Sosial angst, hva er det?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.10.2024 den 22.30):

Jeg leser flere steder om folk som sier de har sosial angst hvor jeg har tenkt "ikke faen".  Men så må jeg nesten ta meg selv i det å innse at jeg kanskje ikke forstår helt hva det er, kan ta helt feil og kanskje trenger mer kunnskap om det. Jeg har, eller hadde diagnosen generell angst, så kan litt om angst. Har et stebarn med sosial angst, men vet jo at det ikke er standarden for alle med sosial angst. 

 

Tanken om at de ikke har sosial angst har slått meg når noen sier at de har sosial angst av og til. Har sosial angst fordi de ikke takler å holde prestasjoner, snakke i større forsamlinger eller lignende. Har sosial angst fordi de reagerer på visse mennesker eller visse settinger. 

Dette er ting jeg har ansett som helt normalt og menneskelig. Jeg har tenkt at vi er jo ikke like trygge i alle situasjoner og med alle type mennesker. Jeg har tenkt at det å grue seg til noe, være redd eller få en kroppslig reaksjon før man skal gjøre noe man ikke liker, ikke føler seg helt trygg i, noe nytt etc var menneskelig og naturlig viktig respons. 

Mens ansett sosial angst som langt mer hemmende, inngripende, alvorlig og ikke noe som man har av og til. Eller kun i visse situasjoner. Mer som en sykdom som går utover flere aspekter i livet, ikke kun der det er naturlig og menneskelig. 

Så dere med diagnosen sosial angst, har noen lyst å forklare? Så jeg, og kanskje andre, kan forstå mer av det? 

 

Anonymkode: b52a7...659

Barnet mitt med sosial angst knytter seg helt når han er feks på skolen. Du ser på hele holdningen hans at han er stressa. Han sier nesten ingenting, og snakker veldig lavt. Lærer ingenting på skolen, fordi han er konstant stressa.💔

Hjemme er han en helt annen gutt. Åpen, bråkete, høylydt, snakker som en foss og så sinnsykt god humor at de på skolen aldri hadde trodd meg hadde jeg fortalt hva han kan finne på å si hjemme😅❤️

Anonymkode: d4e8d...487

[AnonymBruker]

Ikke prate i Tlf. Ikke prate med folk. Gjemme seg nå man ser noen man kjenner. Generelt redd for sosial kontakt,butikker,begravelser. Bare det å gå til lege er helt umulig. 

Anonymkode: b1178...e08

[AnonymBruker]

Såkalt ‘sosial angst’ er en unnskylding for å unngå og å slippe ubehag. En unnvikelsesstrategi 

Anonymkode: 121a1...bb8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Såkalt ‘sosial angst’ er en unnskylding for å unngå og å slippe ubehag. En unnvikelsesstrategi 

Anonymkode: 121a1...bb8

🙄

Anonymkode: 398a2...39b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.10.2024 den 22.30):

Jeg leser flere steder om folk som sier de har sosial angst hvor jeg har tenkt "ikke faen".  Men så må jeg nesten ta meg selv i det å innse at jeg kanskje ikke forstår helt hva det er, kan ta helt feil og kanskje trenger mer kunnskap om det. Jeg har, eller hadde diagnosen generell angst, så kan litt om angst. Har et stebarn med sosial angst, men vet jo at det ikke er standarden for alle med sosial angst. 

 

Tanken om at de ikke har sosial angst har slått meg når noen sier at de har sosial angst av og til. Har sosial angst fordi de ikke takler å holde prestasjoner, snakke i større forsamlinger eller lignende. Har sosial angst fordi de reagerer på visse mennesker eller visse settinger. 

Dette er ting jeg har ansett som helt normalt og menneskelig. Jeg har tenkt at vi er jo ikke like trygge i alle situasjoner og med alle type mennesker. Jeg har tenkt at det å grue seg til noe, være redd eller få en kroppslig reaksjon før man skal gjøre noe man ikke liker, ikke føler seg helt trygg i, noe nytt etc var menneskelig og naturlig viktig respons. 

Mens ansett sosial angst som langt mer hemmende, inngripende, alvorlig og ikke noe som man har av og til. Eller kun i visse situasjoner. Mer som en sykdom som går utover flere aspekter i livet, ikke kun der det er naturlig og menneskelig. 

Så dere med diagnosen sosial angst, har noen lyst å forklare? Så jeg, og kanskje andre, kan forstå mer av det? 

 

Anonymkode: b52a7...659

Jeg har diagnosen.

Takker være at jeg er flink å sette på meg masker klarer jeg meg ok i hverdagen.

Før jeg fikk hjelp av psykolog kunne jeg få panikk bare jeg skulle på butikken og kjøpe melk og brød, buss var glemmesak m m

Anonymkode: c4882...96a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Såkalt ‘sosial angst’ er en unnskylding for å unngå og å slippe ubehag. En unnvikelsesstrategi 

Anonymkode: 121a1...bb8

Leger setter diagnosen for å unngå ubehag?  hvilket ubehag vil leger unngå ved å sette diagnosen på pasientene sine? 

