Har ett anstrengt forhold til min voksne sønn, hvordan kan jeg rette opp?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Mener du virkelig at din beskrivelse er objektiv? Du har et stort problem hvis du mener at alle dine følelser, meninger og beskrivelser er objektive. 

Anonymkode: 5dc9b...c35

Hvordan tenker du jeg kunne ha beskrevet min situasjon? Hva kunne jeg ha gjort annerledes for å fremstå mer objektiv? 
 

Jeg har aldri sagt at følelser og meninger er objektive. 
 

TS

Anonymkode: 2beb3...120

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Hvor sa jeg at jeg ikke ville grave? Beskjeden fra sønn og svigerdatter var at de ikke ville prate om det. Det velger jeg å respektere. Hun lar ikke vær å jobbe, hun er arbeidsledig. Det betyr at hun søker jobber. 
 

TS

Anonymkode: 2beb3...120

Går ikke det ut på det samme? De vil ikke snakke om det og du velger å ikke grave? Her tror jeg du misforsto hva jeg mente. Poenget var bare at du ikke vet hvorfor hun ikke har jobbet på flere år.

 

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Hvordan fremstiller jeg han i veldig dårlig lys? Jeg skriver bare at han ikke tar kontakt, med mindre han vil ha barnepass  og avviser når jeg inviterer. Og det er i bunn og grunn slik forholdet vårt er. Vi har ikke noe kontakt utover det. Jeg har derimot god kontakt med dattera mi, selvom hun bor langt unna. Skal jeg lyve å si at han ringer ofte, er mye på besøk, for å fremstille han i bedre lys? Eller lyve og si at datter aldri ringer? Hva tenker du her? 
 

Jeg har aldri brukt ordene manipulerende, kravstor, dumt at du med flere ilegger meg meninger jeg ikke har ytret og har. Jeg har flere ganger sagt at han har god jobb, utdanning og eier egen leilighet i Oslo. Som i og for seg er veldig bra, i en alder av 30 år. Men da kommer hylekoret som sier at jeg bare bryr meg om materielle ting. Han er også en god far og samboer, her kunne jeg også nevnt atletisk, sporty, flott utseende, god til å sparke fotball osv. Men trådens tema er ikke alle min sønns positive egenskaper. Trådens tema er vårt forhold, altså forholdet mellom mor og sønn. Og da er det nærliggende å gi ett dekkende og objektiv beskrivelse av det. 
 

TS

Anonymkode: 2beb3...120

Men måten du skriver om han på vitner jo om at du ikke synes han er noe bra menneske. Jeg mener selvsagt ikke at du skal lyve, men du snakker varmt om datteren din og ikke om sønnen din.

Du svarte ikke på hvordan forholdet var før du solgte huset, tenker det er ganske viktig. Hadde dere et bra forhold da?

Tror du bør lese innlegget mitt på nytt. Mange andre her i tråden har kalt sønnen din ganske stygge ting, basert på ditt innlegg. Du har såvidt jeg kan se ikke forsvart ham mot de som kaller ham manipulerende, kravstor og grisk. Du svarer kun de som prøver å se ting fra hans side.

Tenker du at å si han har en god jobb og en leilighet i Oslo er å snakke pent om ham? Det er jo bare informasjon om ham, sier ikke ting om hvordan han er. Dette er første gang jeg ser at du skriver positive ting om ham (god far og samboer). Det virker ikke som om jeg er den eneste som får inntrykket av at du favoriserer datteren din og da handler det om måten du ordlegger deg på.

Uansett. Jeg tror ikke jeg har noe mer å komme med. Har prøvd å gi deg råd og å se ting fra begges side, men det begynner å bli ganske tydelig for meg at du egentlig skrev denne tråden for å få støtte og ikke for å faktisk prøve å nøste opp i hvorfor det gikk skeis med sønnen din og deg og hvordan du kan løse det. 

Jeg ønsker deg lykke til og håper dere finner ut av det. Jeg unner ingen ufrivillig å miste kontakten med familien sin ❤️

Anonymkode: 858e9...03a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvordan tenker du jeg kunne ha beskrevet min situasjon? Hva kunne jeg ha gjort annerledes for å fremstå mer objektiv? 
 

