Nabo som får 4-5-åring til å handle på nærbutikken

[Supermerry]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er du Einstein? Du har nok blitt fortalt en narrehistorie av dine foreldre. Visst du husker dette selv, var du heller ikke to år. Og visst du fremdeles mener dette skjedde, var nok forholdene lagt mer tilrette enn at dere var helt alene.

hadde eg sette en toåring alene på butikken i dag, hadde eg reagert kraftig.

Anonymkode: b2a51...4ad

Nei, jeg er ikke Einstein. I motsetning til ham kunne jeg snakke før jeg var seks år, og også i motsetning til ham var jeg ikke briljant senere i livet. Han ble oppfattet som idiot som barn og geni som voksen. Jeg var derimot ganske jevnt helt alminnelig.

Vedrørende "narrehistorier" så har jeg forståelse for at ikke alle er kjent med fakta om hukommelse. Det er likevel nærliggende å tenke at når man vet så lite, er det uheldig å være så bombastisk: man avslører ikke bare sin manglende kunnskap, men også sin manglende evne til å innse hvor lite man vet, og som følge av dette: sin manglende evne til å gjøre noe med det. Jfr.Dunning-Kruger-effekten. Det blir faktisk litt trist, det hele.

Hvis du har for vane å reagere kraftig på butikken om forhold du har sterke meninger og lave kunnskaper om, så får vi bare håpe at det ikke skjer så ofte.

 

Endret 16. oktober 2024 av Supermerry

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.10.2024 den 15.15):

Sukk, dette er selvsagt helt innenfor så lenge barnet mestrer det. 
Liten avsporing. 
Da jeg selv var 4 år på 90-tallet gikk jeg flere ganger 500 m fra barnehagen til bussen og tok den 5 km til byen der jeg møtte moren min. 
Det gikk helt fint og husker hvor stolt jeg var. 
Hadde ikke gjort det med egen 4-åring i dag, men de små klarer mer enn man tror. 

Anonymkode: b41a1...2df

Altså. Dette har jeg vanskelig for å tro på. 
En fireåring som på egenhånd finner ut at «ok, klokka er snart 4, barnehagen stenger snart. Bussen går om 15 minutt, så jeg bør gå og tisse og hente tingene mine så jeg rekker den» 

Deretter på egenhånd går ned til riktig busstopp, passer seg i trafikken, går på riktig buss (hva om du hadde gått på feil buss?) og betaler for billett. 

Særlig. Du var kanskje seks, nærmere sju år, ikke fire. 
Husk at vi begynte i første klasse som sjuåringer, så mange var allerede fylt sju det siste halvåret i bhg.

 

Anonymkode: 8c0d1...14f

[AnonymBruker]

6 og 7 åringen min har småhandel på lista over oppgaver de får lønn for. Da får de med feks en 50-lapp og handler en liter melk og kneippbrød. Så beholder de vekslepengene. De elsker det og det gir mestringsfølelse og belønning. Ikke minst lærer de litt om penger i et samfunn der kontanter straks er et avsluttet kapittel.

Og ja, de var fortsatt 5 år da de handlet første gang. Ca 150 m til butikken, litt landlig plassert i en storby og en vei med litt biler må krysses. Er en god, trygg og ressurssterk mamma forøvrig.

Anonymkode: 84ea1...f4c

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er det greit. 5-åringer ble sendt gående flere mil for å jobbe på gård på den alderen for 100 år siden. 

Om 4-5-åringen klarer oppgaven helt fint, HVA ER PROBLEMET? 

Anonymkode: d353e...fa8

[AnonymBruker]

~white lady~ skrev (På 13.10.2024 den 15.31):

Jeg ville ikke sendt min femåring på butikken et par hundre meter unna for å handle. Hadde stusset over dette om naboen hadde gjort det, og jeg har med hånden på hjertet aldri sett et barn på 4-5 år vandre rundt alene i butikken eller langs veien. En voksen eller et eldre søsken er alltid med.

