaper masete barn. Selvfølgelig, det virker jo. 

Anonymkode: 6ea91...730

[AnonymBruker]

Håpløs123 skrev (2 minutter siden):

Vi snakker ikke om daglig mas. Og de andre barna spør jo oss også, like mye. Skal jeg se på det som mas og si nei? Jeg synes det er hyggelig at de vil være med oss hjem. Selv om de var hos oss i går, så vil de tilbake dagen etter. Og da sier jeg at det rekker jeg ikke, men vi skal få til et treff igjen ganske snart. Og jeg holder ord.

Jeg svarer jo ikke nei fordi de maser, det er jo ikke mine barn. Jeg skal jo ikke oppdra dem. Jeg svarer nei, fordi besøk av dette barnet ikke går så fint hjemme hos oss. Som jeg skrev så gjør vi det noen ganger, men sjelden. Fordi mitt barn ikke har det så fint sammen med dette barnet. Du skriver de andre barna ber om å få være med hjem til dere, så da gjelder nok ikke dette dere. Mitt barn ber aldri om å få være med dette barnet hjem. 

Anonymkode: 6ea91...730

[Håpløs123]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Inviterer de besøkende barna/foreldrene deres seg selv til denne vennen? For det skjer her veldig ofte. Foreldre tar kontakt med meg, spør om deres barn kan besøke mitt barn i morgen eller lignende. Det er en kinkig situasjon å havne i, og ofte sier jeg ja fordi jeg ikke har noen god grunn til å si nei. Det er enklere å si til barnet personlig at det ikke passer, og at de må leke en annen dag. Jeg inviterer sjeldent andre barn hit! Ganske enkelt fordi jeg ikke orker alt støyet og levenet de lager... De er 9 og 11, og det er mye herjing og ivrig lek fremdeles. Jeg orker ikke.

Noen barn er skikkelig "mye" når de er her, og jeg vil helst ikke ha dem her i det hele tatt. Noen lager mye bråk, rot, andre peller på alt og er nysgjerrig på alt jeg ikke er interessert i å svare på. Noen sitter helt oppi meg, og vil ikke leke andre steder, selv om mitt barn prøver å få det med seg tvstua eller på rommet. Andre barn er enkle og koselig å ha her, og jeg merker ikke stort til at jeg har ekstra barn i hus, annet enn mer latter og glede. Kan det hende at ditt barn er litt "mye" hos andre? Det er ikke sikkert du vet dette, og det er vel ikke en sånn ting man forteller barnets foreldre heller... 

Anonymkode: 25836...d28

Heldigvis tar ikke foreldre kontakt, det vet jeg ikke helt hvordan jeg hadde tatt Det er litt lettere å si "ikke i dag" eller "ikke denne uken" til et barn, for de godtar og forstår.

Barn er barn, og vi har hatt besøk av ymse. De som går igjennom alle skuffer og skap, som maser om mat selv etter middag (som de faktisk får bestemme selv), som maser og spør om alt, som bare vil leke alene i en krok, bare sitte på fanget, maser om snop og godis på en hverdag, som flipper i vinkel for en leke de ønsker å leke med, som lager et helvete når det skal hjem, Men de er hjertelig velkomne igjen. 

Det er litt vanskelig å vite om barnet mitt er "for mye" hos andre da hun ikke blir invitert dit.

Jeg blir og sliten av enkelte av ungene, men vil aldri finne på å si nei. Jeg tåler høye lyder, litt raiding til tider og mas for et par timer.

[AnonymBruker]

Snakk med foreldrene til barna hun vil besøke og hør om hun kan komme på besøk? Så får du svar på hvorfor ikke. 

Anonymkode: 111c5...6fd

[Håpløs123]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Snakk med foreldrene til barna hun vil besøke og hør om hun kan komme på besøk? Så får du svar på hvorfor ikke. 

Anonymkode: 111c5...6fd

Da setter jeg jo dem i en kjip situasjon, og jeg tror  jeg hadde blitt knust hvis de hadde svart at de ikke liker eller orker barnet mitt. Og jeg vil jo ikke tvinge barnet mitt hjem til noen heller. 

Jeg får bare godta situasjonen. At ingen liker barnet mitt, at de synes hun er for slitsom til å ha hjemme hos seg for et par timer. 

Og så får jeg be henne om å aldri spørre noen igjen, for hun blir bare skuffet.

[AnonymBruker]

Håpløs123 skrev (2 minutter siden):

Da setter jeg jo dem i en kjip situasjon, og jeg tror  jeg hadde blitt knust hvis de hadde svart at de ikke liker eller orker barnet mitt. Og jeg vil jo ikke tvinge barnet mitt hjem til noen heller. 

Jeg får bare godta situasjonen. At ingen liker barnet mitt, at de synes hun er for slitsom til å ha hjemme hos seg for et par timer. 

Og så får jeg be henne om å aldri spørre noen igjen, for hun blir bare skuffet.

Nå overreagerer du... siden andre barn vil bli med hjem med dere så er barnet likt. Spør foreldrene.  Jeg som mor hadde reagert litt annerledes hvis foreldrene spurte og hadde forventet at når barna vil på besøk hos oss og spør selv så kommer det snart et forespørsel fra foreldrene også. Spes hvis barna er mye sammen fra før av.

Anonymkode: 3e362...a87

[AnonymBruker]

Håpløs123 skrev (2 minutter siden):

Da setter jeg jo dem i en kjip situasjon, og jeg tror  jeg hadde blitt knust hvis de hadde svart at de ikke liker eller orker barnet mitt. Og jeg vil jo ikke tvinge barnet mitt hjem til noen heller. 

Jeg får bare godta situasjonen. At ingen liker barnet mitt, at de synes hun er for slitsom til å ha hjemme hos seg for et par timer. 

Og så får jeg be henne om å aldri spørre noen igjen, for hun blir bare skuffet.

Herregud.. Så i stedet for å få vite om de faktisk misliker henne og synes hun er slitsom, så skal du bare anta det...? 

Få hodet ut av sanden og GJØR noe med problemet i stedet. Kommunikasjon er helt essensielt for å løse slike problemer. Du kommer ingen vei med å bare gjette og anta. Du må faktisk være voksen nok til å ta den dialogen. 

"Jeg har lagt merke til at Ane ikke blir invitert til dere, mens jeg hører at det er mange andre barn som stadig er på besøk hos dere. Liker ikke Tiril å leke med Ane? Eller oppfører hun seg ikke noe fint når hun er på besøk?"

Det er ikke å sette dem i en "kjip situasjon".

Anonymkode: 56390...8b0