Jeg har aldri sagt at følelser og meninger er objektive. 
 

TS

Anonymkode: 2beb3...120

Jeg mener ikke du skulle beskrevet noe annerledes, jeg bare mener det er viktig at du forstår at det du skriver ikke er objektivt. Det er helt naturlig at man ikke er objektiv, når man selv er part i en krangel. 

Anonymkode: 5dc9b...c35

[AnonymBruker]

Her har det skjedd noe for lenge siden. Noe har ødelagt relasjonen deres for mange herrens år siden. Han har egentlig valgt ta avstand for lenge siden, men holdt kontakten for arvens skyld. 
 

Så hva skjedde? Om moren ikke vet, så har ikke sønnen følt seg trygg nok til å ta det opp, eller at han er såpass såret at han har bare bestemt seg, eller er konfliktsky, noe er ikke snakket om

Det er deler av historien her vi ikke vet, fordi ts ikke vet selv. Jeg ville rådet ts til å tenkte lenger bakover, eller evt spørre sønnen om hvordan han følte barndommen var osv

Anonymkode: 5c17f...80c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Du virker ikke å ha noe forståelse for at sønn og svigerdatter også kan synes det er utfordrende og slitsomt å være sammen med eget barn, selv om de forteller deg det. Du mener altså at svigerdatter burde skjerpe seg, og ikke være sliten fordi hun kan hente seg inn mens barnet er på skolen, mens du selv ikke kan klare å hente deg inn av å passe et skolebarn, i la meg si en hel måned? Du kan jo ikke passe barnebarnet ditt et par timer i måneden en gang, så du skal kanskje ikke diktere hvem som er sliten? 

Anonymkode: 5dc9b...c35

Men så er jeg ikke funksjonsfrisk, trener aktivt 5 ganger i uka og 28 år heller, slik svigerdatter er. 
 

Jeg er 59 år, har hatt hjerneslag, som har gjort meg delvis ufør. Jeg greier ikke å stå eller gå lenge før jeg besvimer eller blir ekstremt sliten. Jeg har i mange år hatt ett dårlig kne, som nå nylig er operert. Hvordan tenker du at jeg skal greie å passe en svært aktiv 7 åring med ADHD og Asberger? På skolen må han ha en assistent som er sprek og sterk, fordi han kal skade seg selv eller andre.
 

Jeg har full forståelse for at barn med ADHD og Asberger er vanskelig å håndtere, det er krevende fordi de har en del utfordringer som gjør at de ikke fungerer i mange sosiale setninger. Jeg har aldri sagt at svigerdatter eller sønn ikke er sliten eller trenger avlastning, men bare at jeg med mine helseutfordringer ikke kan bidra med barnepass. Det er ikke forsvarlig hverken for meg eller for barnebarnet mitt. 

Anonymkode: 2beb3...120

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Du svarte ikke på hvordan forholdet var før du solgte huset, tenker det er ganske viktig. Hadde dere et bra forhold da?

Det var akkurat det samme som nå. Kontakten var begrenset til at han spurte om barnevakt. Men han pleiede å sende sms ved bursdag og høytider. Etter at jeg sa nei til forskudd på arv, har det brått blitt stille. 
 

 

 

Anonymkode: 2beb3...120

[AnonymBruker]

Grådig sønn og svigerdatter.  Trekk deg tilbake, har sett det i ett tilfelle selv. Når de ikke fikk det som de ville, kom de krypende tilbake. 

Anonymkode: f09c8...bc2

[AnonymBruker]

ADHD og aspergers er svært arvelig, så kan jo hende både du og din sønn har et snev og derfor dere ikke helt klarer å finne en middelvei.

Anonymkode: 835f5...b18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det var akkurat det samme som nå. Kontakten var begrenset til at han spurte om barnevakt. Men han pleiede å sende sms ved bursdag og høytider. Etter at jeg sa nei til forskudd på arv, har det brått blitt stille. 
 

 

 

Anonymkode: 2beb3...120

Ok. Men da er det jo en historie her. Enten så vet du ikke hvorfor eller så holder du tilbake informasjon her. Har du noen gang prøvd å snakke med ham om hvorfor han ikke har villet ha kontakt?

