Samboer krever mye av meg

[AnonymBruker]

Jeg har ikke stått i situasjonen med dine og mine barn, og håper jo at jeg slipper det.

Skulle det bli sånn så håper jeg at det faller naturlig for oss begge å ta ansvar for alle barna. At det ikke har noe å si om det er mitt eller ditt barn som skal legges, bades, kjøres hit og dit osv., men det må selvsagt gå begge veier.

Spør han fordi han vil sette seg ned og slappe av mens du håndterer legging av fire barn, eller er han opptatt med noe? Ved sistnevnte hadde jeg ikke tenkt på det, og ved førstnevnte hadde det ikke vært et problem hvis det var noe vi gjorde for å avlaste hverandre.

Anonymkode: 16866...d20

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Fordi dere rett og slett skal være en familie,og i en familie så hjelper en hverandre. Er ikke det av intressannt eller noe en orker å bry seg med,er det vel bedre å bo alene.

Anonymkode: 140f2...b3a

Men det er ikke en familie. Det er en tilfeldig mann og kvinne som bor sammen fordi de har lyst. De har valgt egne behov foran barna.

Anonymkode: c1777...719

[AnonymBruker]

Jeg ønsker å bo med han, men ønsker at hans forventninger og krav til meg blir lavere. Jeg ønsker at vi skal hjelpe hverandre, han hjelper meg når jeg trenger det og at jeg hjelper han når han trenger det. 
Det bare føles som at han er litt «lat» og ønsker å legge alt over på meg.  Både mine og sine barn, har sagt til han at det føles ikke naturlig å legge barna hans mens han er hjemme. Det vil jo også barna hans synes er rart, mine hadde ikke latt han legge dem så lenge jeg er hjemme. 
Jeg er vant til å klare meg selv, så har kanskje ikke vært flink til å be han hjelpe meg med mine. Men det er ikke hans feil at jeg har de 100% og ønsker at han skal ha frihet når han er barnefri. Har jeg jobbreise eller lignende så har han jo hjulpet meg og det kommer jeg til å gjøre også hvis han drar bort. 
Vil også legge til at barnemor nekter han at jeg er alene med deres barn, noe som gi meg bismak på å være alene med de. Men ignorerer det, hun bestemmer ikke. 
Synes det er sårende at han sier jeg ikke er engasjert osv. 

Anonymkode: 1eba6...89e

[Brunello]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

 

Jeg tror Brunello mente motsatt. Altså det at du ikke forventer at han bidrar, at det er dét som er uforståelig. 

Anonymkode: 34d59...c03

Korrekt

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har to barn fra før 100% og han har to fra før 50%. 
Han krever at jeg av og til legger bonusbarna eller tar de med på ting alene osv.  Jeg lager allerede matpakker til dem, vasker klær osv. Jeg føler at jeg har nok med mine, 100% jobb og studier ved siden av. Det virker som at han ikke skjønner at han har 50% ledig tid, jeg krever aldri at han hjelper meg med mine når han har barnefri. Barna hans er hans ansvar og jeg har ikke kapasitet at jeg skal drive å ta ansvar for de også når de allerede har to foreldre. Mens jeg er alene med to og får ingen hjelp. Føler det er så urettferdig gjort av han.

Anonymkode: 1eba6...89e

Da sier du bare nei, beklager, det har jeg ikke tid til. 

Alternativt er at dere begge behandler alle barna likt, han tar seg av dine barn på lik linje som du tar deg av hans, og vice versa. Dere er en familie nå, og skal SAMMEN gjøre det beste ut av det. 

Hvorfor i alle dager lager du matpakker hele tiden, han kan fint lage til både sine og dine like mye som du gjør det. 

Du lar deg bli behandlet sånn og han ser på deg som en hushjelp og barnevakt. At du gidder. 

Anonymkode: e25a0...7af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg ønsker å bo med han, men ønsker at hans forventninger og krav til meg blir lavere. Jeg ønsker at vi skal hjelpe hverandre, han hjelper meg når jeg trenger det og at jeg hjelper han når han trenger det. 
Det bare føles som at han er litt «lat» og ønsker å legge alt over på meg.  Både mine og sine barn, har sagt til han at det føles ikke naturlig å legge barna hans mens han er hjemme. Det vil jo også barna hans synes er rart, mine hadde ikke latt han legge dem så lenge jeg er hjemme. 
Jeg er vant til å klare meg selv, så har kanskje ikke vært flink til å be han hjelpe meg med mine. Men det er ikke hans feil at jeg har de 100% og ønsker at han skal ha frihet når han er barnefri. Har jeg jobbreise eller lignende så har han jo hjulpet meg og det kommer jeg til å gjøre også hvis han drar bort. 
Vil også legge til at barnemor nekter han at jeg er alene med deres barn, noe som gi meg bismak på å være alene med de. Men ignorerer det, hun bestemmer ikke. 
Synes det er sårende at han sier jeg ikke er engasjert osv. 