Anonymkode: 1334b...eb7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.10.2024 den 16.42):

Nei du hadde definitivt ikke det.

Anonymkode: 894af...c2a

Du må gjerne kalle det noe annet, men det opplevdes sånn da jeg ikke klarte å møte blikket til noen i halvannen uke. Sa ikke et eneste ord til noen utenfor eget hjem. Jeg gråt av ubehaget så fort jeg var for meg selv. Jeg sliter til vanlig også, men ikke på langt nær nok til at det kan kalles angst.

Anonymkode: 5f66c...039

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Du må gjerne kalle det noe annet, men det opplevdes sånn da jeg ikke klarte å møte blikket til noen i halvannen uke. Sa ikke et eneste ord til noen utenfor eget hjem. Jeg gråt av ubehaget så fort jeg var for meg selv. Jeg sliter til vanlig også, men ikke på langt nær nok til at det kan kalles angst.

Anonymkode: 5f66c...039

Klarte ikke å møte blikket til noen i halvannenuke ? 

Anonymkode: 08da9...303

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Såkalt ‘sosial angst’ er en unnskylding for å unngå og å slippe ubehag. En unnvikelsesstrategi 

Anonymkode: 121a1...bb8

I følge spesialistene i psykiatrien som satte diagnosen på meg, så er det en sykdom, men du vet selvfølgelig bedre. 

 

Anonymkode: 71c10...308

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Såkalt ‘sosial angst’ er en unnskylding for å unngå og å slippe ubehag. En unnvikelsesstrategi 

Anonymkode: 121a1...bb8

Ikke helt enig der...

Jeg er sjenert,har stygg nese,overbitt.Var faktisk en veldig god periode med munnbind. Da var jeg selvsikker,da så folk øynene mine i stedet for hele fjeset.

Måtte til og med vise legitimasjon for å kjøpe Øl.

Men jeg er da både gammel og grå!

Anonymkode: b1178...e08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Såkalt ‘sosial angst’ er en unnskylding for å unngå og å slippe ubehag. En unnvikelsesstrategi 

Anonymkode: 121a1...bb8

Hvordan sier at en er idiot og mangler IQ uten å si at en er idiot og manglet IQ..

I dagens opplyste samfunn kostet det ikke mange kalorier å få mer kunnskap før en uttaler seg om noe, men dumskap og latskap en perfekt unnskyldning for å unngå det 

Anonymkode: f5603...5d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Leger setter diagnosen for å unngå ubehag?  hvilket ubehag vil leger unngå ved å sette diagnosen på pasientene sine? 

Anonymkode: 1334b...eb7

Ingen som klarer å gå til fastlegen med sosial angst.  Da er man tøffere enn toget.

Anonymkode: b1178...e08

[Gjest Lars1009]

AnonymBruker skrev (På 20.10.2024 den 23.09):

Mh… sosial angst er jo ikke bare angst for å prestere. Sosial angst er (for meg hverfall) angst for alt som involverer andre mennesker.

En periode i livet var jeg så syk at jeg isolerte meg totalt. Mistet jobb og studieplass. Noen ganger turte jeg såvidt dra på dagligvare butikk, men ofte feiget jeg ut på veien og dro hjem igjen. Levde på nudler, kjeks og evt ting jeg hadde liggende fra de gangene jeg klarte dra på butikken.

Livet mitt bestod av å være inne, hjemme. Hadde heldigvis et online spill der jeg klarte å ha kontakt med andre, så var ikke 100% avskåret fra verden.

Nå, 20 år senere er diagnosen endret til generalisert angst. Jeg klarer til en viss grad å forholde meg til omverden, får til å handle f.eks, men sliter enormt med å ta buss eller tog. Drar ikke til frisør og handler klær etc på nett.

Er ufør.

Så ja, sosial angst kan være svært inngripende. Fint at du spør!  

Anonymkode: 5a4ca...7bd

Kunne du ikke hatt en jobb med hjemmekontor?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

 

I dagens opplyste samfunn kostet det ikke mange kalorier å få mer kunnskap før en uttaler seg om noe, men dumskap og latskap en perfekt unnskyldning for å unngå det 

Anonymkode: f5603...5d6

Du er inne på noe der. De fleste bygger jo sine egne hus,har aldri biler på verksted. Klarer alt selv...  Men så finnes de som ikke klarer å montere nye takrenner på sitt eget hus.    Helt latterlig, er så enig med deg!!