Anonymkode: 858e9...03a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Det virker ikke som om jeg er den eneste som får inntrykket av at du favoriserer datteren din og da handler det om måten du ordlegger deg på.

Kan du si hvordan jeg favoriserer dattera mi? 
Ja, jeg har sagt at hun besøker meg to uker i året, ringer ofte for å høre hvordan jeg har det. Og vi har daglig kontakt gjennom snappchat. Hun har tilbydd seg å hjelpe meg mange ganger uten at jeg har spurt. Men det er bare en beskrivelse av forholdet vårt, ikke favorisere. Skal jeg ikke si det? La være å nevne det? Anser du det som favorisering? 
 

Ja, hun og det tre år gamle barnebarnet mitt får dra på lekeland, kino og kafé den ene uka de er hos meg. De får også gratis kost og losji i leiligheten min. På samme måte får jeg gratis kost og losji i deres bolig når jeg besøker dem en uke. Datter pleier alltid å spandere på meg teater/kino og restaurantbesøk når jeg besøker henne. Så der går regnskapet opp i opp.

Før hylekoret angriper meg igjen, jeg har tilbudt sønn og mitt eldste barnebarn kino, lekeland eller andre utflukter som koster penger. Både når datter er her, men også på andre tidspunkter. Spurt flere ganger. De svarer alltid nei, svaret er «du kan ta med barnebarnet alene», det er jeg ikke istand til. Tar heller aldri med datters unge alene på ting. 
 

Og bare for å nevne det. Dattera mi er den av barna mine som har fått minst avlastning i form av barnepass. Jeg satt mye barnevakt for sønnens unge før jeg fikk hjerneslag. Da tenker jeg perioden han var 6 mnd - 3 års alderen. Hadde riktignok dårlig kne da også, men var mye sprekere og hadde mer energi. Da var også barnebarnet mindre og mye lettere p håndtere for meg. Kunne f.eks løfte/bære han vekk  fra situasjonen hvis han ble veldig utagerende som 3 åring. Men etter at jeg fikk slag har jeg ikke vært i stand til å sitte mye barnevakt. Jeg blir som sagt lett sliten, svimmel, greier ikke å stå og gå mye. Har ikke lov å kjøre bil lenger, unngår kollektiv transport hvis det innebærer at jeg ikke får sitteplass eller hvis det er langt å gå til holdeplasser.

Dattera mi fikk unge først etter at jeg hadde fått slag, hennes datter har jeg aldri passet. De gangene jeg har vært på lekeland med de to, har jeg sittet å sett på barnebarnet leke, mens datter har hatt ansvaret. 

Anonymkode: 2beb3...120

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Ok. Men da er det jo en historie her. Enten så vet du ikke hvorfor eller så holder du tilbake informasjon her. Har du noen gang prøvd å snakke med ham om hvorfor han ikke har villet ha kontakt?

Anonymkode: 858e9...03a

Ja, svarer på det i tråden. Les innlegg 100.

Anonymkode: 2beb3...120

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke helt situasjonen din ts, du beskriver en veldig syk person som ikke klarer  noen barn alene en time eller to, du kan ikke rydde eller vaske hus, du må ta taxi pga medisiner, men du jobber?! 
Hvordan får du til det? Kanskje på tide å prioritere helse slik at du kan ha et vanlig liv som 50 åring? 
Er det taxi kun nå etter operasjon eller er det hele tiden, for bruker du smertelindring så kan man få godkjent medisiner om man må gå fast på de.
Jeg får ikke tak i helt hva du vil, jeg oppfatter deg som egentlig synes veldig synd på deg selv. 
Sønnen din føler du forskjellsbehandler, kanskje han også synes du gjør deg sykere enn du er siden du får til det du selv ønsker. Som jobb, leos, kino osv.  

Anonymkode: 895ab...0b6

[AnonymBruker]

Du får gi din sønn en smokk til bursdag eller julegave. Har familie og jobb og penger og oppfører seg som en trassig barnehagegutt. Fyttikatta 🤧

Anonymkode: 5da2b...d01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Ja, svarer på det i tråden. Les innlegg 100.