Tenker det er mye som kunne gått galt underveis. For eksempel så skal barnet gå alene i et trafikkert område, kanskje krysse en vei. Det skal klare å finne frem til varen i butikken, klare å stille seg i kø, legge varen på båndet og rekke opp til den som sitter der, for å gi pengene. Deretter skal det klatres opp på støttebrettet nedenfor kassen for å få tak i varen, putte nevnte vare i en pose og komme seg ned igjen uten å ramle og slå seg. 

Det er sikkert snille voksne rundt som vil hjelpe til, men hva om det er en skummel guttegjeng utenfor butikken som gjør at fire-femåringen ikke tør å gå inn? Hva om hen mister eggpakken i gulvet og får panikk? Hva om hen har et tisseuhell? Hva om hen...? Dere skjønner tegninga. Mye av dette kan en fire-femåring klare, med hjelp og støtte av en voksen. Men å sende et barnehagebarn alene på butikken? Nope. 

ALLE disse tingene du nevner er en del av livet og ting barnet kan lære av. 

Anonymkode: d353e...fa8

[Hareena]

AnonymBruker skrev (På 13.10.2024 den 16.26):

Før i tiden gikk vi barn og handlet for mødrene våre. Vi hadde handlelapp og penger med oss. Ikke bare er dagens mødre tafatte, de er overbeskyttende også.

Anonymkode: d7652...2fc

Dette er mitt inntrykk også.

Kom til å tenke på den japanske realityserien toddlers running errands. 

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

ALLE disse tingene du nevner er en del av livet og ting barnet kan lære av. 

Anonymkode: d353e...fa8

Alt til si tid. 

Denne tråden er en av de mest urealistiske jeg har vært borti på kvinneguiden. Og jeg har hatt en bruker her i 18 år.
En fireåring er i stand til mye, men som hovedregel ikke ALENE. 
En fireårings hjerne har en lite utviklet og umoden frontallapp- området der logikk, konsekvenstenkning og emosjonsregulering hører til. 
Da sender man de ikke alene ut i trafikken for å handle matvarer. Man går sammen, og gir barnet små oppgaver underveis, eventuelt.

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Selvfølgelig er det greit. 5-åringer ble sendt gående flere mil for å jobbe på gård på den alderen for 100 år siden. 

Om 4-5-åringen klarer oppgaven helt fint, HVA ER PROBLEMET? 

Anonymkode: d353e...fa8

Ting var litt annerledes for hundre år siden... Ikke var det biler på veien på den tiden heller 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.10.2024 den 20.51):

Damen i butikken? Du mener de som sitter i kassa skal gå rundt å hjelpe fireåringen med å handle? 😅 regner med de hadde stusset på dette opplegget. 

Anonymkode: 481be...48d

Nei, det er folk på gulvet. Vi kjenner alle som jobber i butikken og det er aldri noe problem.

Anonymkode: d7652...2fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.10.2024 den 14.46):

Moren er av typen som kan spionere på andre voksne på lekeplassen og virker litt kjerring. Så når jeg så dette i går så ble jeg bare litt obs. Vet lite om vedkommende

Anonymkode: 95da4...c40

Du spionerer jo på henne og sladrer om henne.

Anonymkode: d7652...2fc

[AnonymBruker]

I Oslo sentrum er det jo kanskje greit, men ikke på bygda. Der er det for mange biler

Anonymkode: 67849...9d3

[AnonymBruker]

Må han krydde vei, så nei

Hvis ikke, så er det greit. Mestring i det.

Anonymkode: dbb37...58c

[AnonymBruker]

Selvfølgelig går dette fint i Oslo også. 

 

For det første er Oslo mer enn innafor ring to, og for det andre tåler ungene å gå på butikken om de ikke må krysse farlige gater..