Anonymkode: b1178...e08

[AnonymBruker]

Eg har det og det ødelgger livet mitt. Det kommer fra traumer i barndommen. Har blitt bedre, isolerer meg selv, selvom eg ikke vil det. Vil være sosial, møte mennesker, har et behov for det, men klarer det ikke. Det er ingenting ved meg som tilsvarer at eg har det. Er veldig vakker, klær meg upåklagelig, høyt utdannet, smart, kan noe om så og si alt. Dette er nok også en forsvarsmekanisme for å unngå å oppleve kritikk. Folk opplever meg som en person som er snill, veldig smart, har selvtillit, en som lyser opp rommet og de vil snakke med. Har bare så sinnsykt lav selvverd. Hvilken rolle spiller det om du er person folk ser opp til når dine egne foreldre ikke liker deg. Hvem kan egentlig like deg da? Har ikke kontakt med de og det har hjulpet.

i forhold til presentasjoner på skolen, så toppet det seg når eg skrev master. Måtte ha flere presentasjoner. Vurderte å knekke beinet med vilje for å slippe, falle ut av vinduet, dette ned trappen osv. så kom den dagen eg ikke klarte det mer. Hadde øvd hvert femte minutt (også om natten) livredd for å bli kritisert - noe de skal gjøre. Spurte sidemann om Paracet, gulpet i meg fem stk. hjalp ikke, måtte i full panikk komme meg ut derfra. Etter det  måtte eg jobbe hardt for å få til livet. Elsket korona, var trygg sammen med mitt nyfødte barn (selvom min mor truet med å kidnappe det) Så var det over og eg turte ikke hente posten, gå på butikken etc. barnet mitt tvinger meg utav det+ behandling. Gjør alt eg makter for at barnet mitt sitt liv ikke skal bli påvirket og eg gjør en jævli bra jobb for henne. Men hater meg selv til tider fordi eg vil så gjerne men tørr ikke. Eg elsker å snakke med folk og er faktisk veldig god på det. Høsten er tøff, møter mindre folk og blir stadig mer isolert. Har en plan om å komme meg utav det igjen, føler eg blir dratt tilbake mot min vilje. Har mange gode mennesker i livet mitt eg vil være sammen med, men eg tørr ikke. Husker første gangen eg hadde en samtale uten å være livredd, uten å tenke over alt eg sa og alt personen sa. Det var en fantastisk følelse, føltes som eg hadde erobret verden og vil så gjerne føle det alltid. I følge min psykolog er det slik normale mennesker har det, vil så gjerne være normal.

eg drømmer om å bli professor og vet eg hadde vært skikkelig god på det, men eg tørr nok aldri. Elsker å lære fra meg å snakke om ting eg har kunnskap om. Elsker å gå tur, se på stjernene, men tørr ikke, elsker teater, elsker å se på kunst, svømme/bade, men tørr ikke. Det føles tomt og meningsløst å ikke kunne gjøre ting man vil.

Anonymkode: 7f803...2f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Såkalt ‘sosial angst’ er en unnskylding for å unngå og å slippe ubehag. En unnvikelsesstrategi 

Anonymkode: 121a1...bb8

Nå er vi mennesker avhengig av sosial kontakt for å overleve (ja vi skal alle dø), men se for deg en med sosial angst som flytter alene på ei hytte på fjellet for å slippe ubehaget med sosial kontakt. Denne personen faller knekker foten, blir syk må ha medisiner for å overlever, maten den har dyrket blir tom, da vil denne personen dø fordi de unngår sosial kontakt- derfor er det en sykdom fordi vi biologisk sett overlever ved å være sosiale og er avhengig av flokken.

Anonymkode: 7f803...2f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nå er vi mennesker avhengig av sosial kontakt for å overleve (ja vi skal alle dø), men se for deg en med sosial angst som flytter alene på ei hytte på fjellet for å slippe ubehaget med sosial kontakt. Denne personen faller knekker foten, blir syk må ha medisiner for å overlever, maten den har dyrket blir tom, da vil denne personen dø fordi de unngår sosial kontakt- derfor er det en sykdom fordi vi biologisk sett overlever ved å være sosiale og er avhengig av flokken.

Anonymkode: 7f803...2f9

Det er og blitt forsket på babyer ved barnehjem, hvor babyene som ikke fikk sosial kontakt, låg i sprinkelsenger med minimal menneskelig kontakt døde, mens babyene som ble løftet, holdt overlevde. Det er og derfor babyer skriker mye, evolusjonen har gjort det slik at babyer som skriker blir løftet, bysset er de som har overlevd og dermed gjør spedbarn dette - for å overleve. Ingen spedbarn hadde overlevd alene uten sosial kontakt.

Anonymkode: 7f803...2f9

[AnonymBruker]

Det å ikke gå inn i en butikk uten finlandshette.  Ikke tørre å ringe sin mor eller ektefelle.  Det å ikke å tørre å spørre og fortelle den kjæreste du har om alt fra følelser og lyster selv om man har kjent hverandre i 25 år og  gift i 10 år.  Tørre å gå på julebord,bli med  i bryllup, fødselsdager.   Rekken er lang for min del.   Slitt faktisk i 5 dager for å levere et hjul for å skifte ventil....  Etter 25 år rødmer jeg når jeg sier til min ektefelle  DU ER SÅ PEN.

Anonymkode: b1178...e08