Anonymkode: 2beb3...120

Dette er jo ikke historien bak. Hva er grunnen til at sønnen din har kuttet/begrenset kontakt. Hva har skjedd tidligere i deres liv? Barndom og oppvekst? Det ligger jo noe bak.

Anonymkode: 858e9...03a

[Forvirret23]

Vet du at du kan søke tt kort ts? Det kan dekke dine taxi utgifter. 

Endret 12. oktober 2024 av Forvirret23

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har ringt han flere ganger og spurt hvordan han har det, hvordan det går med svigerdatter og barnebarn. Jeg har spurt og sagt at han kan prate med meg om alt og jeg gjerne kan komme til dem på besøk hvis det er lettere med tanke på barnebarn og annet. Jeg har også spurt om det er noe jeg kan gjøre innenfor de begrensede rammene jeg har pga helsa, deriblant aktiviteter tilpasset barnebarnet. Da har jeg fått til svar at svigerdatter ikke skal ha spørsmål, og at det går greit. Det eneste han savner er avlastning i form av barnepass. Han vil ikke prate lenge, og han sier at han foretrekker sms fremfor telefonsamtaler. Jeg ser på sosiale medier at han jobber og trives, spiller med bedriftslaget på fritida. Er med på hytteturer og annet sosialt med kompiser. Ser også at hans samboer er aktiv og finner på mye moro med sine venner, trener aktivt i en gruppe. Så da tenker jeg at det går greit med han og samboeren. Føler ikke jeg kan tvinge fram en samtale uten at han vil det selv. 

Anonymkode: 2beb3...120

Du kan selvfølgelig ikke se på sosiale medier hvordan folk har det innerst inne. Heller ikke om de har det godt med partneren. Og hvis din oppfatning av henne er representativ, så er hun ikke enkel å ha med å gjøre. Selv om de har hatt det bra før, så kan sånt endre seg. Jeg skjønner ikke hvorfor du er så skråsikker på at alt er tipp topp når dere knapt nok er på talefot. 

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Og bare for å nevne det. Dattera mi er den av barna mine som har fått minst avlastning i form av barnepass. Jeg satt mye barnevakt for sønnens unge før jeg fikk hjerneslag. Da tenker jeg perioden han var 6 mnd - 3 års alderen. Hadde riktignok dårlig kne da også, men var mye sprekere og hadde mer energi. Da var også barnebarnet mindre og mye lettere p håndtere for meg.

Anonymkode: 2beb3...120

Da regner jeg med at du savner barnebarnet noe voldsomt. Kan du si det til sønnen din og at du ønsker å finne en løsning på hvordan du kan tilbringe tid med barnebarnet, kanskje at de har en barnevakt du kan betale slik at du bare blir med uten noe ansvar? Eller så er jeg sikker på at de hjelpsomme søsknene dine er greie og stiller opp på dette slik at du omsider får møtt barnebarnet. For de forstår sikkert at det er tøft å ikke ha møtt sitt eget barnebarn på år og dag. 

Forutsatt at denne tråden faktisk var ment som bønn om hjelp, ikke støtte, så tror jeg du skal prøve å ta til deg konstruktive råd. For det kan være at du skal omformulere deg litt og heller fokusere på at du savner han og barnebarnet i stedet for det du mener han gjør feil. Som du har erfart selv fører det ingensteds.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Kan du si hvordan jeg favoriserer dattera mi? 
Ja, jeg har sagt at hun besøker meg to uker i året, ringer ofte for å høre hvordan jeg har det. Og vi har daglig kontakt gjennom snappchat. Hun har tilbydd seg å hjelpe meg mange ganger uten at jeg har spurt. Men det er bare en beskrivelse av forholdet vårt, ikke favorisere. Skal jeg ikke si det? La være å nevne det? Anser du det som favorisering? 
 

Ja, hun og det tre år gamle barnebarnet mitt får dra på lekeland, kino og kafé den ene uka de er hos meg. De får også gratis kost og losji i leiligheten min. På samme måte får jeg gratis kost og losji i deres bolig når jeg besøker dem en uke. Datter pleier alltid å spandere på meg teater/kino og restaurantbesøk når jeg besøker henne. Så der går regnskapet opp i opp.