Anonymkode: aa971...f79

[Vera Vinge]

Det der kommer jo veldig an på hvordan man bor, både mtp trafikk og annen risiko. Og barnets modenhet. Og så syns jeg det er stor forskjell på en på 4 og en på 5. Jeg kunne sendt en 5-åring på butikken, hvis lite trafikk og skumle folk, og kort vei, men ikke en 4-åring.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.10.2024 den 15.04):

Her har de smartklokke. Ellers går det fint å lære de å holde avtaler. Det gikk fint når jeg var barn

Skjønner bekymringen da. Jeg klarte ikke helt å la være å bekymre meg første gang jeg slapp min ut alene men nå er jeg ikke bekymret. Må være trygt og lite trafikk naturligvis. Fra første klasse går de som bor i sentrum alene hjem fra sfo. Jeg synes det er verre, da de må krysse flere gangfelt men de klarer seg fint. Viktig å gå mye med de ute og lære de at de må sjekke at bilene stopper før de går uti veien. 

Anonymkode: d9e3b...583

4 åringer har smartklokke??

Anonymkode: ae501...a40

[Supermerry]

~white lady~ skrev (14 timer siden):

Alt til si tid. 

Denne tråden er en av de mest urealistiske jeg har vært borti på kvinneguiden. Og jeg har hatt en bruker her i 18 år.
En fireåring er i stand til mye, men som hovedregel ikke ALENE. 
En fireårings hjerne har en lite utviklet og umoden frontallapp- området der logikk, konsekvenstenkning og emosjonsregulering hører til. 
Da sender man de ikke alene ut i trafikken for å handle matvarer. Man går sammen, og gir barnet små oppgaver underveis, eventuelt.

Du undervurderer fireåringer. Noen får til slikt, andre ikke. Det er det ofte foreldrene som vet mest om. Selv trafikken - i begrensede mengder - trenger ikke være absolutt umulig. Da jeg var blitt fire, og hadde flyttet til et sted med én ordentlig bilvei, øvde mamma og jeg på å krysse denne veien korrekt. Mange ganger. Se til venstre, se til høyre, se til venstre igjen. Aldri løpe, aldri bli ivrig av en katt, andre barn eller hva som helst; alltid være konsentrert og rolig før jeg gikk over. Om og om og om igjen øvde vi på dette. Jeg var fylt med dypt, konsentrert alvor, husker jeg. Jeg forsto at dette var kjempeviktig. Etter en stund konkluderte hun med at jeg hadde lært meg å gå over veien korrekt, hvilket stemte. Og da ble jeg sendt på butikken, hvor denne veien måtte krysses. Igjen en voldsom mestringsfølelse.

At mange foreldre de siste 15-20 årene infantiliserer barna sine, betyr ikke at barna ikke kan mestre slikt. Det betyr bare at mange barn blir infantilisert, og også overbeskyttet, men ville ha fungert annerledes med foreldre som hadde en mindre begrensende oppdragerfilosofi.

 

 

Endret 16. oktober 2024 av Supermerry

[Supermerry]

AnonymBruker skrev (På 13.10.2024 den 16.16):

Vet ikke helt hva jeg syns. Mye kan skje på veien. En ruset person kan snakke til han, en lokkemann komme forbi, en bil kjører for fort++++. Samtidig kan farer oppstå i livet. Man kan ikke beskytte barna mot alt. 

Jeg syns kanskje 4-5år er for lite. Hadde det vært i følge med et eldre søsken eller i det minste en nabo/venn på samme alder. Det er noe med å være to om noe skulle skje. Selv mener jeg skolealder kan være ok. En del går jo tross alt til skolen, men ofte går de jo sammen. Noen er kort stykke alene. Ville brukt mobil. Ikke for å overvåke, men hvis noe skjer så kan barnet ringe, feks om det faller og slår seg. Eller om noe er ubehagelig, så kan barnet ringe hjem. Barna bør uansett være drillet nok, og "voksen" nok til å takle ulike situasjoner. Om barnet svarer "ja" til godteri om en fremmed spør og derr øver på problemstillingen hjemme, da hadde jeg ALDRI sendt han på butikken alene.

Anonymkode: 8c4b2...07c

"En del går jo tross alt til skolen, men ofte går de jo sammen." Dette! Når sluttet egentlig barn å gå til skolen? Kjøres de alle sammen?

