Hvordan bli glad i seg selv?

[AnonymBruker]

Jeg har ingen kjærlighet til meg selv. Føler meg tom og verdiløs. Når jeg ser film eller hører om noen som f.eks må på sykehus, skader seg eller på andre måter må ha hjelp tenker jeg «takk og lov at det ikke var meg, for jeg fortjener ikke hjelp». 

Det er vondt å føle seg så underlegen alle ande. At min verdi ikke finnes. Jeg burde gjemme meg bort og skamme meg over min egen eksistens.

Jeg jobber og står på, brenner lyset i begge ender for å tekkes alle. Kan ikke vise at jeg ikke strekker til. Den eneste verdien jeg har er det jeg kan gjøre for at andre skal få det bedre.

Jeg er samboer og småbarnsmor. Skjønner i teorien at jeg har en viss verdi, hvertfall til det punkt at jeg skjønner jeg bør ta imot medisinsk behandling om jeg skulle trenge det - men det endrer ikke mine følelser rundt det. At jeg tar opp plassen til noen viktigere.

Hva kan man gjøre for å finne selvrespekt?

Jeg har forøvrig vært i kontakt med helsevesen. Er ikke deprimert. Dette ligger dypere i meg, helt fundamentalt. Snakket med en alternativ medisiner som mente jeg har gått så på akkord med meg selv og undertrykt meg selv så mye gjennom hele livet at jeg har fått varige skader på sjelen  

Anonymkode: d6270...c93

[AnonymBruker]

Terapi.

Anonymkode: be2e8...148

[AnonymBruker]

Skriv opp det du syns er bra med deg selv. Hver minste ting. Det kan være alt fra at du er flink til å lage kjøttkaker, til at du er tålmodig med barna, at du er snill, at du hjalp noen med det og det, at du fikk gode karakterer på skolen, at du har ordnet et fint hjem for deg og familien, fint hår, altså hva som helst. 

Fyll på listen hver dag. Mat underbevisstheten med positive affirmasjoner og bekreftelser om deg selv. 

Du kan også grave litt i hvorfor du har denne holdningen til deg selv, for å løsne opp i blokkeringer. Har du blitt fortalt at du er verdliøs, blitt mobbet, vokst opp med omsorgssvikt, etc. 

Anonymkode: ed993...e34

[AnonymBruker]

Så fort man søker etter det perfekte, blir alt fortere uperfekt. Så fort man akseptere det uperfekte, så blir alt så fortere perfekt 😃 

Derfor gjør du alt i din makt for å oppnå det du strever etter, og brenner lyset i alle ender. Altså resultatet blir det stikk motsatte fordi du søker det uoppnåelig, og fokuserer utover i stede for innover. 

Verdien du har, er den du setter på deg selv. Ikke utfra hva du oppnår, hva andre mener, hva andre gjør eller får til, normer etc. Du føler deg kun underlegen andre fordi du fokuserer utover og sammenligner seg selv. Du er ikke en vare eller gjenstand som har en lapp med verdien din på ❤️

Litt sånn "hva kan jeg gjøre for å vise verden at jeg er verdt noe" i stede for "hva kan jeg gjøre som jeg liker, gjør meg glad, som jeg trives med etc" 

Man vil aldri finne lykke, selvrespekt, glede osv med mindre det kommer innenfra. Ta ansvar for eget liv, egen lykke og det som gjør DEG godt og gir deg glede. Da vil du anse deg selv som verdifull nok for deg selv, som er det viktigste for deg og de rundt.

Kun du kan skape det livet du ønsker selv. Akkurat nå skaper du det livet du tror og tenker er riktig. Ikke hva som faktisk er riktig for deg selv. Det er oppskriften på å brenne seg helt ut og slite med vonde følelser og tanker. ❤️

 

 

Anonymkode: 7009c...a11

[Blueberrymuffin]

Dette var vondt å lese, alle har verdi og alle er verdt å være elsket, også du. Jeg synes det du skriver her er noe som virkelig viser hvor verdifull du er:

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg jobber og står på, brenner lyset i begge ender for å tekkes alle. Kan ikke vise at jeg ikke strekker til. Den eneste verdien jeg har er det jeg kan gjøre for at andre skal få det bedre.

Anonymkode: d6270...c93

Det du skriver her, det er en varm person. Husk at det ikke er andre som bestemmer din verdi, det er dine handlinger som setter din verdi, og gjør deg verdifull. Og det at du står på for andre, og vil at andre skal ha det bra er noe som gjør deg utrolig verdifull. Og det at du alltid tenker på hva du kan gjøre for at andre skal få det bedre, er noe som gjør deg veldig verdifull for alle du møter på din vei.

Jeg vet ikke hva jeg skal si for å hjelpe deg, men husk at du er verdifull, selv om du ikke alltid ser det selv. Jeg kan love deg, at alle de du hjelper når du brenner lyset, og alle de du hjelper på din vei, de ser på deg som verdifull.

Jeg er sikker på at også samboeren din, barna dine, og dine nærmeste ser på deg som verdifull. Du høres ut som et fantastisk menneske, fortsett å gjør alt det gode du gjør mot de rundt deg. Med å fortsette og velsigne de rundt deg så tror jeg det kan være med på å styrke din egenverdi.

Endret 10. oktober 2024 av Blueberrymuffin

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler også terapi. Du sier du har vært i kontakt med helsevesen og at du ikke har depresjon. Det er jo fint, men tenker likevel at det bør være ganske mye å hente på utredning og behandling.

Anonymkode: a87bd...345

[AnonymBruker]

Dette høres kanskje litt «alternativt» ut. Men om du møtte deg selv som barn, ville du sagt og tenkt de samme tankene om barnet (degselv) ?
 

At *ditt navn* på 10 år er verdiløs ? 

At *ditt navn* på 8 år bare tar opp plassen til noen andre, om det er snakk om helsehjelp ?

At *ditt navn* på 6 år bare burde gjemme seg bort å skamme seg over å eksistere ?

Anonymkode: a8c42...fd5

[Gjest Fønixa]

Snakk til deg selv som du ville sagt ting til en god venninne. Vær din egen beste venn!

Lykke til! 

Ps! Du har stor verdi!