Før hylekoret angriper meg igjen, jeg har tilbudt sønn og mitt eldste barnebarn kino, lekeland eller andre utflukter som koster penger. Både når datter er her, men også på andre tidspunkter. Spurt flere ganger. De svarer alltid nei, svaret er «du kan ta med barnebarnet alene», det er jeg ikke istand til. Tar heller aldri med datters unge alene på ting. 
 

Og bare for å nevne det. Dattera mi er den av barna mine som har fått minst avlastning i form av barnepass. Jeg satt mye barnevakt for sønnens unge før jeg fikk hjerneslag. Da tenker jeg perioden han var 6 mnd - 3 års alderen. Hadde riktignok dårlig kne da også, men var mye sprekere og hadde mer energi. Da var også barnebarnet mindre og mye lettere p håndtere for meg. Kunne f.eks løfte/bære han vekk  fra situasjonen hvis han ble veldig utagerende som 3 åring. Men etter at jeg fikk slag har jeg ikke vært i stand til å sitte mye barnevakt. Jeg blir som sagt lett sliten, svimmel, greier ikke å stå og gå mye. Har ikke lov å kjøre bil lenger, unngår kollektiv transport hvis det innebærer at jeg ikke får sitteplass eller hvis det er langt å gå til holdeplasser.

Dattera mi fikk unge først etter at jeg hadde fått slag, hennes datter har jeg aldri passet. De gangene jeg har vært på lekeland med de to, har jeg sittet å sett på barnebarnet leke, mens datter har hatt ansvaret. 

Anonymkode: 2beb3...120

Jeg orker ikke bla gjennom hele tråden for å komme med eksempler, men det er flere ting som har gjort har det virker som om du favoriserer. Det er som sagt mange her I tråden som har kommentert dette, så det er noe med måte du skriver om henne på.

Så kjapt på hovedinnlegget og det er noe med måten du legger ut i det vide og det brede om hvor mye hun stiller opp til tross for at hun bor på den andre siden av landet. Hun er bare på besøk et par uker i året og får da spandert alt (selv om du i et senere innlegg skriver at hun spanderer tilbake). Mens sønnen din sier nei til å hjelpe sin mor hjem fra sykehuset. Selv om alt dette stemmer så mangler fremdeles noe fra historien. Først senere forteller du at forholdet deres har vært dårlig lenge. Da er det kanskje ikke så rart at han sier nei til å hente, selv om det selvsagt høres både kynisk og iskaldt ut.

Datteren din ringer og sender snaps hver dag. Sønnen din har et barn med diagnoser, det er ikke sikkert han har så mye å dele fra livet. Eller kanskje ikke ønsker. Hvis han ser at søsteren nyter livet og koser seg med barna sine, mens han sitter hjemme med en unge som går på veggene gir det mening at han ikke er så aktiv på snap med familien. Han har sannsynligvis ikke overskudd til å dele fra hverdagen med sønnen. Vi har også en sønn ned utfordringer og når vi har gode dager deler vi bilder med familien, på dårlige dager (som det er flest av) orker vi ikke prøve å få til noe. Da må vi bare overleve. Hadde ikke hatt kapasitet til å snakke med noen da.

Du sier et sted at sønnen din ikke har noe kontakt og ikke vil prate med deg, samtidig vet du at barnebarnet ditt sover godt og at det ikke er søvn som er utfordringen deres. Til å ha blitt fryst ut så vet du veldig mye. Er det datteren din som forteller det dette?

Langt ut I tråden kan du fortelle at sønnen og samboeren lever livets glade dager og deler alt de gjør på sosiale medier. Regner med du vet at det du ser på some ofte ikke er representativt for virkeligheten og en tilsynelatende livsglad person kan være dypt deprimert utenfor kamera. 

Men ja. Som sagt, jeg takker for meg. Du får tolke svarene fra "hylekoret" som du vil, vi prøver bare å se situasjonen fra begges side.