"Ville brukt mobil. Ikke for å overvåke, men hvis noe skjer så kan barnet ringe, feks om det faller og slår seg." Og dette. Barn faller alltid og slår seg - det har de alltid gjort. Skrubbsår og blåmerker er ikke en krise, men en normal ting for barn i oppvekstfasen. Det er kun de siste par tiårene de har kunnet ringe noen og fortelle om det. Dvs. at i flere titusener av år har barn falt og slått seg borte fra hjemmet, og... eureka: De overlevde!

De fleste skader barn får ute, av normal barneadferd, er til orientering bagatellmessige. Gjør vi dem en god tjeneste, og ruster vi dem hensiktsmessig for voksenlivet, ved at de må ringe hjem hver gang de har fått et skrubbsår?

 

 

[AnonymBruker]

5-åringer er jo ment å takle skolebuss og/eller skolevei til fots alene, så dette er vel ikke noe annerledes? Jeg og venninna mi gikk flere km til og fra butikken som førskolebarn for å handle for mora hennes. Var mer enn villige til det for en pakke HubbaBubba hver. 

Anonymkode: 23d02...478

[Supermerry]

~white lady~ skrev (På 13.10.2024 den 16.51):

Overbeskyttende fordi man ikke lar fireåringen dra på butikken alene? Jeg har aldri sett et så lite barn alene hverken ute i gatene eller på butikken. Det er kun på kvinneguiden dette er helt vanlig. 
Om man bor landlig og grendebutikken er rett ved, man kjenner kjøpmannen og det ikke er noen farlige veier å krysse- så kanskje. 

Før i tiden var forøvrig barnedødeligheten mye høyere enn den er nå. 
Småunger uten tilsyn ble påkjørt, druknet, falt ned fra trær og datt gjennom isen. 
For ikke å snakke om jentungene som ble seksuelt antastet, all mobbingen som foregikk og slossing i fri flyt fordi ingen voksne var tilstede. 
Samfunnet har rett og slett endret seg. Verden er kanskje ikke så mye farligere, men foreldre av i dag er mer opplyste og det kreves mer av oss i oppdragelsen. 
Bare se på utviklingen av bilstoler. Fra å legge spedbarna i hattehylla til bakovervendte bilstoler, full av teknologi, frem mot skolealder.

Jeg er ikke så sikker på at foreldre i dag er mer opplyste enn foreldre var før. Hvis man ser på resultatet av det moderne foreldreskapet, har man nå fått en generasjon av helt unge voksne som ikke tåler arbeidslivet. For å spissformulere, så er de enten sykmeldt, eller så klager de så mye over alt det er mulig å klage over, at mange arbeidsgivere ser etter eldre ansatte. De har blitt en generasjon hvor ikke alle - men så mange av dem rett og slett ikke fungerer, at arbeidslivet har merket seg det, og tar sine forholdsregler. Dette handler om mange forskjellige ting, men ikke minst en ny "tanderhet", hvor ingenting tåles.

Det kreves forøvrig ikke mer av foreldre i oppdragelsen enn tidligere. Det finnes derimot en slags sekt - som mange har meldt seg inn i - som krever at alle foreldre skal behandle sine barn som små, skjøre egg fra fødsel til myndighetsalder. At dette er skadelig for mange barn, som senere skal fungere som autonome voksne, er innlysende. Hvorvidt en velger å melde seg inn i denne sekten eller ikke, er imidlertid et fritt valg for foreldre. 

Bilstoler og andre teknologiske fremskritt har ingen ting med foreldre, eller foreldres påstått høyere grad av opplyshet, å gjøre: det er teknologiske fremskritt samfunnet gjør som helhet, og de eksemplene du nevner handler om forhold som blir lovregulert; ikke overlatt til "opplyste" foreldre.

 

 

Endret 16. oktober 2024 av Supermerry

[AnonymBruker]

Jeg så en dokumentar hvor en del folk som var barn på 60-tallet ble intervjuet. 
 

En brukte i den tiden å ta trikken selv til barnehagen og han følte en enorm stolthet over å mestre den oppgaven så fint. 
 

De andre som ble intervjuet ble også tidlig involvert i gårdsarbeid og alt mulig og felles for dem alle var den store stoltheten. Den husket de godt. 

Anonymkode: 195b1...55a