Anonymkode: 1eba6...89e

Hvorfor kan du ikke ignorere samboeren din også, når han krever at du skal dra hans del av lasset? 

Blir helt matt når du også legger hans barn, hvorfor sier du ja??? 

Anonymkode: e25a0...7af

[AnonymBruker]

Brunello skrev (2 minutter siden):

Korrekt

Det er ikke det at jeg ikke forventer noe, men mer at mine forventninger er lavere enn hans. Jeg forventer at han hjelper meg hvis jeg må på et møte osv, og det hjelper jeg han også med. Men jeg forventer ikke at han skal legge mine barn når jeg er hjemme og kan selv gjøre det. 
Tenker også på barna hans som ser sin far 50 % og i en travel hver dag så er den lille tiden ved leggetid dyrebar, ønsker ikke å ta vekk den fra han. 
Ønsker jo at vi skal være en familie som mulig, men en kjernefamilie blir vi aldri. Og barna våre trenger tid med sine respektive foreldre alene en gang i blant. 
Er samboer syk så hjelper jeg ekstra for avlaste han.

Anonymkode: 1eba6...89e

[Hactar]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg ønsker å bo med han, men ønsker at hans forventninger og krav til meg blir lavere. Jeg ønsker at vi skal hjelpe hverandre, han hjelper meg når jeg trenger det og at jeg hjelper han når han trenger det. 
Det bare føles som at han er litt «lat» og ønsker å legge alt over på meg.  Både mine og sine barn, har sagt til han at det føles ikke naturlig å legge barna hans mens han er hjemme. Det vil jo også barna hans synes er rart, mine hadde ikke latt han legge dem så lenge jeg er hjemme. 
Jeg er vant til å klare meg selv, så har kanskje ikke vært flink til å be han hjelpe meg med mine. Men det er ikke hans feil at jeg har de 100% og ønsker at han skal ha frihet når han er barnefri. Har jeg jobbreise eller lignende så har han jo hjulpet meg og det kommer jeg til å gjøre også hvis han drar bort. 
Vil også legge til at barnemor nekter han at jeg er alene med deres barn, noe som gi meg bismak på å være alene med de. Men ignorerer det, hun bestemmer ikke. 
Synes det er sårende at han sier jeg ikke er engasjert osv. 

Anonymkode: 1eba6...89e

Hvor er hans brennende engasjement for dine barn, da?

Neida, det er ikke hans «feil» at du har barn, i den grad det er en konstruktiv vinkling, men da er det i så fall ikke din feil at han har barn, heller. 

Ideelt sett tenker jeg at det å få to voksne i husholdningen skal føre til mindre arbeid og logistikk for begge to. Ikke bare at han skal nyte godene av hjelp fra deg med sine 50% omsorg, og i tillegg ha 50% fullstendig barnefri.

Om dere vil være familie, er det naturlig at dere begge kan ha ansvar for alle barna. Om dere utelukkende skal ta dere av hver sine barn, er det mindre naturlig å bo sammen da det fortere blir konflikter rundt forskjellig oppdragelse. Om du skal være 100% alene med dine barn, og samtidig hjelpe ham med sine 50%, blir du utnyttet og bør vurdere om det er en situasjon du vil leve med.  

[AnonymBruker]

Og hvordan skal jeg engasjere meg når barnemor lager trøbbel og sprer stygge rykter hver gang jeg gjør det? 
Er det for mye å forlange av han at han setter på plass sin ex om hans ønsker at vi skal leve som en familie?

Anonymkode: 1eba6...89e

[AnonymBruker]

Og jeg får ikke lov av barnemor til å møte opp opp på bursdager, arrangementer på skolen osv… 

 

Anonymkode: 1eba6...89e

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Og jeg får ikke lov av barnemor til å møte opp opp på bursdager, arrangementer på skolen osv… 

 

Anonymkode: 1eba6...89e

Du, her har du og dine barn de bedre alene.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Og jeg får ikke lov av barnemor til å møte opp opp på bursdager, arrangementer på skolen osv… 

 

Anonymkode: 1eba6...89e

Alt dette høres ut som min eks, med sine to barn og meggete ekskone. Han krevde at jeg skulle være «mamma» til sine to barn når de var hos oss, med alt det innebar. Det varte i 2år, aldri angret et sekund på at jeg stakk. 

Anonymkode: 1c68d...a0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Og jeg får ikke lov av barnemor til å møte opp opp på bursdager, arrangementer på skolen osv… 

 

Anonymkode: 1eba6...89e

Det er evt en kamp som din samboer får ta. Det er ikke din kamp.

Anonymkode: dcc00...eb4

[AnonymBruker]

Fordi enkel logikk tilsier at du med dine to barn er "annenrags forelder". Altså singel mamma som trenger samboer og kjæreste. Saken er at han ikke tenker slik om seg selv. Så da sier logikken at du som kvinne skal være glad for at en mann gidder å huse deg og ungene. Selv om han egentlig er i samme situasjon

Men ha såpass selvrespekt å stå opp for deg delv. Bli særboer

Anonymkode: 12f8c...5e0