 

Anonymkode: 858e9...03a

[AnonymBruker]

Nymerïa skrev (32 minutter siden):

Du kan selvfølgelig ikke se på sosiale medier hvordan folk har det innerst inne. Heller ikke om de har det godt med partneren. Og hvis din oppfatning av henne er representativ, så er hun ikke enkel å ha med å gjøre. Selv om de har hatt det bra før, så kan sånt endre seg. Jeg skjønner ikke hvorfor du er så skråsikker på at alt er tipp topp når dere knapt nok er på talefot. 

Da regner jeg med at du savner barnebarnet noe voldsomt. Kan du si det til sønnen din og at du ønsker å finne en løsning på hvordan du kan tilbringe tid med barnebarnet, kanskje at de har en barnevakt du kan betale slik at du bare blir med uten noe ansvar? Eller så er jeg sikker på at de hjelpsomme søsknene dine er greie og stiller opp på dette slik at du omsider får møtt barnebarnet. For de forstår sikkert at det er tøft å ikke ha møtt sitt eget barnebarn på år og dag. 

Forutsatt at denne tråden faktisk var ment som bønn om hjelp, ikke støtte, så tror jeg du skal prøve å ta til deg konstruktive råd. For det kan være at du skal omformulere deg litt og heller fokusere på at du savner han og barnebarnet i stedet for det du mener han gjør feil. Som du har erfart selv fører det ingensteds.

Amen!

Anonymkode: 858e9...03a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Jeg forstår ikke helt situasjonen din ts, du beskriver en veldig syk person som ikke klarer  noen barn alene en time eller to, du kan ikke rydde eller vaske hus, du må ta taxi pga medisiner, men du jobber?! 
Hvordan får du til det? Kanskje på tide å prioritere helse slik at du kan ha et vanlig liv som 50 åring? 
Er det taxi kun nå etter operasjon eller er det hele tiden, for bruker du smertelindring så kan man få godkjent medisiner om man må gå fast på de.
Jeg får ikke tak i helt hva du vil, jeg oppfatter deg som egentlig synes veldig synd på deg selv. 
Sønnen din føler du forskjellsbehandler, kanskje han også synes du gjør deg sykere enn du er siden du får til det du selv ønsker. Som jobb, leos, kino osv.  

Anonymkode: 895ab...0b6

Nå med nyoperert kne kan jeg ikke vaske leilighet, må ta taxi og er sykemeldt de 25% jeg vanligvis jobber som delvis ufør. Jeg har en stillesittende jobb som er 10 min gange fra leiligheten min eller 1 busstopp unna. Jobber i ca 5 timer to ganger i uka. Både lege og arbeidsplass har egentlig foreslått 100% uføretrygd, men det er jeg som har tviholdt på 25% arbeid. Elsker jobben og kollegaene mine.

Før kneoperasjonen kunne jeg vaske leilighet, ta kollektiv transport utenom rushtid og kort gange mellom holdeplasser (må ha sitteplass greier ikke å stå 20-30 min i stappfull buss). Det var også før kneoperasjonen jeg var med datter på lekeland, kafé og kino, da kjørte vi fra leiligheten min til stedet. Jeg satt/stod å så på barnebarnet leke. Satt mye av tiden på kafeen på lekeland, det var dattera mi som løpte opp og ned lekeapparater og sklier med barnebarnet ikke jeg. Kino er ett busstopp unna leiligheten, der sitter man og ser på skjermen, vi kjørte bil til kinoen. Det er ikke spesielt krevende. Kafeen jeg og datter var på er omtrent rett over veien der jeg bor. Der sitter jeg og spiser, vi passer på å dra på ett tidspunkt det er lite folk. 
 

Nå med nyoperert kne kommer jeg meg ikke på kino, lekeland eller restaurant på en stund. Nå blir det også drosje hele tiden. Og sykemeldt de få prosentene jeg jobber.

Håper det var oppklarende.

Anonymkode: 2beb3...120

[AnonymBruker]

Jeg kom hit for å kaste deg under bussen og ta sønnens parti, men etter å ha lest innlegget ditt TS så støtter jeg deg 100%. Du har satt tydelig grenser, du har gode grunn bak dem, og de gidder ikke ta et steg for å møte deg på vegen.

 

Anonymkode: 2f2d3...b7d